12 Organisering av fagskolen og styrets ansvar

12.1 Gjeldende rett

Gjeldende reguleringer om fagskolens organisasjon og ledelse finnes i fagskoleloven § 3. I tillegg reguleres sentrale plikter for fagskolen i § 4.

Stortinget vedtok 3. april 2017 nye bestemmelser om styrets ansvar og organisering for de private fagskolene, jf. Prop. 44 L (2016–2017) og Innst. 225 L (2016–2017). Det ble innført krav om at private fagskoler må organiseres som aksjeselskap eller stiftelser, jf. gjeldende § 3 første ledd. Det gjelder likevel et unntak for fagskolene som per 1. januar 2017 var organisert som studieforbund. I tilfeller hvor fagskolen er organisert som fylkeskommunalt foretak, en stiftelse eller et aksjeselskap, er styrets ansvar også regulert av bestemmelsene i selskapslovgivningen.

Av gjeldende § 3 første og andre ledd følger det at alle fagskoler må ledes av et styre som øverste organ. For fagskoler organisert som aksjeselskap og stiftelser følger dette av tilhørende selskapslovgivning. Det er uttrykkelig fastsatt at offentlige fagskoler, som inkluderer fylkeskommunale og statlige fagskoler, samt fagskoler organisert som studieforbund, skal ha et styre som øverste ansvarlige styringsorgan. Det følger videre av bestemmelsens andre ledd at styret skal ha minimum fem medlemmer. Dette gjelder uavhengig av fagskolens organisasjonsform. Med hensyn til styrerepresentasjon og sammensetning av styret er det fastsatt krav om at ansatte og studenter skal sikres møte-, tale- og forslagsrett i de tilfeller hvor styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning, jf. gjeldende § 3 femte ledd.

Styret har det overordnede ansvaret for driften ved fagskolen. Enkelte deler av styrets ansvar er særlig presisert og utdypet i gjeldende § 3. Etter gjeldende § 3 tredje ledd skal styret sørge for at studentene får den utdanningen som er forutsatt som grunnlag for godkjenning fra NOKUT, at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes, og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Det følger av gjeldende § 3 syvende ledd at styret skal fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å starte opp et nytt studieår, og at et slikt vedtak skal fattes før studiestart. Etter gjeldende § 3 åttende ledd plikter styret å etablere og gjennomføre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov overholdes. Videre omfatter det generelle styreansvaret blant annet å sørge for forsvarlig organisering av fagskolen, at det fastsettes planer og budsjetter, å holde seg oppdatert på den økonomiske utviklingen i fagskolen og sørge for at virksomheten er underlagt tilstrekkelig kontroll. I gjeldende § 3 fjerde ledd er det fastsatt at styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet dersom dette ikke er særlig avskåret.

I gjeldende § 3 er det fastsatt at fagskolen skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige driften, innenfor styrets retningslinjer. Det er videre fastsatt at det er styret som ansetter den administrative og faglige ledelsen. Det er i dag ingen bestemmelser om at fagskolen plikter å ha en egen rektor.

12.2 Departementets høringsforslag

12.2.1 Forslag til struktur og om styrets ansvar

Departementet foreslo i høringen at bestemmelsene om fagskolens organisering og ledelse samles i et eget kapittel 3. Departementet foreslo at bestemmelsene om styret og organisering av fagskolen systematiseres bedre enn etter dagens lov. Departementet foreslo at regulering av styrets ansvar samles i en egen bestemmelse og videreføres med enkelte presiseringer, jf. lovforslaget § 9. I forslag til § 10 reguleres styrets sammensetning, forslag til § 11 regulerer styrets vedtaksførhet og gjennomføring av styremøter, mens regulerering om rektor er foreslått i lovforslaget § 12. I forslag til § 13 samles bestemmelser om organisering. I høringen var disse forslagene nummerert fra § 8 til § 12.

Som nevnt under kapittel 5, foreslo departementet endring i terminologi for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom eier, fagskolen og styret. I dagens lov benyttes «tilbyder» i enkelte sammenhenger. Etter departementets vurdering er ikke «tilbyder» et presist nok begrep med hensyn til hvem som har det faktiske ansvaret for de ulike delene av fagskolens virksomhet, i de tilfellene hvor det i realiteten er styret som har ansvaret. Departementet foreslo at begrepet erstattes med «styret» i de sammenhengene der det er klart at det er styret som er ansvarlig.

Det ble foreslått språklige endringer i formuleringene som omhandler kravet om et styre som øverste organ, med det formål å tydeliggjøre styrets ansvar. Kirke-, utdannings og forskningskomiteen var positiv til lovendringen, jf. Innst. 254 S (2016–2017), og pekte på at det var viktig med en tydeliggjøring av at styret har det øverste ansvaret.

Departementet foreslo en ny bestemmelse i § 8 (lovforslaget § 9) fjerde ledd om at styret skal ha ansvar for at det blir gitt nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter. Informasjonen skal blant annet omfatte skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav. Reguleringene i lovforslaget til ny § 9 andre, tredje og sjette ledd er vedtatt og trådt i kraft gjennom behandlingen av Prop. 44 L (2016–2017) og Innst. 225 L (2016–2017) som gjeldende § 3 tredje, syvende og åttende ledd. Gjeldende regel om at styret skal fastsette krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse, er foreslått videreført i femte ledd.

12.2.2 Styrets sammensetning, vedtaksførhet og møteledelse

I Fagskolemeldingen ble det foreslått at styret skal ha minst sju medlemmer, og at minst to skal ha tilknytning til relevant arbeids- eller næringsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning. I tillegg ble det foreslått innført stemmerett for studenter og ansatte i fagskolens styre. Også i NOU 2014: 14 ble det pekt på at styrene bør profesjonaliseres i større grad enn i dag, og at det bør settes krav til faglig kompetanse for medlemmene. Gjennom Fagskolemeldingen la regjeringen vekt på at fagskolestyrene må være aktive i den regionale kompetanseplanleggingen og at de må være orientert om regionens kompetansebehov og utviklingsmuligheter.

I høringen pekte departementet på at for at fagskolene skal kunne ivareta lokale og regionale behov, er det viktig at arbeids- og næringslivet er tett på fagskolene. Styrerepresentanter fra arbeids- og næringslivet kan bidra med god kunnskap om arbeidslivets kompetansebehov lokalt, regionalt og nasjonalt, og med relevant kunnskap for de utdanningene som fagskolen tilbyr. Videre ble det pekt på at styremedlemmer med arbeids- og næringslivserfaring, fortrinnsvis med regional tilknytning, vil bidra til et godt samspill mellom fagskolen og samfunnet rundt. Det ble derfor ansett som hensiktsmessig at de får mulighet til å påvirke beslutninger gjennom deltakelse i styret.

Departementet foreslo at også de ansatte skal være representert i fagskolens styre, slik at de får reell innflytelse over eget arbeidssted og utvikling av fagskolen. Dette samsvarer med de ansattes rettigheter i styrene for universiteter og høyskoler. Der fagskolen organiseres som aksjeselskap, stiftelse eller fylkeskommunalt foretak, vil stemmerett for ansatte allerede i noen grad følge av den respektive selskapslovgivningen. Statlige og fylkeskommunale fagskoler som ikke er organisert som fylkeskommunale foretak, har imidlertid ikke et tilsvarende krav.

Departementet foreslo videre at hvis styret har mer enn ti medlemmer, skal hver av gruppene studenter og ansatte ha minst to medlemmer hver. Også dette samsvarer med regelverket for universiteter og høyskoler. Forslaget skal sikre at disse gruppene får reell påvirkning på beslutningsprosessene også i styrer som har flere medlemmer enn forslaget til minstekravet om sju medlemmer. Departementet foreslo å presisere at sammensetningen av styret for øvrig må oppfylle kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 om at begge kjønn skal være representert. Det ble foreslått at styremedlemmer og varamedlemmer velges for inntil fire år, mens studentene med vara velges for ett år. Bestemmelsen er ment å regulere kun maksimal funksjonsperiode, og styret eller dets eiere kan avvike fra dette ved å fastsette kortere funksjonsperioder for styremedlemmene.

Departementet foreslo videre en bestemmelse som fastsetter styrets vedtaksførhet, jf. forslaget § 10. Bestemmelsen innebærer at styreleder er møteleder. Hvis styreleder ikke er tilstede, ble det foreslått at styret utpeker en møteleder. Forslaget innebærer at når mer enn halvparten av styremedlemmene er til stede og avgir stemme, kan styret fatte vedtak. Hovedregelen etter andre ledd vil være at vedtak fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er bestemt i loven. Fagskoleloven gjør unntak fra hovedregelen om alminnelig flertall i saker som er særlig inngripende overfor studentene, for eksempel vedtak om utestenging. I saker der det er tilstrekkelig med alminnelig flertall, vil møteleder ha dobbeltstemme hvis antallet stemmer for og imot et forslag er likt.

Kirke-, utdannings og forskningskomiteen uttaler i Innst. 254 S (2016–2017) at det er viktig å gi studentene og ansatte medbestemmelsesrett ved egen utdanningsinstitusjon og støtter derfor forslaget om at det innføres stemmerett for studenter og ansatte i styret. I tillegg er komiteen støttende til forslaget om at styret skal ha minst sju medlemmer. Komiteen påpeker også viktigheten av at det skal være representanter fra relevant arbeidsliv i styret. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter tanken om å «inkludere lokale aktører, men mener det er partene i arbeidslivet som må være representantene i fagskolestyrene».

12.2.3 Rektor og organisering

I Fagskolemeldingen ble det foreslått en styrking av fagskolens faglige og administrative ledelse gjennom å lovfeste at den enkelte fagskole kan ha en rektor, og at det er fagskolens styre som skal tilsette rektor, jf. forslagets § 12. Departementet fremmet disse forslagene i høringen. Departementet pekte på at det er styret som har det strategiske og overordnede perspektivet og som bør ha kompetansen til å tilsette rektor.

I tilfeller der fagskolen må håndtere en akutt situasjon, vil det kunne oppstå situasjoner der det kan ta lang tid å få et samlet styre til å vurdere og avgjøre saken. Departementet foreslo derfor å lovfeste en generell fullmakt for rektor til å fatte beslutninger i saker som ikke kan vente til styret kan komme sammen i møte, samt til å avgjøre løpende saker som ikke kan utsettes til neste styremøte, jf. lovforslaget § 12 annet ledd. Tilsvarende bestemmelse er å finne i universitets- og høyskoleloven § 10-2 første ledd bokstav b, som gir rektor fullmakt til å avgjøre saker i de tilfellene der disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte.

Departementet foreslo for øvrig å hjemle rektors adgang til å fatte vedtak om bortvisning i lovforslaget § 25 første ledd, slik at sanksjonen kan tre i kraft umiddelbart. Dette vil være aktuelt i tilfeller der studenten opptrer på en måte som grovt forstyrrer læringsmiljøet, eller som kan være en fare for medstudenter, ansatte eller dem studenten møter under praksis, prosjektarbeid og lignende. Departementet mener at rektors vedtak i slike saker skal være midlertidige, og at saken må sendes videre til styret eller den lokale klagenemnda for at det skal fattes et endelig vedtak så snart som mulig. Forslaget innebærer ikke at rektor skal ha adgang til å fatte vedtak om utestenging etter gjeldende fagskolelov § 10 første ledd siste punktum. Utestengingsvedtak er mer inngripende overfor studenten fordi det medfører inngrep i retten til å gå opp til eksamen, mens bortvisningsvedtak i utgangspunktet er begrenset til områder eller sammenhenger hvor problematferden forekommer. Utestengingsvedtak må følgelig fremdeles fattes av styret, eller eventuelt den lokale klagenemnda. Vedtak om utestengning må begrunnes som nødvendig og forholdsmessig, for eksempel når studenten ikke respekterer og etterkommer et bortvisningsvedtak.

Departementet foreslo å videreføre reguleringene om krav til organisasjonsform for private fagskoler, som vedtatt gjennom Prop. 44 L (2016–2017). Dette innebærer at alle fagskoler må være organisert som aksjeselskap eller stiftelse, med unntak av private fagskoler som per 1. januar 2017 var organisert som studieforbund.

12.3 Høringsinstansenes syn

12.3.1 Forslag til struktur og om styrets ansvar

Høringsinstansene er positive til forslagene om struktur og systematikk. En rekke høringsinstanser er positive til forslaget om å presisere styrets ansvar, og ingen er negative. Blant instansene som er uttalt positive, er Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, Kommunesektorens Organisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og flere fylkeskommuner.

Enkelte instanser gir forslag til omformuleringer av lovens ordlyd. NOKUT støtter forslaget, men viser til stiftelsesloven § 30 og aksjeloven § 6-30 og tolker ut fra disse bestemmelsene at departementet har ment at styret skal være øverste ansvarlige styringsorgan for fagskolen. NOKUT foreslår derfor følgende nye formulering: «Alle fagskoler skal ha et eget styre. Styret skal være øverste ansvarlige styringsorgan.» NOKUT mener også at § 9 andre ledd bør omformuleres hvor «godkjenning» byttes ut med «akkreditering». NOKUT mener det bør presiseres i § 9 tredje ledd at styret skal gjøre en hensiktsmessig vurdering av om det er nok studenter før oppstart av utdanningen og ikke før skoleåret begynner, slik det står i lovforslaget. NOKUT har erfaring med at noen utdanninger legges ned før studentene har fått ta eksamen, og at problemet er tydelig ved oppstarten av selve utdanningen. NOKUT mener det er hensiktsmessig at styret gjør vurderingen før oppstart av studiene. NOKUT foreslår derfor at tredje ledd omformuleres til: «Styret selv skal fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å ta opp nye studenter til et studium. Vedtaket skal fattes før studiestart.»

Hovedorganisasjonen Virke støtter forslaget, men mener at ordlyden i § 9 tredje ledd bør spesifiseres. Virke mener det kan forstås som at styrets ansvar er begrenset til institusjonsnivået, og foreslår følgende nye formulering: «Styret selv skal fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å ta opp nye studenter til studium».

Kristne friskolers forbund (KFF) mener forslaget til klarere bestemmelser om styret og styrets funksjon i for stor grad tar utgangspunkt i offentlige skoler. De mener høringsnotatet i for liten grad går inn på at styret for en privateid fagskole også forvalter et rettssubjekt med et betydelig rettslig ansvar. Se nærmere om dette under forslaget om styresammensetning mm.

12.3.2 Styrets sammensetning, vedtaksførhet og møteledelse

En rekke høringsinstanser har innspill til forslaget til ny § 10 (høringsutkastet § 9). Et klart flertall er enig i forslagene, både knyttet til antallet styremedlemmer og styrets sammensetning, inkludert forslaget om representasjon fra arbeids- og næringsliv. Blant disse finner vi Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter, Norsk studentorganisasjon, en rekke fylkeskommuner, Nasjonalt fagskoleråd, Utdanningsdirektoratet og Kompetanse Norge. Sistnevnte skriver at det at «næringslivet er representert i styrene kan bidra med god kunnskap om arbeidslivets kompetansebehov lokalt, regionalt og nasjonalt, og til hensiktsmessige beslutninger om utdanningstilbud.»

Enkelte høringsinstanser er uenig i forslaget til antall medlemmer i styret. Noroff Education AS, NKI AS, Forum for kunstfaglig utdanning, Kunstskolen i Bergen og Høyskolen Kristiania er blant disse instansene. Noroff mener dagens løsning med minimum fem deltagere klarer å ivareta nødvendig sammensetning. Dette innebærer som et minimum tre medlemmer oppnevnt av utdanningsinstitusjonen, hvorav minimum én eller to kan ha krav om næringslivsrelevans, én valgt av og blant de ansatte og ett medlem valgt av og blant studentene. Noroff ser ikke at styrets ansvar, slik det er definert i § 9, krever et styre på minimum syv personer. Høyskolen Kristiania mener at det kan være vanskelig å sette sammen et styre med syv medlemmer for mindre institusjoner. Den peker på at «det forekommer som regel en økonomisk konsekvens når styret øker sin sammensetning». Høyskolen mener dagens regulering bør beholdes og skriver at det «bør også være mulig for institusjonen selv å avgjøre hvordan sammensetningen i styret skal være, så fremt de er innenfor lovbestemmelsene om student- og ansatterepresentasjon i styret.»

Enkelte innspill retter seg mot forslaget om at studenter og ansattes representanter får stemmerett. Blant disse finner vi flere av instansene som er generelt negative til forslagene om styret som nevnt over. Kunstskolen i Bergen mener «det er uheldig å gi studentene disse pliktene og dette ansvaret på fagskolenivå.» FORUM skriver at et flertall av medlemsskolene ikke anbefaler at ansatte- og studentrepresentanten får stemmerett. Kristne Friskolers Forbund støtter ikke forslaget om at ansatt- og studentrepresentantene skal ha stemmerett og mener dette svekker deres posisjon som representanter for sine partsinteresser i styret. Vest-Agder fylkeskommune mener forslaget kan være vanskelig å realisere i praksis.

Enkelte har innspill til forslaget om at minst to styremedlemmer skal ha bakgrunn fra «relevant arbeids- eller næringsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning». Disse instansene ønsker seg hhv. tydeligere eller færre føringer i bestemmelsen. Nasjonalt fagskoleråd mener det bør komme frem at representanter fra relevant arbeids- og næringsliv kan rekrutteres både direkte fra arbeidslivet og fra partene i arbeidslivet og andre yrkesfaglige organisasjoner, regionalt eller nasjonalt. LO mener det bør spesifiseres at representantene fra arbeidslivet bør rekrutteres «fortrinnsvis fra partene i arbeidslivet og som har regional tilknytning.» NHO mener på sin side at det «ikke bør være noen krav eller føringer på at arbeidslivets representanter må ha regional tilknytning.» Spekter mener det er uklart hva som legges i «bakgrunn» fra relevant arbeids- og næringsliv og henvisningen til «relevant erfaring» i høringsnotatet. Spekter mener at representasjonen fra arbeidslivet i styret må tydeliggjøres, og skriver: «Representasjonen må være mer direkte ved at arbeidslivet er mye tettere på hvem som skal sitte i styret, og at de faktisk har sitt virke i det relevante arbeidslivet.» Senter for internasjonalisering av utdanningen er enig i bestemmelsen forøvrig, men mener det bør tilføyes et krav om kunnskap om internasjonalt samarbeid til styremedlemmenes bakgrunn.

Noroff mener at samarbeid med arbeids- og næringsliv er viktig for å få god kvalitet på utdanningene, men mener ikke styredeltagelse er den beste måten å sikre dette på. Noroff mener utforming av nye og endringer av eksisterende utdanninger er et arbeid som gjøres av fagmiljøet knyttet til den enkelte utdanningen, i tett dialog med lokalt, relevant arbeids- og næringsliv.

Kun én av høringsinstansene har gitt innspill til bestemmelsen om vedtaksførhet. Kristne friskolers forbund mener at forslaget om vedtaksførhet oppfattes som normale bestemmelser for et styre. KFF skriver at

«[s]ett i sammenheng med bestemmelsene om styrets sammensetning i § 10 mener vi imidlertid at representanter oppnevnt av andre enn eier i spesielle tilfeller kan få uforholdsmessig stor innflytelse.»

12.3.3 Rektor og organisering

Et klart flertall av høringsinstansene er positive til forslagets §§ 12 og 13 (§§ 11 og 12 i høringsutkastet). Enkelte høringsinstanser synes det er uklart at bestemmelsen sier at styret «skal» ansette rektor, samtidig som de mener det ikke kommer tydelig frem i høringsnotatet at det stilles krav om at hver fagskole plikter å ha en rektor. De ønsker derfor at bestemmelsen må klargjøres på dette punktet. I forslaget i Fagskolemeldingen var det ikke et krav om at hver fagskole skal ha en rektor, og det var ikke tydelig i høringen om forslaget innebar et krav om dette. Det er likevel svært få som har innspill til lovforslaget og ordlyden «skal».

En stor andel av høringsinstansene legger til grunn at forslaget innebærer at fagskoler skal ha en rektor. Flere av høringsinstansene mener videre at daglig leder må likestilles med rektor, fordi fagskolene organiseres på ulike måter. Blant disse er Treider Fagskoler AS, NKI AS og Forum for fagskoler. Disse mener man må ta hensyn til den enkelte skoles organisering, og sistnevnte skriver at:

«[F]orslag til § 11 om administrativ og faglig ledelse må ta hensyn til at fagskolene organiserer seg ulikt med hensyn til om det er daglig leder eller rektor som er øverste ansvarlige leder, og som rapporterer til styret. … Men mange av de mellomstore og større fagskolene er ofte organisert med en rektor som faglig og pedagogisk leder og en daglig leder som administrativ leder. I de tilfellene vil det normalt være daglig leder som er øverste ansvarlig og rapporterer til styret.»

Flere av instansene mener også det må presiseres at det skal være styret selv som skal tilsette rektor ved fagskolen og at denne oppgaven ikke skal kunne delegeres. Blant disse er både Nord-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim fagskole og Hordaland fylkeskommune. Disse mener det er uklart om tilsetting av rektor kan delegeres til fylkesadministrasjonen, særlig ved kombinerte videregående- og fagskoler. Disse forstår det slik at departementet mener at det er styret selv som skal tilsette rektor, og foreslår at lovteksten endres til at «Styret selv skal tilsette rektor ved fagskolen».

Departementets forslag i § 13 om organisering fikk også bred støtte blant høringsinstansene. Et fåtall av instansene hadde kommentarer til organiseringen av fagskolene. AOF Norge og VOFO viser til forskjellen i første ledd om private fagskoler og annet ledd om fagskoler som kan organiseres som studieforbund. Slik de forstår forslaget, er fagskolene som er organisert som studieforbund, ikke å regne som private fagskoler. AOF mener begrepet «ideelle fagskoler» må benevnes gjennomgående både i lovtekst og påfølgende forskrifter på samme måte som de private fagskolene.

12.4 Departementets vurdering

12.4.1 Forslag til struktur og om styrets ansvar

Et stort flertall av høringsinstansene er enig i forslaget om å samle bestemmelsene knyttet til organisering av fagskolen i et eget kapittel. Forslaget om å presisere styrets ansvar har også fått bred støtte. NOKUT støtter forslaget, men viser til stiftelsesloven § 30 og aksjeloven § 6-30, og tolker ut fra disse bestemmelsene at departementet har ment at styret skal være øverste ansvarlige styringsorgan for fagskolen. Formuleringene som NOKUT foreslår, ble vurdert i forbindelse med lovendringene i Prop. 44 L (2016–2017). Grunnlaget for at forslaget ikke ble tatt til følge, er at dette er uttømmende regulert i selskapslovgivningen, og at det ville innebære en lite hensiktsmessig dobbelregulering. For private fagskoler organisert som stiftelse eller aksjeselskap vil det derfor fremgå av selskapslovgivningen at styret er øverste ansvarlige beslutningsorgan.

Enkelte har innspill til forslaget som gjelder styrets ansvar om å fatte vedtak før oppstart av nytt studieår. Departementet mener NOKUTs forslag til presisering av at det er styret selv som skal fatte beslutningen, bør tas til følge. Både Virke og NOKUT mener bestemmelsen bør endres til at vedtaket skal gjelde om det er forsvarlig å ta opp nye studenter, fremfor å igangsette et nytt studieår. NOKUT har hatt erfaringer med at noen utdanninger legges ned før studentene har fått ta eksamen, og at problemet er tydelig alt ved oppstarten av utdanningen. Departementet er enig i at dette gir en god presisering av bestemmelsen. Av hensyn til studentene bør vedtaket fattes så tidlig som mulig. Samtidig er det nødvendig at det foreligger tilstrekkelig informasjon for at institusjonen kan gjøre en reell vurdering av om det er forsvarlig å ta opp studenter. Departementet mener derfor det er hensiktsmessig å fastsette at vedtaket skal fattes før studiestart.

12.4.2 Styrets sammensetning, vedtaksførhet og møteledelse

Et stort flertall av høringsinstansene er enige i forlagene om antallet styremedlemmer og styrets sammensetning. Et fåtall av instansene er uenige i utvidelsen av styret og mener at ansvaret og styrets oppgaver for øvrig ikke tilsier at det er behov for en utvidelse.

Ved forrige revisjon av fagskoleloven ble studentenes faglige rettigheter styrket. Forslagene i denne høringen tar sikte på å ytterligere styrke denne utviklingen. Departementet pekte i høringen på at det er viktig at studentene gis mulighet til å påvirke utdanningens innhold og utvikling, og slik vil kunne bidra til en heving av kvaliteten i utdanningene. Det er også viktig at studentene får reelle muligheter til deltakelse og til å påvirke beslutningene som tas i fagskolens styrende organer. Det ble derfor foreslått at fagskolestudenter gis de samme rettigheter i styret som studentene ved universiteter og høyskoler.

Departementet mener det er gode grunner for at dette også bør gjelde for de offentlige fagskolene, gjennom at både studenter og ansatte bidrar med viktig fagkunnskap og forankring i den konkrete fagskolens drift. Forslaget om deltagelse i styret for en representant fra de ansatte, er for de private fagskolene organisert som aksjeselskap eller stiftelse ivaretatt gjennom selskapslovgivningen. Dette vil dermed harmonisere styresammensetningen mellom de offentlige og private fagskolene. Departementet viderefører forslaget.

Også forslaget om styremedlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- og næringsliv får støtte. Enkelte mener forslaget ikke er tilstrekkelig presist, og at det kan være uklart hva som ligger i dette kravet. Departementet viser til at hvilken bakgrunn som er ønskelig vil variere fra fagskole til fagskole, og det må også sees i sammenheng med hvilke utdanninger den aktuelle fagskolen tilbyr. Høringsinstanser peker på at det allerede i dag er et nært og godt samarbeid mellom fagskoler og næringsliv knyttet til utdanning. Enkelte mener deltagelse i styret ikke er riktig måte å sikre denne forankringen på, og at relevant nærings- og arbeidsliv må påvirke og knyttes enda mer direkte til utdanningen. Departementet mener det ikke er noen motsetning mellom et krav om at enkelte styremedlemmer må ha denne bakgrunnen, og et tett faglig samarbeid mellom næringsliv og utdanningen(e) ved fagskolen. Deltagelse i styret vil i alle tilfeller sikre en viss deltagelse og kobling mot relevant nærings- og arbeidsliv i fagskolens sentrale beslutningsorgan. Departementet mener at disse representantene fortrinnsvis bør ha regional tilknytning, men mener dette ikke er nødvendig å spesifisere dette i lovteksten. Det bør likevel tilstrebes en slik tilknytning hvor det er hensiktsmessig, og inngå i totalvurderingen av representantenes erfaring og tilknytning for øvrig.

Departementet ser også behov for å presisere enkelte andre sider ved oppnevning av styret, varamedlemmer og hvem som har ansvaret for å utpeke styrets leder. Departementet foreslår at forslaget videreføres med slike presiseringer.

Departementet viser til forslaget om en bestemmelse som regulerer styrets vedtaksførhet. Det har kommet få innspill til denne. Departementet mener det skaper klarhet for styrets vedtaksførhet og møteledelse med en slik bestemmelse, og foreslår at forslaget videreføres.

12.4.3 Rektor og organisering

Enkelte høringsinstanser mener det bør åpnes for at daglig leder likestilles med rektor, og at det i stedet lovfestes at styret for fagskolen «kan tilsette rektor». Dette vil ta høyde for at flere fagskoler organiserer seg ulikt med hensyn til hvem som er øverste ansvarlige administrative leder for virksomheten. Ved store og mellomstore fagskoler er ofte rektor faglig og pedagogisk leder for den enkelte fagskole, mens det er engasjert en daglig leder som er ansvarlig for den samlede driften. Hensikten med departementets forslag var å klargjøre hvem som er ansvarlig for driften, og hvem som har ansvar for å rapportere til styret. Departementet anerkjenner at det er behov for å tilrettelegge for at fagskolene organiserer seg på ulike måter. Det er fagskolen selv som har best kjennskap til egen drift, og som er nærmest til å vurdere hva som er en effektiv og hensiktsmessig organisering av egen virksomhet.

Samtidig er det viktig at rektor blir aktivt trukket inn i driften og har jevnlig kontakt med styret. Forslaget vil skape klarhet i ansvarsforholdene ved fagskolene, og den kan svekkes ved at rektor ikke skal rapportere direkte til styret. Departementet er opptatt av at loven skal lage tydelige ansvarslinjer og forutberegnelige regler. For å sikre at både faglig og administrativt ansvar får tilstrekkelig styreforankring, foreslår departementet at alle fagskoler skal ha en rektor som skal rapportere til styret.

Flere høringsinstanser peker på at det bør presiseres at det er styret selv som skal ansette rektor. Departementet er enig i at det er styret som skal ha denne oppgaven, og at den ikke skal kunne delegeres bort. Den foreslåtte presiseringen om at det er styret selv som skal ansette rektor, tas derfor til følge.

Det vises til lovforslaget §§ 9-13.