17 Gradstildeling
17.1 Gjeldende rett
Det er ingen regel om gradstildeling i gjeldende fagskolelov. Den enkelte fagskole kan, når det søkes om godkjenning (akkreditering), selv bestemme hva slags tittel det er hensiktsmessig å bruke for en som har fullført og bestått den aktuelle utdanningen. Fagskolen har i dag også selv rett til å finne en betegnelse som viser utdanningens egenart og hvilken kompetanse den gir.
17.2 Departementets høringsforslag
Departementet la til grunn at titler, begreper og betegnelser kan ha betydning for fagskoleutdanninger og de fagskoleutdannede. Mange av de titlene som i dag brukes, er godt egnet til å vise hvilken kompetanse kandidatene har, ved at de viser til faget eller bransjen som utdanningen er myntet på. En tittel er med på å synliggjøre hva slags utdanning og kvalifikasjoner kandidaten har, og den kan gjøre det enklere for arbeidsgivere å orientere seg når nye medarbeidere skal rekrutteres. Det er uansett viktig å minne om at det i siste instans vil være vitnemålet som viser hvilket læringsutbytte som er oppnådd, det vil si hva den enkelte kan etter endt utdanning.
I behandlingen av Fagskolemeldingen ga Stortinget sin tilslutning til at en grad bør begrenses til fagskoleutdanning av et visst omfang. De fleste fagskoleutdanningene har ett eller to års omfang. Departementet foreslo i høringen at den nedre grensen for omfang for «grad» settes ved utdanning som er normert til 60 studiepoeng, tilsvarende ett år utdanning på fulltid. Departementet foreslo at utdanningen kunne gis graden «fagskolekandidat», men åpnet for at høringsinstansene kunne komme med forslag til andre mulige gradsbetegnelser.
17.3 Høringsinstansenes syn
Mange av høringsinstansene har kommentert forslaget, inkludert navn på graden og hvilket omfang den skal ha.
Kystrederne har en merknad til ordlyden i bestemmelsen, de mener at det skal stå «skal gi grad», ikke «kan gi grad».
NITO og NSO stiller seg positiv til innføring av betegnelsen fagskolekandidat, og mener at en beskyttet grad for fagskoleutdanningene kan virke positivt for å synliggjøre og heve statusen til denne type utdanning på en bedre måte enn i dag. Høgskulen på Vestlandet vil også ha fagskolekandidat, det samme vil Universitets- og høgskolerådet og Utdanningsforbundet. De mener imidlertid at graden kun bør tildeles for fullført utdanning som innplasseres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som «fagskole 2». Høgskolen i Oslo og Akershus mener at grad bare må brukes på utdanning på minimum to år/120 fagskole-/studiepoeng. Høyskolen har problemer med å se begrunnelsen for forslaget og mener det gir feil signaler dersom en «grad» skal kunne oppnås på grunnlag av kun ettårig fagskoleutdanning.
YS er enig i vurderingene knyttet til gradstildeling, og at det settes en nedre grense på 60 studiepoeng for å kunne ha en grad fra fagskolen. De synes fagskolekandidat fungerer godt som betegnelse, og mener at studenter som har gjennomført for eksempel to ulike 30-poengs fagskoleutdanninger, også må kunne sette dem sammen til en grad.
KS støtter innføring av en gradstittel, men ønsker i lys av at fagskoleutdanning skal benevnes «høyere yrkesfaglig utdanning», at det bør vurderes om det kan finnes en passende gradstittel som tar opp i seg denne begrepsendringen. Dette støttes av Trondheim fagskole.
Norges grønne fagskoleVea påpeker at fagskoleutdanningens særegenhet er at den er kort og yrkesrettet. Det er ønskelig med en tydelig avklaring på hva som skal gjelde for fagskolestudier av en kortere varighet (30 studiepoeng). Dersom dette ikke reguleres gjennom lov, vil trolig praksisen med en ulik terminologi fra fagskole til fagskole kunne fortsette for studier av en slik varighet.
De som er negative til forslaget er AOF, Treider, Fleksibel utdanning Norge, Virke, Noroff, Folkeuniversitetet, Forum for fagskoler, NKI AS, Rådet for fylkeskommunale fagskoler og Fagskolerådet. De ønsker at titlene Associate Degree og higher vocational degree utredes.
AOF skriver at:
«[B]etegnelsen «Fagskolekandidat» som foreslått i det nye lovutkastet av AOF ikke oppleves som en fullgod gradsbetegnelse for en avsluttet fagskoleutdanning. En kandidat oppfattes av mange som en som er på vei til noe, ikke som en avsluttet grad. En fagskoleutdanning er en selvstendig utdanning som skal kunne tas direkte i bruk etter avsluttet opplæring, og AOF mener derfor at det er viktig at gradsbetegnelsen for toårig fagskoleutdanning også oppfattes som en reell og anvendelig betegnelse på en avsluttet utdanning. AOF støtter derfor forslaget til Forum for Fagskoler om å benytte gradsbetegnelsen Associate Degree for 2-årige fagskoleutdanninger. Det er en internasjonalt brukt gradsbetegnelse og er allerede en integrert del av gradssystemet sammen med bachelor og masters degree i mange land, blant annet USA, Canada og Nederland. En internasjonalt etablert gradsbetegnelse, som allerede er en del av det gradssystemet vi benytter i Norge, vil bidra til å styrke fagskoleutdanningens anseelse i Norge. Graden vil også styrke internasjonaliseringen av fagskoleutdanningen, og man unngår å måtte oversette en norsk gradsbetegnelse som gir liten mening utenfor Norge.
For kortere studier støttes en videreføring av dagens de facto standard; Vocational Diploma som er basert på malen fra Nasjonalt Fagskoleråd som er utviklet i samarbeid med NOKUT.»
Kristne friskolers forbund mener det er positivt at loven får en bestemmelse om grad:
«[det] …er gode argumenter for å se gradsbetegnelsen i sammenheng med de gradene som vi nå benytter for høyere utdanning og som er innarbeidet i norsk språk, for eksempel bachelor og master».
Associate degree er pekt på som et forslag.
Kunstskolen i Rogaland mener at
«Fagskolekandidat betegnelsen tilhører en tidligere versjon av utdanning fra engang i siste århundre. Når UH sektoren har innarbeidet BA bachelor og MA master grads benevnelser så vil fagskolene virkelig bli old-schools med kandidat betegnelsen. AD vil derimot henge godt sammen med de andre gradene i høyere utdanning.»
Høyskolen Kristiania mener det er viktig med en nøktern og stram linje med hensyn til hvilke grader som utstedes. Et godt og fremtidsrettet alternativ til «fagskolekandidat» er associate degree for en toårig fagskole, en gradsbetegnelse som er en integrert del av gradssystemet i USA og Canada. I Danmark får studentene ulike diplombetegnelser etter utdanning på et «Erhvervsakademi», og i Sverige får studentene en «yrkeshøgskoleexamen» etter ett år, eller «kvalificerad yrkeshøgskoleexamen» etter to år. Hvis «fagskolekandidat» opprettholdes, må tittelen beskyttes på samme måte som høyskolekandidat, bachelor, master og ph.d.
FORUM for kunstfaglig utdanning foreslår å bruke diplombetegnelse for fullført fagskoleutdanning innen kunstfag. Dette er vanlig internasjonal praksis innen kunstfagfeltet over mange år.
Fagskolerådet viser til at Stortinget mener det må vurderes alternativer til «fagskolekandidat» som betegnelse for grad. Departementet skriver i sitt høringsbrev at de ber høringsinstansene komme med forslag til andre mulige gradsbetegnelser. Fagskolerådet mener at departementet i stedet burde satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra fagskolesektoren for å komme med forslag til alternative gradsbetegnelser. For at en gradsbetegnelse skal fungere etter hensikten er det viktig at både fagskolene og arbeidslivet kan stille seg bak den. Det er også viktig at betegnelsen kommuniserer i en internasjonal sammenheng. Blant annet anbefaler Fagskolerådet at gradsbetegnelsen Associate Degree blir utredet. Også andre forslag, som for eksempel Higher Vocational Degree, bør vurderes. Fagskolerådet ber om at det blir satt i gang en slik måte å utrede dette på, og ikke gjennom høringen til endringen i fagskoleloven.
Forslag om andre titler
Fagskolen Oslo Akershus støtter tittelen fagskolekandidat, men etterfulgt av en presisering av fag-/kompetanseområde og vil også ha mulighet for å gradere tittelen, slik at det forstås hvor mange studiepoeng graden omfatter. Dette støttes av Studentrådet ved Fagskolen Innlandet
Telemark fylkeskommune har ingen innvendinger mot den foreslåtte nye tittelen «fagskolekandidat» for kandidater med minst 60 studiepoeng og er tilfreds med at det kan bli en lovfestet enhetlig gradsbetegnelse for fagskoleutdanning. De påpeker også at det må være muligheten til å gradere, f.eks. slik:
60 studiepoeng: Fagskolekandidat 1
120 studiepoeng: Fagskolekandidat 2
Evt. 180 studiepoeng: Fagskolekandidat 3
Buskerud fylkeskommune foreslår at ved fullført utdanning med omfang fra 60 til 120 studiepoeng kunne f.eks. graden være yrkeshøyskolekandidat. For studenter som oppnår 180 studiepoeng, kan graden f.eks. være yrkesbachelor.
Fagskolen i Østfold mener at det er viktig at en grad betegnes på en slik måte at arbeidslivet gjenkjenner betegnelsen. Ved fullført utdanning med omfang fra 60 til 120 studiepoeng kan f.eks. graden være «yrkeshøyskole kandidat». For studier med oppnådde 180 studiepoeng kan graden f.eks. være «yrkes bachelor».
Byggenæringens landsforbund mener forslaget om «fagskolekandidat» ikke er egnet. De ønsker en nærmere utredning av en gradsbetegnelse tilpasset fagskolenivået, og at dette arbeidet igangsettes i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) mener en beskyttet gradstittel må gi fagskoleutdannede tyngde på arbeidsmarkedet.
«Betegnelsen fagskolekandidat har ikke oppslutning blant hovedorganisasjonene og kan derfor virke mot sin hensikt og ikke gi studentene anerkjennelse eller uttelling for utdanningen sin. Foreløpig foreligger det ingen andre forslag som med sikkerhet kan innføres for ønsket effekt. ONF vil derfor be om at departementet revurderer fagskolekandidat og igangsetter en utredning av gradsbetegnelse for utdanninger fra 60 studiepoengs omfang.»
17.4 Departementets vurdering
Departementet ba om at høringsinstansene uttalte seg om hvilken gradsbenevnelse som var ønskelig. Det var imidlertid svært store sprik i hva som var ønsket, og departementet har ikke kunnet legge høringsnotatets forslag om «fagskolekandidat» til grunn, da spørsmålet skaper stor strid i sektoren.
Siden det er vanskelig å komme frem til en benevnelse alle kan enes om, er det også vanskelig å lovfeste en spesifikk grad nå. Det foreslås derfor at kompetansen til å fastsette grader overlates til departementet, på samme måte som i universitets- og høyskoleloven. Innføring av grad for fagskoleutdanning innebærer, på samme måte som i universitets- og høyskolesektoren, en begrensning i fagskolenes rett til selv å bestemme betegnelse på sine grader. Kompetansen til å fastsette grader vil på sikt også kunne delegeres til et underordnet organ.
I desember 2017 ba departementet Fagskolerådet om å sette ned en gruppe som skal legge frem forslag til gradsbetegnelse. Gruppen leverte et innspill i februar 2018. Gruppens forslag til gradsbetegnelse er ikke behandlet i denne proposisjonen.
Det vises til lovforslaget § 18.