23 Rapportering til database for statistikk om fagskoleutdanning

23.1 Personvernregelverket

Personopplysningsloven (popplyl.) regulerer behandling av personopplysninger. Formålet med loven er å beskytte den registrerte mot at personvernet blir krenket gjennom behandlingen av personopplysninger. Det følger av popplyl. § 1 annet ledd at «loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.»

EU vedtok i april 2016 en ny forordning, 2016/679 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46EF (generell personvernforordning). Forordningen erstatter og opphever EUs gjeldende personverndirektiv 95/46, som i dag er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i gjeldende personopplysningslov. Justis- og beredskapsdepartementet har i høringen til ny personopplysningslov opplyst at den nye loven skal tre i kraft i Norge i mai 2018, på samme tidspunkt som forordningen begynner å gjelde i EU. Den kommende loven vil gjennomføre EUs forordning 2016/679 samt fastsette enkelte andre bestemmelser som forordningen krever eller åpner for.

Den kommende personvernforordringen innebærer i stor grad en videreføring av dagens rettstilstand. Forordningen presiserer imidlertid, og utdyper, flere av rettighetene til den registrerte, noen nye rettigheter er kommet til, mens melde- og konsesjonsplikten bortfaller og erstattes med en plikt til vurdering av personvernkonsekvenser og forhåndsdrøftinger med tilsynsmyndigheten, som i Norge er Datatilsynet.

Av bestemmelsene som er relevante for lovforslaget om rapportering av individdata, viderefører forordningen adgangen til å behandle personopplysninger når dette er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt, jf. gjeldende personopplysningslov § 8 første ledd bokstav d og e og forordningen artikkel (art.) 6 nr. 1 bokstav e. Etter gjeldende rett kan behandling som gjøres som et ledd i offentlig myndighetsutøvelse eller i allmenhetens interesse, hjemles direkte i personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav d og e. En sentral endring som følger av den nye personvernforordningen, er at art. 6 nr. 1 bokstav e ikke alene kan utgjøre et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag. Ut over at behandlingen skjer som et ledd i offentlig myndighetsutøvelse eller i allmenhetens interesse, krever forordningen i tillegg et supplerende rettsgrunnlag. Dette rettsgrunnlaget må finnes i nasjonal rett, jf. art. 6 nr. 3 bokstav b.

23.2 Gjeldende rett

DBH – Fagskolestatistikk (DBH-F) er en nasjonal database for statistikk om fagskoleutdanning som omfatter alle fagskoler i Norge. Databasen ble etablert på initiativ fra Kunnskapsdepartementet i Prop. 1 S (2010–2011). Forvaltningen og driften av databasen er lagt til Norsk senter for forskningsdata (NSD). Alle rapporteringskravene er fremsatt på vegne av de viktigste aktørene i fagskolesektoren; Kunnskapsdepartementet, SSB, Lånekassen, NOKUT, Nasjonalt fagskoleråd og fagskolene selv.

Behandlingen av personopplysninger i DBH-F er hjemlet i vilkåret om at behandlingen er nødvendig for å utøve offentlig myndighet, jf. gjeldende personopplysningslov (popplyl.) § 8 bokstav e. Behandlingen av personopplysninger i DBH-F danner grunnlag for Kunnskapsdepartementets forvaltning av fagskolesektoren og departementets offentlige myndighetsutøvelse.

I DBH-F registreres i dag følgende personopplysninger om studenter ved fagskolene: fødselsnummer, navn, kjønn, statsborgerskap og e-postadresse, samt eventuelt midlertidig fødselsnummer (for de som ikke har fødselsnummer, eller som ikke skal registreres som bosatt i Norge), postadresse og opplysninger om studieprogresjon.

23.3 Departementets høringsforslag

Det ble i høringsnotatet vist til at Database for statistikk – fagskolestatestikk (DBH-F) er en database som inneholder informasjon om fagskoler og fagskoleutdanning. Oppgaven med å drifte og forvalte databasen er lagt til NSD som er et statsaksjeselskap eid av departementet. Dataene i DBH-F har mindre omfang for fagskolene enn DBH har for universiteter og høyskoler.

Departementet viste videre i høringsnotatet til at individdata om studenter og ansatte ved fagskolene er viktig for departementets strategiske arbeid knyttet til utviklingen og oppfølgingen av fagskoleutdanningen. Rapportering av disse dataene vil danne, sammen med rapporteringen av regnskap og resultatdata, grunnlag for utarbeidelse av årlige tilstandsrapporter for fagskoleutdanningen. Formålet med tilstandsrapportene er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i fagskolesektoren. Tilstandsrapportene er også et redskap for departementet i styringen av sektorene, blant annet i budsjettarbeidet. Innsamlingen av individdata om studenter og ansatte i fagskolesektoren, legger videre til rette for forskning. For å oppfylle formålene med DBH-F er det nødvendig at databasen inneholder kvalitetssikrede og fullstendige data om utdanningssektoren på individnivå.

Departementet viste i høringsnotatet til at det hadde foretatt en vurdering av om samtykke kunne være et egnet grunnlag for behandling av individdata i databasen. Departementet la til grunn at det teknisk sett er mulig for utdanningsinstitusjonene å innhente et elektronisk samtykke av sine studenter og ansatte til innhentingen av disse dataene. Det er likevel her snakk om en database som skal inneholde informasjon om en svært stor gruppe mennesker. Dette gjør det uforholdsmessig tid- og arbeidskrevende å innhente samtykke fra den enkelte. En innrapportering basert på samtykke innebærer i tillegg en reservasjonsrett for den enkelte som vil gi et svekket datagrunnlag i DBH-F. Dette kan gjøre det vanskelig å oppfylle formålet med innsamlingen av personopplysninger. Rapportering av data om studenter og ansatte basert på samtykke vil kunne føre til at informasjonen i DBH-F blir mangelfull, og at dette vil vanskeliggjøre både forskning på sektoren og departements virksomhetsstyring. Samtykke er et lite egnet behandlingsgrunnlag.

En lovfestet rapporteringsplikt vil sikre at individdata rapporteres til DBH-F, slik at databasen kan være en fullstendig database som kan brukes i tråd med formålet. Den foreslåtte lovhjemmelen angir formålet med innrapporteringen av personopplysningene, hvilke opplysninger som skal innrapporteres, samt hvem som har behandlingsansvaret. Når det gjelder bruken av individdata til forskning, ble det foreslått i høringsnotatet å avgrense dette til å gjelde forskning på utdanningssektoren.

Høringsnotatet beskrev også hvilke opplysninger som skulle behandles i DBH-F. Departementet foreslo at navn og fødselsnummer skal rapporteres inn for sikkert å kunne identifisere individer. Postnummer og kommunenummer vil blant annet bli brukt i mobilitetsundersøkelser. Opplysninger om navn, kjønn, postnummer, e-post, fødselsnummer, statsborgerskap, yrke og arbeidssted er ikke å anse som sensitive etter personopplysningsloven § 2 nr. 8. I utgangspunktet er de heller ikke taushetsbelagte etter forvaltningsloven (fvl.) § 13 første ledd nr. 1. I henhold til personopplysningsloven § 12 skal fødselsnummer kun brukes der det er nødvendig for å oppnå sikker identifisering.

Opplysninger om bestått utdanning, herunder avlagte emner, gjennomførte kurs, fullførte utdanninger og oppnådde grader og lignende, er ikke taushetsbelagte opplysninger. For karakterer kan saken stille seg annerledes. Her skilles det også mellom karakterer fra grunnskolen/videregående opplæring og karakterer fra fagskoleutdanning. Karakterer fra videregående opplæring og grunnskolen er å anse som taushetsbelagte opplysninger etter fvl. § 13 første ledd nr. 1. Det ble i høringsnotatet foreslått at det i DBH-F vil det bli behandlet opplysninger om karakterpoeng fra videregående opplæring, og dette må anses som taushetsbelagte opplysninger.

Departementet viste også til at når det gjelder personopplysninger om ansatte, vil behandlingen omfatte opplysninger om arbeid og lønn. Generelle opplysninger om arbeidssted, arbeidstid, yrke og stilling er ikke taushetsbelagte opplysninger. Opplysninger om lønn og godtgjørelse når det gjelder arbeid utført for det offentlige er ikke taushetsbelagte. Det samme gjelder opplysninger om lønn og inntekt som er tilgjengelig i offentlige skattelister, selv om de gjelder ansatte ved private skoler.

Gjeldende personopplysningslov har en definisjon av sensitive personopplysninger i popplyl. § 2 nr. 8. Den nye personvernforordningen har en tilsvarende definisjon av «special category of personal data», jf. personvernforordningen artikkel 9. De personopplysningene som skal behandles i DBH-F faller ikke inn under disse definisjonene, og det vil følgelig ikke registreres sensitive personopplysninger i DBH-F.

Departementet viste også til at det vil kunne bli aktuelt å sammenstille og utlevere opplysninger til forsknings- og utredningsformål. For visse forsknings- og utredningsformål innenfor utdanningssektoren kan det være nødvendig å sammenstille opplysninger fra DBH-F. NSD kan sammenstille ulike opplysninger i DBH-F, for eksempel en sammenstilling av data innenfor fagskoleutdanningen og høyere utdanning (fra DBH). NSD kobler imidlertid ikke selv opplysninger fra DBH-F med eksterne datasett. Dersom det blir aktuelt å koble personopplysninger fra DBH-F med for eksempel registerdata fra SSB, vil det være naturlig at koblingen foretas av SSB.

Departementet utredet videre i høringsnotatet behandlingsansvar for behandlingen av personopplysningene i DBH-F. Departementet er behandlingsansvarlig for individdataene som samles inn i DBH-F, mens NSD er databehandler. I henhold til databehandleravtalen skal NSD, på vegne av Kunnskapsdepartementet, samle inn personopplysninger fra fagskolene. Avtalen sier også at NSD på visse vilkår kan utlevere personopplysninger til mottakere som har lovlig behandlingsgrunnlag. Hver av disse organene blir behandlingsansvarlig for personopplysningene de mottar.

Utleveringen av personopplysninger fra databasen må være i tråd med gjeldende personvernlovgivning. For å sikre dette vil Kunnskapsdepartementet, gjennom databehandleravtalen med NSD, sørge for gode rutiner ved utlevering. Blant annet skal det avklares at mottaker har lovlig grunnlag for å behandle personopplysninger, og at omfanget og typen personopplysninger som utleveres begrenses til det som er nødvendig for mottakerens formål. Videre legges det opp til at utleveringen skjer på bakgrunn av en avtale med mottaker som fastsetter rammene for mottakerens behandling av personopplysningene.

23.4 Høringsinstansenes syn

De fleste av høringsinstansene som har kommentert forslaget støtter det. Unntaket er Datatilsynet.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund synes at det er ryddig at hjemmel for DBH er utredet og at det foreligger et konkret forslag, men viser også til at «reservasjonsretten er en grunnleggende menneskerett, og derfor alltid skal være mulig å benytte seg av.»

Næringslivets hovedorganisasjon skriver at «det er viktig med godt statistikkgrunnlag i fagskolesektoren. Det innebærer at også individuelle data bør kunne ha relevans for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag om kandidatene i sektoren.»

Statistisk sentralbyrå «mener det er bra og nødvendig at det lovfestes en tydelig hjemmel i fagskoleloven for både registrering og annen behandling av personopplysninger om studenter i fagskolesektoren.»

Norsk senter for forskningsdata støtter forslaget. «Dette vil sikre et godt juridisk grunnlag for rutiner ved oppbevaring og utlevering av disse dataene.»

Nasjonalt fagråd og Forum for fagskoler viser blant annet til at det må tas hensyn til at fagskolesektoren består av noen store, en del mellomstore og mange små fagskoler med begrensede ressurser. Det vises også til at rapportering av opplysninger om fast lønn, faste tillegg, uregelmessige tillegg, bonus og overtidsgodtgjørelse for tilsatte, ikke er «relevante opplysning som kan være nyttige bidrag til utviklingen av kvaliteten i fagskolesektoren.»

NOKUT «poengtere viktigheten av at DBH dekker all høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge, uavhengig av om institusjonene er statlige, private eller om de ligger under et annet departementet enn Kunnskapsdepartementet.»

Treider fagskoler og NKI AS mener at man bør begrense rapporteringen til forhold som er direkte relatert til kvalitetsheving, og som vil kunne komme studentene i sektoren til gode. Det stilles spørsmål ved om opplysninger knyttet til lønn og finansiering av stilling er relevante opplysninger for departementet.

Datatilsynet støtter ikke forslaget. Datatilsynet skriver blant annet at de tidligere har stilt spørsmål ved nødvendigheten av at rapporteringen skjer på individnivå. Datatilsynet kan ikke se at dette er adressert i verken høringen i 2016 eller det foreliggende høringsforslaget.

Datatilsynet viser til at:

«Det forrige høringsnotatet var kort og begrunnet ikke nødvendigheten av personopplysninger inn i DBH. Som bakgrunn for det foreliggende forslaget er det utarbeidet en «Utredning av personvernkonsekvenser», men det er fortsatt ingen begrunnelse for hvorfor Kunnskapsdepartementet trenger rapportering på individnivå. I likhet med forrige høringsrunde legger departementet bare til grunn at innrapportering og behandling av individdata om studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler er nødvendig for Kunnskapsdepartementets forvaltning og offentlige myndighetsutøvelse.

[…]

Hvis departementets påstand om at individdata er nødvendig for forvaltningen av sektoren er korrekt betyr det at det er legitimt for ethvert departement å opprette registre med personopplysninger om ansatte og andre registrerte i sektoren. Vi etterlyser en kommentar til dette.

Benevnelsen av registeret tilsier for øvrig at innholdet er statistikk, og det bør dermed være tilstrekkelig med aggregerte data. Dersom Kunnskapsdepartementet mener at utarbeidelse av statistikk krever tilgang til personopplysningene, så bør departementet begrunne hvorfor utarbeidelse av statistikk er en oppgave som departementet tar seg av selv all den tid vi har et dedikert organ – SSB – som utfører denne type tjenester på forvaltningens vegne.

Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at de personopplysningene som skal registreres i DBH ikke faller inn under betegnelsen «sensitive» i henhold til personopplysningsloven, og legger på den bakgrunn til grunn at personverninteressen i å bestemme over bruk og tilgang til egne personopplysninger ikke gjør seg særlig gjeldende. Dette mener Datatilsynet er feil.

For det første er det ikke hvorvidt personopplysningene er sensitive som er avgjørende for om hver enkelt ønsker og ha kontroll på sine personopplysninger.

For det andre er det flere av de opplysningene som er planlagt registrert er å anse som konfidensielle og som de registrerte vil ha en forventning om at kun blir brukt av lærestedet for dets formål med å administrere enten relasjonen mellom student og lærested eller ansatt og arbeidsgiver. Dette mener vi er tilfelle med for eksempel statsborgerskap, e-postadresse, karakterer fra videregående og fra høyere utdanning og opplysninger om lønn.

[…]

Oppsummert mener Datatilsynet at det i avveiningen av interesser er lagt uforholdsmessig mye vekt på viktigheten av rapporteringen i forhold til personverninteressen i å ha kontroll på egne data. Nødvendigheten av å opprette et sentralt register over studenter og ansatte i høyskolesektoren er ikke tilstrekkelig begrunnet.»

23.5 Departementets vurdering

Departementet sendte i 2016 på høring et forslag om nye bestemmelser om rapportering av individdata til Database for statistikk om høyere utdanning og DBH – Fagskoleutdanning (DBH-F) da departementet anså at hjemmelsgrunnlaget for denne behandlingen var uklar. Det viste seg at flere av høringsinstansene delte denne vurderingen. Selv om de fleste høringsinstansene var positive til å få et tydelig hjemmelsgrunnlag for rapporteringen i sektoren, kom departementet til at det var ønskelig med en grundigere vurdering av de potensielle personvernmessige konsekvensene av forslagene. Departementet ba derfor Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Ceres om bistand til å utrede dette.

På bakgrunn av personvernkonsekvensutredningen og kravet til rettslig grunnlag i nasjonal rett, jf. personvernforordningen artikkel (art.) 6 nr. 3 bokstav b, foreslo departementet i det høringsnotatet som ble sendt på høring høsten 2017 og som ligger til grunn for nærværende lovforslag, en ny bestemmelse i fagskoleloven som hjemler behandlingen av personopplysninger i DBH-F. I tillegg ble utredningen gjort tilgjengelig på Kunnskapsdepartementets nettside for høringen.

Innhenting og behandling av individdata har personvernkonsekvenser. Personvern er et uttrykk for den enkeltes og samfunnets behov for beskyttelse av den personlige integritet. Enhver skal i utgangspunktet kunne bestemme over hva andre skal få vite om deres personlig forhold. Personvernregelverket skal bl.a. sikre at det ikke behandles flere opplysninger enn det som er nødvendig for et konkret formål, og at det bare behandles opplysninger for formål som er legitime. Videre skal personopplysningene være korrekte, fullstendige, relevante og tilstrekkelige for det enkelte formål. Den enkeltes interesse i selv å ha kontroll på hva det offentlige bruker av opplysninger om ham eller henne er sentral. Det er også viktig at den enkelte er orientert om bruken av informasjon som kan få konsekvenser for ham eller henne. Den enkeltes interesse av at opplysningene er så korrekte og fullstendige som mulig, styrker betydningen av å være kjent med hvilke opplysninger som brukes.

Samtidig er det gode argumenter for å kunne bruke personopplysninger, for eksempel nødvendigheten av å utøve sentrale samfunnsfunksjoner som styring og kontrollvirksomhet. Ved gjenbruk av personopplysninger kan brukere av offentlige tjenester slippe å gi de samme opplysningene flere ganger, fordi disse allerede er tilgjengelige. Dette gir også store samfunnsmessige effektivitetsgevinster, for eksempel innenfor offentlig forvaltning.

Et tiltak som innebærer inngrep i personvernet, må veies opp mot relevante samfunnshensyn og andre interesser. Sentrale elementer i denne vurderingen vil være hvor sensitive opplysninger det er tale om å behandle, hvor stor integritetskrenkingen av den registrerte er, samt hvor tungtveiende samfunnsinteresser eller andre interesser man søker å verne.

Selv om opplysninger i DBH-F samles inn om det enkelte individ, benyttes alltid tall på aggregert nivå i styringen av sektoren og ved publisering i DBH-F eller i departementets publikasjoner. Personopplysningene i DBH-F er ikke taushetsbelagte eller sensitive. Formålet med DBH-F er å legge til rette for statistikk, utredning og forskning, for departementets forvaltning og styring av utdanning, og især for å kunne følge opp og bidra til videreutvikling av kvaliteten i fagskoleutdanningen. Personopplysningene skal brukes i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå dette formålet, og behandlingen er ellers underlagt øvrige begrensninger etter til enhver tid gjeldende personopplysningsregelverk. På bakgrunn av dette mener departementet at hensynet til det offentliges interesser veier tyngre enn den enkeltes interesse i at disse opplysningene ikke behandles gjennom DBH-F.

Departementet har merket seg Datatilsynets høringsuttalelse til forslaget. Datatilsynet skriver blant annet at de stiller spørsmål ved nødvendigheten av at rapporteringen skjer på individnivå, og de etterspør også en begrunnelse for hvorfor personopplysninger er nødvendig. De presiserer at utøvelse av offentlig myndighet ikke gjør det nødvendig med personopplysninger om studenter og ansatte. Datatilsynet viser til at et sentralt prinsipp etter personvernregelverket er kravet til uttrykkelig formål ved bruk av personopplysninger, og de mener dette ikke er tilstrekkelig begrunnet. I avveiningen av interesser mener Datatilsynet at det er lagt uforholdsmessig mye vekt på behovet for rapportering fremfor den enkeltes interesse i å ha kontroll på egne data. Datatilsynet konkluderer med at nødvendigheten av å opprette et sentralt register over studenter og ansatte i fagskolesektoren ikke er tilstrekkelig begrunnet.

Det er departementets oppfatning at den foreslåtte lovbestemmelsen vil skape åpenhet om at det blir behandlet personopplysninger i DBH-F om studenter og ansatte, og det vil bli tydelig hva som er formålet med DBH-F og behandlingen av personopplysninger i databasen. Behandlingen vil fremstå som forutsigbar for de registrerte og tydeliggjøre at departementet har et rettslig grunnlag for behandlingen.

Selv om de som personopplysningene kan knyttes til (de registrerte), vil ha liten kontroll over hvem som skal få tilgang til deres personopplysninger, er det viktig å ta i betraktning at behandlingen ikke på noen måte skal brukes til kontroll, overvåking eller lignende, som kan være til den registrertes ugunst. Det vil heller ikke bli innsamlet eller behandlet sensitive personopplysninger eller særlige kategorier av personopplysninger omtalt i art. 9, om de registrerte. Det som er viktig for departementet er å kunne benytte aggregerte individdata for å se i hvor stor grad studenter som begynner på en fagskoleutdanning, også fullfører, da det er en viktig indikator for utdanningskvalitet både på utdannings-, skole- og nasjonalt nivå. Det er også viktig for departementet å kunne få kunnskap om i hvilken grad studenter med fagskoleutdanning begynner i høyere utdanning og mer generelt å få kunnskap om hvordan det går med studenter fra fagskolene i arbeidsmarkedet mv. Dette er avhengig av tilgang på individdata.

Som nevnt i høringsnotatet skal lovforslaget legge til rette for at fagskolene innrapporterer data om sine studenter og ansatte til DBH-F. En lovfestet rapporteringsplikt vil sikre at individdata rapporteres til DBH-F, slik at databasen kan være en fullstendig database som kan brukes i tråd med formålet.

Individdata om studenter og ansatte ved fagskolene er viktig for departementets strategiske arbeid knyttet til utviklingen og oppfølgingen av sektoren. Rapportering av disse dataene danner grunnlag for utarbeidelse av årlige tilstandsrapporter for fagskoleutdanning. Formålet med tilstandsrapportene er å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i fagskolesektoren på nasjonalt nivå. Tilstandsrapportene er også et redskap for departementet i styringen av sektoren, blant annet i budsjettarbeidet. Innsamlingen av individdata om studenter og ansatte i fagskolesektoren legger videre til rette for forskning på utdanningssektoren.

Som nevnt over stiller Datatilsynet spørsmål ved nødvendigheten av at rapporteringen skjer på individnivå og etterspør en begrunnelse for hvorfor personopplysninger er nødvendig. Datatilsynet viser til at et sentralt prinsipp etter personvernregelverket er kravet til uttrykkelig formål med bruk av personopplysninger, og det mener de at departementet ikke har begrunnet.

Departementet er enig med Datatilsynet i at departementet kunne tydeliggjort behovene for individrapportering bedre. Departementet viser til at en rekke institusjoner er avhengige av informasjonen som finnes i DBH-F, dette inkluderer blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), NOKUT og Statens lånekasse for utdanning. SSB henter i dag data fra DBH-F med hjemmel i statistikkloven for å publisere offisiell statistikk. Det opprinnelige forslaget inkluderte også opplysninger som SSB får fra andre kilder, men de delene av forslaget blir ikke videreført, da dette kan innhentes fra andre kilder. Karakterer fra videregående opplæring lagres i dag i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB), og SSB kan da innhente slik informasjon fra denne databasen.

Når det gjelder statsborgerskap, inngår informasjon om dette i den nasjonale utdanningsrapporteringen som Norge er pålagt å rapportere til, Eurostat/OECD/UNESCO, blant annet i forbindelse med studentmobilitet. SSB henter de nødvendige dataene om dette i DBH-F. Det er også en viktig indikator for å vurdere måloppnåelse for integreringspolitikken i utdanningssystemet, både hva gjelder studenter og ansatte.

Departementet viser til at i fagskolesektorens målstruktur inngår blant annet mål om høy kvalitet i fagskoleutdanning, jf. Prop. 1 S (2017–2018). God kvalitet i fagskoleutdanningen er også et helt sentralt mål i Fagskolemeldingen, og departementet arbeider nå med å følge den opp. Under dette målet peker departementet på flere relevante indikatorer for å følge måloppnåelsen, blant annet fullføring og frafall.

Fullføring på normert tid og frafall er en viktig og internasjonalt anerkjent indikator for utdanningskvalitet, og bruk av individdata er en vanlig og anerkjent metode internasjonalt for å beregne gjennomføring av studier. OECD publiserer hvert år utdanningsstatistikk for medlemslandene i publikasjonen Education at a Glance (EAG). 2016-utgaven av EAG viste at 15 OECD-land, inkludert Norge, benytter denne mest presise metoden for å beregne gjennomføring i høyere utdanning. Når det gjelder fagskoleutdanningen, har muligheten til å rapportere gode data hittil vært dårligere, fordi SSB i sin statistikk inntil nylig har gruppert den sammen med videregående opplæring. Dette endres nå, jf. lovendring 2016 om krav til eget organisasjonsnummer for fagskolene, men det foreligger derfor så langt lite statistikk om denne delen av utdanningssystemet. Fullføring og frafall inngår også i et sett på ti kvalitetsindikatorer for yrkesopplæring på alle nivåer utarbeidet av EQAVET, EUs samarbeid om kvalitetssikring av yrkesopplæringen. Begge indikatorene fordrer at departementet har data på individnivå om fødselsnummer og midlertidig fødselsnummer.

For å beregne andelen som fullfører på normert tid, må departementet vite når den enkelte fagskolestudent påbegynte utdanningen og når vedkommende fullførte. For å beregne andelen som fullfører på normert tid, må departementet vite når den enkelte fagskolestudent påbegynte utdanning av hhv. 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoengs omfang, om utdanningen er på heltid eller deltid, og om – og i tilfelle når – vedkommende fullførte. (60 fagskolepoeng (studiepoeng) tilsvarer ett år på fulltid.)

Uten individdata som gjør det mulig å følge gjennomføring på normert tid og frafall, vil departementet ikke kunne følge måloppnåelsen i fagskolesektoren på en tilfredsstillende måte. For kvalitetsarbeidet på overordnet nivå er det videre viktig å kunne undersøke om det er systematiske forskjeller i gjennomføringen og frafallet etter fag, geografi, osv. Individdata for gjennomføring av fagskoleutdanningene er ikke bare nødvendige for Kunnskapsdepartementets ansvar for styringen av fagskolesektoren og for at fagskolene gir utdanning av tilstrekkelig høy kvalitet, dette er også etterspurt av andre. Fullføring og frafall er også viktige indikatorer for å kunne anslå tilgangen på kvalifisert arbeidskraft fremover til ulike bransjer og sektorer.

Helse- og omsorgsdepartementet har uttrykt ønske om å fastsette måltall for kandidatproduksjon for de helse- og sosialfaglige fagskoleutdanningene, og sektoren (fylkeskommunene og fagskolene) har i forbindelse med budsjettbehandlingen og tildelingene for 2018, blitt varslet om dette. Det vil ikke være mulig å fastsette kandidatmåltall for spesifikke fagskoleutdanninger uten at det rapporteres individdata for gjennomføring. Det at de helse- og sosialfaglige fagskoleutdanningene gjennomgående gis på deltid (høsten 2016 ble f.eks. 181 av disse utdanningene gitt på deltid, mens bare 11 ble gitt på heltid), gjør det spesielt viktig med gode individdata slik at beregningen av antallet kandidater kan bli så realistisk som mulig. Andre aktuelle brukere av fullførings- og frafallsdata for fagskoleutdanningen er fylkeskommunene og de nye regionene, som gjennom regionmeldingen har fått i oppdrag å utarbeide regionale kompetansepolitiske strategier, jf. Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner.

Fagskolene er viktige for å sikre kompetent arbeidskraft. I Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning (fagskolemeldingen) er utviklingen av et bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen, herunder bedre statistikk, et viktig tiltak som fikk klar støtte i Stortinget, jf. Innst. 254 S (2016–2017). Det å ha individdata om studenter – og nå også om ansatte – i DBH-F er nødvendig for å ha et godt grunnlag for politikkutviklingen i sektoren. Når det gjelder ansatte, viser departementet til tiltaket i fagskolemeldingen om å sikre et godt system for informasjon om fagskoleansattes kvalifikasjoner, da det er et viktig ledd i det videre arbeidet med kvalitetsheving av fagskoleutdanningen. Uten individdata, som fødselsnummer og informasjon om de enkelte er ansatt på heltid eller deltid, er det ikke mulig å gjøre seg opp noen mening om det samlede kvalifikasjonsnivået i sektoren er tilfredsstillende for utdanninger på dette nivået.

Det er departementets oppfatning at det er tilstrekkelig med rapportering av fødselsnummer, navn og statsborgerskap for sikkert å identifisere individer. Det vises til høringsforslagets vurderinger av de personmessige konsekvensene av dette. Opplysninger om bestått utdanning, herunder gjennomførte emner og kurs, fullførte utdanninger, oppnådde grader og lignende fra fagskoler, er ikke taushetsbelagte opplysninger. Opplysninger om bestått utdanning på individnivå er som nevnt over nødvendig for at departementet skal kunne følge med på gjennomstrømmingen da departementet har styringsparametere på dette.

Karakterer fra videregående opplæring og grunnskolen er å anse som taushetsbelagte opplysninger etter fvl. § 13 første ledd nr. 1. Slike karakterer var opprinnelig foreslått innrapportert, men departementet har nå kommet frem til at denne informasjonen ikke er strengt nødvendig for departementets styring av sektoren og videreføres ikke i forslaget. Departementet har kommet til at å avgrense formålet til å kun å gjelde forskning på utdanningssektoren er for snevert og viser i den forbindelse til personvernforordningen art. 5 nr. 1 bokstav b hvor det presiseres at bruk av data til «vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål […] ikke anses som uforenelig med de opprinnelige formålene». Det vises til lovforslagets første ledd.

Når det gjelder personopplysninger om ansatte, var det foreslått å innrapportere opplysninger om arbeid og lønn. Generelle opplysninger om arbeidssted, arbeidstid, yrke og stilling er ikke taushetsbelagte opplysninger. Opplysninger om lønn og godtgjørelse når det gjelder arbeid utført for det offentlige er heller ikke taushetsbelagt. Når det gjelder opplysninger om lønn og godtgjørelse til ansatte ved private institusjoner, utover det som fremgår av offentlige skattelister, kan dette være omfattet av taushetsplikt etter fvl. § 13 første ledd. Lovforslaget er endret fra det som ble sendt på høring, slik at det kun er opplysninger knyttet til stillingsforhold og finansiering av stillingen som departementet kan pålegge fagskolene å rapportere inn.

Det vises til lovforslaget § 42.