27 Økonomiske og administrative konsekvenser

27.1 Vitnemålsportal

I dag er driften og videreutviklingen av Vitnemålsportalen delvis finansiert av Kunnskapsdepartementet og delvis av de statlige universitetene og høyskolene. Universiteter og høyskoler benytter seg av FS (Felles studentsystem) som saksbehandlersystem, og finansierer videreutviklingen av Vitnemålsportalen gjennom den årlige kontingenten til Felles studentsystem.

I Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden er det fastsatt som eget tiltak at Regjeringen skal sikre at Nasjonal vitnemåls- og karakterportal skal omfatte fagskoleutdanning. Departementet tildelte CERES, nå Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan, i juni 2017 1,5 mill. kroner til arbeid med inkludering av fagskoleresultater i Nasjonal vitnemålsportal over kap. 281 post 01 i 2017. Departementet tar sikte på å videreføre tildelingen knyttet til inkludering av fagskoleresultater i de kommende år på om lag samme nivå som i 2017.

27.2 Opprettelse av studentorgan

Forslaget vil kunne føre til noe økte økonomiske og administrative kostnader for fagskolen, ved at fagskolen må sørge for mulighet for at studenttillitsvalgte har tilgang til et kontor helt eller delvis, på skolens område. Det kan også bli noe utgifter til dekning av nødvendig IKT-utstyr og annet utstyr som for eksempel kontorrekvisita. Departementet antar at dette ikke pålegger fagskolen store kostnader. Studentorganet kan ikke pålegge institusjonene bestemte ytelser.

27.3 Utvidede rettigheter for studenter i permisjon

Etter dette forslaget får fagskolen en større plikt enn de har i dag for å tilrettelegge for de studentene som får barn i studietiden. Dette kan føre til at studieplassen ikke benyttes i permisjonsperioden. I en viss utstrekning kan fagskolene tape penger, da de ikke kan få fylt opp studieplassen for den tiden som er igjen av studieåret. Departementet legger til grunn at dette vil skje ganske sjeldent, og at det for den enkelte fagskole ikke vil være snakk om særlig store beløp.

27.4 Fagskolenes tilknytning til studentsamskipnad

Forslag til endringer i studentsamskipnadsloven vil ikke medføre administrative eller økonomiske merkostnader for staten. På sikt kan større medlemsmasse og større etterspørsel etter studentboliger føre til økte krav til tildelinger gjennom de årlige budsjettildelingene.

For studentsamskipnadene vil forslaget medføre en viss økning i administrative kostnader siden fagskolene nå kan bli omfattet av studentsamskipnadens tilbud. Innlemming av fagskoler i studentsamskipnader vil bety at studentsamskipnadene og departementet som tilskuddsyter må forholde seg til en større medlemsmasse.

Flere av fagskolene er små og har få studenter. Innlemming av fagskoler i studentsamskipnader vil kreve mer saksbehandlingsressurser både på den enkelte fagskole og hos studentsamskipnaden. Det er nærliggende å tenke seg at studentsamskipnadene og fagskolene vil oppleve likeartede problemstillinger i forhandlinger om medlemskap. Her bør studentsamskipnadene sammen utarbeide felles utkast til avtaler for medlemskap for fagskoler.

Studentsamskipnadenes vedtekter må endres når nye fagskoler tas inn i studentsamskipnaden. Fagskolene må tilby studentsamskipnadene fri stasjon. Dette vil medføre økte utgifter for den enkelte fagskolen, slik tilfellet er for private og offentlige universiteter og høyskoler.

Ved at fagskolene får rett til å knytte seg til en studentsamskipnad vil flere studenter blir medlemmer i studentsamskipnaden. Det er grunn til å tro at dette vil føre til en større etterspørsel etter studentsamskipnadens tjenester. Dette vil i stor grad blir finansiert gjennom semesteravgift, egenbetaling og tilskudd fra felles velferdsordninger.

Det kan bli et større press på spesielt studentboliger i de store byene som Oslo, Bergen og Trondheim. Dette kan forsterke problemene knyttet til underdekning av studentboliger og føre til lengre til ventelister for studentboliger. Lengre ventelister for å få tildelt studentboliger gir flere utilfredse studenter og kan skape mer støy i media. Eventuelle bevilgninger til nye studentboliger må håndteres i den årlige budsjett-tildelingen.

Fagskolestudenter må, dersom deres fagskole knytter seg til en studentsamskipnad, betale semesteravgift. Alle studenter tilknyttet en studentsamskipnad må betale det samme beløpet i semesteravgift, jf. studentsamskipnadsloven § 10, enten vedkommende er student ved universitet, høyskole eller fagskole. Dette betyr en økt kostnad for fagskolestudenter, enten de velger å benytte seg av studentsamskipnadens tilbud eller ikke. Fagskolene vil ha noe administrative merarbeid ved at de må kreve inn semesteravgiften.

27.5 Deling (fisjonering) av studentsamskipnader

Forslaget om hjemmel for deling av studentsamskipnader antas ikke å få vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser, siden forslaget kun betyr lovfesting av etablert praksis.