28 Merknader til bestemmelsene

28.1 Ny fagskolelov

Til § 1 Formål

Bestemmelsen bygger på § 1 i gjeldende lov og gjengir lovens formål, som er å legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet.

Uttrykket «tilfredsstillende vilkår» i gjeldende lov er endret til «gode utdanningsvilkår». Dette gjenspeiler at det skal stilles høye krav til at fagskolene tilrettelegger sine utdanninger slik at studentene kan gjennomføre på en god måte.

Til § 2 Lovens virkeområde

Bestemmelsen er en videreføring av § 1 tredje til femte ledd i gjeldende lov og omhandler lovens stedlige virkeområde. Bestemmelsen om Svalbard mv. er videreført. Gjeldende lovs bestemmelse om fagskolevirksomhet utenfor Norge er også videreført.

Til § 3 Fylkeskommunalt ansvar for fagskoleutdanning

Bestemmelsen er en videreføring av § 1a i gjeldende lov, slik at det er fylkeskommunene og på sikt de nye regionene som skal sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med kompetansebehovene lokalt, regionalt og nasjonalt.

Til § 4 Definisjon og kvalitetssikring av fagskoleutdanning

Første ledd viderefører § 1 andre ledd, andre og tredje punktum i gjeldende lov. Fagskoleutdanning defineres som «høyere yrkesfaglig utdanning». Begrepet plasserer fagskolen som høyere utdanning og tydeliggjør at fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring. «Yrkesfaglig utdanning» vil skille utdanningen fra universitets- og høyskoleutdanning. Ved overgang til universitets- eller høyskolestudier vil endringen i definisjon ikke ha betydning, siden det fremdeles er læringsutbyttet fra den enkelte fagskoleutdanning som skal ligge til grunn for fritaksvurderingen.

Andre ledd fastsetter at hovedregelen for omfang og innhold i akkreditert fagskoleutdanning tilsvarer mellom et halvt og to studieår på fulltid. I særlige tilfeller kan det åpnes opp for treårig fagskoleutdanning. Dette er et unntak som skal tolkes snevert. Kun i helt spesielle tilfeller vil treårig fagskoleutdanning være tillatt. Tillatelse kan for eksempel gis hvis internasjonale krav til yrkesutøvelse eller særlige krav til sertifisering eller krav om autorisasjon vil medføre at fagskoleutdanningen ikke kan gis innenfor en tidsramme på to år. Fagskoleutdanningstilbudet må følge utviklingen i arbeidsmarkedet og de krav som stilles der.

Det er departementet eller underordnet forvaltningsorgan etter delegasjon fra departementet som etter søknad kan godkjenne treårig fagskoleutdanning. Departementet kan også fastsette vilkår for adgangen til å gi dispensasjon for treårig fagskoleutdanning.

I tredje ledd stilles det krav om at alle fagskoler skal ha tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring. I tillegg videreføres kravet om at studentevalueringer alltid skal inngå i kvalitetssikringssystemene, se gjeldende lov § 2 fjerde ledd. Hvor omfattende disse kvalitetssikringssystemene kan være, vil variere etter hvor omfattende fagskolens virksomhet er, hvor mange utdanningstilbud fagskolen har, om fagskolen har fagområdeakkreditering etc.

Til § 5 Akkreditering av fagskoleutdanning

Bestemmelsen bygger på § 2 i gjeldende lov. Uttrykket «godkjenning» er erstattet med «akkreditering», tilsvarende uttrykket i lov om universiteter og høyskoler kapittel 2 og 3, men innebærer ingen endring i reglene for prosess rundt akkrediteringen.

Første ledd er en videreføring av § 2 tredje ledd i gjeldende lov. Det er NOKUT som akkrediterer fagskoleutdanning og fagområde.

Andre ledd er nytt og gir en beskrivelse av hva akkreditering er; akkreditering etter fagskoleloven er en faglig vurdering av om en fagskoleutdanning oppfyller et gitt sett av vilkår. Disse vilkårene fastsettes av departementet og NOKUT. Det stilles andre krav til akkreditering av fagskoleutdanning enn til akkreditering av høyere utdanning, og vilkårene og prosedyrene for akkreditering må reflektere dette, jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften).

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende lov § 2 annet ledd, og gjelder akkreditering for fagområde. Departementet gir forskrift om vilkår for slik akkreditering, se femte ledd bokstav b.

Fjerde ledd viderefører i hovedsak gjeldende lov § 2 femte ledd. Det presiseres at det er NOKUT som kan trekke tilbake akkrediteringen. I forslaget til ny bestemmelse er «tilbyder» erstattet med «fagskolens styre».

Til § 6 Beskyttelse av betegnelsene fagskoleutdanning og fagskole

Bestemmelsen er en videreføring av § 25 i gjeldende lov. Uttrykket «godkjenning» er erstattet med uttrykket «akkreditering».

Første ledd sier at den som ikke har rett til å bruke betegnelsene «fagskole» eller «fagskoleutdanning», heller ikke har rett til å bruke disse betegnelsene i sin markedsføring, eller på annen måte gi et uriktig inntrykk av å ha akkreditering. I tillegg til uriktig bruk av de beskyttede betegnelsene, kan det dreie seg om ord og uttrykk i markedsføring, på nettsider, i sosiale medier og i annen informasjon som kan villede en potensiell student eller arbeidsgiver til å tro at det dreier seg om en fagskole eller fagskoleutdanning som har NOKUT-akkreditering. For eksempel kan ord eller uttrykk som «studiepoeng», «akkreditert utdanning» eller lignende omfattes. Denne oppramsingen er ikke ment å være uttømmende.

Villedende markedsføring omfattes av lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) av 9. januar 2009 nr. 2. Markedsføringsloven dekker all markedsføring fra aktører som kan sies å utøve næringsvirksomhet. Villedende markedsføring om private utdanningstilbud, eksempelvis dersom en skole gir uriktig inntrykk av at den har en godkjenning eller akkreditering den ikke har, vil også kunne bli vurdert som brudd på markedsføringslovens mer generelle forbud mot urimelig handelspraksis. Etter omstendighetene kan en slik praksis også rammes av forskrift om urimelig handelspraksis av 1. juni 2009 nr. 565 § 1 nr. 4. Forbrukertilsynet fører tilsyn med markedsføringslovens bestemmelser om forskrift om urimelig handelspraksis og vil med hjemmel i markedsføringslovens sanksjonsbestemmelser kunne gripe inn mot villedende markedsføring fra skoler som ikke har NOKUT-akkreditering for å gi fagskoleutdanning. Markedsføringslovens sanksjonsbestemmelser finnes i markedsføringslovens kapittel 7. Etter markedsføringslovens § 48 første ledd er forsettlige og vesentlige overtredelser av denne karakter også straffbare.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å forby bruk av betegnelse eller navn som gir et villedende inntrykk av at utdanningen er akkreditert som fagskoleutdanning.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å tillate sammensatte betegnelser som allerede er etablert.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr til den som bruker betegnelsene «fagskole» eller «fagskoleutdanning» uten akkreditering fra NOKUT. Dette gir en reell mulighet til å stanse rettsstridig bruk av betegnelsen «fagskole» eller «fagskoleutdanning». Normalt innledes sakene med at departementet får tips om potensielle overtredelser. Om departementet vurderer saken dithen at en beskyttet betegnelse brukes i strid med loven, sender departementet en anmodning til overtreder om at bruken opphører. Normalt gis det en frist på én til tre måneder til å rette opp forholdet, samtidig som det angis at anmodningen er å anse som et forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16. Mottaker av anmodningen gis anledning til å svare på departementets vurdering. Først etter en slik prosess vil departementet kunne følge opp fortsatt rettsstridig bruk av betegnelser med overtredelsesgebyr.

Bestemmelsen angir skyldkravet for ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette skyldkravet får betydning hvis det dreier seg om å ilegge privatpersoner overtredelsesgebyr. Det objektive grunnlaget for ileggelse av overtredelsesgebyr er at noen bruker betegnelsene «fagskole» eller «fagskoleutdanning» uten at de er NOKUT-akkrediterte fagskoleutdanninger, jf. paragrafens første ledd, eller at de bruker en betegnelse som etter departementets forskrift eller enkeltvedtak er forbudt, jf. paragrafens annet ledd.

Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for rettsstridig bruk av beskyttet betegnelse på samme grunnlag som enkeltpersoner. For foretak kreves det imidlertid ingen grad av skyld hos enkeltpersoner. Også om noen har handlet på foretakets vegne kan foretaket ilegges overtredelsesgebyr. Departementet viser til Rt. 2007 s. 1684 avsnitt 22 vedrørende hvorvidt noen kan anses å ha handlet på et foretaks vegne.

Departementet har ikke funnet det hensiktsmessig å regulere et morselskaps subsidiære ansvar for eventuelle overtredelser. Det er heller ikke hensiktsmessig å lage egne foreldelsesregler eller endelig frist for ileggelse av gebyr. Om rettsstridig bruk av beskyttede betegnelser har opphørt, har som hovedregel også departementets interesse av å ilegge overtredelsesgebyr opphørt, i det de viktigste hensynene bak bestemmelsen er ivaretatt.

Femte ledd: Gebyrets størrelse er regulert i forskrift, jf. forskrift om overtredelsesgebyr etter universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven av 13. oktober 2017 nr. 1616. Forskriften vil bli videreført.

Ved fastsettelsen av beløp kan det tas hensyn til at mange tilbydere av yrkesrettet opplæring eller utdanning, både med og uten akkreditering, er små og har begrenset økonomisk handlekraft. Likevel må beløpet som ilegges som overtredelsesgebyr, være av en slik størrelse at det faktisk er egnet til å hindre fortsatt bruk av en beskyttet betegnelse i strid med loven. I forskriften er det fastsatt at et overtredelsesgebyr ikke kan overstige fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Departementets forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen vil utfylles av forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr for rettsstridig bruk av uttrykkene «fagskole» eller «fagskoleutdanning» er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e.

Til § 7 Generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning

Godkjenningsordningen for utenlandsk fagskoleutdanning er generell. Den omfatter kun en vurdering av nivå og omfang. I vedtaket om generell godkjenning av den utenlandske fagskoleutdanningen kan det gis informasjon om navn på utdanningen eller kvalifikasjonen, utdanningens lengde, fagområde og mulig yrkestittel og hva den eventuelt kan sammenliknes med av norsk fagskoleutdanning, samt henvisning til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) for utdanning fra land hvor dette er aktuelt.

En generell godkjenning vil ikke være så spesifikk at den kan gi rettigheter i tilfeller der det i lov eller forskrift er krav om autorisasjon, sertifisering eller godkjenning for yrkesutøvelse. En generell godkjenning er ment som hjelp for å få jobb på områder hvor det ikke er krav om spesiell autorisasjon mv.. I tillegg kan den i en del tilfeller være et tjenlig underlag for ulike myndigheters vurdering av søknader om autorisasjon mv.. Det vil måtte avgjøres av den enkelte aktuelle autorisasjonsmyndighet. Departementet forutsetter at NOKUT samarbeider med relevant autorisasjonsmyndighet hvor det er aktuelt i forbindelse med vurdering av utenlandsk fagskoleutdanning.

Til § 8 Godskriving og fritak

Første ledd: Godskriving gjelder enten fullført fagskoleutdanning eller beståtte emner fra akkreditert fagskoleutdanning. Fagskolen plikter å godskrive slik utdanning og slike emner dersom den finner at de oppfyller de faglige kravene som stilles i utdanningen det søkes om godskriving i. Å godskrive et emne innebærer at det kan inngå som en del av utdanningen der studenten har søkt om godskriving, og at studenten ikke må ta tilsvarende emne på nytt.

Dersom en utdanning eller et emne oppfyller de faglige kravene til ett eller flere emner ved en annen fagskole, skal det godskrives uavhengig av om det er gitt likt eller ulikt antall studiepoeng, eller om det ikke er gitt studiepoeng. Men det skal ikke godskrives flere studiepoeng enn de som er oppnådd ved fagskolen hvor studenten har tatt utdanningen eller emnet. I praksis vil det bety at hvis et fag eller emne ved fagskole A gir 5 studiepoeng og dette blir godskrevet ved fagskole B hvor faget har 10 studiepoeng, er resultatet at studenten får godskrevet faget eller emnet og dermed ikke må ta det på nytt, men eventuelt må ta 5 studiepoeng i et annet fag eller emne hvis studenten for øvrig ikke har et tilstrekkelig antall studiepoeng for å oppfylle kravet til den aktuelle utdanningen. Tilsvarende vil gjelde hvis fagskole A gir 10 studiepoeng og fagskole B gir 5. Det er faget eller emnet som godskrives, og ikke nødvendigvis studiepoengene.

Det følger av § 8 første ledd siste setning at fagskolen skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. Bestemmelsen gjelder for tilfeller der studenten har overlappende emner. Fagskolen må i det enkelte tilfellet gjøre en konkret vurdering av hva som skal anses som dobbel uttelling, både ut fra hvor stor grad av overlapp det er tale om, og hvor sentrale elementer i utdanningen eller emnet det er tale om.

Andre ledd: Det kan gis fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse, altså utdanning som ikke oppfyller vilkårene for godskriving etter første ledd. Blant annet kan dokumentasjon av realkompetanse gi grunnlag for fritak.

Det er fagskolen som vurderer søknaden om fritak opp mot en konkret utdanning. Fritaksvurderinger foretas på grunnlag av søknader fra enkeltstudenter som mener at de har en utdanning og/eller erfaring som har gitt dem et læringsutbytte som tilsvarer læringsutbyttet i ett eller flere emner ved den aktuelle fagskoleutdanningen.

For at en søknad om fritak skal kunne innvilges, må søkerens kompetanse vurderes som likeverdig med læringsutbyttet som er fastsatt for utdanningen eller emnet som det søkes fritak for. Et innvilget fritak betyr at fagskolen som gir fritaket, går god for at studenten har kompetanse likeverdig med det som forventes av en ordinær student som har gjennomført og bestått det samme emnet eller de samme emnene ved fagskolen. Fritaket betyr at studenten ikke trenger å delta i det emnet eller emnene som fritaket gjelder for, eller erstatte det med et annet emne.

Fritaksbestemmelsen gir ikke studenten konkrete rettigheter utover at fagskolen har plikt til å vurdere søknaden. Det er opp til fagskolen å vurdere hva som er «annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse» som kan gi grunnlag for fritak. Skolen vurderer da om den omsøkte utdanningen eller kompetansen oppfyller de faglige kravene for skolens egen utdanning, med den konsekvens at utdanningstiden kan avkortes.

Fritak er blant annet aktuelt for søkere som ønsker opptak til videre utdanning ved en fagskole i Norge på bakgrunn av påbegynt eller fullført utdanning fra utlandet, realkompetanse eller utdanning tatt ved for eksempel en folkehøyskole eller ved en annen fagskole.

Til § 9 Styrets ansvar

Første ledd første punktum er en videreføring av regelen i gjeldende lov § 3 andre ledd andre punktum om at alle fagskoler skal ha et eget styre, mens andre punktum er en videreføring av gjeldende § 3 andre ledd første punktum som foreslått i Prop. 44 L (2016–2017) og vedtatt av Stortinget, se Innst. 225 L (2016–2017). For offentlige fagskoler og fagskoler organisert som studieforbund videreføres dagens krav om at et styre skal være øverste ansvarlige styringsorgan ved fagskolen. Som følge av kravet til selskapsform for private fagskoler, jf. § 13 første ledd, vil øvrige private fagskoler ha krav om styre som øverste ansvarlige styringsorgan gjennom aksjeloven eller stiftelsesloven. Det er dermed ikke nødvendig å regulere dette i fagskoleloven for private fagskoler organisert som aksjeselskap eller stiftelser. Bestemmelsen om styret griper ikke inn i den grunnleggende ansvarsfordelingen mellom generalforsamlingens eierstyring eller andre lovfestede organers kompetanse etter aksjeloven eller stiftelsesloven.

Andre ledd tilsvarer i all hovedsak gjeldende § 3 syvende ledd, se Prop. 44 L (2016–2017). Bestemmelsen endres likevel fra at vedtaket skal gjelde at «det er forsvarlig å starte opp et nytt studieår» til at vedtaket skal gjelde om det er «forsvarlig å ta opp nye studenter». Departementet mener dette i sterkere grad vil ivareta studentenes rettigheter. Vedtaket skal være begrunnet, og styret må selv vurdere hvilke momenter som vektlegges i vurderingen. Departementet viser til at blant annet studenttilfang, tilgang på lærerkrefter og lokaler, budsjett og økonomi mv. vil kunne være relevante momenter. Bestemmelsen presiserer at det er «styret selv» som skal fatte dette vedtaket, og delegasjon av denne oppgaven er dermed avskåret. Vedtaket skal bidra til forutberegnelighet for studenter og søkere og bevisstgjøring av styret. Vedtaket må være tilgjengelig for studentene, og det skal derfor publiseres på institusjonens nettside. Andre setning gir at vedtaket skal fattes før studiestart. Departementet mener at fagskolene på dette tidspunktet bør ha tilstrekkelig informasjon til å foreta en reell vurdering av om det er forsvarlig å ta opp studentene. Av hensyn til forutberegneligheten for studenter og søkere bør fagskolene tilstrebe at vedtaket fattes så tidlig som mulig.

Tredje ledd er delvis en videreføring av gjeldende bestemmelser og delvis nye. Oppstillingen samler reguleringene av styrets plikter i bokstavene a)–f), men dette er ikke en uttømmende liste over styrets plikter og ansvar. Ordlyden er endret fra at styret er «ansvarlig for» til at styret skal «sørge for» forholdene som angis i bestemmelsene. Departementet legger til grunn at det er bedre i overenstemmelse med gjeldende rett at dette formuleres som en pliktbestemmelse.

Bokstav a)–c) er videreføring av reguleringen som finnes i gjeldende § 3 tredje ledd. Bokstav a) presiserer styrets alminnelige plikt til å sørge for at studentene får en utdanning som er i tråd med akkrediteringen. Vurderingen må foretas opp mot den aktuelle akkrediteringen til fagskolen, og vil kunne omfatte flere utdanninger dersom fagskolen er akkreditert for ulike typer fagskoleutdanning. Bokstav b) presiserer at styret har ansvaret for at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd er oppfylt, mens bokstav c) presiserer at styret skal sørge for at alle opplysninger som gis til NOKUT, studenter og dem som søker utdanning er korrekte og fullstendige. Plikten omfatter også opplysninger til studenter. For øvrig er det gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsene som ikke er ment å innebære realitetsendringer.

Bokstav d) er en ny bestemmelse. Reguleringen presiserer styrets plikter og fastsetter uttrykkelig at det skal sørges for at studenter og søkere får tilstrekkelig og nødvendig informasjon og veiledning. Bestemmelsen gir eksempler på hva dette innebærer, uten at dette er å regne som en uttømmende liste. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet hva som er nødvendig informasjon for studenter og søkere.

Bokstav e) er en videreføring av gjeldende § 4 tredje ledd med mindre språklige endringer. Styret er ansvarlig for å fastsette generelle krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse. Realkompetanse skal vurderes som likeverdig med formell kompetanse. I tråd med § 12 første ledd kan departementet gi forskrift med særlige krav til rektors kompetanse. Dette påvirker ikke styrets plikter etter denne bestemmelsen, men må i tilfelle ses i sammenheng med krav i en slik forskrift.

Bokstav f) er delvis en videreføring av gjeldende § 3 tredje ledd, samt en videreføring av gjeldende § 3 åttende ledd. Kravet til internkontroll retter seg i praksis mot de private fagskolene, da kommuneloven regulerer krav til de kommunale og fylkeskommunale fagskolenes internkontroll. Bestemmelsen presiserer styrets plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak, såkalt internkontroll, som skal bidra til å sikre at virksomheten etterlever gjeldende lover og regler. Hvordan internkontrollen innrettes vil kunne variere ut fra virksomhetens størrelse, egenart mv. Departementet understreker at bestemmelsen ikke innebærer innskrenkninger i styrets alminnelige adgang til å delegere oppgaver. Den konkrete utarbeidelsen av rutiner og kontroll med etterlevelsen av rutiner kan delegeres til for eksempel daglig ledelse i tråd med den alminnelige adgangen til delegasjon fra styret. Dersom institusjonen ikke har etablert systematiske kontrolltiltak, kan dette møtes med reaksjoner som nevnt i §§ 34–37. Departementet kan presisere kravene til internkontroll i forskrift.

Fjerde ledd er i all hovedsak en videreføring av gjeldende § 3 fjerde ledd. Bestemmelsen presiserer at det må være fastsatt særlig i fagskoleloven dersom adgang til delegasjon av beslutningsmyndighet er avskåret.

Til § 10 Styrets sammensetning

Første ledd er i all hovedsak ny, og erstatter også delvis gjeldende lov § 3 andre ledd andre punktum, jf. Prop. 44 L (2016–2017). Reguleringen fastsetter at fagskolens styre skal ha minst syv medlemmer. Dette er et minimum og en nedre grense, og styret kan bestå av flere medlemmer. Kravet om at minst to av styrets medlemmer skal ha bakgrunn fra relevant arbeids- og næringsliv gjelder uavhengig av antall medlemmer i styret. I kravet til relevant bakgrunn ligger det en skjønnsmessig vurdering som må foretas med utgangspunkt i det utdanningstilbudet som fagskolen har, opp mot den faglige bakgrunnen disse medlemmene har. Dersom det er et stort spenn i hvilke utdanningene som tilbys av den aktuelle fagskolen må dette tas med i vurderingen. Det er ikke et uttrykkelig krav at disse medlemmene må ha regional tilknytning, men de bør fortrinnsvis ha dette. Hvilke fordeler det vil være at medlemmene har regional eller lokal tilknytning til relevant arbeids- og næringsliv bør derfor vektlegges tungt i vurderingen av styremedlemmene. Bestemmelsen fastsetter videre at ett medlem skal være valgt av og blant de ansatte og ett medlem av og blant studentene. Disse to gruppene har likevel krav på to medlemmer hver dersom styret består av mer enn ti medlemmer. Det skal velges like mange varamedlemmer som styremedlemmer, og kravene i første til fjerde punktum gjelder tilsvarende for varamedlemmene. Siste setning fastsetter at det er eier som utpeker eller fastsetter hvem som skal utpeke styrets leder. I dette ligger det at eier kan be styret selv utpeke sin leder. For offentlige fagskoler vil eier være fylkeskommunen, mens det for aksjeselskap eller stiftelser vil følge eierbeføyelsene eller vedtektene for den aktuelle fagskolen.

Andre ledd viser til gjeldende krav i likestillingsloven § 28 som må ivaretas ved oppnevning og sammensetning av et styre ved en fagskole. At disse kravene gjelder innen den enkelte valgkrets, innebærer at kravene gjelder for de ulike gruppene medlemmer som nevnt i bestemmelsens første ledd.

Tredje ledd fastsetter at styremedlemmer med vara velges for inntil fire år av gangen. I dette ligger det at de også kan velges for en kortere periode. Styremedlemmer som er valgt av og blant studentene velges likevel kun for ett år av gangen. Alle styremedlemmer, inkludert representanter valgt av og blant ansatte og studenter, kan gjenvelges uten begrensninger på antall perioder.

Til § 11 Vedtaksførhet og gjennomføring av styremøter

Første ledd regulerer hvor mange styremedlemmer eller tilsvarende antall varamedlemmer som må være tilstede for at styret kan fatte et bindende vedtak. Det kreves at minst halvparten av medlemmene eller oppnevnte varamedlemmer er tilstede og avgir stemme for at vedtak kan fattes.

Andre ledd regulerer hva som er å regne som flertall når styret fatter vedtak. Vedtak fattes ved alminnelig flertall. Dersom det etter styrets stemmegivning er likt antall stemmer for og mot, har møteleder dobbeltstemme. I tråd med tredje ledd er styrets leder møteleder eller den styret har utpekt dersom styrets leder ikke er tilstede. Det er likevel fastsatt særlige regler om kvalifisert flertall i saker som anses som særlig inngripende overfor studentene. Dette gjelder blant annet for vedtak om utestengning, skikkethet og politiattest, se §§ 25-27.

Tredje ledd regulerer at styrets leder i alminnelighet er møteleder. Dersom styrets leder ikke er tilstede, utpeker styret i fellesskap møteleder.

Til § 12 Rektor

Første ledd fastsetter at hver fagskole skal ha en rektor, og at styret selv skal tilsette denne. Delegasjon av myndigheten til å ansette rektor er dermed avskåret gjennom loven her, jf. bestemmelsen i § 3 fjerde ledd. Bestemmelsen fastsetter minimumskrav til ansettelsesprosessen. Denne skal sikre at skolen får en rektor med den nødvendige faglige kompetansen for den aktuelle fagskolen, samt nødvendige lederegenskaper. Både studenter og ansatte skal bli hørt i ansettelsesprosessen. Departementet kan fastsette nærmere krav til rektors kompetanse og til ansettelsesprosessen gjennom forskrift.

Andre ledd første setning gir rektor adgang til å fatte vedtak eller avgjøre en sak som ellers ville vært behandlet i styret, i situasjoner der saken ikke kan vente til styret samles. Dette vil for eksempel være tilfelle hvor sakens natur krever at det blir fattet vedtak snarlig slik at det gis en rask avklaring. Det legges til grunn at rektor orienterer styret om saken og avgjørelsen når styret kommer sammen igjen. Bestemmelsens andre setning innebærer at styret kan gi rektor en fullmakt til å fatte avgjørelse i enkelte saker der type sak vil være avgrenset av fullmaktens rammer. Dette vil gjerne være saker som styret ikke mener det er nødvendig å forelegge dem, eller saker hvor det av andre grunner er hensiktsmessig at rektor fatter raske beslutninger.

Til § 13 Organisering

Første og andre ledd er en videreføring av gjeldende § 3 første og annet ledd, med mindre språklige endringer, jf. Prop. 44 L (2016–2017). Bestemmelsen innebærer et krav om at alle private fagskoler skal være organisert som aksjeselskap eller stiftelse, jf. lov om aksjeselskaper eller lov om stiftelse. Det betyr at private aktører ikke kan få akkreditering som fagskole uten at de er organisert som aksjeselskap eller stiftelse. Dersom en allerede akkreditert fagskole ikke er aksjeselskap eller stiftelse per 1. januar 2018, jf. Prop. 44 L, gjelder en egen overgangsbestemmelse.

Fagskoleutdanning som var organisert som studieforbund per 1. januar 2017, jf. Prop 44 L (2016–2017), tillates videreført som studieforbund. Disse kan søke akkreditering av nye tilbud og fortsatt være organisert som studieforbund. For øvrig gjelder fagskoleloven for alle deler av fagskolevirksomheten som drives i studieforbund, herunder bestemmelsene om eget styre for fagskolen, krav til styremedlemmer, styrets ansvar mm.. I tråd med kravet om økonomisk skille, jf. § 33 andre ledd, skal voksenopplæring og fagskoleutdanning holdes økonomisk adskilt, og fagskolen skal kunne dokumentere de økonomiske forholdene i tråd med kravene i fagskoleloven. I den grad det er motstrid mellom fagskoleloven og voksenopplæringsloven skal fagskoleloven ha forrang. For eksempel kan ikke studieforbund drive sin fagskolevirksomhet etter formålene i voksenopplæringsloven § 4, men må innrette denne etter fagskolelovens formålsparagraf. Tilsvarende skal departementet, når det fører tilsyn med fagskoledelen av studieforbundet, legge til grunn reglene i fagskoleloven.

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende lov § 3 niende ledd.

Til § 14 Studentorgan

Bestemmelsen gir studenter ved fagskoler rett til å opprette studentorgan. Bestemmelsen er tilnærmet lik tilsvarende bestemmelse i universitets- og høyskoleloven § 4-1 og etablerer den samme retten som studenter ved universiteter og høyskoler har.

Første ledd innebærer at studentorganene skal anerkjennes som en del av institusjonens organisatoriske nettverk.

Andre ledd slår fast at tilfredsstillende arbeidsforhold er en forutsetning for at studentorganene skal være kunne drive sin aktivitet. I bestemmelsen ligger at fagskolen, i samråd med studentorganet, må vurdere behovet for lokaler og kontorutstyr og en rimelig dekning av utgifter for at studentorganet skal kunne fungere. Hva som er tilfredsstillende og rimelig, vil variere blant annet avhengig av fagskolens størrelse.

Studentenes legitime behov for å delta i beslutningsprosesser som gjelder deres egen studiesituasjon, kommer tydelig til uttrykk i tredje ledd. Studentene representerer en viktig ressurs og kan bidra til fagskolens utvikling gjennom sin deltakelse i de besluttende organene.

Fjerde ledd hjemler at det skal være studentrepresentasjon i alle besluttende organer som har saksområder som berører studentene. Det er ikke satt noen generell grense i loven for antall studenter i slike organer. Dette må etter departementets syn vurderes konkret i det enkelte tilfelle, bl. a. avhengig av organets størrelse.

Til § 15 Læringsmiljø

Første ledd: Begrepet «læringsmiljø» omfatter alle faktorer som kan påvirke studentene i en studiesituasjon. Institusjonene har imidlertid kun ansvar for de elementer av læringsmiljøet som med rimelighet kan anses å være innenfor utdanningsinstitusjonens kontrollsfære.

Tredje ledd: Innholdet i kravet om «fullt forsvarlig» læringsmiljø må fastsettes i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet og den aktuelle utdanningens art og organisering.

Kravene i tredje ledd bokstavene a-i er fastsatt som funksjonsbestemmelser. Dette innebærer at fagskolene må finne hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger som tilfredsstiller lovens krav. Det kan gjøres lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder ved det enkelte studiested og for den enkelte utdanning. Studentene kan ikke etter denne bestemmelsen kreve de samme individuelle tilpasninger som en arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven.

Universell utforming innebærer at omgivelsene må utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten særskilt tilpassing. Fagskolen har ansvar for at alle studenter har et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet. Det innebærer blant annet å sikre at også studenter med nedsatt funksjonsevne eller som har lese- og skrivevansker, får kvalitetssikrede tilbud og tjenester tilpasset deres behov. Universell utforming er imidlertid til nytte for hele studentmassen. Alle fagskoler skal derfor ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det.

Til § 16 Opptak

Bestemmelsen regulerer hvilket faglig grunnlag studentene må ha for å få opptak til fagskoleutdanning. I første ledd presiseres at studentene må ha fullført og bestått videregående opplæring, mens andre ledd også gir den enkelte fagskole kompetanse til å ta opp søkere på grunnlag av realkompetanse, forutsatt at søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret. Det lovfestede opptaksgrunnlaget understreker at fagskolen skal ligge på nivå over videregående opplæring. Opptaksgrunnlaget er fullført videregående opplæring, med enten generell studiekompetanse eller fullført yrkesfaglig utdanningsprogram, eller tilsvarende realkompetanse og alderskrav. Imidlertid er det fastsatt et unntak fra den generelle aldersgrensen på 23 år for realkompetansevurdering, ved at det kan praktiseres en særskilt aldersgrense på 21 år for opptak på grunnlag av realkompetanse til enkelte kunstfaglige fagskoleutdanninger. For å slippe inn på disse utdanningene må søkerne da være spesielt kvalifiserte. Kompetansen til å vurdere og bestemme hvilke kunstfaglige fagskoleutdanninger som skal kunne ta opp søkere som fyller 21 år i opptaksåret, er lagt til departementet. Departementet kan delegere denne kompetansen til underordnet organ. Hvilke utdanninger som skal få unntak fra kravet om aldersgrense på 23 år avgjøres av departementet.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette at opptaket skal ha en nasjonal samordning, og at det også kan fastsettes overordnede nasjonale opptaksregler. Det gir også hjemmel for departementet til å kunne fastsette regler for rangering av søkerne til fagskoleutdanning, på linje med systemet i universitet- og høyskolesektoren. I tillegg gir det hjemmel til å fastsette regler om klagebehandling for saker om opptak.

I fjerde ledd gis det enkelte fagskolestyret plikt til å gi utfyllende regler om opptaket. Dette er en videreføring av gjeldende lov § 4 annet ledd (ny i 2016). Disse reglene skal gis i forskrifts form. Styret må fastsette hvilken formell utdanning som er nødvendig for å bli tatt opp til den enkelte fagskoleutdanning, og hvilke fag og fagsammensetninger fra videregående opplæring som er nødvendig for å kunne bli tatt opp til de enkelte fagskoleutdanningene. Kravene til opptak på grunnlag av realkompetanse må følge kravene til formell kompetanse, altså at søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse, har en kompetanse som kan sies å være tilsvarende de formelle kompetansekravene. Kravene til fag- og/eller yrkeskompetanse vil kunne variere ut fra hvilken fagskoleutdanning søkeren ønsker å begynne på.

Til § 17 Innholdet i utdanningen

Bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende lov § 5 første og tredje ledd.

I første ledd er «Tilbyder» endret til «styret». Det er styret som skal fastsette studieplan og bestemme gjennomføringen av planen. I dette ligger det også at styret bestemmer krav til obligatoriske kurs, omfang og gjennomføring av praksis, vurderingsformer osv. Bestemmelsen er en parallell til universitets- og høyskoleloven § 3-3 tredje ledd.

I annet ledd endres gjeldende begrep «fagskolepoeng» til «studiepoeng». Endret begrep krever at det blir gitt god og riktig informasjon til fagskolestudentene. Endringen i terminologi har ikke betydning for fagskolestudentenes overgangsmuligheter til universitets- og høyskoleutdanning. Det er fremdeles læringsutbyttet som skal ligge til grunn for behandling av søknader ved vurdering av fritak for del av universitets- og høyskoleutdanning. Det vil følgelig fremdeles være en forskjell på studiepoeng fra henholdsvis fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning, fordi de er fra utdanninger som er regulert i ulike lover, med ulike formål og ulike krav til blant annet akkreditering, læringsutbytte og ansattes kvalifikasjoner.

Tredje ledd gir bestemmelse om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dette kom inn i fagskoleloven i 2010, jf. Prop.161 (2009–2010) Endringer i fagskoleloven. Det vises her til forskrift 8. november 2017 nr. 1846 om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Der fremgår det at fagskoleutdanning er innplassert på nivå 5.1 og 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og skal ha læringsutbyttebeskrivelser i tråd med dem som er fastsatt for disse nivåene.

Til § 18 Grader

Kompetansen til å fastsette hvilke grader som fagskolene kan gi, er lagt til departementet. Denne kompetansen kan delegeres fra departementet til underordnet organ.

Til § 19 Vitnemål

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 5 annet ledd. Loven med forskrift oppstiller minstekrav til innhold og utforming av vitnemål. Ut over dette står fagskolene fritt til å bestemme vitnemålets innhold og utforming. Det er kun det dokumentet som bekrefter at en fagskoleutdanning er fullført, som skal gis betegnelsen vitnemål. I tilfeller der fagskoleutdanningen ikke er fullført, men studenten for eksempel har tatt enkeltemner, vil fagskolen kunne utstede en karakterutskrift som bekrefter dette.

Ved overgangen fra betegnelsen fagskolepoeng til studiepoeng skal fagskolene skrive ut nye vitnemål til de studentene som ber om det. Denne plikten skal kun gjelde i en overgangsperiode frem til 31. desember 2020.

Til § 20 Klageorganer

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 13, med enkelte endringer av teknisk og språklig karakter.

Etter første ledd skal fagskolene opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak. Dette gjelder blant annet avgjørelser om godskriving og fritak etter § 8 og avgjørelser om opptak etter § 16. I disse sakene vil den lokale klagenemnda treffe vedtak som andreinstans og behandle klager over vedtak truffet av et underordnet organ.

Styret kan bestemme at klagenemnda også skal behandle andre klagesaker for studentene. Dette gjelder klager på vedtak som ikke er enkeltvedtak, der studentene kan gis mulighet til å klage.

I tillegg kan styret delegere myndigheten til å treffe vedtak i saker etter §§ 23–27 til den lokale klagenemnda. Dette gjelder klage på formelle feil ved eksamen etter § 23, annullering av eksamen eller prøve etter § 24, bortvisning og utestengning etter § 25, vurdering av skikkethet etter § 26 og krav om politiattest etter § 27. Dersom styret delegerer denne myndigheten til den lokale klagenemnda, vil klagenemnda treffe vedtak som førsteinstans i saker etter §§ 24–27.

Klagenemnda treffer sine vedtak uavhengig av styret og er heller ikke underlagt styrets omgjøringskompetanse. Det følger av forvaltningsloven § 34 at klagenemnda kan prøve alle sider av sakene som bringes inn for den, både rettsanvendelse og forvaltningsskjønn.

Andre ledd regulerer sammensetning av klagenemnda. I høringen til ny lov hadde kravet om at det skulle være «personlige» varamedlemmer ved en inkurie falt ut. Kravet ligger imidlertid fast, slik at hvert medlem av klagenemnda fortsatt skal ha et personlig varamedlem. Kravet til lagdommere er at han eller hun er norsk statsborger «som er vederheftige», og som ikke er fradømt stemmerett. Videre må de ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, jf. domstolloven § 54 annet ledd.

To av medlemmene skal være studenter på oppnevningstidspunktet.

Tredje ledd regulerer at nemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og minst to andre medlemmer eller varamedlemmer er til stede.

Fjerde ledd er den samme regelen som følger av forvaltningsloven § 28 første ledd andre punktum, der det fastslås at klageinstansens vedtak i klagesaker ikke kan påklages.

Departementet har etablert et nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, se femte ledd og forskrift om fagskoleutdanning kapittel 2. Departementet tar sikte på å videreføre dagens forskrift. Etter forskriften § 2-2 tredje ledd er oppnevningsperioden for klagenemndas medlemmer fastsatt til å være fire år, med unntak for studentrepresentantene, som er oppnevnt for to år. Det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning skal behandle klager på enkeltvedtak på bestemte områder etter forskriften § 2-1. Dette gjelder vedtak om annullering etter § 24, vedtak om bortvisning eller utestengning etter § 25, vedtak om vurdering av skikkethet etter § 26 og vedtak om utestenging på grunn av straffbare forhold (politiattest) etter § 27.

Til § 21 Avsluttende vurdering, eksamen og sensur

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 6, men det er gjort enkelte endringer av språklig karakter.

Styret har det overordnede ansvaret for fagskolens virksomhet og den faglige kvaliteten ved skolens utdanninger, se første ledd. Styret bestemmer selv hvordan den eksterne deltakelsen i vurderingen skal gjennomføres og for hvilke emner og utdanninger det skal være henholdsvis ekstern deltakelse i den enkelte vurderingen eller ekstern evaluering av vurderingsordningene. En ordning med ekstern evaluering av vurderingen kan for eksempel omfatte ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier, ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor, ekstern sensur av bestemte deler av vurderingene som regnes inn i endelig karakter, og ekstern sensur av større praktiske og/eller skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer. En viss bruk av ekstern sensur bør inngå som en del av fagskolens kvalitetskontroll av den enkelte utdanning. Systemet med ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsordningene skal også ivareta studentenes rettssikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse av de oppnådde resultatene.

Etter andre ledd er det styret som har det overordnede ansvaret for sensurordningen. Styret må sikre at sensorene har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner og får god opplæring, slik at sensuren blir upartisk, samordnet og faglig betryggende.

Styret kan delegere myndigheten til å oppnevne sensor. Myndigheten kan for eksempel legges til den faglige ledelsen ved skolen eller en eksamensansvarlig.

Tredje ledd fastsetter at sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen, eller annen avsluttende oppgave eller prosjekt, hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret kan gjøre unntak for en enkelteksamen eller vurdering av et enkeltemne ved uforutsette vanskeligheter. Slike unntak kan bare gis når det er tale om enkeltstående uforutsette krisesituasjoner. Hvis slike vanskeligheter gjentar seg, må styret foreta en vurdering for å klarlegge hva som kan gjøres for å hindre at dette skjer igjen. Terskelen for unntak, for eksempel ved sensormangel, må være svært høy og må alltid begrunnes.

Fjerde ledd regulerer at minstekravet ved ny sensur av eksamen er én sensor, men fagskolene kan oppnevne flere dersom de ønsker det. Sensorene som da oppnevnes, kan ikke ha medvirket ved den første bedømmelsen av klagerens besvarelse. Klagesensuren skal foretas ut fra den samme vurderingsnormen som den øvrige sensuren.

Hvis det har vært holdt muntlig eller praktisk prøve i tilknytning til skriftlig eksamen og deretter satt en felles karakter på studentens samlede prestasjon ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering av denne, er det bare den skriftlige delen av prøven som kan påklages. Dersom ny sensur av den skriftlige delen fraviker fra første sensur, må det imidlertid avholdes ny muntlig eller praktisk prøve. Dette gjelder både om endringen gjøres til gunst eller ugunst for klager.

Det er ikke fastsatt noen særskilt frist for klagebehandling ved ny sensur. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder. Klage på karakterfastsetting skal behandles «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11a første ledd. Videre skal det gis foreløpig svar «dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt», jf. forvaltningsloven § 11a tredje ledd.

Det er styret selv som fastsetter forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener, prøver og annet arbeid, jf. femte ledd. Bestemmelsen gir adgang til å delegere til en avdeling ved fagskolen å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Dette kan for eksempel være bestemmelser om hva som er lovlige hjelpemidler ved eksamen eller annen avsluttende oppgave eller prøve, eller om vektingen ved karakterfastsetting i vurderinger som består av flere ulike deler.

Til § 22 Rett til begrunnelse og klage på karakterfastsetting

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 8.

Etter første ledd har en student rett til å få en begrunnelse for karakteren. Krav om begrunnelse må fremsettes på stedet ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter. Ved annen bedømmelse er det satt en kort frist på én uke, da det er behov for å få fortgang i en eventuell klagebehandling. Hvis karakteren kunngjøres elektronisk og studenten kan kreve begrunnelse på tilsvarende måte, må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra karakteren blir kunngjort.

Dersom kunngjøringen skjer på annen måte enn elektronisk kunngjøring, eksempelvis ved at studenten fysisk må møte opp ved skolen for å få vite karakteren eller får brev om karakteren, er fristen for å fremsette krav om begrunnelse én uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

Fristen for kravet om begrunnelse begynner å løpe fra det tidspunktet fagskolen har varslet at karakterene vil bli kunngjort. Hvis fagskolen kunngjør karakteren før det forhåndsbestemte tidspunktet, begynner ikke fristen å løpe før den varslede datoen.

Annet ledd sier at dersom det foreligger særskilte grunner som innebærer at det vil ta lenger tid enn to uker før det kan gis en begrunnelse, må studenten få informasjon om dette i samsvar med forvaltningsloven § 11a. Det er kun begrunnelse av første sensur som kan gis muntlig eller skriftlig.

Tredje ledd gir studentene en rett til å få tilgang til skriftlige retningslinjer etter at karakter er fastsatt, dersom slike finnes. Skriftlige retningslinjer for bedømmelsen kan være sensorveiledninger eller lignende veiledninger som benyttes av sensorene i forbindelse med sensur. Sensorveiledningen er ment som en hjelp i sensors vurderingsarbeid og sikrer at ulike sensorer legger samme retningslinjer til grunn for sine vurderinger. Dette kan blant annet være til stor hjelp for eksterne sensorer og klagesensorer. Sensorveiledningen kan også være til nytte for studenten ved vurderingen av om han eller hun skal klage på karakterfastsettelsen.

Ved ny sensur, jf. fjerde ledd, skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Dersom fagskolen har utarbeidet skriftlige sensorveiledninger, skal ny sensor få tilgang til denne. I tillegg kan ny sensor få tilgang til andre sensurerte eksamensbesvarelser og karaktersnitt, som kan være et relevant og nyttig hjelpemiddel for klagesensuren.

Tidspunktet for når klagefristen begynner å løpe, er tydeliggjort i de tilfellene studenten har bedt om begrunnelse for eller klaget over formelle feil. I så fall løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen eller til klagen over formelle feil er endelig avgjort.

Det er ikke fastsatt om studenten først bør klage på formelle feil eller på karakterfastsetting. Det ville imidlertid være naturlig å først fremme en klage på formelle feil. En slik klage kan medføre at et sensurvedtak oppheves, og den bør avgjøres før det tas stilling til et krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage på karakterfastsetting.

Det er ikke fastsatt noen særskilt frist for klagebehandling ved ny sensur. Forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder, og det innebærer at klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a. Dersom det tar uforholdsmessig lang tid å behandle klagen skal den som behandler klagen sende et foreløpig svar der det gjøres rede for årsaken til at klagen ikke kan behandles tidligere, og dersom det er mulig, angi når man regner med å få klagen behandlet.

Femte ledd sier at ved bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, er det ikke rett til å klage på karakteren. Dette gjelder ulike former for praktiske prøver hvor prosessen og den praktiske ferdigheten studenten viser mens prøven utføres, inngår som del av prøvingen. Dette lar seg vanskelig etterprøve ved en ny sensur. Hvis det derimot er mulig å etterprøve prestasjonen, vurderingen av praksisopplæring eller lignende, ved at det finnes dokumentasjon som skaper et helhetlig bilde, vil studenten ha rett til å klage på karakterfastsettingen.

Sjette ledd er i tråd med den alminnelige regelen i forvaltningsloven om at det ikke er klagerett på klageinstansens vedtak i klagesaken. Det er kun klageadgang på første sensur, og andregangssensur blir stående så fremt det ikke avdekkes formelle feil ved eksamen etter § 23.

Til § 23 Klage på formelle feil ved eksamen

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 7.

Første ledd gir studenten en rett til å klage på formelle feil. Formelle feil kan for eksempel være feil ved oppgaven, eksamensavvikling, gjennomføring av sensuren eller ved annen vurdering som for eksempel prosessevalueringer. Det kan også være feil ved gjennomføring av praksis.

Fagskolen skal vurdere klager over formelle feil i første instans. Fagskolen skal vurdere klagen, om den skal tas til følge og eventuelt hvilke tiltak som er nødvendige for å rette opp en eventuell formell feil. Dette tilsvarer ordningen etter forvaltningsloven § 33 annet ledd som gir underinstansen myndighet til å oppheve eller endre et vedtak hvis den finner at en klage er begrunnet. Dersom fagskolen ikke tar klagen til følge, skal den tilrettelegge saken og oversende den til klageinstansen for behandling, tilsvarende ordningen i forvaltningsloven § 33 fjerde ledd. Frist for å klage er tre uker etter at studenten visste, eller kunne vite, om feilen.

Styret er klageinstans for disse vedtakene, men etter § 20 første ledd andre punktum kan styret bestemme at klagenemnda skal behandle slike klagesaker.

I annet ledd er det fastsatt at vilkåret for at sensurvedtaket skal oppheves på bakgrunn av en formell feil, er at feilen enten har hatt betydning for hvordan studenten har prestert under eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter, eller har hatt betydning for bedømmelsen av studentens prestasjoner.

Kan feilen rettes opp ved ny sensur av arbeidet, sørger fagskolen for at det foretas en ny sensur. Hvorvidt det skal oppnevnes nye sensorer til ny sensur, vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dersom ny sensur ikke er egnet til å rette opp feilen, må studenten avlegge ny eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter. I slike tilfeller må det oppnevnes nye sensorer.

Tredje ledd sier at fristen for å klage på formelle feil løper fra det tidspunktet studenten har fått begrunnelsen eller klagen over karakterfastsettingen er ferdigbehandlet. Selv om studenten har bedt om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klaget på karakteren etter § 22, har studenten likevel rett til å klage på formelle feil etter denne bestemmelsen.

Det er ikke fastsatt om studenten først bør klage på formelle feil eller på karakterfastsetting. Det ville imidlertid være naturlig å først fremme en klage på formelle feil fordi en slik klage kan medføre at et sensurvedtak oppheves. Det bør avgjøres før det tas stilling til et krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage på karakterfastsetting.

Ved klage på formelle feil kan fagskolen eller klageinstansen avdekke at feilen også kan ha hatt betydning for andre enn klageren. Studenter som er berørt av en formell feil ved eksamen, vil kunne tilbys ny sensur eller ny eksamen eller lignende, jf. fjerde ledd. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig å gjennomføre ny sensur eller ny eksamen selv om de aktuelle studentene ikke ønsker det. Fagskolen kan også fatte vedtak om ny sensur eller ny eksamen hvis det oppdages slike feil uten at det er fremsatt formell klage.

Formålet med å gjennomføre en ny sensur eller eksamen er å sikre at karakteren studentene til slutt får, gir et mest mulig riktig bilde av deres kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse. På denne bakgrunn vil det kunne være nødvendig med ny sensur eller pålegg om ny eksamen eller prøve der den formelle feilen innebærer at studentene har hatt en urimelig fordel, for eksempel der eksamensoppgavene har vært kjent blant studentene på forhånd.

I andre tilfeller kan den formelle feilen være av en slik art at den har bidratt til at studentene har levert en dårligere eksamensbesvarelse enn det deres reelle kunnskapsnivå skulle tilsi. I tillegg er det tilfeller der noen studenter kan ha prestert dårligere, for eksempel hvis den formelle feilen består i støy eller lignende i eksamenslokalet, for kort tid på eksamen, eller en uklarhet eller feil i eksamensoppgaven. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig at de studentene som ønsker det, får tilbud om ny eksamen eller sensur.

Til § 24 Annullering av eksamen eller prøve

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 9. Styret selv fastsetter om det er styret eller den lokale klagenemnda som skal behandle saker om annullering i første instans, jf. § 20 første ledd andre punktum. Myndigheten kan ikke delegeres til andre enheter ved fagskole.

Første ledd regulerer hva som skal til for at en eksamen eller prøve m.m. kan annulleres. Falske dokumenter er i denne sammenhengen dokumenter som danner grunnlag for opptak. Falske dokumenter kan være forfalskede fagbrev, svennebrev, vitnemål, karakterutskrifter og andre vedlegg til søknaden som TOEFL-tester, opptaksbrev, anbefalingsbrev, oversettelser, autorisasjoner og sertifikater. Definisjonene skal ikke utvide eller innskrenke definisjonene av dokumenter i lov om straff av 20. mai 2005 nr. 28 (straffeloven) § 361.

Et vitnemål, fag- eller svennebrev eller annet dokument vil også kunne være falsk dersom det er utstedt fra falske utdanningsinstitusjoner. Falske institusjoner kalles også «Diploma mills». Bruk av vitnemål eller dokumenter fra «Diploma mills» vil kunne rammes av straffeloven § 221, der det fremgår at det er straffbart å avgi falsk forklaring til offentlig myndighet i tilfeller hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis.

Et vitnemål som viser feil karakter fordi vedkommende har klaget på eksamenskarakteren og i klagesensuren har fått en annen karakter enn det som fremgår av vitnemålet, er ikke et falsk vitnemål. Det opprinnelige vitnemålet er imidlertid ikke lenger gyldig. Dersom studenten bruker det opprinnelige ugyldige vitnemålet i søknader om opptak til en fagskole, vil dette kunne rammes av andre ledd om uredelig opptreden.

Annullering er begrenset til den eksamenen eller prøven som det irregulære forholdet knytter seg til. Annullering av godkjent emne er aktuelt der dette er obligatorisk eller gir annen uttelling, og innebærer at studenten ikke blir godskrevet dette.

Fagskolen kan også vurdere om studentens opptreden kan utgjøre en straffbar handling etter bestemmelsene om dokumentfalsk etter straffeloven §§ 361–362 og anmelde vedkommende.

Andre ledd omhandler fusk. Bruk av ulovlige hjelpemidler, ulovlig samarbeid mellom enkeltpersoner eller grupper, plagiat og manglende eller feilaktig kildebruk slik at teksten fremstår som studentens eget arbeid, vil objektivt sett være fusk.

Med forsett menes der studenten utfører en bevisst handling som har en konsekvens som vedkommende mener er sannsynlig vil skje. Grovt uaktsom fusk utdypes i merknadene til universitets- og høyskoleloven i Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) side 54, der det står at «det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som gir grunn til sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet».

Fuskehandlingen eller forsøket på fusk må ha skjedd ved gjennomføringen av eksamen, prosjekt, prøve eller lignende, eller forut for endelig sensur av disse. Dersom det kun foreligger forsøk på fusk, stilles det krav om forsett, altså at studenten må ha hatt til hensikt å gjennomføre handlingen, for at handlingen skal kunne føre til annullering av eksamen eller annen prøve og utestenging. Om sondringen mellom forsøk og fullbyrdet handling følger det av forarbeidene til universitets- og høyskoleloven, Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) side 76: «Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk. Hvorvidt studenten i løpet av eksamen får bruk for de ulovlige hjelpemidlene eller ikke, er ikke avgjørende for om handlingen skal anses som fullbyrdet fusk. Forsøk på fusk vil for eksempel foreligge i tilfeller hvor studenten plasserer ut ulovlige hjelpemidler, med sikte på at disse skal være tilgjengelige under eksamen, men der dette blir oppdaget før eksamen begynner.» Uttalelsen om forsøk på fusk tar sikte på eksamen uten forutgående bokkontroll eller liknende. Dersom hjelpemidler blir oppdaget under bokkontroll, er dette fullbyrdet fusk på lik linje med at eksamen har begynt. I Rt. 2015 side 995 konkluderer Høyesterett med at når en student lar papirer ligge igjen på eksamensbordet når eksamen er påbegynt, som ved bokkontroll, «er det å regne som fusk i lovens forstand selv om dette ikke er gjort med intensjon om å bruke opplysningene ved besvarelsen».

Det legges for øvrig til grunn en meget streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. I dette ligger det en plikt for studentene til å sette seg inn i eksamensreglementet og hvilke hjelpemidler som er tillatt under selve eksamen. Studenten har også et særlig ansvar for å forsikre seg om at hun eller han kun har tilgang til lovlige hjelpemidler under gjennomføringen av eksamen. I Rt. 2015 side 995 sier Høyesterett: «Brudd på dette regelverket må anses som alvorlig. At det skjer i et øyeblikks uoppmerksomhet, fratar ikke bruddet dets alvorlige karakter. Gode grunner tilsier at det i en slik situasjon må kunne reageres strengt, både for å oppfylle lovens formål med eksamen og for å hindre at studenter opptrer skjødesløst eller spekulativt ved kontrollen.»

Tredje ledd gjelder tilfeller der studenten har fått fritak eller godskriving for utdanning og/eller kompetanse etter fagskoleloven § 8. Studenten må ved søknad om godskriving eller fritak fremlegge dokumentasjon av relevant utdanning og kompetanse, og den enkelte fagskole må på bakgrunn av dokumentasjonen gjøre en faglig vurdering. Dersom studenten har fått fritak eller godskriving ved hjelp av falsk vitnemål eller karakterutskrift, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden, kan styret eller den lokale klagenemnda annullere vedtaket.

I situasjoner der en søker leverer en annens dokumentasjon sammen med egne søknadspapirer i den hensikt å oppnå urettmessige fordeler for seg selv, vil denne handlemåten kunne være uredelig opptreden. Dette gjelder også dersom en annens dokumentasjon er forfalsket slik at det fremstår som om dokumentene tilhører søkeren personlig.

Fagskolen kan også vurdere om studentens opptreden kan utgjøre en straffbar handling etter bestemmelsene om dokumentfalsk etter straffeloven §§ 361–362 og anmelde vedkommende.

Etter fjerde ledd er det nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning som er klageinstans for vedtak om annullering, uavhengig av om det er styret eller den lokale klagenemnda som fatter vedtaket i første instans, jf. § 20.

Femte ledd gjelder foreldelse. Selv om det er gjort feil fra studenten som medfører at sensurvedtak i utgangspunktet er ugyldig, vil tiden som er gått sammenholdt med feilens karakter og omfang, kunne tilsi at vedtaket blir stående. Bestemmelsen fastsetter ingen plikt, men en adgang til å annullere. Det er styret eller klagenemnda som blir nærmest til å vurdere dette.

Etter sjette ledd er et vitnemål eller en karakterutskrift å anse som ugyldig så snart det er fattet vedtak om annullering, og dokumentet skal straks leveres tilbake til fagskolen. Studenten kan be om at vedtaket om annullering ikke iverksettes før en klage på vedtaket er avgjort, jf. forvaltningsloven § 42. Ved vurderingen av utsatt iverksettelse må det vektlegges hvilke skadevirkninger det kan ha dersom studenten benytter seg av et ugyldig dokument i tiden frem til klagen er ferdig behandlet. Et vedtak om annullering er ikke et tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven før vedtaket er endelig, det vil si at klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

Til § 25 Bortvisning og utestenging

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende lov § 10.

Etter første ledd er det et vilkår for bortvisning at det først gis en «skriftlig advarsel» hvor det opplyses at bortvisning eller utestenging vil kunne bli aktuelt ved fortsatt forstyrrende adferd. Styret eller et lavere forvaltningsnivå, for eksempel direktør eller avdeling, kan gi advarselen. Selve bortvisnings- og eventuelt utestengingsvedtaket må treffes av styret selv eller den lokale klagenemda, jf. § 20.

Hva som er «grovt forstyrrende», må vurderes av styret eller fagskolens klagenemnd i hvert enkelt tilfelle. Bestemmelsen kan for eksempel omfatte personer som ved aggressiv eller plagsom opptreden ødelegger arbeidsmiljøet for medstudenter eller ansatte.

Bortvisning bør begrenses til områder eller sammenhenger hvor problematferden forekommer, fra bestemte forelesninger, fra undervisning i sin alminnelighet, fra lesesalene, fra kontorbygninger med mer. Bortvisningen innebærer ikke noe inngrep i retten til å gå opp til eksamen.

En student som opptrer forstyrrende, for eksempel i en undervisningssituasjon eller i fellesområder, vil uansett kunne vises bort. Et slikt enkeltstående pålegg om å forlate stedet vil være lite inngripende overfor studenten, og det vil her ikke være snakk om bortvisning i lovens forstand.

Rektor har fullmakt til å bortvise en student hvis vilkårene for dette er til stede. Dette er kun ment som et midlertidig vedtak, og styret må fatte et endelig vedtak når det kommer sammen.

Annet ledd regulerer adgangen til å utestenge dersom vedkommende ikke etterkommer bortvisningsvedtaket. Det er et vilkår at studenten først får en skriftlig advarsel, men likevel fortsetter en forstyrrende adferd. Utestenging er kun ment som siste utvei og har som formål å beskytte ansatte og medstudenter. Den må begrunnes som nødvendig og forholdsmessig. At studenten ikke respekterer og etterkommer bortvisningsvedtaket er for eksempel tilfeller der studenten for eksempel likevel møter opp til undervisningen han eller hun er bortvist fra og krever å få delta eller bare være tilstede. At studenten følger opp saken ved stadig å kontakte fagskolen, gir ikke grunnlag for utestenging. Studenten mister også retten til å gå opp til eksamen i utestengingsperioden.

Tredje ledd gjelder der studenten har skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grovt usømmelig opptreden overfor disse. Studenten skal i slike tilfeller utestenges fra fagskoleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudier og fratas retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning.

Her er det tale om så grove overtredelser at det skal kunne reageres umiddelbart med en fullstendig utestenging fra studiet for et tidsrom tilpasset opptredenens grovhet. Det er i den forbindelse ikke stilt krav om gjentatte forhold, men styret eller klagenemnda forutsettes å ta hensyn til om det er et enkeltstående forhold som kan tilskrives helt spesielle omstendigheter, eller om det er graverende opptreden som avspeiler alvorlig svikt i dømmekraft eller ansvarsfølelse.

Det er ikke et krav om skriftlig advarsel i forkant av sak om utstenging etter tredje ledd. Det er heller ikke et krav om at studenten først må bortvises. Begrunnelsen for dette er at det etter tredje ledd dreier seg om så grove forhold at vedkommende fullstendig utestenges fra utdanningen i inntil tre år. Studenten skal bli informert av fagskolen om at det er opprettet sak om utestenging. Studenten har rett til å forklare seg før vedtaket fattes.

Fjerde ledd gjelder både tilfeller der studenten har fått urettmessig adgang til å avlegge eksamen ved å benytte et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden og fusk i forbindelse med avleggelse av eksamen og fusk ved søknad om godkjenning eller godskriving av utdanning eller fritak fra eksamen eller prøve. Sanksjonen kan iverksettes både overfor den som selv prøver å oppnå en fordel på denne måten, samt den som medvirker til fusk. Det at en student mistenker eller vet at en annen student har fusket, er ikke tilstrekkelig til å si at det foreligger medvirkning.

Skyldkravet for medvirkning til fusk er forsett. Dette er et strengere skyldkrav enn i tilfeller der studenten fusker på egen eksamensbesvarelse. Ved oppgaveinnleveringer kan det være tillatt for studentene å samarbeide, mens ved andre innleveringer kan det være forutsatt at studenten løser oppgaven alene. Departementet legger til grunn at fagskolen må gi tydelig informasjon om hvorvidt det er tillatt å samarbeide eller ikke, ved innlevering av en oppgave. Bestemmelsen om medvirkning til fusk vil videre være aktuell i tilfeller der en student ved avleggelsen av en eksamen gir seg ut for å være en annen student, for eksempel ved å logge seg på PC med en annen students brukeridentitet under avleggelse av eksamen. I enkelte eksamenssituasjoner der samarbeid er tillatt, kan det være mest nærliggende å sanksjonere begge studenter for fusk, for eksempel ved ulovlig samarbeid der to studenter leverer besvarelser som er så like at det foreligger plagiat.

Femte ledd: Styret og den lokale klagenemnda skal påse at saken er godt opplyst før det treffer vedtak, jf. forvaltningsloven § 17. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning eller utestenging, jf. forvaltningsloven § 16. Det er opp til styret eller den lokale klagenemnda om studenten skal forklare seg muntlig eller skriftlig.

Vedtak om bortvisning og utestenging er så inngripende for studenten at det kreves minst to tredels flertall for å treffe slike vedtak. Klagereglene i forvaltningsloven kapittel 6 gjelder tilsvarende, og en klage skal behandles av nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. § 20.

Etter forvaltningsloven § 34 skal klageinstansen prøve alle sider av vedtaket, både rettsanvendelse og forvaltningsskjønn. Klagefristen er etter forvaltningsloven § 29 tre uker fra orientering om vedtaket er kommet frem til studenten, eller fra studenten burde ha skaffet seg kjennskap om vedtaket. Klageinstansen kan imidlertid omgjøre vedtaket til studentens gunst også etter utløpet av denne fristen i medhold av forvaltningsloven § 35 annet ledd, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a.

Til § 26 Vurdering av skikkethet

Første ledd første punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrift om at fagskolene skal vurdere om de enkelte studentene i bestemte utdanninger er skikket for yrket. Andre punktum fastsetter at vurdering av studentens skikkethet skal foregå gjennom hele studiet, og den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i et bestemt yrke. Hensikten med ordningen med å vurdere skikkethet er å sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter personer som er skikket for det yrket de utøver. En student er ikke skikket for yrket dersom han eller hun utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet. Som hovedregel vil de forhold som vurderes, knytte seg til selve fagskolen, men det er også mulig at forhold eller hendelser utenfor utdanningssituasjonen kan tillegges vekt. Departementet fastsetter i forskrift hvilke utdanninger som er omfattet av ordningen med vurdering av skikkethet.

Etter andre ledd vil et vitnemål bety at studenten også er skikket for yrket. Motsatt har studenter som blir vurdert som ikke skikket, krav på å få karakterutskrift for de delene av utdanningen de har gjennomført, men de har ikke krav på vitnemål, jf. § 18. Slik karakterutskrift vil gi studenten mulighet til å få godkjente deler av utdanningen godskrevet ved andre utdanninger.

Tredje ledd gir ingen plikt, men en adgang til å utestenge studenten i inntil fem år dersom han eller hun ikke er skikket for yrket. Styret kan delegere denne typen vedtak til den lokale klagenemda, jf. § 20. Hvor lenge en student skal bli utstengt må bygge på en konkret helhetsvurdering. Et utestengingsvedtak kan unntaksvis være et uforholdsmessig inngrep i studiesituasjonen. Styret eller den lokale klagenemnda kan derfor vurdere å la studenten fullføre hele eller deler av utdanningen der dette er forsvarlig, typisk fordi utdanningen kan brukes i andre funksjoner enn det aktuelle yrket. Regler om vitnemål og karakterutskrift etter andre ledd kommer tilsvarende til anvendelse.

Etter fjerde ledd er vedtak om skikkethet og utestenging så inngripende for studenten at det kreves minst to tredels flertall for å treffe slike vedtak. Klagereglene i forvaltningsloven kapittel 6 gjelder tilsvarende, og en klage skal behandles av nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. § 20 og forskrift om fagskoleutdanning kapittel 2.

Styret og den lokale klagenemnda skal påse at saken er godt opplyst før det treffer vedtak. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning eller utestenging, jf. forvaltningsloven § 16. Det er opp til styret og den lokale klagenemnda om studenten skal forklare seg muntlig eller skriftlig.

Etter femte ledd kan departementet gi forskrift om vurdering av skikkethet i enkelte utdanninger. Forskriften skal tydelig angi vurderingskriterier, prosedyrer og saksbehandling ved vurderinger og klage. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt vurdering av skikkethet.

Til § 27 Krav om politiattest

Første ledd gjelder bare utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten av 28. mai 2010 nr. 16 (politiregisterloven) § 39. Ved slike utdanninger kan fagskolen kreve at studenten fremlegger politiattest ved opptak eller underveis i utdanningen.

I vurderingen av om det skal kreves politiattest ved opptak, er det ikke nødvendig at studenten med sikkerhet vil komme i kontakt med mindreårige. Det er tilstrekkelig at det er en mulighet for at studenten, i forbindelse med praksisstudier eller klinisk undervisning, kan komme i kontakt med mindreårige på en slik måte at overgrep kan finne sted. Med mindreårig menes barn under 18 år. Tilsvarende er det mulig for fagskolen å kreve at en student fremlegger politiattest underveis i utdanningen. Fagskolen trenger ikke å begrunne et slikt krav, da de har rett til å innhente politiattest.

Dersom en utdanning ikke har obligatorisk praksis eller klinisk undervisning, vil kun en mulighet for at studenten velger praksisopplæring eller klinisk undervisning i fremtiden, ikke være tilstrekkelig for å kreve politiattest fremlagt ved opptak. Fagskolene kan imidlertid kreve politiattest av studenten dersom denne senere i utdanningsløpet skal delta i praktisk eller klinisk undervisning hvor vedkommende vil kunne komme i kontakt med mindreårige på en slik måte at overgrep kan finne sted.

Videre kan politiattest bare brukes dersom den bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, jf. politiregisterloven § 37 første ledd nr. 4. Det legges til grunn at i utdanninger der en student kan komme i kontakt med utviklingshemmede eller andre sårbare grupper, vil vedkommende også kunne komme i kontakt med mindreårige.

Departementet legger til grunn Universitets- og høgskolerådets definisjon av praksisstudier, der disse «kjennetegnes av at studenten for en tidsbestemt periode befinner seg i en situasjon hvor han eller hun skal arbeide omtrent som en yrkesutøver. Kravene til oppgaver, omfang og utførelse vil være ulike avhengig av hvor i studieløpet studenten befinner seg. […] Situasjonen er som oftest kjennetegnet av at praksisstudiene gjennomføres utenfor utdanningsinstitusjonens egen ramme, og at en fag-person på praksisstedet er veileder.»

Det vil være opp til den enkelte fagskole å vurdere hvordan de vil gi informasjon til studentene om utdanningene og om et eventuelt krav om politiattest. Dette kan for eksempel formidles på nettsider, i studiekatalog og i brev om tilbud om opptak. I alle tilfellene er det viktig at studenten, i forkant av at han eller hun sender inn søknad om opptak, er informert om at det er krav om å levere politiattest. Hvis en student ikke fremlegger politiattest vil konsekvensene være at hun eller han ikke får opptak eller ikke kan delta i praksisstudier eller klinisk undervisning.

Annet ledd omhandler de tilfellene der det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving. Disse vil gjelde tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Dette gjelder blant annet lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 § 6-10, lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999 nr. 64 § 20 a, lov om grunnskolen og den videregående opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 § 10-9 og lov om Den norske kirke av 7. juni 1996 nr. 31.

Tredje ledd gjelder både ved dom eller vedtatt forelegg. Personer med anmerkninger på politiattesten kan være utelukket fra praksisstudier og klinisk undervisning på livstid fordi anmerkningen aldri vil bli slettet. Anmerkning på politiattesten fører imidlertid ikke automatisk til tap av rett til å delta i praksisstudier eller klinisk undervisning, da styret eller klagenemnda skal vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Studenten kan la seg bistå av en talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring er reist, jf. forvaltningsloven § 12.

Etter fjerde ledd er studentens situasjon annerledes enn etter tredje ledd, siden det her er snakk om siktelse eller tiltale, og ikke en dom. Det vil kunne være situasjoner der det er nødvendig å utestenge studenten av hensyn til sikkerheten eller behandlingsmiljøet til sårbare grupper. Fagskolen må imidlertid være varsom med å benytte unødvendig inngripende virkemidler før det foreligger dom i en sak. Men i avveiningen mellom hensynet til studenten og hans eller hennes utdanningsløp og hensynet til sikkerheten til de mindreårige og andre sårbare grupper som reglene skal beskytte, mener departementet at det sistnevnte veier tyngst. I slike tilfeller kan man vurdere ordninger som for eksempel et særlig tilsyn med studenten inntil saken er avgjort.

Femte ledd omhandler saksbehandlingen. Sakene behandles i første instans av styret selv. Styret kan delegere denne typen vedtak til den lokale klagenemnda, jf. § 20. Fagskolen skal uttale seg om saken før vedtak fattes. Styret kan delegere denne uttaleretten til for eksempel den faglige enheten studenten studerer ved. Det kreves to tredels flertall for å utestenge studenter med hjemmel i § 27.

Etter sjette ledd er Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning klageinstans for vedtak fattet av styret eller den lokale klagenemnda om å nekte studenten retten til å delta i praksisstudier eller klinisk undervis, jf. fagskoleloven § 20 og forskrift om fagskoleutdanning kapittel 2.

Til § 28 Fødselspermisjon

Gjeldende fagskolelov gir ingen rettigheter til studenter som får barn i studietiden. Forslag til bestemmelse tilsvarer bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 4-5.

Første ledd gir studentene en rett til å få innvilget permisjon fra studiene hvis de venter barn i løpet av studietida. Fagskolene må legge forholdene til rette, slik at studenter som er i fødselspermisjon kan gjenoppta studiene sine etter permisjonen, og fagskolen må også sørge for at studentene får informasjon og veiledning om de rettighetene de har. Rett til fødselspermisjon gjelder både for mødre og fedre,

Første ledd tredje punktum gir studentene rett til å få utsatt eksamen, hvis det er slik at eksamenstiden faller sammen med tiden før fastsatt termin. Det er naturlig at det er termindato som er utgangspunkt for beregning av denne fristen før fødselen, mens det er selve fødselsdatoen som utgangspunkt for beregning av fristen etter fødselen.

Andre ledd omhandler hvordan studentene kan ta opp sine studier etter endt fødselspermisjon. Studentene vil ha krav på å fortsette sine studier på tilsvarende nivå som før de gikk ut i permisjon. Fagskolens ansvar innebærer imidlertid ikke at studentene vil ha krav på å starte i sine studier umiddelbart etter permisjonen. Her må det tas hensyn til den enkelte fagskoles studieplan og hvilken tilpasning som det er mulig å gjøre.

Tredje ledd sier at tilsvarende tilrettelegging også skal gjøres for studenter som adopterer barn i løpet av studietiden.

Til § 29 Offentlig tilskudd og egenbetaling

§ 29 er en videreføring av gjeldende § 15, med enkelte språklige endringer.

Første ledd fastsetter at alle fagskoler kan søke om offentlige tilskudd fra fylkeskommunen. En forutsetning er at fagskolen tilbyr akkreditert fagskoleutdanning. Bestemmelsen gir kun en rett til å søke tilskudd, og ikke en plikt for fylkeskommunen til å yte offentlig tilskudd.

Andre ledd fastsetter utgangspunktet om at alle fagskoler har anledning til å kreve egenbetaling fra studenter, og er avskåret fra dette kun dersom det er fastsatt særlig ved tildeling av offentlig tilskudd.

Tredje ledd gjelder alle private fagskoler, som også inkluderer fagskoler organisert som studieforbund. Bestemmelsen fastsetter hvordan tilskudd og egenbetaling fra studentene skal brukes i drift. Reguleringen gjelder på generelt grunnlag, og innebærer at alle former for disposisjoner er omfattet. At tilskudd og egenbetaling kun skal benyttes til den akkrediterte utdanningsvirksomheten, innebærer at disponeringen må vurderes opp mot den aktuelle akkrediteringen. I hvilken grad disposisjonen bygger opp om det faglige innholdet i utdanningen og hvilke fordeler det vil gi for studenten vil være relevante vurderingskriterier. Midlene kan benyttes til disposisjoner som ligger innenfor formålet til virksomheten. Dette peker på formålet med fagskolevirksomhet generelt, se fagskolelovens § 1. Vilkåret innebærer videre at disposisjonene skal vurderes på bakgrunn av en forholdsmessighetsvurdering. Dette innebærer en vurdering av i hvilket omfang det er tillatt å disponere midler til ulike formål som i seg selv er relevante for virksomheten. Departementet legger til grunn et generelt krav om at alle disposisjoner skal skje til markedsmessige vilkår.

Fjerde ledd gjelder private fagskoler som mottar tilskudd. For disse gjelder det generelle vilkåret om at tilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode. At midlene skal komme studentene til gode innebærer for det første krav til bruk i drift som regulert i tredje ledd. Vilkåret om at midlene skal komme studentene til gode presiseres gjennom reguleringene av bruk i drift og ved utdelinger, men vil også være et selvstendig vilkår og tolkningsmoment for vurderinger av ulike disponeringer. Formuleringen innebærer at ulike disposisjoner må vurderes i lys av kravet om at midlene skal komme studentene til gode. Som utdeling regnes for aksjeselskaper enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen, jf. aksjeloven § 3-6 andre ledd. Bestemmelsen gjelder også stiftelser. Dette innebærer at en stiftelse som mottar tilskudd ikke kan dele ut stiftelsens midler, selv om det er fastsatt i vedtektene, jf. stiftelsesloven § 19. Bestemmelsen viderefører gjeldende utdelingsforbud for virksomheten som mottar tilskudd. Utdelingsforbudet gjelder for hele rettssubjektet, også for annen virksomhet enn akkreditert virksomhet som drives i samme rettssubjekt. Utdelingsforbudet gjelder alle former for overføring av verdier til eier eller eiers nærstående, herunder også konsernbidrag. Utdelingsforbudet gjelder generelt, som blant annet vil innebære at utdelingsforbudet vil gjelde tilsvarende ved fusjon, fisjon, salg og andre endringer av virksomheten. Utdelingsforbudet gjelder tilsvarende ved avvikling av virksomheten. Ved avvikling av private fagskoler organisert som aksjeselskap, kan en andel av likvidasjonsutbyttet tilsvarende innskutt egenkapital tilfalle eierne. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for avvikling. Med hjemmel i sjette ledd kan departementet fastsette nærmere regulering av blant annet avvikling i forskrift.

Femte ledd gjelder private fagskoler som ikke mottar tilskudd. Disse fagskolene har ikke anledning til å foreta utdelinger som medfører at egenkapitalen i aksjeselskapet eller stiftelsen blir lavere enn 20 prosent av de totale eiendelene. Begrensningene er en nedre grense for når det kan foretas utdelinger fra virksomheten. I lys av kravet om at alle private fagskoler skal drives som aksjeselskapet eller stiftelse, vil aksjeloven eller stiftelsesloven reguleringer om adgang til utdelinger også gjelde, med unntak av fagskolene som drives som studieforbund. Utdelingsbegrensningen gjelder i tillegg til de begrensninger som følger av aksje- og stiftelseslovgivningen. Det presiseres at vurdering av om det skal foretas utdeling for øvrig må foretas i tråd med alminnelige selskapsrettslige regler og det alminnelige ansvaret til styret, og dermed være forsvarlige etter en helhetsvurdering.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om disponering av offentlig tilskudd og egenbetaling. Forskriften kan presisere kravene til lovlig disponering av tilskudd og egenbetaling innenfor rammene av bestemmelsen her. Dette inkluderer nærmere regulering om avvikling av virksomhet, fordeling av likvidasjonsutbytte og rutiner ved avvikling av virksomheten. Som det fremgår av merknadene til fjerde ledd, gjelder utdelingsforbudet for private fagskoler som mottar tilskudd også ved avvikling. I forskrift kan det fastsattes nærmere regulering av fordeling av likvidasjonsutbytte.

Til § 30 Avtaler med nærstående

§ 30 er en videreføring av gjeldende § 16, med enkelte språklige endringer.

Første ledd presiserer det alminnelige kravet om at handel med nærstående ikke skal avvike fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter gjelder for private fagskoler. Det er et alminnelig krav at handel skal skje på markedsmessige vilkår, uavhengig av om institusjonene mottar tilskudd eller ikke, og uavhengig av organisasjonsform. Hvem som er nærstående inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er oppregnet i aksjeloven § 1-5 og stiftelsesloven § 5. Dette gjelder tilsvarende for fagskoler organisert i studieforbund. I forskrift kan det fastsettes nærmere regulering av hvem som er å regne for nærstående etter denne bestemmelsen.

Kravet om at avtaler ikke skal avvike fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter gjelder generelt, for alle disposisjoner som innebærer overføring av verdier. Dette kan være, men er ikke begrenset til, handel med varer og tjenester, sikkerhetsstillelse, pantsettelse eller lån. At prinsippet gjelder generelt, innebærer at det skal gjelde i drift og ved avvikling av virksomheten. Det vil også gjelde ved fusjon, fisjon, omdanning og lignende omstruktureringer av virksomheten.

Andre ledd regulerer private fagskolers plikt til å dokumentere handel med nærstående, og institusjonenes plikt til å dokumentere at slike avtaler er gjennomført på markedsmessige vilkår. Dette kan være kontrakter, vurderinger av takstmann eller annen uavhengig ekspert eller lignende. Videre kan det omfatte eventuelle nedtegninger fra forhandlinger, dokumentasjon på at motytelse faktisk er ytt i den grad eller størrelse som foreskrevet i kontrakt. Det er fagskolen som er nærmest til å skaffe underlagsdokumenter som viser at en avtale er gjennomført på markedsmessige vilkår, og derfor er ansvarlig for å fremlegge slik dokumentasjon. Mangelfull dokumentasjon vil kunne gi grunnlag for reaksjoner etter kapittel 6.

Tredje ledd pålegger private fagskoler en plikt til å gi innsyn i regnskapsmateriale eller annen dokumentasjon som knytter seg til den akkrediterte institusjonen. I begrepet nærstående ligger det samme som etter første ledd.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om handel med nærstående. Det kan fastsettes nærmere reguleringer om innholdet i første til tredje ledd. Dette kan inkludere presisering av krav til dokumentasjon av handel med nærstående, nærmere avgrensning av hvem som er å regne som nærstående part mm.

Til § 31 Tilsyn

§ 31 er en videreføring av gjeldende § 17, med enkelte språklige endringer.

Første ledd fastsetter at det er departementet som er tilsynsmyndighet for private fagskoler. Dette omfatter både private fagskoler som mottar tilskudd og private fagskoler som ikke mottar tilskudd. Oppgaven som tilsynsmyndighet kan på alminnelig måte delegeres til underliggende organ.

Andre ledd regulerer de private fagskolenes plikt til å bistå under tilsynet, herunder fremskaffe nødvendig dokumentasjon og gi adgang til lokaler. Fagskolene skal legge frem nødvendig dokumentasjon og gi tilgang til lokaler på eget initiativ. Plikten er generell i den forstand at den omfatter alle mulige måter å gi tilgang på dokumentasjon og lokaler på.

Tredje ledd fastsetter at den lovbestemte eller avtalte taushetsplikten for revisor og regnskapsfører ikke gjelder ovenfor tilsynsmyndighet for opplysninger etter andre ledd. Den lovbestemte eller avtalte taushetsplikten oppheves når tilsynsmyndighet ønsker tilgang til dokumentasjon etter andre ledd.

Fjerde ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om tilsyn, herunder om hvordan opplysninger skal gis, tilgang til institusjonens ledere og ansatte, samt om adgangen til institusjonens lokaler under tilsynet.

Til § 32 Rapportering

§ 32 er en videreføring av gjeldende § 18, med enkelte språklige endringer.

Første ledd fastsetter at alle private fagskoler kan pålegges å rapportere om virksomheten til departementet. Hjemmelen omfatter både private fagskoler som mottar og ikke mottar tilskudd. Rapporteringspliktene gjelder årsregnskap og tilhørende dokumentasjon, studenttall, studiepoengproduksjon eller andre relevante forhold om virksomheten. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å innhente rapportering om ansatte eller studenter på individnivå.

Andre ledd fastsetter at private fagskoler skal melde ifra til tilsynsmyndigheten dersom virksomheten skal gjennomføre en omstrukturering eller avvikle driften. Bestemmelsen fastsetter at det skal gis slik melding ved fusjon, fisjon, omdanning, salg og avvikling. Meldeplikten gjelder for de partene som er direkte involvert. Melding skal gis før en slik omstrukturering eller avvikling finner sted. Meldingen fratar ikke tilsynsmyndighet anledning til å føre kontroll med at tilskudd og egenbetaling er disponert i tråd med regelverket i forbindelse med omstruktureringen eller avviklingen.

Tredje ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten i første ledd og meldeplikten i andre ledd. Forskriften kan blant annet fastsette nærmere krav til opplysninger som skal rapporteres, innen rammene av første ledd. Videre kan forskriften regulere nærmere formkrav og frister, og regulere andre praktiske forhold rundt rapporterings- og meldefristen.

Til § 33 Regnskap og revisjon

§ 33 er en videreføring av gjeldende § 19, med enkelte språklige endringer.

Første ledd fastsetter at alle private fagskoler skal føre regnskap i tråd med kravene i regnskapsloven og i tråd med kravene som fastsettes i eller i medhold av fagskoleloven. Etter § 13 er alle private fagskoler, med unntak av de som per 1. januar 2017 driver som studieforbund, pålagt å drive virksomheten som aksjeselskap eller stiftelse. Krav til regnskap etter regnskapsloven er også fastsatt i aksjeloven og stiftelsesloven. Første ledd fastsetter videre at unntakene som er fastsatt i regnskapsloven for visse regnskapskrav for virksomheter som regnes som små foretak, ikke skal gjelde for private fagskoler. Pliktene som unntas etter regnskapsloven § 3-1 er krav som bidrar til at departementet som tilsynsmyndighet kan ettergå kravene i eller i medhold av fagskoleloven og har tilstrekkelig sikkerhet for at regnskapene gir rettvisende bilde når dette skal vurderes opp mot øvrige reguleringer.

Andre ledd fastsetter et krav om økonomisk skille mellom den NOKUT-akkrediterte virksomheten og eventuell annen virksomhet som drives i samme rettssubjekt. Kravet gjelder både private fagskoler som mottar og ikke mottar tilskudd. At den akkrediterte virksomheten drives alene i eget rettssubjekt tilfredsstiller kravet til økonomisk skille. Dersom den private institusjonen driver annen virksomhet enn akkreditert utdanning i samme rettssubjekt, kreves det at det oppstilles regnskapsmessige skiller som er egnet til å dokumentere at annen virksomhet holdes økonomisk adskilt. Et krav til regnskapsmessig skille vil innebære at det løpende skal føres separate regnskap for de ulike delene av virksomheten etter ordinære regnskapsprinsipper, herunder resultat- og balanseregnskap.

Tredje ledd fastsetter at alle private fagskoler skal revideres av statsautorisert revisor eller godkjent revisor. Dette gjelder både private fagskoler som mottar og som ikke mottar tilskudd. Revisjonen skal omfatte kravene etter fagskoleloven. Departementet legger til grunn at revisor fastsetter en særskilt vesentlighetsgrense i sin revisjon av noten årsregnskapet som dokumenterer regnskapsmessig skille, i samsvar med ISA 320. Vurderingen revisor gjør, skal gjenspeile formålet med revisjonen. Virksomheten må informere revisor om dette i forkant av revisjonen.

Fjerde ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om regnskapet og dokumentasjonsplikter i forbindelse med regnskapet. Dette kan blant annet innebære presiseringer av krav til dokumentasjon om økonomisk skille etter andre ledd, krav til hvordan dokumentasjonen skal utarbeides og presenteres, krav til oppbevaringstid, frister og andre praktiske ting.

Til § 34 Pålegg om retting

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 20, og gir departementet som tilsynsmyndighet hjemmel til å pålegge fagskoler retting dersom det foreligger brudd på krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Et pålegg om retting bør i utgangspunktet være tilsynsmyndighetenes første reaksjon dersom det avdekkes lovbrudd, og det bør legges til grunn et proporsjonalitetsprinsipp ved valg av reaksjoner. I særlige tilfeller kan visse reaksjoner benyttes uten at det er gitt pålegg om retting. Dette kan være aktuelt for eksempel der forholdet i strid med regelverket tilsier at retting ikke hensiktsmessig virkemiddel, av hensyn til studentene eller for å beskytte midler. Pålegg om retting er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.

Et pålegg om retting skal inneholde en frist for oppfyllelse. Utgangspunktet er at denne fristen skal gi institusjonen tilstrekkelig tid til å kunne oppfylle pålegget innen fristen. Hva som er nok tid må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet.

Til § 35 Krav om tilbakebetaling av tilskudd

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 21, og gir hjemmel til at tilskudd som er disponert i strid med regelverket kan kreves tilbake av departementet. Formålet med bestemmelsen er å lovfeste et slikt krav om tilbakebetaling, slik at reaksjoner som er knyttet til ulovlig disponering av statstilskudd til høyskoler fremkommer i et mest mulig helhetlig regelverk. Et krav om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e.

Til § 36 Tvangsmulkt

§ 36 er en videreføring av gjeldende § 22, med enkelte språklige endringer.

Første ledd fastslår at tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt for å sikre at et pålegg gitt med hjemmel i § 34 blir etterlevd. En forutsetning for bruk av tvangsmulkt er at det er gitt et pålegg om retting, og at fristen for oppfyllelse er oversittet. Et vedtak om tvangsmulkt vil være et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd om «bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak». Vedtak om ileggelse av tvangsmulkt innebærer at et bestemt beløp skal betales for hver dag. Vedtaket skal rette seg mot den som er gitt pålegget om retting, jf. § 34. Det er ikke fastsatt et maksimumsbeløp i bestemmelsen om tvangsmulkt. Beslutning om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om tvangsmulkt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere retningslinjer om blant annet tvangsmulktens størrelse og angi momenter som kan vektlegges ved utmålingen. Det er også anledning til å fastsette regler om at tvangsmulkt kan lempes.

Til § 37 Overtredelsesgebyr

§ 37 er en videreføring av gjeldende § 23, med enkelte språklige endringer.

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som er å regne som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon art. 6. Det vil si at de prosessuelle garantier som følger av EMK ved straff, «criminal charge», gjelder ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Det er i rettspraksis lagt til grunn at overtredelsesgebyr ikke utgjør straff etter Grunnloven § 96. Dette innebærer at departementet kan ilegge overtredelsesgebyr. Med overtredelsesgebyr menes et pengebeløp som skal betales til det offentlige på grunn av brudd på reguleringer i eller i medhold av loven. Ileggelse av overtredelsesgebyr er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.

Første ledd angir at en privat fagskole som overtrer regler i eller i medhold av fagskoleloven kan ilegges overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret skal ilegges den som lovens krav retter seg mot i det konkrete tilfellet. Et overtredelsesgebyr til en privat fagskole vil bli ilagt aksjeselskapet, stiftelsen eller studieforbundet, jf. § 13. Foretak som ikke er fagskole, f.eks. nærstående etter § 30, vil kunne være alle typer juridiske enheter, bl.a. aksjeselskap, enkeltmannsforetak, stiftelser, foreninger mv. Enkeltpersoner kan ikke ilegges overtredelsesgebyr etter § 37, og det er derfor ikke tatt inn krav til skyld i bestemmelsen. Gebyret kan ilegges foretaket uten hensyn til eventuell skyld hos enkeltpersoner. Dette innebærer at en et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på regler i eller i medhold av loven, selv om det ikke er påvist uaktsomhet eller forsett hos eier eller ansatte. Dersom det skal ilegges overtredelsesgebyr til et foretak med hjemmel i denne bestemmelse, vises det til utkast til ny § 46 i forvaltningsloven, jf. Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.).

Andre ledd angir at overtredelsesgebyret skal utmåles i det enkelte tilfellet. Størrelsen på gebyret kan ta hensyn til blant annet overtredelsens art, omfang, virkning for studentene, om overtredelsen utelukkende skyldes forhold utenfor foretakets kontroll, foretakets økonomiske evne med videre. Det legges til grunn at utmåling av gebyret skal være proporsjonal med overtredelsen. Departementet kan regulere momenter ved utmåling nærmere i forskrift, jf. tredje ledd. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav (e).

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om overtredelsesgebyr og ileggelse av dette. Maksimumsbeløp for det enkelte gebyret skal fremgå av forskrift. I forskrift kan det videre fastsettes momenter som kan eller skal legges vekt på ved eventuell ileggelse av overtredelsesgebyret, og andre omstendigheter i forbindelse med overtredelsesgebyret.

Til § 38 Tilbaketrekking av akkreditering

§ 38 er en videreføring av gjeldende § 24, med enkelte språklige endringer.

Bestemmelsen gir tilsynsmyndigheten anledning til å trekke tilbake akkreditering for fagskoleutdanning. Dette påvirker ikke NOKUTs adgang til å trekke tilbake akkreditering på faglig grunnlag, jf. fagskoleloven § 4.

Første ledd angir at tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om at akkrediteringen kan trekkes tilbake. Virkningen vil blant annet være at den vedtaket retter seg mot, ikke lenger vil kunne tilby fagskoleutdanning. En fagskole som mister akkreditering på bakgrunn av § 38, vil eventuelt måtte søke NOKUT om ny akkreditering. Vilkåret for at akkrediteringen skal kunne trekkes tilbake av departementet som tilsynsmyndighet, eller den som denne myndigheten blir delegert til, er at det avdekkes alvorlige forhold i strid med fagskoleloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Dette kan være tilfelle der overtredelsene er så grove at hensynet til studentene, offentlige midler eller tilliten til fagskolen gjør det uforsvarlig å la den fortsette med akkreditert fagskoletilbud. Det er et vilkår for tilbaketrekking av akkreditering etter denne bestemmelsen at det er gitt pålegg om retting, og at fristen for etterlevelse er oversittet, jf. § 34.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om saksbehandling ved tilbaketrekking av akkreditering etter første ledd.

Til § 39 Forholdet til forvaltningsloven

Første ledd: Bestemmelsene om habilitet og taushetsplikt i forvaltningsloven gjøres gjeldende for behandling av saker tilknyttet denne loven.

Andre ledd: Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak skal videre følges ved behandling av avgjørelser om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestenging, utvisning og andre disiplinærsanksjoner. Bestemmelsen oppstiller også en plikt for fagskolen til å følge forvaltningslovens regler ved behandling av klage på slike avgjørelser. Avgjørelsene kan påklages til styre eller særskilt klagenemnd.

Tredje ledd: NOKUTs vedtak om akkreditering av utdanning eller fagomåde er for private fagskoler enkeltvedtak etter forvaltningsloven og vil i utgangspunktet gi disse institusjonene et rettslig krav på behandling i to instanser. Departementet har myndighet til å fastsette i forskrift unntak fra klageadgangen etter forvaltningsloven kap. VI for private institusjoner. Det er kun saksbehandlingsfeil som kan påklages til NOKUTs klagenemnd. Klageretten er lik for offentlige og private fagskoler.

Til § 40 Forsøk

Departementet kan i forbindelse med tidsavgrensede organisatoriske eller pedagogiske forsøk, vedta at det kan gjøres unntak fra fagskoleloven og forskriftene til loven. Bakgrunnen for bestemmelsen er blant annet å gi fagskolene mulighet til å prøve ut nye pedagogiske og organisatoriske løsninger. I forbindelse med godkjenning av forsøk kan det stilles vilkår.

Forsøkene kan være utprøving av modeller som innebærer behov for unntak fra bestemmelser som gjelder pedagogiske, organisatoriske eller økonomiske forhold. Bestemmelsen er knyttet til gjennomføring av konkrete forsøk hvor fagskolen søker om og får innvilget unntak fra klart angitte bestemmelser i loven eller forsøk for en avgrenset periode. Den gir ingen generell adgang til å gjøre unntak fra bestemmelser i lov eller forskrift. De samlede fordelene ved forsøksordningen må oppveie ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører. En forutsetning for å få godkjent forsøk er at fagskolen i søknaden til departementet må begrunne hvorfor de mener forsøket med de unntak fra regelverket fagskolen ser behov for, kan ha en effekt på resultatene i ordningen.

Fagskolene må beskrive hvilke ulemper et slikt forsøk vil få for fagskolestudentene, samt gi en vurdering av hvordan de samlede fordelene med forsøksordningen oppveier ulempene inngrepet i rettigheter etter loven medfører. Dersom denne forutsetningen ikke er oppfylt i fagskolens søknad om unntak fra bestemmelse i lov og/eller forskrift, og de samlede fordelene ved forsøksordningen ikke oppveier ulempene inngrepet i rettigheter etter loven medfører, vil departementet ikke gi fagskolen godkjenning til å sette i gang forsøk med unntak fra bestemmelser i lov eller forskrift.

Til § 41 Vitnemålsportalen

Formålet med etableringen av et digitalt system for utveksling av informasjon om vitnemål og karakterer er å skape en tjeneste der personer på en enkel måte kan synliggjøre resultatene sine for potensielle arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som har bruk for dem, og der mottakerne kan stole på at resultatene er korrekt gjengitt.

Vitnemålsportalen inneholder kun det minimum av informasjon som er nødvendig for at tjenesten skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte. Før en person logger inn og tar i bruk portalen, vil den kun inneholde informasjon om hvilke institusjoners databaser som har resultater fra denne personen, det vil si fødselsnummer eller D-nummer (for utenlandske søkere uten norsk personnummer) koblet til identifiseringsinformasjon som viser til utdanningsinstitusjonens database. Det er kun disse to elementene som innhentes automatisk til Vitnemålsportalen.

Personopplysninger som navn og informasjon om grader, fullførte utdanninger og karakterer vil bare overføres fra utdanningsinstitusjonen til portalen når bruker selv tar initiativ til det ved å logge seg inn i portalen. Når en bruker velger å dele resultatene sine via en lenke, for eksempel med en arbeidsgiver eller utdanningsinstitusjon, vil portalen formidle de resultatene som brukeren har bestemt skal deles. Brukeren bestemmer selv for hvor lang tid resultatene skal være tilgjengelige.

Det er det organet som er ansvarlig for Vitnemålsporalen som er behandlingsansvarlig for personopplysningene i den. Det har også instruksjonsmyndighet når det gjelder fastsettelse av formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal kunne brukes, og vil da være best egnet til å overholde forpliktelsene som følger av den nye personvernforordningen.

Til § 42 Rapportering til database for statistikk om fagskoleutdanning (DBH-F)

Første ledd sier at fagskolene skal innrapportere data om sine studenter og ansatte til DBH-F. Personopplysningene i DBH-F er ikke taushetsbelagte eller sensitive. Personopplysningene skal brukes i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå formålet som nevnt i første ledd, og behandlingen er ellers underlagt øvrige begrensninger etter de til enhver tid gjeldende personopplysningsregelverk. Personopplysningene i DBH-F kan brukes til forskning, jf. personvernforordningen art. 5 nr. 1 bokstav b, hvor det presiseres at bruk av data til «vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål […] ikke anses som uforenlige med de opprinnelige formålene».

I andre ledd er det regulert at det skal rapporteres fødselsnummer, navn og statsborgerskap for for sikker identifisering av individer. Disse opplysningene er ikke å anse som sensitive etter gjeldende personopplysningsloven § 2 nr. 8 og faller heller ikke inn under kategorien «særskilte personopplysninger» nevnt i art. 9 i personvernforordningen.

Det skal også rapporteres opplysninger om bestått utdanning, herunder gjennomførte emner og utdanninger, oppnådde grader og lignende fra fagskoler. Dette er ikke taushetsbelagte opplysninger.

Tredje ledd: For ansatte er det i tillegg ønskelig at det skal rapporteres opplysninger knyttet til stillingsforhold og finansiering av stillingen.

Etter fjerde ledd kan departementet pålegge fagskolene, både de statlige og private, å rapportere personopplysninger som nevnt i annet og tredje ledd til DBH-F. Innhenting av opplysningene kan skje elektronisk.

Femte ledd: For visse forsknings- og utredningsformål innen utdanningssektoren kan det være nødvendig å sammenstille opplysninger fra DBH-F. NSD kan sammenstille ulike opplysninger i DBH-F, for eksempel en sammenstilling av data mellom fagskoleutdanning og høyere utdanning. NSD kobler imidlertid ikke selv opplysninger fra DBH-F med eksterne datasett. Personopplysningene skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen, jf. gjeldende personopplysningslov § 11 bokstav e, jf. §§ 27 og 28.

28.2 Endringer i studentsamskipnadsloven

Generell kommentar til loven: I lov om studentsamskipnader må «institusjon» og «utdanningsinstitusjon» også forstås som fagskole så langt dette passer.

Til § 1 Virkeområde

Første ledd er en videreføring av gjeldende lovs § 1, men det er foretatt språklige endringer i bestemmelsen. Lovens virkeområde blir utvidet til å inkludere fagskoler og studentene ved fagskoler.

Til § 2 Virksomhetsform

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende § 2 andre ledd. Departementets vedtak om at studentsamskipnader skal opprettes, slås sammen, deles (fisjonering) eller legges ned, skal bygge på en samlet vurdering hvor bl.a. eksisterende studentsamskipnadsstruktur og økonomiske og geografiske forhold inngår. Bl.a. må en studentsamskipnad ha et visst økonomisk grunnlag for å kunne drive over tid. Det bør innhentes uttalelser fra de berørte studentene, studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene, og deres meninger skal normalt tillegges vekt.

Bestemmelsen presiserer at departementet kan dele, eller fisjonere, studentsamskipnader. Deling av en studentsamskipnad gjennomføres med kontinuitet, som innebærer at det ikke skal betales dokumentavgift ved tinglysning av eiendom. Aksjeloven §§ 14-7 og 14-8 gjelder tilsvarende så langt de passer for slik deling.

At det er departementet som etter denne bestemmelsen skal beslutte nedleggelse, fratar ikke styret ansvaret for å begjære konkurs eller oppbud om vilkårene for dette ellers tilsier det, se § 6 og merknadene til denne.

Til § 3 Studentsamskipnadens oppgaver og organisering

Tredje ledd definerer studentbegrepet slik det brukes i denne loven. Bestemmelsen er utvidet til å inkludere studenter med studierett ved fagskole.

Studenter som er i fødselspermisjon, jf. fagskoleloven § 28, kan velge å betale semesteravgift.

Til § 4 Universiteter, høyskoler og fagskolers tilknytning til studentsamskipnad

Overskriften er endret for å inkludere fagskoler.

Til § 4 nytt annet ledd: Fagskoler gis rett til å være tilknyttet en studentsamskipnad. Dette innebærer ingen plikt for fagskoler til å være tilknyttet en studentsamskipnad. Det er departementet som avgjør hvilken studentsamskipnad som den enkelte universitet, høyskole eller fagskole skal være tilknyttet.