18 Skikkethet

18.1 Gjeldende rett

Muligheten for skikkethetsvurdering i fagskoleutdanningen ble innført i 2016. Det følger av gjeldende fagskolelov § 11 første ledd at departementet gir forskrift om at fagskolen skal vurdere om den enkelte student i bestemte utdanninger er skikket for yrket. Vurderingen skal skje gjennom hele utdanningen. Videre følger det av gjeldende fagskolelov § 11 tredje ledd at styret kan vedta at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet slikt vedtak, kan studenten utestenges fra utdanningen. Det er foreløpig ikke fastsatt bestemmelser om vurdering av skikkethet i forskrift, og det er ikke regulert i fagskoleloven hvor lenge en student som har blitt vurdert som ikke skikket til yrket, kan utestenges.

18.2 Departementets høringsforslag

Tidligere var utestengingsperioden på universiteter og høyskoler fastsatt til tre år, men i forbindelse med revisjonen av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning ble lengste mulige utestengingsperiode forlenget fra tre til fem år. I vurderingen viste departementet blant annet til at allmenne hensyn tilsier at personell som arbeider med sårbare grupper, bør være skikket til jobben sin. Studenter på disse utdanningene bør være skikket, og dette gjelder både i forbindelse med praksisstudier og senere i yrket. De skal opprette tillitsforhold til slike grupper – om det er barn, syke eller gamle. Departementet mener at det bør være samsvar i bestemmelsene om utestenging mellom fagskoleutdanning og annen høyere utdanning og foreslår derfor at lengste mulige utestengingsperiode fra fagskoleutdanning utvides til fem år.

18.3 Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansen er positive til dette lovforslaget, og enkelte peker på det som positivt at lovverket blir mer likt universitets- og høyskoleloven. Fagskolen Innlandet støtter forslaget og mener det er riktig å ha samme regler for vurdering av skikkethet i fagskoleloven som i universitets- og høyskoleloven.

Noen av høringsinstansene har andre generelle kommentarer til høringsforslaget som de mener kunne vært bedre. Høyskolen Kristiania er enig i at den lengste utestengelsesperioden bør fastsettes i lov. «Dette vil skape en viktig forutsigbarhet for alle fagskolene og studentene. Dessuten vil en praksis på inntil fem års utestengelse gi et klart signal på alvoret i brudd på bestemmelsen.» De mener det er formålstjenlig at bestemmelser for fagskoler og høyskole- og universitetsutdanning er tilnærmet like. Justis- og beredskapsdepartementet mener det bør klargjøres hvilke rettsvirkninger et vedtak om utestengelse har. «Et spørsmål er hvilke skranker (om noen) vedtaket setter for adgangen til å søke opptak til utdanning og bli vurdert på nytt før utestengelsesperioden er utløpt.» De mener det bør fremgå tydelig hvilke momenter som er relevante ved vurderingen av utestengelsesperiodens lengde. «Vi antar at det ikke er meningen at utestengelsesvedtak etter utkastet til fagskoleloven § 25 skal kunne ivareta et sanksjonsformål, og det bør komme tydelig frem av lovverket».

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener studentenes rettigheter kan ivaretas bedre enn de gjør i departementets lovforslag. NSO mener det ikke er tilstrekkelig at studenten det er rettet sak mot, kun skal ha rett til å uttale seg før det fattes vedtak, slik det foreslås i § 25 (4). NSO kommer med følgende forslag:

«Studenter som er gjenstand for skikkethetsvurdering må ha anledning til å uttale seg før det fattes vedtak, og må også ha rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson etter at sak om skikkethet er reist».

NSO mener også at det skal være en skikkethetsnemnd ved fagskolene, de mener at det er nødvendig for å behandle skikkethetssaker til representantene i et institusjonsstyre, og viser til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 7. NSO mener videre at det bør stå noe om studentenes rett til juridisk bistand. De mener også at det bør stilles krav til at fagskolene har en egen nemnd som skal behandle saker om skikkethet. NSO mener det er uheldig at det legges opp til at styret er første og eneste instans.

18.4 Departementets vurdering

Et vedtak om at en student ikke er skikket, er svært inngripende. Det skal derfor være styret eller en lokal klagenemnd som fatter vedtak om vurdering av skikkethet i første instans. Vedtak om vurdering av skikkethet skal kunne påklages til den nasjonale klagenemnda for fagskoleutdanning.

Kunnskapsdepartementet mener at vurdering av skikkethet og eventuelt et vedtak om utestengelse av fagskolestudenter kan bidra til å hindre at det blir uteksaminert studenter som skal arbeide i yrker som retter seg mot pasienter, barn og elever, og som er uskikket for yrket, til tross for at de tilfredsstiller de faglige kravene i utdanningen. Formålet med vurdering av skikkethet er å sikre rettigheter og sikkerhet for pasienter, barn, elever og andre sårbare grupper.

Departementet mener at vedtak om utestenging på bakgrunn av at en student er vurdert til ikke skikket for yrket, er så inngripende overfor studentene at det bør fremgå i loven hvor lenge maksimal utestengingsperiode kan være.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i sin uttalelse at:

«Et spørsmål er hvilke skranker (om noen) vedtaket setter for adgangen til å søke opptak til utdanning og bli vurdert på nytt før utestengelsesperioden er utløpt.»

Kunnskapsdepartementet mener at dersom det blir fattet vedtak om at en student er uskikket, vil vedkommende bare kunne søke opptak på nytt, dersom vedtaket oppheves eller faller bort på grunn av tidsbegrensing i vedtaket. Fagskolen må foreta en ny vurdering av skikketheten til studenter som søker opptak på nytt etter utløpet av utestengelsesperioden.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver også at de antar at det ikke er meningen at et utestengelsesvedtak kun skal ivareta et sanksjonsformål, og at det bør komme tydelig frem i lovverket. Kunnskapsdepartementet ser et vedtak om skikkethet ikke først og fremst som sanksjon eller straff, men som et virkemiddel fra samfunnet for å beskytte sårbare grupper. Kunnskapsdepartementet mener at dette er ivaretatt i lovforslaget.

En vurdering av skikkethet bør ikke gjelde for alle fagskoleutdanninger, men kun for utdanninger der studentene gjennom praksis og senere yrkesutøvelse kommer i kontakt med sårbare grupper. Videre mener departementet det er viktig at maksimal utestengingsperiode er like lang for fagskoleutdanninger som for universitets- og høyskoleutdanninger, selv om fagskoleutdanningene i hovedsak er kortere enn universitets- og høyskoleutdanningene.

Fagskolene har, i motsetning til universiteter og høyskoler, ikke plikt til å dekke eventuelle utgifter studenten har til advokatbistand ved en skikkehetssak. Dette temaet ble også vurdert i Prop. 95 L (2015–2016) Endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) om politiattest. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill ble det konkludert med å ikke gå videre med et forslag om å dekke advokatutgifter for studenter, og det foreslås heller ikke dette i foreliggende lovproposisjon.

Det vises til lovforslaget § 26.