11 Konsesjon

11.1 Innledning

VPS har etter gjeldende vpsl. § 1-1 første ledd 1. pkt. «enerett til å foreta registreringer av verdipapirer med de virkninger som er omtalt i denne lov». Som nevnt i kapittel 9 foreslår utvalget at eneretten oppheves slik at det åpnes opp for etablering av nye verdipapirregistre i tillegg til eksisterende VPS. Det følger av utvalgets mandat at «utvalget skal legge til grunn at oppgjørsvirksomhet og registrering knyttet til finansielle instrumenter skal kreve tillatelse fra offentlige myndigheter». Utvalget legger til grunn at det med «oppgjørsvirksomhet og registrering» her er ment den virksomhet som omfattes av VPS' enerett i dag. Spørsmålet om det i tillegg bør kreves særskilt konsesjon for den avregningsvirksomhet VPS driver i forbindelse med pengeoppgjøret i Norges Bank, vil imidlertid også bli vurdert.

VPS' virksomhet utgjør en viktig del av infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Ved reguleringen av verdipapirregistreringsvirksomhet legger utvalget vekt på at virksomheten bør bidra til å skape tillit til verdipapirmarkedet. Utvalget mener i denne sammenheng at regulering og tilsyn vil kunne bidra til å skape tillit til at tjenestene utføres på en betryggende og rasjonell måte. Krav til at foretak som driver verdipapirregistreringsvirksomhet må inneha konsesjon vil gi et godt grunnlag for betryggende tilsyn og derigjennom gi brukerne økt sikkerhet. Utvalget mener en betryggende kontroll med registreringsvirksomhet best kan gjennomføres ved at myndighetene har anledning til å nekte et selskap å igangsette slik virksomhet. Krav om konsesjon gir en hensiktsmessig kontroll av at de lovmessige vilkår for virksomheten er oppfylt. En konsesjonsordning med tilknyttede regler for avvikling av virksomheten, vil også kunne bidra til at det skapes tillit til at virksomheten vil bestå.

Utvalget mener på den annen side at lovgivningen ikke bør bidra til å skape et faktisk monopol gjennom for strenge etableringskrav. Det kan anføres at det i stedet for et krav om konsesjon vil kunne være mer hensiktsmessig med et system med meldeplikt tilsvarende den som er innført i lov om erverv av næringsvirksomhet, jf. lov 23. desember 1994 nr. 79. Utvalget mener imidlertid at et system med offentlig tillatelse i større grad vil bidra til å skape tillit til virksomheten og er mest konsistent med et system med kontinuerlig institusjonstilsyn.

Krav til konsesjon for å kunne drive registreringsvirksomhet er også i samsvar med utenlandsk rett. I henhold til den danske værdipapirhandelloven § 8, jf. § 7, kan virksomhet som verdipapirregister ikke påbegynnes før tillatelse er gitt av Finanstilsynet. Kravet om tillatelse og tilsyn for verdipapirregistre, børs og clearingsentraler er begrunnet i at virksomheten som utøves er en sentral del av et lands infrastruktur i verdipapirmarkedet.

Også etter svensk rett stilles det krav om konsesjon for å drive verdipapirregistreringsvirksomhet. I forarbeidene til den svenske lag om kontoföring av finansiella instrument heter det at i en ordning uten monopol (prp. 1997/98:160) «bör gälla att centrala värdepappersförvarare är underkastade krav på auktorisation av Finansinspektionen.»

Den foreslåtte konsesjonsplikten vil også gjelde for utlendinger som skal drive verdipapirregistreringsvirksomhet i Norge. Dette medfører at utenlandske foretak som ønsker å drive slik virksomhet, må søke konsesjon om dette, og drive slik virksomhet gjennom et norsk datterselskap. Etter utvalgets syn vil et slikt krav ikke være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Utvalget viser i denne sammenheng til at det i EØS-retten ikke er harmoniserte regler for rettighetsregistrering av finansielle instrumenter. Prinsippet om en enkelt tillatelse for virksomhet innen EØS-området, enten via filial eller såkalt grensekryssende virksomhet, vil dermed ikke gjelde. Dette synspunktet er også lagt til grunn i Danmark der konsesjonsplikten også gjelder utlendinger som ønsker å drive verdipapirregistreringsvirksomhet i Danmark. I de danske forarbeidene heter det om dette blant annet (Ftt. 1995-96 side 1981-1982):

«Baggrunden for, at udenlandske fondsbørser, clearingcentraler m.v., jf. § 7, stk. 1, ikke kan få mulighed for at etablere filialer samt udveksle tjenesteydelser er, at der ikke er et «fælles europæisk pas» for disse selskaber. Det vil sige, at investeringsservicedirektivet ikke - i motsætning tiul hvad der gælder på det finansielle område i øvrigt - giver mulighed for, at drive sådan virksomhed på basis af en tilladelse fra hjemlandet og under hjemlandets tilsyn. Såfremt sådanne udenlandske selskaber ønsker at drive virksomhed i Danmark, skal det derfor foregå på grundlag af en dansk tilladelse og under et dansk tilsyn.

Kravet om tilladelse og tilsyn for sådanne selskaber er begrundet i, at den virksomhed de udøver er centrale dele af et lands finansielle infrastruktur.

Et velfungerende dansk værdipapirmarked er baseret på, at fondsbørser, clearingcentraler og værdipapircentraler fungerer med en høj grad af sikkerhed, hvorfor man ikke kan tillade, at udenlandske virksomheder kan operere på det danske marked uden tilladelse og tilsyn.»

11.2 Omfanget av konsesjonsplikten

Etter utvalgets syn bør konsesjonskravet knyttes til nærmere angitte virksomhetsbeskrivelser. Virksomheten til VPS kan naturlig deles i tre «hoveddeler». For det første driver VPS rettsvernsregister/rettighetsregister for finansielle instrumenter. For det annet driver også VPS avregnings- og oppgjørsvirksomhet ved handel med finansielle instrumenter der handelen inngår i verdipapiroppgjørssystemet (VPO). Videre yter VPS enkelte tilleggstjenester utenfor hva som kan karakteriseres som kjerneområdet for virksomheten. Den virksomheten VPS driver pr. i dag er nærmere beskrevet i kapittel 6. Utvalget er av den oppfatning at drift av rettighetsregisteret og deltakelse i oppgjøret av finansielle instrumenter utgjør «kjernevirksomheten» til dagens VPS. Utvalget mener det er kjernevirksomheten som i utgangspunktet skal underlegges en konsesjonsordning. Konsesjonsplikten vil således ikke omfatte tilleggstjenester som ytes innenfor gjeldende virksomhetsbegrensning.

Utvalget har lagt til grunn at rettighetsregistrering med de rettsvirkninger som vil følge av verdipapirregisterloven, bør være konsesjonspliktig. Verdipapiroppgjøret, dvs. overføring av finansielle instrumenter fra en konto til en annen, er en del av rettighetsregistreringen. Denne vil derfor naturlig falle inn under kravet til konsesjon.

Utvalget viser til at selv om VPS sin virksomhet i dag omfatter både rettighetsregistrering og avregningsvirksomhet ifm. pengeoppgjøret, vil dette ikke nødvendigvis være situasjonen i fremtiden. VPS eller eventuelle nyetablerte virksomheter kan anse det hensiktsmessig bare å utføre én av disse oppgavene. Det kan for eksempel tenkes at rettighetsregistreringen foretas av en nyetablert institusjon, mens oppgjørs- og avregningsvirksomheten knyttet til finansielle instrumenter utføres av andre, for eksempel en oppgjørsbank. Utvalget mener den rettslige reguleringen av virksomheten ikke bør stenge for en organisering som aktørene finner hensiktsmessig. Dersom et verdipapirregister også i fremtiden skal drive avregningsvirksomhet knyttet til pengeoppgjøret, vil slik virksomhet drives av et konsesjonspliktig selskap under tilsyn. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt oppgjørs- og avregningsvirksomhet uavhengig av rettighetsregistreringen bør være konsesjonspliktig.

Utvalget viser til at verdipapiroppgjørssystemer vil omfattes av lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., jf. § 4-1, jf. § 1-2. Loven medfører at oppgjør i et verdipapiroppgjørssystem vil kunne gjennomføres selv om en deltaker i systemet kommer under insolvensbehandling. Reglene innebærer unntak fra de generelle regler om rettsvern i de tilfeller en deltaker kommer under insolvensbehandling. De særskilte regler skal gjelde for systemer med minst tre deltakere. Forslaget bygger på bestemmelser som følger av Rdir. 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir (oppgjørsdirektivet).

Etter lovens § 4-1 skal de særskilte rettsvernsregler gjelde for «verdipapiroppgjørssystemer etter særskilt godkjennelse av Kredittilsynet.» Dette medfører at oppgjørs- og avregningsvirksomhet som omfattes av lov om betalingssystemer, vil være underlagt et krav om offentlig godkjennelse. Etter utvalgets syn er det hensiktsmessig at samme type virksomhet ikke blir underlagt krav til godkjennelse i flere regelsett. Utvalget mener i denne sammenheng det er ønskelig å tilstrebe enkelhet i regelverket. Utvalget legger til grunn at et verdipapirsystem vil ønske å komme inn under de særskilte rettsvernsregler/motregningsregler som vil følge av lov om betalingssystemer. Utvalget antar derfor det i praksis er lite sannsynlig at det vil bli etablert verdipapiroppgjørssystemer som ikke vil være underlagt krav om offentlig godkjennelse. Dersom det skulle bli etablert verdipapiroppgjørssystemer med færre enn tre deltakere, kan utvalget ikke se at det er behov for et krav om offentlig tillatelse. Utvalget foreslår derfor ingen særskilte konsesjonskrav for oppgjørs- og avregningsvirksomhet knyttet til verdipapiroppgjøret, i tillegg til godkjenningsordningen som er nevnt over.

Konsesjonsplikten etter utvalgets forslag til lov om registrering av finansielle instrumenter vil dermed omfatte registrering av rettigheter som skal foretas med de rettsvirkninger som følger av lovforslaget.

11.3 Konsesjonsmyndighet, konsesjonssøknad mv

På bakgrunn av VPS' enerett er som nevnt spørsmålet om konsesjon pr. i dag ikke aktuelt. I Sverige er det Finansinspektionen som er konsesjonsmyndighet for verdipapirregistre mens denne myndighet i Danmark er tillagt Finanstilsynet. Finansinspektionen i Sverige og Finanstilsynet i Danmark har tilsvarende oppgaver som Kredittilsynet i Norge.

For børser er konsesjonsmyndigheten tillagt Kongen delegert til Finansdepartementet. Børslovutvalget foreslår i NOU 1999:3 å videreføre denne ordningen. Dette er stort sett i samsvar med hva som gjelder i finansmarkedet for øvrig, dog er konsesjonsmyndigheten for oppgjørssentraler etter verdipapirhandelloven § 6-1 lagt til departementet. Utvalget finner det mest formålstjenlig at konsesjonsmyndigheten legges til departementet.

Utvalget foreslår at søknad om konsesjon skal inneholde de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for at konsesjonsmyndigheten skal kunne vurdere om lovens vilkår for drift av et verdipapirregister er oppfylt. Søker må således dokumentere organisasjonsform, organsammensetning, styremedlemmer og ledelsens egnethet og opplysninger om eierstruktur i selskapet som skal forestå virksomheten, organisering av internkontrollen, mv.

For at konsesjonsmyndighetene skal kunne vurdere hvorvidt foretakets kapital er forsvarlig, bør det etter utvalgets syn fremlegges driftsplan for de nærmeste tre år. Denne skal blant annet beskrive planlagt virksomhet og strategi. Foretakets kapital på konsesjonstidspunktet bør kunne dokumenteres ved revisorerklæring.

Konsesjonsmyndighetene må gis rett til å kreve fremlagt ytterligere dokumentasjon dersom det som er fremlagt vurderes som utilstrekkelig for å behandle søknaden. Denne retten er foreslått lovfestet i § 3-2.

For å sikre en effektiv behandling av saken, foreslår utvalget at det fastsettes en frist for konsesjonsmyndighetene på seks måneder å ferdigbehandle saken, jf. § 3-2 siste ledd. En slik frist er gitt for konsesjonsbehandlingen av verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 7-3 tredje ledd. Tilsvarende frist er også foreslått av Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 om finansforetak i lovforslaget § 3-7 annet ledd, og av Børslovutvalget i utkastet til ny børslov § 2-3 annet ledd. Fristen vil løpe fra det tidspunkt konsesjonsmyndighetene har mottatt den dokumentasjon som er nødvendig for å fatte vedtak i konsesjonssaken.

Utvalget legger til grunn at konsesjonsmyndigheten vil kunne stille vilkår for konsesjonen hvis det anses nødvendig av hensyn til de formål loven skal fremme. Dette anses å følge av alminnelig forvaltningsrett.

Det følger av forvaltningsloven § 24 at vedtaket skal grunngis. Dersom søker får avslag på konsesjonssøknaden, eller det stilles vilkår for konsesjonen, kan vedkommende klage på vedtaket i henhold til forvaltningsloven §§ 28 følgende. Klageinstans er nærmeste overordnet forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd, dvs. Kongen i statsråd for vedtak fattet av Finansdepartementet, ev. Finansdepartementet dersom konsesjonsmyndigheten blir delegert til Kredittilsynet.

Børslovutvalget har drøftet hvorvidt det skal kunne gis betinget konsesjon som børs, dvs. med vilkår om at konsesjonspliktig virksomhet ikke kan starte opp før visse vilkår for konsesjonen blir oppfylt. Det heter i Børslovutvalgets innstilling blant annet:

«Kredittilsynet har gitt slike konsesjoner for verdipapirforetak, der f eks garantistillelsen ikke er på plass på det tidspunkt konsesjon er gitt. Det har vist seg at slike betingede konsesjoner kan misbrukes, ved at foretak markedsfører seg med at det har konsesjon, men unnlater å opplyse at foretaket ikke har rett til å drive konsesjonspliktig virksomhet. Dette kan være uheldig. På den annen side kan det være praktisk å gi foretak konsesjon dersom bare mindre forhold gjenstår før lovens vilkår er oppfylt, og disse vilkårene vil oppfylles i løpet av kort tid. Potensielle innskytere av kapital kan videre stille vilkår om at foretaket skal ha konsesjon før de er villige til å skyte inn penger i foretaket. Dette kan etter omstendighetene løses ved at konsesjonsmyndighetene gir uttrykk for at konsesjon vil kunne gis når kapitalen er på plass, gitt at øvrige vilkår allerede er oppfylt. Man trenger således ikke benytte seg av fremgangsmåten med betinget konsesjon. Utvalget finner det imidlertid ikke hensiktsmessig å umuliggjøre at konsesjonsmyndighetene gir betingede konsesjoner. Det bør imidlertid utvises forsiktighet med bruken av slike konsesjoner. Det bør bare benyttes der det ut fra en hensiktsmessighetsvurdering finnes formålstjenlig og forsvarlig. Slike konsesjoner bør i tilfelle alltid inneholde tidsfrister for når spesifikke vilkår må være oppfylt, slik at konsesjonen automatisk trekkes tilbake dersom forholdet ikke er avklart innen fristen.»

Utvalgetslutter seg til de vurderinger som er gjort av Børslovutvalget vedrørende adgangen til å gi betinget konsesjon. Utvalget har derfor ikke foreslått et forbud mot betinget konsesjon.

11.4 Vilkår for konsesjon

11.4.1 Innledning

Som nevnt foreslår et flertall i utvalget at et verdipapirregister skal organiseres som aksjeselskap. Etter flertallets syn bør kravet om organisering som aksjeselskap også gjelde for VPS. Et mindretall foreslår at verdipapirregister også skal kunne organiseres som selveiende institusjon. Et samlet utvalg er av den oppfatning at organiseringen av verdipapirregistreringsvirksomhet i størst mulig grad bør følge av alminnelige selskapsrettslige regler. Utvalget har derfor forsøkt, så langt det har vært ansett hensiktsmessig, å la den selskapsrettslige reguleringen av verdipapirregistre følge av den nye aksjelovgivningen.

11.4.2 Selskapsform og forretningssted

11.4.2.1 Selskapsform

Flertallet i utvalget har i kapittel 10 kommet til at et verdipapirregister skal organiseres som aksjeselskap. Når det gjelder aksjeselskapsformen er det et særlig spørsmål hvorvidt selskapet skal organiseres som allmennaksjeselskap eller som aksjeselskap. Utvalget viser til at oppgjørssentraler og verdipapirforetak skal organiseres som allmennaksjeselskap, og til at dette også er foreslått for børser. I Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 120 la departementet blant annet vekt på at de mer restriktive regler om selskapsorganer mv. som følger av allmennaksjeloven burde gjelde for oppgjørssentraler. Organisering som allmennaksjeselskap medfører videre at selskapet har anledning til å innhente kapital ved emisjoner rettet mot allmennheten, jf. begrensningen for aksjeselskaper i aksjeloven § 10-1 første ledd tredje punktum. Utvalget legger videre vekt på at allmennaksjeloven stiller strengere krav til aksjekapital enn hva som gjelder for private aksjeselskap. Utvalget antar dette har betydning uavhengig av de særskilte krav som stilles til dekning av et verdipapirregisters mulige ansvar, jf. kapittel 20. På bakgrunn av det ovennevnte foreslår utvalget at verdipapirregistreringsvirksomhet bare kan drives av allmennaksjeselskap (ASA). Det vises til utkastet § 3-1 annet ledd.

11.4.2.2 Forretningssted

Krav om forretningssted i Norge følger forutsetningsvis av allmennaksjeloven § 2-2 (1) nr. 3.

11.4.3 Organer

11.4.3.1 Generalforsamling

Etter gjeldende lovgivning er representantskapet VPS' øverste organ, jf. vpsl. § 2-5 første ledd og pkt. 10.1.

Generalforsamlingen er et allmennaksjeselskaps øverste organ, der aksjeeierne utøver sitt eierskap i selskapet. Generalforsamlingens oppgaver og myndighet fremgår av asal. kapittel 5. Generalforsamlingen er i utgangspunktet overordnet andre selskapsorganer, og har kompetanse til å behandle spørsmål som de underordnede organer kan behandle eller allerede har behandlet, med mindre annet er bestemt i lov eller vedtekter. Dersom selskapet har bedriftsforsamling gjelder det enkelte begrensninger i generalforsamlingens myndighet, jf. asal. § 5-1 annet ledd. Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå særregler for generalforsamlingen utover de regler som følger av asaloven.

11.4.3.2 Bedriftsforsamling

Asaloven har regler om når foretak har plikt til å ha bedriftsforsamling, og særregler for selskaper som har slikt organ. Et selskap med mer enn 200 ansatte skal ha en bedriftsforsamling, jf. asal. § 6-35. Generalforsamlingen velger 2/3 av bedriftsforsamlingen, mens de ansatte velger 1/3. Selskapet kan avtale med de ansatte, eller deres fagforeninger, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Videre kan det i selskapets vedtekter bestemmes at foretaket skal ha bedriftsforsamling selv om dette ikke er lovpålagt.

I de selskaper der det er bedriftsforsamling er det denne som velger styret og dets leder, jf. asal. § 6-37 første ledd. Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Bedriftsforsamlingen skal avgi uttalelser til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse skal godkjennes, og om styrets forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Videre fatter bedriftsforsamlingen avgjørelser i saker om betydelige investeringer og om rasjonalisering eller omlegging av driften som har betydning for arbeidsstyrken. Formålet med bestemmelsene er å gi ansatte innflytelse. I de nye aksjelovene er det ikke regler om representantskap. For finansforetak foreslår Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 bestemmelser om et organ med tilsvarende oppgaver som bedriftsforsamlingen, som i lovforslaget kalles foretaksforsamling. I motsetning til asaloven, hvor utgangspunktet er at foretak med flere enn 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling med mindre annet er avtalt med det ansatte eller fagforeninger som representerer to tredeler av de ansatte, er utgangspunktet i lovutkastet om finansforetak at foretaket ikke skal ha foretaksforsamling med mindre dette avtales med de ansatte eller fagforeningene. For øvrig har de ansatte etter asal. § 6-4 rett til å velge styremedlem(mer) dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling og selskapet har flere enn 30 ansatte.

Børslovutvalget foreslår ikke særregler om bedriftsforsamling for børser. Børslovutvalget har vist til Banklovkommisjonens forslag som et aktuelt alternativ, men har ikke foreslått å lovfeste dette. Børslovutvalget har vist til at bedriftsforsamling kan ha visse ulemper som må avveies mot formålet med slikt organ. Det vises blant annet til at det er større risiko for spredning av konfidensielle opplysninger når disse skal behandles av et såvidt stort organ som en bedriftsforsamling. I følge Børslovutvalget kan det, i saker som gjelder foretakets virksomhet, også være uklart om beslutningskompetansen ligger til bedriftsforsamling eller styret. Det er vist til at det er bedriftsforsamlingen som etter forslag fra styret skal treffe vedtak i saker som gjelder «investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser», og «rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken», jf. asal. § 6-37 fjerde ledd.

Etter utvalgets syn er det heller ikke behov for å lovfeste særregler for bedriftsforsamling for verdipapirregistre, utover de regler som følger av asaloven. Utvalget viser i denne sammenheng til børslovutvalgets vurderinger som utvalget i det vesentlige slutter seg til.

11.4.3.3 Styret

Asal. kapittel 6 inneholder regler om styret. Etter asal. § 6-3 (1) velges styret av generalforsamlingen. I følge gjeldende vpslov velges styret av representantskapet.

Styrets sammensetning

Styret i allmennaksjeselskap skal etter asal. § 6-1 ha minst tre medlemmer. Styret velges av generalforsamlingen. Etter gjeldende vpslov skal styret ha syv medlemmer med varamedlemmer, og fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne. Utvalget viser til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 foreslår at styret i finansforetak (unntatt datterselskap i finansforetak) skal ha minst fem medlemmer. Dette er en videreføring av dagens krav til styret i forretningsbanker. Med de funksjoner, virksomhet og den samfunnsmessige betydning verdipapirregistre må forventes å ha, kan det etter utvalgets oppfatning være behov for et større styre enn asalovens minimum. Utvalget foreslår derfor at styret i et verdipapirregister skal bestå av minst fem medlemmer. Krav om at styret skal bestå av minst 5 medlemmer er foreslått også for børser, jf. NOU 1999:3, utkastet § 3-3. Det enkelte verdipapirregister må imidlertid ut fra sin situasjon vurdere om det for eksempel ut fra risiko for at styret på grunn av habilitetsmangler ikke skal være vedtaksdyktig, skal vedtektsfestes et høyere antall.

Styrets oppgaver

Styrets oppgaver er angitt i gjeldende vpsl. § 2-8. Styret skal sammen med administrerende direktør sørge for en tilfredstillende organisering og drift av VPS' virksomhet, i samsvar med reglene i vpsloven, vedtektene og vedtak gitt av representantskapet. Videre ansetter styret administrerende direktør og fastsetter dennes godtgjørelse. For allmennaksjeselskaper er styrets oppgaver angitt i asal. § 6-12 og § 6-13. Bestemmelsene lyder:

Ǥ 6-12 Forvaltningen av selskapet

Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.

Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. p§ 6-35 annet ledd, har styret den myndighet som fremgår av p§ 6-37 fjerde ledd.

§ 6-13 Styrets tilsynsansvar

Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

I selskaper som bare har én aksjeeier, skal styret sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig.»

Utvalget anser asalovens regler om styrets ansvar og oppgaver for å være anvendelig også for verdipapirregistre. Utvalget foreslår derfor ikke særregler om dette i lovutkastet.

Etter asaloven kan daglig leder ikke velges til styreleder. Loven forhindrer ikke daglig leder fra å være medlem av styret. Banklovkommisjonen har i NOU 1998:14 foreslått at daglig leder ikke skal kunne være medlem at styret i finansforetak. I begrunnelsen (side 94) heter det:

«Bakgrunnen for forslag et er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Dagens ordning med at daglig leder i enkelte finansinstitusjoner skal være medlem av styret kan skape uklare kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Det kan være vanskelig for styret å foreta en uavhengig vurdering av arbeidet til den daglige ledelse når daglig leder selv er styremedlem.»

Utvalget mener de samme hensyn gjør seg gjeldende i forhold til verdipapirregistreringsvirksomhet og foreslår derfor at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Det vises til at det følger av asal. § 6-19 fjerde ledd at «daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak».

Utvalget antar at det ikke er behov for særregler for ansatterepresentasjon i styret utover de ordinære regler i asal. §§ 6-4 og 6-5. De ansatte vil da ha rett til å velge et antall styremedlemmer og observatører som avhenger av antall ansatte, dersom verdipapirregisteret ikke har bedriftsforsamling, og har mer enn 30 ansatte. Har verdipapirregisteret flere enn 200 ansatte og ikke bedriftsforsamling, er det dessuten en plikt til å ha ansatterepresentanter i styret, uavhengig av de ansattes eget ønske.

Egnethetskrav

I reguleringen av institusjoner som er aktører i finansmarkedet, er det som hovedregel stilt særlige krav i loven til styremedlemmenes og ledelsens kvalifikasjoner. Det er gitt regler om dette i verdipapirhandelloven § 6-1 for oppgjørssentraler, § 7-2 for verdipapirforetak, § 8 i forretningsbankloven, § 3 i sparebankloven og § 3-3 i finansieringsvirksomhetsloven. Etter Banklovkommisjonens forslag til ny lov om finansforetak § 3-9 skal tillatelse etter loven nektes blant annet dersom

«<...> styremedlemmene, daglig leder eller andre personer som skal delta i ledelsen av virksomheten eller deler av denne:

1. ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet, eller

2. ved straffbart forhold eller annen utilbørlig atferd gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte»

Om oppgjørssentral heter det i verdipapirhandelloven § 6-1 tredje ledd at «Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel».

Tilsvarende regler er for verdipapirregistre gitt i dansk og svensk rett, og er foreslått av Børslovutvalget i utkastet til ny børslov § 3-3 annet ledd. Om begrunnelsen uttaler Børslovutvalget i NOU 1999:3 blant annet (side 186):

«På bakgrunn av børsens samfunnsmessige betydning anser utvalget det som viktig at ledelsen i en børs har den nødvendige erfaring og kvalifikasjoner, og at den enkelte har ført en god vandel som borger for vedkommendes integritet. Utvalget mener derfor at regler om egnethetsvurdering av ledelsen slik det er for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak også bør gjelde for børser. Med dette oppnås ensartede regler som følge av sammenfallende bakenforliggende hensyn. Det vises til utvalgets utkast til § 3-3 annet ledd.»

Utvalget legger til grunn at disse synspunktene kan gjøres gjeldende også for verdipapirregistreringsvirksomhet, og foreslår at tilsvarende regler gis for verdipapirregistre. Etter utvalgets syn bør egnethetskravet også komme til anvendelse ved endringer i styrets sammensetning (og ved endring av daglig ledelse, jf. nedenfor). Utvalget foreslår derfor en regel om at et verdipapirregister skal gi Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning, skifte av daglig leder eller andre personer som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Videre gis Kredittilsynet kompetanse til å gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom denne kan antas å medføre at egnethetskravet ikke lenger er oppfylt. Det vises til utkastet § 4-2.

11.4.3.4 Daglig ledelse

Etter gjeldende vpsl. § 2-10 skal VPS ha en «administrerende direktør som skal forestå den daglige ledelse av Verdipapirsentralens virksomhet. Administrerende direktør skal følge de retningslinjer og pålegg som representantskapet og styret gir». Bestemmelsen i dagens vpsl. § 2-10 tilsvarer i hovedsak tilsvarende aksjerettslige bestemmelser om daglig leder. Etter asaloven skal allmennaksjeselskap ha daglig leder som står for den daglige ledelse av selskapet, jf. lovens § 6-2 og § 6-14.

Utvalgetforeslår ingen særregler for så vidt gjelder den daglige ledelse i forhold til det som gjelder etter asaloven.

Utvalget har ovenfor i pkt. 11.4.3.3 foreslått krav til kvalifikasjoner og vandel for medlemmer av styret. Ansettelse av daglig ledelse vil normalt tilligge styret. Utvalget antar elementer som et egnethetskrav omfatter, vil bli hensyntatt i ordinære tilsettingsprosesser. På samme måte som for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, anser utvalget det likevel hensiktsmessig at det også stilles krav til kvalifikasjoner og vandel for den daglige ledelse. Tilsvarende er foreslått av Børslovutvalget i utkastet til ny børslov § 3-3 annet ledd. Utvalget foreslår derfor at de krav til kvalifikasjoner og vandel som er foreslått for styremedlemmer skal gjelde tilsvarende for daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av selskapet. Egnethetskravet vil også gjelde ved endringer i den daglige ledelse, jf. ovenfor pkt. 11.4.3.3. Det vises til lovutkastet § 4-2.

11.4.3.5 Kontrollkomité

VPS skal etter gjeldende lov § 2-11 ha en kontrollkomité. Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med styrets disposisjoner, kontrollere at reglene som er fastsatt for virksomheten blir fulgt, og vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Det gjelder pr. i dag et lovmessig krav til kontrollkomité for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og oppgjørssentraler. Banklovkommisjonen har vurdert ordningen i NOU 1998:4 Finansforetak side 96 følgende, og konkluderer med at ordningen ikke bør videreføres for finansinstitusjoner. Gjeldende børslov har ikke et lovpålagt krav om kontrollkomité, men Børslovutvalgets flertall foreslår at børser skal ha kontrollkomité valgt av generalforsamlingen. Børslovutvalget uttaler i NOU 1999:3 blant annet (side 189):

«Utvalget viser til at de lovbestemte kontrollkomitéene for henholdsvis Verdipapirsentralen og Norsk Oppgjørssentral ASA synes å fungere bra. På samme måte som disse institusjonene har børsen en særpreget og egenartet virksomhet og risiko. Særlig gjelder dette de tekniske risikoelementer med hensyn til elektroniske handelssystem, samt ansvar for levering av markeds- og kursinformasjon. Svikt i de tekniske systemer til en børs vil kunne få stor betydning for verdipapirmarkedet generelt. På den annen side har børsen ikke risiko knyttet til forvaltning av kundemidler, og fyller ikke en monopolfunksjon slik for eksempel Verdipapirsentralen gjør, i den forstand at omsetningen av finansielle instrumenter kan finne sted utenom børs eller på andre markedsplasser. Utvalgets flertall finner at børsens egenart og avhengighet av tekniske systemer tilsier at børser bør ha kontrollkomité. Dette kan også bidra til børsens tillit i markedet.»

Flertallet (alle unntatt Øiulfstad) ser ikke behov for en ordning med kontrollkomité. Etter flertallets syn vil de regler om tilsyn, internkontroll mv. som foreslås være tilstrekkelig til at et verdipapirregister organiseres og drives på en forsvarlig måte. Flertallet mener systemet med kontrollkomité vil kunne medføre en pulverisering av ansvar som i utgangspunktet tilligger andre selskapsorganer. Flertallet viser videre til at Banklovkommisjonen ikke går inn for at ordningen med kontrollkomité videreføres. Banklovkommisjonen uttaler i NOU 1998:4 (side 96) blant annet:

«Kommisjonen har vurdert om det fortsatt er behov for å kreve at finansinstitusjoner/finansforetak skal ha egen kontrollkomité eller om disse oppgavene kan utføres av andre. Erfaringene med kontrollkomitéer er varierende. Det har vist seg at kontrollkomitéen i en del tilfeller har vært svært knyttet til og avhengig av institusjonens administrasjon. Dette kan føre til at komitéen bare vurderer de saker som administrasjonen legger frem, og i liten grad på selvstendig grunnlag vurderer institusjonens samlede virksomhet. Den objektive kontrollfunksjonen som en kontrollkomité skal ha vil da svekkes. På den annen side er det blitt hevdet at kontrollkomitéen i enkelte tilfeller har vært så aktiv og detaljorientert i sin kontroll og oppfølging av styrets arbeid, at styret har følt dette som utidig innblanding i styrets ordinære oppgaver. Mot en ordning med kontrollkomité er det også anført at det er en særnorsk ordning. Som det fremgår av kapittel 7.4, har verken EU eller noen av de andre nordiske landene stilt krav om at finansinstitusjoner/finansforetak skal ha en kontrollkomitéordning e.l. Det er også blitt anført at finansinstitusjoner/finansforetak i forhold til andre selskaper er underlagt omfattende offentlig tilsyn, og at behovet for ytterligere kontroll derfor ikke anses nødvendig. Videre er det anført at kravet om kontrollkomitéer er ressurskrevende sett i forhold til utbytte av ordningen.»

Flertallet slutter seg til disse synspunktene, og går inn for at det ikke gis regler om kontrollkomité.

Mindretallet ( Øiulfstad) mener en kontrollkomité kan ses som et særskilt sikkerhetsorgan som skal påse at virksomheten drives forsvarlig. Mindretallet antar at hensynet til virksomhetens særpreg og tekniske egenart som er vektlagt av Børslovutvalget også kan anses å gjelde for et verdipapirregister, og slutter seg i det vesentligste til de vurderinger som er gjort av Børslovutvalget og i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 119. Mindretallet går derfor inn for et krav om at et verdipapirregister skal ha kontrollkomité valgt av generalforsamlingen, og at generalforsamlingen fastsetter kontrollkomitéens instruks.

11.4.4 Vedtekter

Det følger av asal. § 2-2 at et allmennaksjeselskap skal ha vedtekter. Utvalget foreslår at selskapets vedtekter, herunder endringer i disse, skal godkjennes av departementet, jf. utkastet § 4-3. Det foreslås videre at departementet skal kunne gi nærmere regler om vedtektenes innhold og godkjenning.

11.4.5 Internkontroll

Finansinstitusjoner, Verdipapirsentralen, oppgjørssentraler og forvaltningsselskaper for verdipapirfond er i dag underlagt forskrift 20. juni 1997 nr 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontroll. Forskriften er fastsatt av Kredittilsynet, med hjemmel i kredittilsynsloven § 4. Forskriften pålegger foretakenes styre å påse at den interne kontroll i foretaket er sikret. Styret skal fastsette prinsipper for internkontroll, påse at internkontroll blir etablert, påse at internkontrollen gjennomføres og at kontrollen dokumenteres. I NOU 1998:14 Finansforetak, er disse prinsippene nedfelt i kommisjonens forslag til ny lov om finansforetak § 5-13, som lyder:

«(1) Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontrollen etableres og gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av internkontroll.

(2) Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter, samt styrets vedtatte retningslinjer og pålegg.»

Børslovutvalget har foreslått en tilsvarende regel for børser, jf. utkastet til ny børslov § 3 -7. Etter utvalgets syn vil det være hensiktsmessig med lovregler om internkontroll også for verdipapirregistre. Etter utvalgets mening vil skjerpet fokus på styrets ansvar for internkontrollen sikre hensynet til en forsvarlig drift og internorganisering innenfor gjeldende regulering. Det vises til utkastet § 4-4.

11.4.6 Regnskap og revisjon

11.4.6.1 Regnskap

VPS er i dag regnskapspliktig etter lov av 17. juli 1998 nr. 56 om regnskapsplikt mv. (regnskapsloven) § 1-2 nr. 5. Regnskapsloven pålegger videre alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper å føre regnskap. Regnskapslovens regler skiller mellom store og små foretak. Små foretak er underlagt mindre strenge krav til blant annet årsregnskap og årsberetning, jf. kapittel 3, regnskapsprinsipper, kapittel 4, vurderingsregler, jf. kapittel 5, resultatregnskap, jf. kapittel 6, noteopplysninger, jf. kapittel 7. Som store foretak regnes alle allmennaksjeselskaper, foretak som har børsnoterte aksjer, andeler eller grunnfondsbevis og selskaper som etter departementets beslutning anses å ha en særlig samfunnsøkonomisk betydning, jf. § 1-5. Etter utvalgets forslag skal verdipapirregistre organiseres som allmennaksjeselskap og vil således være regnskapspliktig etter reglene for store foretak. Utvalget antar det ikke vil være behov for særregulering av regnskapsplikten til et verdipapirregister.

11.4.6.2 Revisjon

Revisors stilling er regulert i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer, og for allmennaksjeselskaper også i asal. kapittel 7. Det følger av revisorloven § 2-1 at regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd skal påse at årsregnskapet revideres av registrert eller statsautorisert revisor. I bestemmelsens annet ledd er det gitt unntak dersom driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn 5 millioner kroner. Unntaket gjelder ikke selskaper organisert som allmennaksjeselskap.

11.5 Kapitalkrav

Gjeldende vpslov inneholder ikke kapitalkrav for VPS. Dette må imidlertid ses i sammenheng med bestemmelsen i vpsl. § 2-2 annet ledd der det heter at «dersom Verdipapirsentralen ikke selv kan dekke en kreditor, kan Verdipapirsentralen kreve at forpliktelsen dekkes av kontoførerne».

Etter den danske værdipapirhandelloven § 8 er det vilkår om at «fondsbørser, clearingsentraler og værdipapircentraler» har en aksjekapital som minst utgjør 40 millioner kroner. «Værdipapircentraler» må i tillegg ha en kapitalberedskap på 1 milliard kroner, jf. lovens § 82. I den svenske kontoföringslagen § 4 kreves det at en «central värdepappersförvarare» som er aksjeselskap skal ha en bunden egenkapital som er tilstrekkelig stor med hensyn til «verksamhetens art och omfattning». Det kan videre gis nærmere forskrifter om størrelsen på den bundne egenkapitalen.

Et allmennaksjeselskap skal etter asal. § 3-1 ha en aksjekapital på minst 1 million norske kroner. Etter asal. § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Lovens § 3-5 fastsetter handleplikt for styret dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

For andre institusjoner i finansmarkedet, som bank, finansieringsforetak, forsikringsselskap, verdipapirforetak og oppgjørssentral, er det lovfestede kapitalkrav i tillegg til de krav som følger av allmennaksjeloven. Børslovutvalgets flertall foreslår en regel om at børser, i tillegg til et forsvarlighetskrav, må ha en ansvarlig kapital som til enhver tid overstiger 730 000 euro. Dette har sammenheng med at Børslovutvalget har lagt til grunn at børsvirksomhet ville, dersom det ikke hadde vært regulert i egen lov, vært investeringstjeneste etter verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1. I henhold til verdipapirhandelloven § 8-9 første ledd skal et verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 730 000 euro. Kredittinstitusjoner skal ha en startkapital på et beløp tilsvarende 5 millioner euro.

Etter utvalgets syn må eventuelle kapitalkrav begrunnes og vurderes ut fra den risiko virksomheten medfører. I følge utvalgets forslag skal et verdipapirregister ikke ta motpartsrisiko ved oppgjøret knyttet til handel ved finansielle instrumenter. Med unntak av risikoen for å pådra seg erstatningsansvar vil normalt ikke verdipapirregisterets risiko være spesiell i forhold til annen type virksomhet. Risikoen for erstatningsansvar er nærmere omtalt i kapittel 20, og foreslås etter utvalgets utkast å skulle dekkes ved forsikring eller annen garantistillelse. Videre vil et verdipapirregister etter forslaget være underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det i loven kun gis et forsvarlighetskrav med hensyn til størrelsen på egenkapitalen.

11.6 Endring og tilbakekall av konsesjon

Etter verdipapirhandelloven § 12-5 kan Kredittilsynet på visse vilkår helt eller delvis tilbakekalle en tillatelse gitt etter § 7-1 til å yte investeringstjenester. Bestemmelsen lyder:

«Kredittilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester dersom verdipapirforetaket:

1. ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å yte investeringstjenester i mer enn seks måneder,

2. har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

3. ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital,

4. foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,

5. gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller

6. ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 12-4.

Dersom tillatelsen til et foretak som driver virksomhet i en annen EØS-stat tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrettes.»

En tilsvarende regel er foreslått av Børslovutvalget i utkastet til ny børslov § 2-4. Etter utvalgets syn er det hensiktsmessig at vedkommende forvaltningsorgan som gis myndighet til å tildele konsesjon, også gis myndighet til å trekke konsesjonen tilbake. Etter omstendighetene kan også mindre inngripende tiltak enn tilbakekall være aktuelt, f.eks. endring av konsesjonen, nye vilkår mv. Regler om endring og tilbakekall av konsesjon er foreslått i utkastet § 3-3.

Konsesjonsmyndigheten bør etter utvalgetssyn ha adgang til å trekke tilbake konsesjoner som ikke er i bruk. Utvalget mener videre at konsesjoner som ikke tas i bruk i løpet av 12 måneder, eller der konsesjonen har vært i bruk men ikke er brukt i løpet av de siste 6 måneder, bør kunne trekkes tilbake.

Videre bør konsesjon kunne trekkes tilbake dersom konsesjonen er gitt på gale premisser, for eksempel der det er gitt feilaktige opplysninger i konsesjonssøknaden. Etter omstendighetene må konsesjonsmyndighetene kunne se an situasjonen i slike tilfeller. Der feilen ikke beror på en bevisst feil, bør konsesjonsmyndighetene kunne vurdere å godta at feilen rettes opp.

Dersom lovens vilkår for konsesjon ikke lenger er oppfylt, er det utvalgets syn at konsesjonen i utgangspunktet skal trekkes tilbake straks. Dette gjelder f.eks. dersom verdipapirregisteret ikke lenger har en ledelse eller et kapitalgrunnlag som oppfyller lovens forutsetninger. Konsesjonsmyndighetene må imidlertid etter omstendighetene kunne gi foretaket en frist for å rette på forholdet, dersom dette anses forsvarlig utfra hensynet til foretaket selv, dets kunder og verdipapirmarkedet for øvrig.

Også andre alvorlige brudd på relevant lovgivning vil kunne medføre tilbakekall av konsesjon. Slik inndragning kan være aktuelt dersom foretaket, et styremedlem, daglig leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av verdipapirmarkedslovgivningen. Beslutning om tilbaketrekning vil blant annet være avhengig av overtredelsens grovhet, eller om forholdet er et enkeltstående tilfelle eller ikke.

Utvalget mener videre at konsesjonen skal kunne trekkes tilbake dersom foretaket begår mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmennhetens interesser. Dette vil typisk være forhold som skader tilliten til verdipapirmarkedet, eller forhold som konkret kan sette verdipapirmarkedet i fare for en systemkrise, f.eks. slik at verdipapiroppgjøret stanser opp.

Konsesjonen skal også kunne trekkes tilbake der foretaket ikke etterkommer pålegg fra tilsynsmyndighetene.