6 Verdipapirsentralens organisering og virksomhet

6.1 Gjeldende regulering

Verdipapirsentralen (VPS) ble opprettet ved lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral (vpsl.). Det følger av vpsl. § 1-2 at VPS har enerett til å foreta registreringer av verdipapirer med de virkninger som følger av vpsloven. Vpsloven fastsetter reglene om organisering av VPS, og regulerer dessuten innretningen av selve registreringsvirksomheten. Det følger videre av vpsloven hvilke finansielle instrumenter som kan eller skal registreres, og hvilke rettsvirkninger registreringen har.

Det er i flere forskrifter gitt utfyllende regler til vpsloven. Den i praksis viktigste forskriften er den såkalte registreringsforskriften, forskrift 22. mai 1986 nr. 1157 om registrering i Verdipapirsentralen. For øvrig er det gitt flere forskrifter som utvider registreringsadgangen og også registreringsplikten. Det er videre gitt forskrifter om innsyn, adgang til å være kontofører og om oppnevning og sammensetning av VPS' representantskap.

Det følger av allmennaksjeloven (asal.) at styret i et allmennaksjeselskap (ASA) skal opprette et aksjeeierregister i VPS. Asal. kapittel 4 fastsetter nærmere regler om aksjeeierregisteret, blant annet om innsyn i dette, om opplysninger dette skal inneholde, og om adgangen til forvalterregistrering. Disse reglene får tilsvarende anvendelse på aksjer i aksjeselskaper registrert i VPS, jf. aksjeloven (asl) § 4-4.

Reelt sett innebærer VPS-registrering av et verdipapirfond at VPS fører andelseierregisteret på vegne av forvaltningsselskapet for det aktuelle verdipapirfondet, jf. verdipapirfondloven (vpfl). § 6-4 tredje ledd. Regelverket i vpfl. kapittel 6 om føring av andelseierregisteret må derfor følges.

VPS foretar oppgjør av finansielle instrumenter. Sentralens oppgjørsvirksomhet vil kunne omfattes av de særskilte reglene om beskyttelse av overføringsoppdrag i lov om betalingssystemer, lov av 17. desember 1999 nr. 95.

Også annen lovgivning har betydning for VPS. Det kan nevnes at VPS' registreringsvirksomhet reguleres av personregisterloven, lov av 9. juni 1978 nr. 48. VPS har derfor konsesjon fra Datatilsynet til registrering av personopplysninger i elektronisk form.

6.2 Verdipapirsentralens organisering

VPS er en selveiende institusjon organisert etter reglene i vpsloven, jf. vpsl. § 2-1. Selveiende institusjoner er blant annet kjennetegnet ved at det ikke kan utøves eierrettigheter til kapitalen. De ligner således på stiftelser. De nærmere regler om VPS' organisering følger av vpsl. kapittel 2.

Det er ikke i lovverket gitt en entydig definisjon av «selveiende institusjon». Børser er også selveiende institusjoner, jf. børsl. § 1-1, og de er organisert etter langt på vei samme prinsipper som VPS. Videre blir sparebanker og kredittforeninger, og til dels gjensidige forsikringsselskaper omtalt som selveiende institusjoner. Organiseringen av de sistnevnte institusjoner skiller seg på enkelte punkter fra VPS' organisering, ikke minst ved at de kan utstede grunnfondsbevis. I Ot.prp. nr. 83 (1984-85) (side 57) skriver Finansdepartementet om organisasjonsformen at «Departementet finner, i likhet med arbeidsutvalget, at VPS' organisasjon bør reguleres i egne bestemmelser i Verdipapirsentralloven. VPS' virksomhet er såvidt egenartet at hverken aksjeloven eller lov om stiftelse bør gis direkte anvendelse.»

6.2.1 VPS' organer

6.2.1.1 Representantskapet

Representantskapet er VPS' øverste organ, jf. vpsl. § 2-5 første ledd. Det kan etter lovens § 2-4 ha fra 22 til 26 medlemmer med personlige varamedlemmer. Medlemmene skal oppnevnes av Kongen (kompetansen er delegert til Finansdepartementet).

Nærmere regler om oppnevningen og sammensetningen av VPS' representantskap er gitt i forskrift av 25. oktober 1985 nr. 3040. Forskriften fastsetter i § 1 at representantskapet skal ha 24 medlemmer. Derav skal 4 av medlemmene med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen uten forutgående forslagsstillelse fra andre. Dessuten har visse nærmere spesifiserte institusjoner rett til etter forslag å bli representert i representantskapet.

Den norske Bankforeningen fikk utvidet sin representasjon fra 2 til 3 representanter ved forskriftsendring av 24. april 1995 etter sammenslåing med Kredittforetakenes forening. Det er ikke gjort endringer i forskriften etter at Postbanken fusjonerte med Den norske Bank ASA pr. 15. desember 1999, eller etter at Den norske Bankforening og Norges Forsikringsforbund fra 1. januar 2000 gikk sammen i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Ved behandlingen av administrative saker skal representantskapet suppleres med to medlemmer valgt av og blant VPS' ansatte, jf. vpsl. § 2-4 annet ledd. Valgordningen for de ansattes representanter skal fastlegges ved avtale mellom VPS' ledelse og de ansatte, ev. i mangel av avtale, av representantskapet.

Oppnevnelsene foretas hvert annet år, jf. forskriften § 5. Det blir hver gang oppnevnt 12 medlemmer. De oppnevnes for en periode av fire år, og kan maksimalt sitte i 12 år til sammen, jf. vpsl. § 2-4 tredje ledd. Et medlem av representantskapet kan ikke samtidig være medlem eller varamedlem til VPS' styre, sentralens revisor, administrerende direktør eller medlem i kontrollkomitéen. Dessuten skal et medlem av representantskapet tre ut dersom vedkommende skifter arbeidssted og ikke lenger kan sies å representere samme interessegruppe som før, jf. forskriftens § 6.

Representantskapets oppgaver følger av vpsl. § 2-5 annet ledd. Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 58. Representantskapet skal blant annet velge Verdipapirsentralens styre, behandle og fastsette planer og retningslinjer for sentralens drift, og godkjenne sentralens budsjett, herunder fastsette gebyrer. I tillegg er representantskapet ansvarlig for å oppnevne kontrollkomité og velge Verdipapirsentralens revisor. Det skal dessuten behandle de saker som styret eller kontrollkomitéen legger frem for det.

Videre skal representantskapet behandle de saker som minst en tredel av dets medlemmer krever behandlet, jf. vpsl. § 2-5 tredje ledd.

Representantskapet skal etter vpsl. § 2-6 tre sammen minst én gang i året. Dessuten skal det tre sammen når representantskapets leder, styret, kontrollkomitéen eller minst en tredel av representantskapets medlemmer finner det nødvendig. Det følger av vedtektene § 2 at representantskapet skal møtes minst to ganger i året. I det første møtet behandles årsberetning og regnskap, og i neste møte behandles planer, budsjetter og priser.

Beslutningene treffes med alminnelig flertall med mindre annet følger av loven, jf. vpsl. § 2-6 tredje ledd. Ved stemmelikhet er møteleders stemme utslagsgivende. Det følger av fjerde ledd at representantskapets leder er møteleder. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av dets medlemmer er til stede.

6.2.1.2 Styret

Styret er VPS' øverste utøvende organ. Det har syv medlemmer med varamedlemmer, og velges av representantskapet. Det følger direkte av vpsl. § 2-7 første ledd at fire av medlemmene skal representere kontoførerne, og at av disse skal ett medlem velges etter forslag fra Norges Bank, mens forretningsbankene og sparebankene skal foreslå ett medlem hver. Dessuten skal de ansatte ha to representanter ved behandlingen av administrative saker. Disse representantene velges av og blant VPS' ansatte.

I praksis er det enkelte interesseorganisasjoner som foreslår styremedlemmene. Det blir ved fastleggelsen av hvilke organisasjoner som skal kunne komme med forslag, utover de som etter loven skal være representert, i praksis lagt vekt på hvilke grupper som er viktige markedsaktører. Ved siden av Norges Bank, Den norske Bankforening og Sparebankforeningen, er det i det siste Verdipapirfondenes Forening, Norges Fondsmeglerforbund, NHO og Norges Forsikringsforbund som har foreslått styremedlemmer. Det er ikke truffet noen beslutning om hvilke konsekvenser det skal få at Den norske Bankforening og Norges Forsikringsforbund gikk sammen i Finansnæringens Hovedorganisasjon fra 1. januar 2000.

Styret skal sammen med administrerende direktør sørge for en tilfredsstillende organisering og drift av Verdipapirsentralens virksomhet i samsvar med reglene i vpsloven, vedtektene og representantskapets vedtak, jf. vpsl. § 2-8. Styret har kompetanse til å behandle de sakene som ikke er lagt til representantskapet. Det følger for øvrig av vedtektene § 10 at det er styret som treffer beslutning om å gi erstatning etter vpsl. § 7-1.

Styret sammenkalles på begjæring av et styremedlem eller av administrerende direktør, jf. vpsl. § 2-9. Styrets leder har ansvaret for at møter holdes så ofte det finnes nødvendig. For at styret skal være beslutningsdyktig, kreves det at halvparten av medlemmene er tilstedeværende. Beslutningene treffes med alminnelig flertall, og møteleders stemme er utslagsgivende ved stemmelikhet. Møteleder er styrets leder, eller i vedkommendes fravær, styrets nestleder. Administrerende direktør har rett til å være til stede på styremøtene og har talerett.

6.2.1.3 Administrerende direktør

Administrerende direktør ansettes av styret. Vedkommende har ansvaret for den daglige driften av VPS' virksomhet, jf. vpsl. § 2-10. Administrerende direktør skal følge styrets og representantskapets retningslinjer og pålegg.

Styret har fastsatt en stillingsinstruks for administrerende direktør. Den någjeldende instruksen er av 10. november 1999. Det følger av denne blant annet at administrerende direktør kan tegne VPS' firma. Dessuten presiseres det at styret skal forelegges alle saker som etter sentralens forhold er av uvanlig art eller stor betydning, dog slik at disse kan avgjøres av administrerende direktør dersom vedkommende er gitt fullmakt til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for sentralens virksomhet. Dette tilsvarer det som gjelder for aksjeselskaper, jf. asl. § 6-14 og asal. § 6-14.

6.2.1.4 Revisor

VPS skal ha en revisor valgt av representantskapet. Revisor skal granske VPS' regnskap og beretning og dens anliggender for øvrig, jf. vpsl. § 2-12.

6.2.1.5 Kontrollkomité

VPS skal ha en kontrollkomité med minst 5 medlemmer, jf. vpsl. § 2-11, hvorav minst ett oppfyller kravene stilt i domstolsloven § 54 første ledd. Det er vedtektsfestet at det skal være fem medlemmer med to varamedlemmer.

Kontrollkomitéens medlemmer velges av representantskapet, jf. vpsl. § 2-5 annet ledd litra d. Medlemmenes funksjonstid er to år, jf. vedtektenes § 4.

Kontrollkomitéen har i oppgave å føre tilsyn med styrets disposisjoner, kontrollere at regler fastsatt for virksomheten blir fulgt og vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Den skal minimum en gang i året gi melding om sitt arbeid til representantskapet og til Kredittilsynet. Vedtektene fastsetter dessuten at den årlige rapporten skal sendes til Finansdepartementet. Etter vedtektenes § 4 plikter kontrollkomitéen å underrette Kredittilsynet om forhold av vesentlig betydning for VPS' virksomhet.

Representantskapet har fastsatt en instruks for kontrollkomitéen. Det følger av denne at kontrollkomitéen skal møtes minst en gang i kvartalet.

6.2.1.6 Klagenemnd

Det følger av vpsl. § 6-1 at VPS skal ha en klagenemnd. Klagenemnden skal bestå av tre medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene skal oppnevnes av Kongen for en periode på 4 år.

Klagenemnden skal behandle klager over avgjørelser truffet av en kontofører eller av VPS. Klage kan fremsettes av enhver med rettslig klageinteresse, jf. vpsl. § 6-2. Klagenemnden kan imidlertid la være å behandle en klage dersom den finner at klagen isteden bør fremmes til avgjørelse for domstolene. Dersom nemndens avgjørelser bringes inn for domstolene, skal forliksmegling ikke finne sted, jf. § 6-1 tredje ledd.

6.2.2 Vedtekter

Det følger av vpsl. § 2-3 at VPS skal ha vedtekter. Vedtektene fastsettes av representantskapet. Eventuelle vedtektsendringer må vedtas med to tredeler av de avgitte stemmer. Dette kravet er skjerpet i vedtektenes § 11, ved at det kreves at minst halvparten av det samlede representantskap må stemme for endringen. Vedtektene og senere endringer skal godkjennes av Kongen. Denne myndigheten har først blitt delegert til Finansdepartementet, og deretter til Kredittilsynet.

Det er ikke lovfestet hvilke bestemmelser vedtektene skal inneholde, men det fremgår av forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 57, at:

«vedtektene vil være en del av rettsgrunnlaget for VPS's virksomhet. Vedtektene bør derfor omhandle de viktige spørsmål for sentralens drift som ikke er regulert i eller med hjemmel i lov.»

På side 58 heter det videre:

«I vedtektene kan fastsettes nærmere regler om organiseringen av VPS' virksomhet, prinsipper for fastsettelse av gebyrer og lignende. En vil også vurdere om regler om sikring av data ut fra et sårbarhetssynspunkt bør med i vedtektene.»

Det følger av vedtektenes § 1 at VPS har til formål å foreta registreringer av verdipapirer med de virkninger som er omtalt i vpsloven og tilhørende lovgivning, samt å utføre tjenester som er knyttet til dette formål. Denne bestemmelsen fastslår også at VPS' sete er i Oslo.

Vedtektene inneholder for øvrig nærmere bestemmelser om de ulike organene. I tillegg følger det av vedtektenes § 5 at representantskapet skal oppnevne en valgkomité med tre medlemmer samt ett varamedlem. Valgkomitéen fremmer forslag ved valg av styre, kontrollkomité, revisor og valgkomite.

Etter vedtektenes § 6 skal styret oppnevne et rådgivende koordineringsutvalg blant sentralens brukere. Koordineringsutvalget skal ha inntil 7 medlemmer, og har i oppgave å drøfte koordinering av utviklingsarbeid i VPS og hos brukerne samt systemmessige og driftsmessige spørsmål av betydning for VPS og brukerne.

Vedtektenes § 8 fastslår at VPS skal ha rutiner for fysisk sikring og for sikring av data og programmer som til enhver tid tilfredsstiller de krav som stilles fra Datatilsynet, Kontrollkomitéen og Kredittilsynet. I denne sammenheng er styret i vedtektenes § 10 pålagt å på best mulig måte søke å redusere VPS' risiko for å komme i ansvar, herunder løpende vurdere VPS' forsikringsordninger, samt sørge for at disse til enhver tid er så gode som mulig innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Det følger for øvrig av vedtektene at det skal kreves regress for utbetalt erstatning dersom vilkårene for å pålegge regressansvar er oppfylt.

Det er i vedtektenes § 9 gitt visse bestemmelser om fastsettelsen av gebyrene.

6.2.3 Finansiering

Det følger av vpsl. § 2-2 at «Verdipapirsentralen dekker sine utgifter gjennom gebyrer». Etter gjeldende rett er VPS en selveiende institusjon med et lovfestet monopol. Vpslovens forutsetning er at VPS skal være selvfinansierende, jf. Ot.prp nr. 83 (1984-85) side 4 og 30.

I Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 32 fremheves det at VPS normalt bør fastsette sine gebyrer selv. Gebyrene fastsettes av representantskapet, jf. vpsl. § 2-5 annet ledd litra c. Det er imidlertid lovens forutsetning at VPS ikke skal ha overskudd som mål.

VPS har ved fastsettelsen av gebyrenes størrelse lagt til grunn et utgangspunkt om at prisene på rettighetsregistreringen skal være ressursbaserte og at det dermed ikke skal genereres overskudd ved denne delen av registreringsvirksomheten.

Det er i tillegg lovfestet en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om gebyrer som har sammenheng med bruken av VPS' tjenester, jf. vpsl. § 2-2 tredje ledd. Kompetansen er ved kgl.res. av 11. oktober 1985 nr. 1808 delegert til Finansdepartementet. Denne bestemmelsen kan bare benyttes dersom særlige grunner taler for det. Bestemmelsen ble tatt med av hensyn til at mindre investorer ikke skulle påføres kostnader gjennom gebyrfastsettelsen hos VPS eller kontoførerne som kunne føre til at slike investorer i praksis ble holdt utenfor verdipapirmarkedet, jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 32 og Innst.O. nr. 101 (1984-85) side 18.

Det har blitt antatt at det ikke er adgang til å ta betalt for selve kontoholdet for små investorer. I lovens forarbeider, jf. Innst.O. nr. 101 (1984-85) side 18, ble det fremholdt at «siden en hovedårsak til opprettelsen av Verdipapirsentralen er å redusere kostnadene vil det være urimelig om det skulle bli dyrere for småinvestorer å erverve og eie verdipapirer». Finansdepartementet har senere uttalt at dette særlige vernet for små investorer bør omfatte investorer som har en samlet beholdning av registrerte finansielle instrumenter med en verdi på under 100 000 kr. Derimot vil det kunne tas betaling for registrering av f.eks. transaksjoner og fullmakter på disse kontiene. For å kompensere de kontoførerne som fører konti for småinvestorer for kostnader og arbeid med dette kontoholdet, mottar de en særskilt gjørelse. Denne dekkes gjennom kontoholdgjørelsen av utstederne.

6.2.4 Kontoførernes subsidiære ansvar for VPS' forpliktelser

Dersom VPS ikke selv kan dekke en kreditor, kan VPS kreve at kontoførerne dekker forpliktelsen, jf. vpsloven § 2-2 annet ledd. Kontoførerne har prinsipalt et pro ratarisk ansvar, subsidiært et solidarisk ansvar. Fordelingsnøkkelen for det pro ratariske ansvaret fastsettes i VPS vedtekter. Vedtektenes § 10 sjuende ledd lyder:

«Mellom kontoførerne internt fordeles ansvaret etter foregående ledd proratarisk slik at halvparten av ansvarsbeløpet beregnes forholdsmessig etter det antall konti som ble ført gjennom den enkelte kontofører pr. 31 desember året før ansvar oppsto, og halvparten beregnes forholdsmessig etter ligningsverdien av innestående fondsaktiviteter på disse konti pr. 31 desember året før ansvar oppsto.»

6.2.5 Beskatning

Arbeidsgruppen som utredet opprettelsen av en verdipapirsentral foreslo at sentralen skulle bli en skattefri institusjon for dermed å lette oppbyggingen av et grunnfond for dekning av et ev. ansvar. Finansdepartementet kom imidlertid til at VPS burde beskattes etter reglene om beskatning av aksjeselskap. VPS har imidlertid senere blitt fritatt for skatteplikt. Dette er lovfestet i skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 2-30 første ledd litra j.

6.3 Verdipapirsentralen som rettighetsregister

6.3.1 Hovedtrekk

VPS er et rettighetsregister for finansielle instrumenter. De finansielle instrumentene finnes ikke i fysisk form, men er dematerialiserte, dvs. at de bare eksisterer som registreringer i VPS. Rettsvern til rettsstiftelser i de registrerte finansielle instrumentene oppnås ved at de aktuelle rettsstiftelsene registreres i VPS.

VPS yter tjenester til utstederne av de registrerte finansielle instrumentene og til investorene. De fleste tjenestene ytes via kontoførerne, ettersom VPS etter loven ikke kan ha direkte kontakt med investorene uten at dette følger av lov, forskrifter eller VPS' vedtekter, jf. vpsl. § 3-1 første ledd tredje pkt.

Investorer i finansielle instrumenter registrert i VPS må ha minst én vpskonto, jf. vpsl. § 4-1. Kontoen skal føres av en kontofører som tar oppdrag for investorer. En investor med flere konti kan benytte ulike kontoførere.

På investorkontiene registreres kontohavers beholdning av registrerte finansielle instrumenter. Dessuten kan det registreres begrensede rettigheter i de finansielle instrumentene, båndleggelser og fullmakter til å disponere over de finansielle instrumentene. Konkurs eller umyndiggjørelse skal registreres på vedkommendes konto.

Ved overførsler av finansielle instrumenter til en annen konto, eller ved stiftelse av begrensede rettigheter, vil rettsstiftelsene først meldes inn i en daglig journal, jf. vpsl. § 4-9. Deretter vil de registreres i selve rettighetsregisteret. Visse registreringer foretas umiddelbart, andre etter et visst tidsforløp, avhengig av hvilken type transaksjon det gjelder. Det endelige vernet i forhold til øvrige rettsstiftelser gis i utgangspunktet ved registreringen i rettighetsregisteret, jf. vpsl. § 5-1. En konkurs vil imidlertid få forrang fremfor en rettighet registrert samme dag, jf. vpsl. § 5-3 første pkt. Likeledes vil utleggs- og arrestforretninger gå foran andre rettsstiftelser innført samme dag, jf. vpsl. § 5-1 annet ledd annet pkt.

6.3.2 Rettighetsregistrering i praksis

Ettersom VPS ikke kan ha direkte kontakt med investorene foretas alle registreringene av kontoførerne. Den videre fremstillingen vil bare beskrive de viktigste varianter av registreringer.

6.3.2.1 Etablering av vpskonto

Når kontofører etablerer en vpskonto dannes denne direkte i vpssystemet. Kontoen kan dermed benyttes med en gang den er etablert.

6.3.2.2 Fullmaktsforhold

I utgangspunktet er det bare investors kontofører som kan registrere inn transaksjoner som belaster vedkommendes konto. Andre verdipapirforetak eller kontoførere kan imidlertid få fullmakt til å overdra finansielle instrumenter fra den aktuelle kontoen (handelsfullmakt) eller til å overdra nærmere angitte finansielle instrumenter fra kontoen ved handelstransaksjoner (frigivelse), jf. vpsl. § 4-3. Verdipapirforetak og andre kontoførere kan for øvrig ved en spørrefullmakt gis rett til å få opplysninger om vedkommende konto. Fullmaktene må registreres på investors konto av den som er kontofører for den aktuelle kontoen. Registreringen av fullmakter skjer umiddelbart etter innmelding.

Handelsfullmakten omfatter hele den kontoen den er knyttet til og gjelder på bestemt eller ubestemt tid. Den gir ikke adgang til å foreta andre transaksjoner enn overføringer (konto-til-konto-transaksjoner og handelstransaksjoner). En handelsfullmakt gir også adgang til å spørre om det er dekning på kontoen, og til å be om opplysninger om handler i daglig journal som den aktuelle kontofører/verdipapirforetak selv har innrapportert. Det kreves imidlertid spørrefullmakt for å få tilgang til alle opplysninger som er registrert på kontoen.

En frigivelse omfatter nærmere angitte finansielle instrumenter. Den kan enten være fast, dvs. at den kun er gyldig på handelens oppgjørsdato, eller den kan være variabel og dermed gyldig til en angitt dato.

Det kan for øvrig registreres inn vanlige fullmakter på kontoen. Disse vil følge vanlige fullmaktsregler, og vil i motsetning til de ovennevnte fullmaktstypene ikke gi adgang til å foreta registreringer direkte i registeret. Fullmektigen må således henvende seg til kontofører for å få foretatt transaksjoner.

6.3.2.3 Flyttinger av finansielle instrumenter mellom konti

Det er to måter for flytting av finansielle instrumenter mellom konti: ved konto-til-konto-transaksjoner og ved handelstransaksjoner. Handelstransaksjoner er nærmere beskrevet under pkt. 6.4.

Konto-til-konto-transaksjoner kan foretas mellom kontohavers egne konti, eller mellom konti tilhørende ulike kontohavere. Konto-til-konto-transaksjoner kan meldes inn av kontofører for den vpskontoen hvor de aktuelle finansielle instrumentene er registrerte, eller av noen med handelsfullmakt. Samme kveld som transaksjonen er innmeldt blir det kontrollert at de finansielle instrumentene er tilgjengelige på investorkontoen. Dette skjer etter at VPS' systemer er stengt for registreringer. Dersom denne dekningskontrollen viser at de finansielle instrumentene er til stede, vil overføringen foretas samme kveld. Det er en separat dekningskontroll for konto-til-konto-transaksjoner. Dekningskontrollen foretas umiddelbart etter det endelige oppgjøret av handelstransaksjonene som ble dekningskontrollerte dagen før, men før dekningskontrollen for handelstransaksjoner. Dermed blir de konto-til-konto-overførslene som er innmeldt samme dag tatt i betraktning ved dekningskontrollen for de handelstransaksjonene som skal gjøres opp dagen etter. Dette gir en viss mulighet for verdipapirforetakene til å skaffe dekning for handler som ellers vil falle. Den overførte beholdningen kan ved en konto-til-konto-transaksjon flyttes til en ny kjøpers konto allerede samme dag. Hvis videreflyttingen av denne beholdningen skjer ved en handelstransaksjon, kan oppgjør først skje neste dag.

Verdipapirfondsandeler og aksjer blir overført fra konti etter FIFU-prinsippet (først inn, først ut), jf. skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 10-36. Når en AMS-beholdning flyttes, vil det fremgå av registeret om flyttingen skjer mellom kontohavers egne konti eller til en annen kontohaver. Ved en overføring mellom konti tilhørende ulike kontohavere, vil kontofører registrere inn bakgrunnen for transaksjonen (arv, skilsmisse etc.). Det vil dermed fremgå av registeret om det dreier seg om et eierskifte av den art at det skal beregnes et tillegg i skatten etter skatteloven § 16-11 sjuende ledd.

6.3.2.4 Etablering av begrensede rettigheter

Med «rettigheter» menes i vpssystemet frivillig pant, arrest og utlegg, konkurs og umyndiggjøring. Dessuten omfattes disposisjonsrett til en annens konto, og retten til å få tilsendt informasjon om en annens konto. Begrepet omfatter således ikke transaksjoner som innebærer overføringer av finansielle instrumenter. Disse rettighetstypene kan også benyttes til å sperre en konto uten å etablere en rettighet til fordel for noen. Dermed fratas kontohaver muligheten til å disponere over innestående (båndleggelse). Dette kan f.eks. være aktuelt ved avtaler om at de finansielle instrumentene bare kan selges etter en viss tid.

Bakgrunnen for det vide rettighetsbegrepet er at alle disse transaksjonene behandles på samme måte i vpssystemet. Rettighetene registreres på investorkonto med det samme de er innmeldt i daglig journal, alle endringer i rettighetene fremkommer øyeblikkelig, og sletting fjerner rettigheten umiddelbart. Innføringen i daglig journal og den etterfølgende registrering eller endring av rettigheten vil med andre ord skje tilnærmet simultant, slik at rettsvern oppnås med en gang.

Rettighetene må i dagens system omfatte hele beholdningen på kontoen. Dersom de bare skal omfatte visse nærmere fastsatte finansielle instrumenter, må disse instrumentene flyttes over på en egen konto. VPS er imidlertid i ferd med å tilrettelegge for at en rettighet kan omfatte bare enkelte av de finansielle instrumentene på en konto.

Ved alle transaksjonene, bortsett fra retten til å få tilsendt informasjon om en annens konto, kan kontofører sperre kontoen. Ved sperring kan det ikke fjernes finansielle instrumenter fra kontoen. Det kan imidlertid i panteavtalen avtales at kontoen ikke skal sperres. Dette kan kombineres med at investor forplikter seg til å la alle senere ervervede finansielle instrumenter gå inn på denne aktuelle kontoen (tingsinnbegrepspant). Utbetalinger kan gå til panthaver i steden for til eieren av de pantsatte finansielle instrumentene, avhengig av panteavtalen.

Panterettigheter kan frempantsettes. Frempantsettelsen registreres umiddelbart ved innføringen i daglig journal. Det kan ikke etableres rettigheter i andre typer begrensede rettigheter.

6.3.3 Andre tjenester til investorer

Investor og andre registrerte rettighetshavere har krav på melding hver gang det skjer en endring på kontoen, jf. vpsl. § 4-6. Endringsmeldingen skal vise de endringer som er foretatt i løpet av en dag og sendes med mindre annet er avtalt innen den tredje påfølgende virkedag, jf. registreringsforskriften § 5. Denne forskriften regulerer dessuten hvilke opplysninger endringsmeldingen skal inneholde i de tilfeller der det skjer beholdningsendring.

VPS sender hvert år ut beholdningsoversikter, jf. vpsl. § 4-7. Den sendes alle registrerte rettighetshavere på kontoen. Rettighetshaverne kan be om ytterligere beholdningsoversikter, og eventuelt oversikter som viser registrerte transaksjoner. Beholdningsoversikten skal etter registreringsforskriften § 6 vise beholdningen pr. 31. desember. Det følger videre av denne bestemmelsen hvilke opplysninger beholdningsoversikten skal inneholde. I praksis sendes beholdningsoversikten ut som årsoppgave, jf. ligningsl. § 6-17 tredje ledd. Oversikten vil derfor også inneholde de opplysninger som kreves etter ligningsloven med tilhørende forskrifter.

Det følger av vpsl. § 3-5 at store investorer kan hente opplysninger om egne konti direkte fra VPS. Det er VPS' styre som avgjør hvem som anses som store investorer i forhold til denne bestemmelsen. I et styrevedtak har det blitt bestemt at investorer hvis beholdning har en ligningsverdi som overstiger 100 000 kr. pr. 31. desember i det foregående året omfattes av bestemmelsen. VPS tilbyr disse investorene en såkalt storinvestorpakke som i tillegg til muligheten til å få opplysninger om egne konti gir dem mulighet til å få faste opplysninger om alle finansielle instrumenter registrert i VPS. I tillegg vil de få tilgang til statistikker direkte fra VPS. De kan også delta i bekreftelsesrutinen, dvs. at de kan kontrollere de opplysninger som er registrert om en handel og ev. gi klarsignal til gjennomføring av handelen.

6.3.4 Tjenester til utstederne

6.3.4.1 Generelt

VPS har en egen avdeling som yter tjenester til utstederne via deres representanter i vpssystemet, kontoførerne.

VPS er blant annet nasjonal tildeler av verdipapirnummer. Dette betyr at VPS utsteder ISIN (International Securities Identification Number) til alle norske finansielle instrumenter. Utenlandske finansielle instrumenter vil i hovedsak bli tildelt ISIN i hjemlandet.

Ethvert finansielt instrument blir også tildelt en CFI-kode (Classification of Financial Instruments). CFI er en kode på seks bokstaver som gir nærmere fastsatte opplysninger om det aktuelle instrument, f.eks. at det er en obligasjon med fast rente og med en løpetid på 5 år.

Det kan i hvert land bare være én nasjonal tildeler av ISIN for hver type finansielle instrumenter. Dersom det etableres andre verdipapiregistre vil de derfor måtte få tildelt ISIN til de finansielle instrumenter de utsteder fra den nasjonale tildeleren, som imidlertid har plikt til å utstede ISIN også til konkurrerende verdipapirregistre.

VPS er medlem av ANNA (Association of National Numbering Agencies). Dette er en medlemsorganisasjon bestående av ISIN-tildelere (verdipapirsentraler e.l.) fra 60 land. Organisasjonens formål er å samarbeide og sette standarder for verdipapirmarkedet slik at det blir en enkel identifisering av verdipapirer. Dette vil lette oppgjøret ved handel av verdipapirer på tvers av landegrensene.

6.3.4.2 Aksjeselskaper

VPS fører aksjeeierregisteret for allmennaksjeselskaper og registrerte aksjeselskaper, jf. asal. § 4-4 og asl. § 4-4. Det er således VPS som sender ut endringsmeldinger etter asal. § 4-9. Selskapene har mulighet til å kobles direkte mot VPS for å foreta forskjellige spørringer om det som har blitt registrert om selskapet, jf. vpsl. § 3-4. Herunder kan de ta ut eget aksjeeierregister. Denne tjenesten gir også tilgang til faste opplysninger registrert om de andre finansielle instrumentene som er utstedt via VPS.

VPS gjennomfører alle typer selskapshendelser. Disse gjennomføres på oppdrag fra kontofører utsteder, som igjen har fått bestilling fra utsteder. For aksjer og grunnfondsbevis foretas blant annet registrering av tegninger, tildelinger og innbetalinger via VPS. Dette gjelder emisjoner med og uten fortrinnsrett samt med og uten tillatt overtegning. Videre skjer registrering av aksepter via VPS ved oppkjøp, og VPS kan forestå utbetalingene. Disse kan eventuelt gjennomføres ved at det i akseptperioden på daglig basis overføres aksjer som er akseptert solgt til sperrede investorkonti (speilkonti). Innløsning av minoritets- og småaksjonærer, splitt, spleis, fisjon, fusjon, utbetaling knyttet til nedskrivning av aksjekapital og skifte av ISIN er ytterligere tjenester i produktspekteret. Aksjeselskaper tilbys egne rutiner for utbytteberegning og -utbetaling, inkl. kildeskattberegning. Dessuten kan VPS yte tjenester knyttet til den praktiske gjennomføringen av generalforsamlinger.

6.3.4.3 Verdipapirfond

VPS fører andelseierregisteret på vegne av forvaltningsselskaper for vpsregistrerte verdipapirfond, jf. vpfl. § 6-4 tredje ledd. Forvaltningsselskapene er kontoførere for utstederkontoen til de verdipapirfondene de forvalter. De kan således løpende hente ut andelseierregisteret.

Utstedelsen og innløsningen av andeler i vpsregistrerte verdipapirfond foretas via vpssystemet. Tilknyttede pengetransaksjoner kan ev. foretas av VPS (via BBS). VPS yter videre tjenester i tilknytning til såkalte spareavtaler. Investor inngår i disse tilfellene en avtale med forvaltningsselskapet om faste trekk fra sin bankkonto og tilhørende tegning av verdipapirfondsandeler. Rutinen er automatisert, og VPS genererer både trekk fra bankkonto og danner bestilling av fondsandeler når betaling er bekreftet. Dette skjer etter ytelse mot ytelse-prinsippet.

VPS yter dessuten tjenester knyttet til beregning og utbetaling av avkastning og utbytte på fondsandeler. VPS gjennomfører videre «selskapshendelser», slik som fusjoner og splitter etc. av verdipapirfondsandeler, og forestår provisjonsavregningen for forvaltningsselskapene.

Det er VPS som sender endringsmeldinger etter vpfl. §§ 6-3 og 6-4. Dessuten forestår VPS skatterapporteringen for verdipapirfondene, og sender herunder årsoppgaver og realisasjonoppgaver til investorer og registrerte rettighetshavere.

VPS har for øvrig etablert en internettjeneste for forvaltningsselskapene som de kan benytte etter nærmere avtale. Denne tjenesten gir investorene oversikt over faste opplysninger på konto, over egen beholdning av verdipapirfondsandeler hos det forvaltningsselskapet som tilbyr tjenesten, og over foretatte transaksjoner i disse fondsandelene. Investor kan dessuten tegne fondsandeler via internett. VPS er i ferd med å etablere tilsvarende løsninger for innløsning av fondsandeler. Videre har VPS utviklet datatekniske løsninger for back-office, og for tegning og innløsning ved salgsstedene.

6.3.4.4 Obligasjoner og sertifikater

For obligasjons- og sertifikatlån foretar kontofører utsteder selv registreringen på utstederkontoen av de faste opplysninger om lånet. I løpet av lånets løpetid gjennomføres blant annet renteberegning, uttrekning (avdrag), ev. put og call samt utbetalinger automatisk via vpssystemet. Lån som har en annen struktur enn den systemene er laget for, må behandles særskilt av VPS.

6.3.5 Tjenester som ytes til andre

VPS sitter med betydelig informasjon om verdipapirmarkedet. Denne kan ha stor betydning for utstedere, forvalter og verdipapirforetak, for gjennomføringen av offentlige kontroll- og tilsynsoppgaver og for statistiske formål.

VPS utarbeider således lister og rapporter for utstedere, forvaltere og verdipapirforetak. Disse brukes bl.a. i markedsføring, strategiutvikling og myndighetsrapportering.

VPS leverer statistikk til markedsaktører, presse, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, og andre interesserte.

VPS gir også en rekke opplysninger til myndighetene. Blant annet rapporterer VPS årlig inn den enkelte investors samlede beholdning av finansielle instrumenter pr. 31. desember, i tillegg til opplysninger om den årlige avkastning, jf. ligningsloven § 6-5. VPS gir i tillegg ligningsmyndighetene transaksjonsoppgaver, og realisasjonsoppgave for verdipapirfondsandeler, aksjer og AMS-grunnfondsbevis. Kredittilsynet har en direkte oppkobling mot VPS. I tillegg mottar Oslo Børs en lang rekke opplysninger fra VPS.

6.4 Verdipapirsentralens oppgjørsvirksomhet

6.4.1 Verdipapirsentralens oppgjørsfunksjon

Transaksjoner med finansielle instrumenter vil normalt bestå av en betaling (pengeoppgjøret) og en overføring av finansielle instrumenter (verdipapiroppgjøret).

Verdipapirregisteret kan sies å ha to funksjoner. Det har en statisk funksjon ved at det angir eiere og rettighetshavere til registrerte finansielle instrumenter, og det har en dynamisk funksjon så snart det initierer og bokfører en overføring av finansielle instrumenter.

Levering av finansielle instrumenter mot samtidig betaling skjer i verdipapiroppgjørssystemet (VPO) ved at det foretas et pengeoppgjør og et verdipapiroppgjør. VPS utfører verdipapiroppgjøret. Dette skjer ved elektronisk overføring av det finansielle instrumentet fra avhenders (selgers) konto til mottakers (kjøpers) konto. VPS foretar dessuten pengeavregning mellom de sentrale deltakerne, jf. pkt. 6.4.3.1. Pengeoppgjøret mellom deltakerne i VPO skjer i Norges Bank. VPS sluttfører verdipapiroppgjøret når Norges Bank har akseptert pengeoppgjøret.

VPS' oppgjørsfunksjon kan dermed sies å bestå av to deler; avregningen i pengeoppgjøret og avregning og gjennomføring av verdipapiroppgjøret. Avregnings- og oppgjørsfunksjonen er ikke direkte regulert i gjeldende vpslov men er forutsatt i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 39.

6.4.2 Oversikt over oppgjørsmåter

I VPS er det to hovedformer for overføringer av finansielle instrumenter fra en konto til en annen; konto-til-konto-transaksjoner og handelstransaksjoner.

6.4.2.1 Konto-til-konto-transaksjoner

Dersom handelen går utenom verdipapirforetak, vil partene avtale pengeoppgjøret seg imellom. Levering av de finansielle instrumentene skjer ved at selgende investors kontofører instrueres om å foreta en overførsel fra selgers vpskonto til kjøpers vpskonto. Selgers kontofører melder en overførselstransaksjon (konto-til-konto transaksjon) til VPS. Dersom de finansielle instrumentene finnes på selgers vpskonto, gjennomføres overførselen ved bokføring på selgers og kjøpers konto samme kveld som transaksjonen er innmeldt til VPS. Slike transaksjoner gjennomføres uten at det skjer noen betaling i VPO. Et eventuelt vederlag betales til selger etter nærmere avtale mellom partene.

6.4.2.2 Handelstransaksjoner

Det er i realiteten to typer handelstransaksjoner: Den som representerer handler mellom verdipapirforetak og dets kunder og den som representerer handelen mellom to verdipapirforetak. Disse transaksjonstypene kan settes sammen i ulike kombinasjoner. Begge typer inngår i VPO, men det er kun handler mellom verdipapirforetakene som genererer et betalingsoppgjør i Norges Bank.

Handelstransaksjoner benyttes også der verdipapirforetaket selger eller kjøper fra egen beholdning (egenhandel), eller der handelen sluttes mellom to kunder som begge representeres av verdipapirforetaket (internhandel). En viktig årsak til at handelstransaksjoner benyttes også i disse tilfeller, isteden for konto-til-konto-transaksjoner, er at ved handelstransaksjoner vil transaksjonene gå inn i verdipapirforetakets fondssystem. Det vil dermed automatisk bli dannet sluttsedler og det blir sendt melding til børsen om handelen, jf. vphl. § 9-4 første ledd første pkt. Dette skjer ikke ved konto-til-konto-transaksjoner.

Ved internhandel vil verdipapirforetaket som mellommann kunne koordinere partenes levering av ytelser slik at ingen av partene mottar oppgjør uten selv å ha levert.

6.4.3 Verdipapiroppgjørssystemet (VPO)

Nedenfor beskrives dagens oppgjørsmodell. Deler av modellen er under endring, men enkelte endringer er avhengig av endringer i vpsloven. Dette gjelder først og fremst adgangen til å gjennomføre flere oppgjør om dagen.

6.4.3.1 En beskrivelse av dagens oppgjørsmodell

VPO-systemet er et overføringssystem for finansielle instrumenter. Der handlene er sluttet mellom verdipapirforetak, vil overføringene bare skje mot tilhørende betaling. Overføringen av de finansielle instrumentene skjer ved registreringer på vpskonti.

Pengeoppgjøret gjennomføres på nettobasis i Norges Bank etter at VPS i løpet av kvelden før oppgjørsdag (på S-1) har beregnet den enkelte oppgjørsdeltakers nettoposisjon i oppgjøret (avregningen). Nettooppgjør fremkommer ved at to eller flere oppgjørsdeltakeres fordringsforhold motregnes slik at den enkelte oppgjørsdeltaker får en nettoposisjon i oppgjøret. Ettersom det er flere oppgjørsdeltakere hvis posisjoner nettes (motregnes) mot hverandre har prosessen fått betegnelsen «multilateral nettoavregning».

Der to forskjellige oppgjørsdeltakere er involvert i handelen, gjennomføres som nevnt oppgjøret mellom oppgjørsdeltakerne gjennom VPO. Systemet kjennetegnes av et DvP-prinsipp (delivery vs. payment - levering mot betaling), som sikrer deltakerne med hensyn til levering av de respektives ytelser. Deltakerne i VPO-systemet er banker og Norsk Oppgjørssentral ASA (NOS). Dessuten er verdipapirforetak, norske og utenlandske, som deltar direkte i verdipapirhandelen på Oslo Børs, oppgjørsdeltakere (jf. rundskriv fra Norges Bank nr. 7 25. august 1999).

Investorenes oppgjør skjer ikke nødvendigvis med samtidighet mht. utlevering av ytelser (DvP). Pengeoppgjøret på sluttkundenivå gjennomføres utenfor VPO mellom vedkommende verdipapirforetak og kunden. Imidlertid kan det sikres DvP også mellom investor og verdipapirforetaket ved at en bank, ev. et verdipapirforetak, på vegne av investor trer inn mellom verdipapirforetaket og investor for å sikre at investor ikke gir fra seg sin ytelse før vedkommende har fått motytelsen. Dette er en rutine som særlig benyttes av større investorer.

VPO-systemet er - på samme måte som dagens interbankoppgjør - basert på standardiserte avtaler. Oppgjørsdeltakeren må inngå en tilknytningsavtale med VPS, jf. vpsl. § 3-7 for å kunne bli kontofører, eller for i kraft av å være verdipapirforetak kunne foreta registreringer av kjøp og salg direkte i VPS i henhold til vpsl. § 3-2. Videre må oppgjørsdeltakeren inngå en såkalt «oppgjørsavtale» med Norges Bank. Det sentrale i oppgjørsavtalen er deltakerens plikt til å etablere oppgjørskonto, samt å regulere partenes plikt til å stille bunn- og tilleggsgaranti. Bunngarantien skal som hovedregel være gitt av en bank og skal ligge fast for å dekke vedkommende deltakers debetposisjon. Det stilles imidlertid ikke slike krav til verdipapirforetak som er bank og har såkalt «D-låns- adgang» i Norges Bank. Dette er en automatisk låneadgang i Norges Bank sikret gjennom pantsettelse av finansielle instrumenter.

6.4.3.2 Handels- og oppgjørssyklus i VPO-systemet (handelstransaksjoner)

VPO-systemet baserer seg på en normal handels- eller oppgjørsperiode på 4 dager for aksjer og obligasjoner (handelsdag + tre dager) og 3 dager for sertifikater (handelsdag + to dager). Under dette punktet vil det gis en noe nærmere beskrivelse av syklusen med utgangspunkt i oppgjørsdagen. Kaller en dagen avtalen blir gjort opp «dag S» (settlement day) vil aksje- og obligasjonshandler normalt være inngått på dag S-3. En har dog full anledning til å inngå avtale om lengre eller kortere oppgjørsperiode. VPS kan imidlertid ikke håndtere kortere oppgjørsperioder enn én dag.

Handelsdag (dag: S-3)

Handelstransaksjonen i VPO-systemet initieres typisk ved at en kjøper og selger inngår en avtale gjennom hvert sitt verdipapirforetak. Både kjøpers og selgers verdipapirforetak melder inn handelen (elektronisk melding) til VPS med bl.a. angivelse av oppgjørsdato. Det følger av vphl. § 9-6 at handelen skal registreres i VPS av begge verdipapirforetak samme dag som den er inngått. Det er ikke krav om at registreringen skal gjøres fortløpende dvs. etterhvert som handlene inngås. Det er i dag en utbredt praksis å oversende transaksjonen til VPS i «batches» en eller flere ganger om dagen. Ved innmeldingen i VPS innføres innmeldte transaksjoner fortløpende i daglig journal med dato og klokkeslett. Handlene blir liggende på daglig journal inntil avregningen starter på S-1.

Selve innmeldingen av handelstransaksjoner skjer ved at hvert av verdipapirforetakene involvert i handelen melder inn en såkalt megler/investor-transaksjon (MINV- transaksjon) mot sin oppdragsgiver. MINV-transaksjonen vil ved oppgjøret tjene til å overføre de finansielle instrumentene mellom verdipapirforetakets oppgjørskonto og investorens konto. Overføringen skjer uten at det via VPO-systemet foretas oppgjør på pengesiden.

Der handelen inngås med et annet verdipapirforetak, vil hvert av verdipapirforetakene dessuten melde inn en såkalt megler/meglertransaksjon (MEME-transaksjon) mot den andre oppgjørsdeltakeren. MEME-transaksjonene vil i oppgjøret tjene til å overføre de finansielle instrumentene fra oppgjørskontoen til det ene verdipapirforetaket, og til oppgjørskontoen til det andre verdipapirforetaket. Det vil ved oppgjøret av MEME-transaksjonen bli generert et betalingsoppdrag som vil inngå i pengeoppgjøret i Norges Bank på grunnlag av det innregistrerte handelsbeløpet.

De to MEME-transaksjonene må matches, dvs. at det kontrolleres at det er de samme opplysningene som har blitt registrert inn av begge verdipapirforetakene. Inntil handelen er matchet, kan partene ensidig slette en innmeldt handel. Etter matchingen kan avtalen imidlertid bare omgjøres - med virkning for oppgjøret - ved at begge parter melder inn en annullering av handelen. Dette kan gjøres inntil systemene stenges om kvelden på S-1.

Ved internhandel vil verdipapirforetaket melde inn en MINV-transaksjon mot hver av de to kundene. Dermed overføres de finansielle instrumentene ved oppgjøret fra selgende investors konto til verdipapirforetakets oppgjørskonto, og derfra til kjøpende investors konto.

Første og annen mellomliggende dag (dag: S-2 og S-1) før oppgjørsdagen

Disse dagene benyttes til korrigeringer som ikke ble gjort allerede på dag S-3. I visse tilfeller må de innmeldte handlene bekreftes av investor. Bekreftelsesrutinen er laget for storinvestorer som er direkte tilknyttet VPS etter vpsl. § 3-5. De kan velge om de ønsker å benytte seg av denne rutinen.

Kvelden på dag S-1

Alle handler som skal ha oppgjør på dag S «hentes ned» fra daglig journal og inngår i avregningen på kvelden på S-1, etter at systemet er stengt for nye registreringer (kl. 20:00). Det kontrolleres at det er dekning på selgende investors konto. Videre undersøkes at finansielle instrumenter på selgende investors konto er frigitt, ev. at selgende investors verdipapirforetak har handelsfullmakt, jf. vpsl. § 4-3. Innmeldte handler som mangler motpartens bekreftelse eller frigivelse, kolliderer med andre rettsstiftelser med bedre prioritet, eller som mangler dekning på selgende investor konto, avvises i systemet. Disse blir således ikke med i avregningen. Dette blir betegnet som at handelen «faller».

Etter at dekningskontrollen er gjennomført «låses» de finansielle instrumentene som det er dekning for (forutsatt at de ikke kolliderer med andre rettsstiftelser med bedre prioritet og at de oppfyller de øvrige forutsetningene) frem til endelig leveringsoppgjør/ kontooppdatering på kjøperens og selgerens verdipapirkonto om kvelden neste dag, dvs. dag S (kl. 20:00). «Låsingen» skjer på selgerens konto og innebærer at de aktuelle finansielle instrumentene blir individualiserte. De vil dessuten båndlegges slik at de ikke kan disponeres over før leveringen skjer på dag S. Etter at de finansielle instrumentene er «låst» kan partene ikke omgjøre handelen med virkning for oppgjøret påfølgende dag. På dette grunnlag kan man således hevde at partene på dette tidspunktet fratas «rådigheten» over de finansielle instrumentene.

Dersom en handel faller, men allikevel skal gjennomføres, måtte den tidligere meldes inn i systemet på nytt. VPS har imidlertid nylig tatt i bruk en såkalt forskyvningsrutine. Forskyvningsrutinen innebærer at de handlene som ikke kunne gjennomføres i et oppgjør blir liggende i systemet og prøves på nytt i de kommende oppgjør. Dette skjer i 10 dager etter at handelen skulle vært gjort opp. Dermed slipper verdipapirforetakene å melde inn handelen på nytt. Prioriteten blir dessuten beregnet på grunnlag av den opprinnelige innmeldingen i daglig journal.

Det kan nevnes at VPS har tatt i bruk en multilateral verdipapirlåneordning som et middel til å redusere antallet falte handler, ved siden av nye regler for prioritering av transaksjonene mellom oppgjørsdeltakerne (optimaliseringsmodellen).

På grunnlag av de «låste» handlene utarbeider VPS (automatisk) natt til dag S de nettoposisjoner (den multilaterale avregningen) som de enkelte oppgjørsdeltakerene vil ha i oppgjøret på dag S. Etter at dekningskontrollen er ferdig, sendes oppgjørsdeltakerenes nettoposisjoner over til Norges Bank. Noen deltakere vil ha en kreditposisjon og andre en debetposisjon, men i sum er oppgjøret et null sum oppgjør.

Kl. 15:00 på dag S-1 har den enkelte oppgjørsdeltaker en plikt til å påse at det er stilt tilstrekkelige garantier (bunngarantien + ev. tilleggsgarantier) overfor Norges Bank til å dekke deltakerens debetposisjon i pengeoppgjøret neste dag. Norges Bank har fastsatt regler om at dersom tilstrekkelige garantier ikke er på plass, påløper gebyrer. Gjentatte overskridelser (gule lys) gir krav om høyere bunngaranti. Ved tredjegangs overtredelse innen 12 måneder innrapporteres forholdet til Kredittilsynet.

Oppgjørsdagen (dag: S) - morgen Kl. 09:00

I løpet av natten har Norges Bank mottatt nevnte nettoposisjoner. Dersom tilstrekkelige garantier fra den enkelte deltaker (som dekker deltakerens debetposisjon) ikke er på plass kl. 09:00 går VPO i det som kalles en «gult lys» situasjon.

Kl. 10:30

Når pengedekningen er godkjent i Norges Bank foretas pengeoppgjøret av Norges Bank, herunder bokføring og overføring av betalinger mellom deltakerne, med endelig virkning 1.

Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige garantier vil oppgjøret bli avvist av Norges Bank, og oppgjøret «sendes» tilbake til VPS. Denne situasjonen har fått betegnelsen «rødt lys». I en slik situasjon kan en omkjøring av oppgjøret bli aktuelt. Det har til nå ikke oppstått «rødt lys«-situasjoner.

Kl. 20:00

De finansielle instrumentene overføres (bokføres) fra kjøper til selger i VPS-systemet Rettighetene til de finansielle instrumenter eksisterer bare ved registreringer i VPS. Rutinene for overføringer innebærer således sletting av registreringer på en konto og nye registreringer på en annen konto.

Ved bruk av mellommenn i handelstransaksjonen utgjøres leveringssyklusen som tidligere nevnt av følgende elementer:

• Det handlede finansielle instrumentet registreres ut av selgers vpskonto og inn på selgende mellommanns klientkonto (MINV-transaksjon).

• Det handlede finansielle instrumentet registreres ut av selgende mellommanns klientkonto og inn på kjøpende mellommanns klientkonto (MEME-transaksjon).

• Det handlede finansielle instrumentet registreres ut av kjøpende mellommanns klientkonto og inn på kjøpers vpskonto (MINV-transaksjon).