26 Merknader til de enkelte bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Virkeområde

Paragrafen regulerer lovens virkeområde. Loven gjelder bare registrering med slike rettsvirkninger som følger av loven. Rettsvirkningene finnes først og fremst i lovens kapittel 9. Registre over finansielle instrumenter uten slike rettsvirkninger kan etableres uten hinder av denne lovens regler, dvs. uten hinder av lovens krav om konsesjon mv.

Til § 1-2 Verdipapirregisterets utfyllende regler

Som det framgår av drøftelsen under pkt. 17.1, anser utvalget det mest tjenlig at verdipapirregistrene gis en stor grad av frihet til å bestemme blant annet innretningen av selve registrene og framgangsmåten ved registreringen. Lignende synspunkter er lagt til grunn ved utarbeidelsen av rettsvernsreglene. Lovutkastet § 1-2 fastslår at de regler som etter lovutkastet skal gis av verdipapirregisteret skal godkjennes av Kredittilsynet. Det samme gjelder senere endringer i reglene. I kraft av sin godkjennelsesmyndighet kan Kredittilsynet sette vilkår for godkjennelsen. Det henvises i denne henseende til den alminnelige forvaltningsretten.

Verdipapirregisteret fastsetter etter utvalgets lovforslag § 7-5 regler om bl.a. hvem som skal kunne foreta registreringer direkte i registeret. Det skal også fastsettes hvilke typer registreringer de enkelte kan foreta, og om de kan foreta registreringene på vegne av andre, eller utelukkende på egne vegne. Dette er nærmere drøftet under pkt. 16.4. Det skal i tillegg gis bestemmelser om framgangsmåten ved utstedelsen av et finansielt instrument, og framgangsmåten der et finansielt instrument ikke lenger skal være registrert i verdipapirregisteret, jf. § 2-3. Verdipapirregisteret kan for øvrig statuere en plikt til å registrere visse typer finansielle instrumenter på enkeltkonti, jf. § 7-2 annet ledd. Samme bestemmelse slår fast at registeret kan bestemme at det må opprettes egne konti for bestemte formål. I tillegg fastsetter verdipapirregisteret regler om endringsmeldinger, jf. § 7-8 annet ledd og om beholdningsoversikter, jf. § 7-9 annet ledd. Verdipapirregisteret er dessuten gitt hjemmel til å fastsette hvilke opplysninger som skal registreres om de ulike typer finansielle instrumenter, jf. § 8-2. Det kan her nevnes at det må særskilt fastsettes dersom det ikke skal være allment innsyn i de aktuelle opplysningene, jf. § 10-2 sjette ledd. I tillegg fastsetter verdipapirregisteret regler om klagenemndens oppnevning og sammensetning, jf. § 11-3 annet ledd.

Verdipapirregistrene fastsetter videre en rekke viktige bestemmelser av betydning for rettsvern og prioritet, herunder skal det etter utvalgets mindretalls forslag fastsette regler om prioritering mellom flere overføringer som skal foretas samme dag, jf. § 9-1. Tidspunktet for når en overføring har rettsvern, jf. § 9-4 og for når en rettsstiftelse eller åpning av insolvensbehandling er anmeldt til verdipapirregisteret, jf. § 9-5, skal også fastsettes i verdipapirregisterets regler.

Kapittel 2. Rett til registrering

Til § 2-1 Finansielle instrumenter som kan utstedes i verdipapirregister

Paragrafen bestemmer hvilke finansielle instrumenter som kan utstedes i et verdipapirregister med de rettsvirkninger som følger av loven. Hvorvidt verdipapirregisteret i tillegg kan opprette og drive registre over andre formuesgoder uten slike rettsvirkninger, reguleres av § 5-1 om virksomhetsbegrensning.

I lovforslaget benyttes uttrykket «utstedelse» om den initiale registrering av et ISIN etter beslutning av utstederen eller andre, jf. nærmere regler i § 2-2. Dermed skilles denne initiale opptakelse til registrering av det finansielle instrumentet som helhet terminologisk fra registrering av rettigheter til de enkelte eksemplarer. Denne terminologien er forsøkt fulgt opp i andre deler av lovforslaget. Det er imidlertid i en enkelt sammenheng vanskelig å omtale den initiale opptakelse til registrering som «utstedelse», se § 2-2 om finansielle instrumenter utstedt i utlandet. Her er uttrykket «tas opp til registrering» benyttet i stedet.

Etter første ledd første punktumkan finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandellovens (vphl.) § 1-2 annet ledd, utstedes i et verdipapirregister. Denne henvisningen innebærer at adgangen til utstedelse gjennom verdipapirregistre vil være knyttet til de formuesgoder som til enhver tid regnes som finansielle instrumenter etter verdipapirhandelloven. Dersom det utvikles nye produkter som tas inn i vphl. § 1-2 annet ledd, vil disse uten videre kunne tas opp til registrering i registeret.

Ikke alle finansielle instrumenter som er regnet opp i vphl. § 1-2 annet ledd, er idag gjenstand for vanlig omsetning. For disse vil de sentrale regler om negotiabilitet og rettsvern i kapittel 9 ha liten eller ingen betydning. Utvalget har likevel funnet det hensiktsmessig å knytte adgangen til utstedelse i registeret til oppregningen i vphl. § 1-2 annet ledd. Det vises her til redegjørelsen i pkt. 14.3.1.

Etter første ledd annet punktumkan departementet gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum. Det kan for det første bestemmes at bestemte typer finansielle instrumenter ikke skal kunne tas opp til registrering. Dette kan være aktuelt dersom det uvikles nye typer finansielle instrumenter som tas inn i vphl. § 1-2 annet ledd, men som ikke egner seg for utstedelse i et verdipapirregister med de rettsvirkninger som følger av dette. Adgangen til å gjøre unntak kan imidlertid også benyttes dersom det viser seg at en av de eksistrende typer ikke egner seg for slik utstedelse. For det andre kan det bestemmes at formuesgoder som ikke regnes som finansielle instrumenter etter vphl. § 1-2 annet ledd, skal kunne utstedes i et verdipapirregister. Det vises her til redegjørelsen under pkt. 14.3.1.

Annet og tredje ledd inneholder regler som skal hindre innbyrdes uforenlige omsetninger og andre rettsstiftelser knyttet til ett og samme finansielt instrument. Dersom det er utstedt dokument som representerer det finansielle instrumentet på en måte som kan komme i strid med lovens regler, er opptak til registrering etter annet punktum betinget av at dokumentet makuleres eller at det på annen måte sikres mot å komme i omsetning. For sikkerhets skyld bestemmes det så i tredje punktum at dokumentets negotiabilitetsvirkninger, og eventuelle andre virkninger som kan komme i strid med lovens regler, opphører ved opptak til registrering. Dette innebærer at rettsvirkningene av registrering i registeret går foran eventuelle motstridende dokumentbaserte rettsvirkninger. Etter fjerde punktum skal departementet kunne gi nærmere regler om innkalling av dokumenter ved overgang til utstedelse i et verdipapirregister.

Mens annet ledd tar sikte på å hindre konflikt i forhold til dokumentbaserte rettsvirkninger, tar tredje ledd sikte på å hindre konflikt som følge av utstedelse gjennom flere registre. Ifølge første punktum kan opptak til registrering ikke skje dersom det finansielle instrumentet allerede er utstedt i et norsk verdipapirregister, eller i et utenlandsk register med rettsvirkninger som kan komme i strid med registreringen i det norske registeret. Forbudet mot dobbel registrering er ikke til hinder for etablering av forbindelser mellom to registre, dersom dette gjøres på en måte som effektivt er til hinder for omsetning av, eller stiftelse av rettigheter i, ett og samme eksemplar av et finansielt instrument under herredømme av mer enn ett register. På samme vilkår er forbudet heller ikke til hinder for opprettelse av delregister over et finansielt instrument som også er registrert i et annet register. I annet punktum er det for sikkerhets skyld bestemt at opptak til registrering i strid med reglene i første punktum, skal være uten rettsvirkninger etter denne lov. Slik registrering kan imidlertid innebære erstatningsansvar for registeret etter lovens regler om dette, jfr. henvisningen til § 11-1.

Til § 2-2 Beslutning om utstedelse i verdipapirregister

Etter første ledd første punktumer det utstederen av norske verdipapirer og andeler i norske verdipapirfond som bestemmer om disse skal utstedes i et verdipapirregister. Utstederen bestemmer også hvilket verdipapirregister som skal benyttes. For aksjer er det vedkommende aksjeselskap som er utsteder, mens det for obligasjoner og andre låneinstrumenter er låntakeren som er utsteder. For andeler i verdipapirfond er det vedkommende forvaltningsselskap som forestår utstedelsen av nye andeler. For andre norske finansielle instrumenter inneholder ikke lovforslaget bestemmelser om hvem som skal beslutte registrering i et verdipapirregister. Utvalget antar at dette for derivaters del i praksis vil være en børs eller en oppgjørssentral, ev. den forpliktede etter derivatkontrakten.

Loven regulerer ikke hvilket organ hos utstederen som treffer vedtak om utstedelse i et verdipapirregister. Dette reguleres av lovgivning og andre rettsregler som gjelder for de enkelte utstederne.

Utstederens frihet til å velge utstedelse av finansielle instrumenter i et verdipapirregister kan begrenses ved lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov. Se nærmere om dette redegjørelsen under pkt. 14.3.1, jf. lovforslaget § 2-1 første ledd annet pkt. og pkt. 14.3.2. Valgfriheten kan i praksis også være begrenset ved at registrering i et verdipapiregister, eventuelt i et bestemt register, er satt som vilkår for notering på en bestemt børs. Også dette er nærmere beskrevet under 14.3.2.

Lovforslaget inneholder ingen regler om registrering (utstedelse) av utenlandske finansielle instrumenter. Nærmere regler om dette, f.eks. krav om beslutning av utenlandsk utsteder, ville kunne skape uklarhet omkring muligheten for inngåelse av forskjellige former for forbindelser mellom norske og utenlandske registre.

Når utenlandske finansielle instrumenter er opptatt til registrering i et norsk register, vil norske rettsregler om negotiabilitet, rettsvern mv. gjelde i den utstrekning dette følger av norsk eller fremmed interlegal rett (avhengig av hvor tvisten skal løses). Det samme gjelder for øvrig også for finansielle instrumenter utstedt av norsk utsteder i norsk register, dersom det aktuelle rettsspørsmål har tilknytning til fremmed stat, f.eks. som følge av at det er omsatt der.

Annet ledd inneholder en regel om at et verdipapirregister ikke kan nekte å ta opp et finansielt instrument til registrering, med mindre virksomhetsområdet er begrenset ifølge vedtektene eller det foreligger saklig grunn for nektelse. Bestemmelsen knytter seg til regelen i første ledd første punktum om utstedelse etter beslutning av utsteder. Bestemmelsen er nærmere omtalt under pkt. 17.5.3.

Til § 2-3 Konvertering av finansielle instrumenter

Det er foreslått enkelte regler om utstedelsen i § 2-1. Herunder kan departementet gi regler om innkalling av dokumenter ved overgang til utstedelse i et verdipapirregister. Det er imidlertid behov for en nærmere regulering av framgangsmåten der et finansielt instrument utstedes via et verdipapirregister, eller ev. ikke lenger skal være registrert i det aktuelle verdipapirregisteret. Disse bestemmelsene bør fastsettes av det enkelte verdipapirregister. Bestemmelsen i utkastet § 1-2 får anvendelse på disse reglene. De skal således godkjennes av Kredittilsynet.

Viktige hensyn ved utformingen av de aktuelle reglene er å sikre at eiere av og eventuelle rettighetshavere i de finansielle instrumentene ikke lider rettstap i forbindelse med konvertering av de finansielle instrumentene. Dessuten må reglene gi anvisning på smidige løsninger. Lovforslaget § 2-3 er nærmere drøftet under pkt. 17.4.3.

For aksjeselskaper gir asl. § 4-11 visse regler om framgangsmåten ved utstedelse av aksjer i et verdipapirregister, og der de ikke lenger skal være registrert i verdipapirregisteret.

Kapittel 3. Konsesjon

Til § 3-1 Vilkår for å drive virksomhet som verdipapirregister

Bestemmelsen i første ledd fastslår en konsesjonsplikt for verdipapirregistreringsvirksomhet. Foretak som driver verdipapirregister må være organisert som allmennaksjeselskap, jf. annet ledd. Et mindretall bestående av L'Abée-Lund foreslår at verdipapirregister også skal kunne organiseres som selveiende institusjon. Tredje ledd oppstiller krav til styre og ledelse for at konsesjon skal kunne gis. Regelen inneholder et «fit and proper» krav tilsvarende verdipapirhandelloven § 7-2 og Børslovutvalget NOU 1999:3 § 3-3. Kravene til styre og ledelse gjelder også ved endringer i disse, jf. § 4-2.

Siste ledd fastslår at et verdipapirregister til enhver tid skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra omfanget og risikoen ved selskapets virksomhet. Det vil ligge under Kredittilsynets tilsynsoppgaver å påse at forsvarlighetskravet er oppfylt. Dersom kravet ikke er oppfylt vil tilsynet kunne pålegge foretaket å rette på forholdet. I særlige tilfeller vil konsesjonen kunne tilbakekalles.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 11.4.

Til § 3-2 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 11.3.

Til § 3-3 Endring og tilbakekall av konsesjon

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 11.6. Til bestemmelsens første ledd nr. 3vises det til de generelle krav til styremedlemmer og ledelsen i utkastet § 3-1 tredje ledd, jf. § 4-2 tredje ledd. Dersom disse vilkårene ikke lenger er oppfylt, vil dette kunne gi grunnlag for tilbakekall av tillatelsen.

Til § 3-4 Sammenslåing, deling, mv

Etter utvalgets syn bør det være en kontroll med foretaksendringer. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsene i utkastet § 4-5 og § 13-1. Det vises til omtalen i kapittel 22.

Til § 3-5 Virksomhet i utlandet

Bestemmelsen stiller krav om at foretak som ønsker å etablere virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, melder fra til Kredittilsynet før slik etablering finner sted. Dette vil gi konsesjons- og tilsynsmyndighetene oversikt over foretakets virksomhet i utlandet, samtidig som det gir myndighetene foranledning til å vurdere lovens anvendelse på virksomheten i utlandet.

Kapittel 4. Selskapsrettslige bestemmelser

Til § 4-1 Styre og ledelse

Bestemmelsen fastslår at et verdipapirregister skal ha et styre med minst fem medlemmer. Utvalget har lagt til grunn at det kan være behov for et større styre enn allmennaksjelovens minimum. Dette er i samsvar med blant annet Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998:14. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 11.4.3.3.

Til § 4-2 Endringer i ledelsen

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 3-1 tredje ledd om krav til styremedlemmer og ledelse. Bestemmelsen er utarbeidet etter mønster av verdipapirhandelloven § 12-2 annet ledd, Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998:14 Finansforetak § 5-22 og Børslovutvalgets forslag i NOU 1999:3 § 3-4. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 11.4.3.3 og 11.4.3.4

Til § 4-3 Vedtekter

Det følger av asal. § 2-2 at et allmennaksjeselskap skal ha vedtekter. Utvalget foreslår at et verdipapirregisters vedtekter, herunder vedtektsendringer, skal godkjennes av departementet, med mindre annet er fastsatt i forskrift.

Til § 4-4 Internkontroll

Bestemmelsen er en videreføring av regler som følger av forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontrollen, fastsatt med hjemmel i kredittilsynsloven § 4. Bestemmelsen er omtalt i pkt. 11.4.5.

Til §4-5 Sammenslåing, deling mv

Bestemmelsen fastslår at vedtak om sammenslåing, deling og avhendelse av en vesentlig del av virksomheten skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsene i utkastet § 3-4 og § 13-1. Det vises til omtale i kapittel 22.

Kapittel 5. Virksomhetsregler

Til § 5-1 Virksomhetsbegrensning

Første ledd første punktum fastslår at et verdipapirregister ikke kan drive annen virksomhet enn det som har naturlig sammenheng med registreringsvirksomheten. Annet punktum gir hjemmel for departementet til å gi regler om hvilken virksomhet et verdipapirregister kan drive. Med «naturlig sammenheng med» benyttes samme uttrykk som i virksomhetsreglene for verdipapirforetak, jf. vphl. § 8-3, noe utvalget anser hensiktsmessig. Endringen av uttrykk fra «knyttet til » til «naturlig sammenheng med» er ikke i seg selv ment å innebære en endring av virksomhetsbegrensningen. Imidlertid har virksomhetsbegrensningen etter forslaget en noe annen begrunnelse i og med at eneretten foreslås opphevet, noe som vil kunne tilsi et utvidet virksomhetsområde, avhengig av konkurransesituasjonen. Spørsmålet om hva som har naturlig sammenheng med verdipapirregistreringsvirksomheten må undergis en konkret og dynamisk tolkning over tid.

Et norsk verdipapirregister vil kunne ha behov for å opptre som forvalter i et annet norsk eller utenlandsk register, for eksempel for å muliggjøre grenseoverskridende rettighetsregistrering. Etter utvalgets syn bør virksomhetsbegrensningen ikke være til hinder for at et verdipapirregister inngår samarbeid med, eller er forvalter hos, annet verdipapirregister.

Annet ledd foreslås for å gjøre det klart at virksomhetsreglene ikke er til hinder for at de ulike deler av verdipapirkjeden inngår i samme konsern etter reglene i § 6-2.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 13.

Kapittel 6. Eierbegrensningsregler mv

Til § 6-1 Hovedregel

Det foreslås en eierbegrensningsregel på 20 prosent. Dette er i samsvar med hva som gjelder for oppgjørsvirksomhet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 og med hva flertallet i Børslovutvalgets innstilling har foreslått. Første ledd har en regel om erverv av rett til å bli eier av aksjer. Denne likestiller innehav av visse typer opsjoner med innehav av aksjer i selskapet. I annet ledd er det foreslått en hjemmel for departementet til å gjøre unntak i særlige tilfeller. Dette unntaket er fra utvalgets side ment å inkludere blant annet eierposisjoner utover grensen på 20 prosent som eies som ledd i en strategisk samarbeidsavtale, jf. et slikt unntak som er foreslått for børser for eierandeler opp til 30 prosent. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 12.2.

Til § 6-2 Konsernforhold

Bestemmelsen foreslås for at eierbegrensningsreglene ikke skal være til hinder for at et verdipapirregister inngår i et konsern sammen med andre deler av verdipapirkjeden. Utvalget har lagt vekt på at det vil kunne være hensiktsmessig at et verdipapirregister inngår i et konsern med børs og/eller clearingsentral. Forutsetningen er at morselskapet er underlagt eierbegrensning i samsvar med utkastet § 6-1. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 12.2.3.2. Bestemmelsen må for øvrig ses i sammenheng med utvalgets vurdering av virksomhetsbegrensninger for verdipapirregistre, jf. § 5-1 og kapittel 13.3.2.

Til § 6-3 Konsolidering

Bestemmelsen tilsvarer finansieringsvirksomhetsloven § 2-6 og Børslovutvalgets forslag i NOU 1999:3 § 4-3. Bestemmelsen foreslås for å forhindre omgåelse av eierbegrensningsreglene. Praksis i henhold til finl. § 2-6 vil kunne være veiledende, men særhensyn kan gjøre seg gjeldende. Det vises til omtale i pkt. 12.2.4.

Kapittel 7. Registrering av rettigheter til finansielle instrumenter

Til § 7-1 Registreringsberettigede

Bestemmelsen regulerer hvem som er berettiget til å anmelde overføringer av og rettsstiftelser i finansielle instrumenter som er registrert på konto i registeret. Registrering etter anmeldelse fra en som ikke er berettiget etter § 7-1, kan medføre erstatningsansvar for registeret etter § 11-1 første ledd.

Berettiget etter førsteledd er den som fremstår som rette vedkommende ifølge registerets eget innhold. Dette omfatter også den som har rett til å disponere over de finansielle instrumenter i medhold av registrert fullmakt mv., jf. § 8-1 nr. 6. Fullmakten må i tilfelle være registrert etter anmeldelse fra den som i utgangspunktet fremstår som berettiget. Det er videre uttrykkelig bestemt at berettiget er også den som godtgjør at rettigheten er gått over til ham ved rettighetshaverens død.

Berettiget til å anmelde registrering av rettigheter i registrerte begrensede rettigheter, f.eks. frempantsettelse av registrert panterett, er den som ifølge registeret er berettiget i forhold til den begrensede rettighet.

Erververen av finansielle instrumenter eller av begrensede rettigheter i finansielle instrumenter (f.eks. panthavere) er ikke berettiget til selv å anmelde sin rett til registrering med virkning for avhenderens/pantsetterens konto. Dette er imidlertid ikke til hinder for at ervereren/panthaveren kan formidle registreringsanmeldelsen fra den berettigede til registeret. Verdipapirregisteret bestemmer selv hvilke rutiner som skal følges for kontroll med at anmeldelsen stammer fra den som er berettiget, jf. § 7-5. Selv om disse rutiner er blitt fulgt, kan registeret bli erstatningsansvarlig etter § 11-1 første ledd for materielt uberettigede registreringer.

Slettelse av panterett mv. skjer ifølge annet ledd etter anmeldelse fra den berettigede etter panteretten mv., eller ved fremleggelse av bevis for at retten er falt bort. Registeret kan selv gi nærmere bestemmelser om hva som utgjør tilstrekkelig bevis. En uriktig slettelse i kraft av et uholdbart «bevis» vil kunne medføre erstatningsansvar for registeret etter § 11-1 første ledd. Dette gjelder selv om registeret har fulgt sine egne regler. Det er utvalgets forutsetning at erstatningsansvar for registeret for unnlatelse av å godta et bevis som tilstrekkelig, reguleres av § 11-1 fjerde ledd om skyldansvar.

Etter tredje ledd kan utstederen av et finansielt instrument anmelde slettelse av finansielt instrument fra konti i registeret, dersom det legges frem bevis for at det finansielle instrumentet er opphørt å eksistere på grunn av innfrielse eller annet forhold. Om krav til bevis og om registerets ansvar for å ha godtatt eller ikke godtatt et bevis som tilstrekkelig, vises til bemerkningene til annet ledd ovenfor. Anmerkninger om andre forhold knyttet til et finansielt instrument (f.eks. renteendringer), reguleres av § 8-2.

At et finansielt instrument er innfridd, er prinsipielt sett ikke ensbetydende med at det er opphørt å eksistere, jf. § 9-7 om ekstinksjon av utstederens betalingsinnsigelse ved etterfølgende omsetning av det finansielle instrumentet.

Berettiget til å anmelde registrering er videre etter fjerde ledd enhver som etter annen lovgivning har rett eller myndighet til å stifte eller overføre rettigheter i eller til finansielle instrumenter uten samtykke av den som er nevnt i første ledd. Dette omfatter namsmyndigheter, skifteretter, vergemålsretter, organer for konkursboer osv. Det er utvalgets forutsetning at bestemmelsen også skal omfatte registrering av konkurs og umyndiggjøring.

Registeret kan etter § 7-5 utarbeide nærmere bestemmelser om hvordan anmeldelser fra de forskjellige myndigheter og organer mv. skal kunne skje, herunder om adgang til å foreta registrering direkte i registeret.

Regelen i fjerde ledd vil også kunne komme til anvendelse ved tvungen overføring av aksjer i datterselskap mv. etter allmennaksjelovens § 4-25. Ved tvist om det materielle grunnlag for tvungen overføring er til stede, gjelder § 7-5. Spørsmål om erstatningsansvar for registeret for å ha godtatt eller ikke godtatt en anmeldelse om tvungen overføring vil etter utvalgets forutsetning reguleres av § 11-1 fjerde ledd om skyldansvar.

Til § 7-2 Enkeltkonti og samlekonti (forvalterkonti)

Etter første ledd første punktum kan finansielle instrumenter registreres på enkeltkonti eller samlekonti (forvalterkonti) etter investors valg. At en samlekonto i lovteksten er beskrevet som en felleskonto for to eller flere investorer, er ikke til hinder for at kontoen til tider av spesielle grunner bare omfatter beholdning tilhørende en enkelt investor.

Adgangen til å benytte forvalterregistrering kan være begrenset gjennom annen lovgivning, se nærmere under pkt. 15.3.2 og 15.3.3.

I første ledd annet punktum er det bestemt at registeret plikter å opprette investor- eller samlekonti til registrering av finansielle instrumenter som er utstedt i registeret, jf. også pkt. 17.6.3. Det er nødvendig at finansielle instrumenter som er utstedt i registeret, gjenfinnes på investor- eller forvalterkonti i registerert. Bestemmelsen innebærer at registeret ikke kan nekte å opprette slike konti for enkeltinvestorer eller godkjente forvaltere. Bestemmelsen innebærer videre at registeret må ha rutiner for opprettelse av midlertidige eller permanente konti i tilfeller hvor investor ikke selv tar initiativ til dette.

Etter annet ledd skal verdipapirregisteret kunne bestemme at visse typer finansielle instrumenter bare skal kunne registreres på enkeltkonti. Dette kan være aktuelt f.eks. for visse typer derivater, dersom registrering på samlekonto kan skape problemer av oppgjørsteknisk eller annen art. Verdipapirregisteret skal også kunne bestemme at det må opprettes egne konti for bestemte formål, f.eks. for finansielle instrumenter som skal inngå i låneordninger. Reglene må godkjennes av Kredittilsynet, jf. lovforslaget § 1-2.

Til § 7-3 Samlekonti

Paragrafen inneholder nærmere regler om samlekonti og forvaltningen av disse. Det skal etter første ledd første punktum fremgå av registeret at en konto er en samlekonto, og hvem som forvalter kontoen. Etter første ledd annet punktum må forvalteren være godkjent av Kredittilsynet, se krav i pkt. 15.4.1. Etter tredje punktum kan departementet gi nærmere regler om godkjennelse og tilbakekall av godkjennelse av forvalter. Se foran under 15.4 om dette.

Etter annet ledd anses forvalteren i kraft av sin stilling som forvalter å ha fullmakt til å råde over beholdninger på kontoen med bindende virkning for investor. En disposisjon som er foretatt uten, eller i strid med, instruks fra investor vil være bindende for investor i den utstrekning dette følger av alminnelige fullmaktsregler, jf. avtalelovens §§ 10 og 11. Det følger uttrykkelig av bestemmelsen at forvalterens disposisjoner har rettsvirkninger etter kapittel 9.

I forhold til § 8-1 om registerets opplysninger om eierforhold mv. til finansielle instrumenter og i forhold til § 10-2 om innsyn skal forvalteren regnes som eier (innehaver, kreditor mv.) av de finansielle instrumenter som er registrert på kontoen. Dette følger av tredje ledd første punktum. Men reelt sett tilhører finansielle instrumenter på samlekonto de enkelte investorer, se tredje ledd annet punktum. For å unngå risiko for sammenblanding av klientenes og forvalterens egne finansielle instrumenter, er det i tredje ledd tredje punktum bestemt at finansielle instrumenter som tilhører forvalteren som investor, ikke kan være registrert på samlekonto som forvaltes av vedkommende.

Det er viktig at myndighetene og andre som har krav på å få opplysninger fra verdipapirregistrene etter lovforslaget § 10-2 kan få disse opplysningene også i de tilfeller der de finansielle instrumentene er registrert via en forvalter. I motsatt fall vil deres innsyn miste verdi. Det foreslås derfor i fjerde ledd at de skal ha krav på opplysninger fra forvalterne i samme utstrekning som de har krav på opplysninger fra verdipapirregisteret. Bestemmelsene er nærmere drøftet under pkt. 15.4.2.

Ved eventuell etablering av flere norske verdipapirregistre kan det være praktisk at den enkelte investor gis mulighet til å holde seg til bare ett register, ved at dette registeret kan opptre som forvalter i annet register, med samlekonto som inneholder finansielle instrumenter som er utstedt i sistnevnte register. I slike tilfeller bør reglene om negotiablitet og rettsvern mv. i kapittel 9 i utgangspunktet komme til anvendelse ved overføring internt på samlekontoen fra en investor til en annen, jf. femte ledd første punktum. Det er imidlertid ikke gitt at alle reglene passer, og det foreslås derfor i femte ledd annet punktum at departementet kan gi nærmere regler om dette. For øvrig foreslås det i femte ledd tredje punktum at overføringer mellom investorer registrert på samme samlekonto ikke skal ha rettsvirkninger etter kapittel 9. Dette innebærer bl.a. at erververens rettsvern mot avhenderens kreditorer må avgjøres ut fra andre regler enn utkastets § 9-4.

Panterettigheter mv. i finansielle instrumenter på samlekonto følger i alle tilfelle reglene i kapittel 9, i den grad slike rettigheter kan etableres i forvalterregistrerte finansielle instrumenter. Prioritet og rettsvern mv. for slike rettigheter oppnås på vanlig måte ved anmeldelse til det registeret hvor det finansielle instrumentet er utstedt. Anmeldelsen kan eventuelt formidles av det verdipapirregisteret som opptrer som forvalter.

Til § 7-4 Sanksjoner

Bestemmelsen gir hjemmel for Kredittilsynet til å sperre en samlekonto for annet enn transaksjoner som er forhåndsgodkjent av tilsynet. Sperring kan foretas i de tilfeller der en forvalter opererer uten godkjennelse fra Kredittilsynet etter § 7-3 eller der godkjennelsen senere trekkes tilbake. Sperring av samlekonti kan også benyttes dersom forvalteren misligholder sin opplysningsplikt etter § 7-3 fjerde ledd. Det henvises for øvrig til drøftelsen under pkt. 15.4.3.

Til § 7-5 Organisering av virksomheten

Verdipapiregisteret kan ifølge denne paragrafen selv utarbeide nærmere bestemmelser om organiseringen av registreringsvirksomheten. Verdipapirregisterets regler skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. lovforslaget § 1-2. Bestemmelsene kan omfatte eventuell bruk av eksterne registerførere (kontoførere), jf. pkt. 16.4, adgang for verdipapirforetak og andre til å foreta registreringer direkte i registeret, krav til dokumentasjon av identitet, fullmaktsforhold, transaksjonens innhold og gyldighet osv.

Dersom registeret velger å benytte eksterne medhjelpere som registerførere (kontoførere), vil deres virksomhet være en del av registerets virksomhet, bl.a. i forhold til reglene om taushetsplikt i § 10-2 og erstatningsansvar i § 11-1.

Til § 7-6 Tvist om registrering. Omgjøring av registrering

Paragrafen regulerer tvist om registrering. Etter første ledd første punktum kan registeret utsette gjennomføringen av selve registreringen, dvs. oppdateringen av registeret, til tvisten er løst. En slik beslutning får ingen betydning for anmeldelsens prioritet etter reglene i kapittel 9. Utsettelsen kan etter første ledd annet punktum kombineres med at den eller de berørte konti sperres for registreringer som kan komme i konflikt med den omtvistede registreringen.

Opplysning om tvisten og om at kontoen eventuelt er sperret, skal ifølge første ledd tredje punktum fremgå av informasjon av enhver type som nevnt i § 8-1. Denne bestemmelsen innebærer at tvisten bør anmerkes på den eller de berørte konti selv om utsettelse av registrering ikke besluttes. Slik anmerkning kan også ha betydning i forhold til regler i lovens kapittel 9, jf. særlig § 9-8 om frigjørende betaling.

Etter annet ledd kan verdipapirregisteret sette som vilkår for å ta et krav om at en registrering skal eller ikke skal gjennomføres til følge, at vedkommende stiller sikkerhet for sitt eventuelle ansvar overfor den annen part i tvisten. Registeret fastsetter i så fall sikkerhetens form og omfang. Lovforlaget inneholder ingen regler om selve erstatningsansvaret (ansvarsgrunnlag eller utmåling, herunder eventuelt skille mellom direkte og indirekte tap). Erstatningsansvar kan for øvrig også inntre i andre tilfeller for den som uberettiget reiser tvist om registrering, f.eks. dersom den annen part lider tap som følge av at selve tvisten er blitt anmerket i registeret.

Etter tredje ledd plikter registeret gjøre om en registrering dersom det finner at registreringen er uriktig. Registreringen kan typisk være uriktig etter reglene i dette kapittel eller kapittel 9. Det er ikke foreslått noen nærmere regler om tidsfrist for rettingen. Derimot må de som berøres av rettingen gis melding om at retting er foretatt, jf. § 7-8 om endringsmeldinger. Det foreslås således ikke en plikt til varsling av de berørte parter før omgjøring finner sted. Det forutsettes at registeret i egen interesse følger forsvarlige rutiner i forbindelse med omgjøring, ikke minst fordi registeret vil kunne være erstatningsansvarlig etter § 11-1 både for tap som følge av den opprinnelige feilen og for tap som følge av feil begått i forbindelse med omgjøring.

De avgjørelser registeret treffer i medhold av § 7-5, kan påklages etter § 11-6.

Til § 7-7 Sletting av opplysninger fra rettighetsregisteret

Et verdipapirregister kan i en begrenset grad slette opplysninger fra selve rettighetsregisteret uten forutgående begjæring fra rettighetshaver eller utsteder (se her lovforslaget § 7-1 annet og tredje ledd). Med sletting menes her fjerning av de aktuelle opplysningene fra registeret, og ikke en utsletting av opplysninger. Registerets adgang til å slette opplysninger på eget initiativ gjelder bare dersom de åpenbart er uten betydning. Eksempelvis bør det være adgang for registeret til å avslutte tomme konti, f.eks. der innehaver er død. Det vil sjelden være åpenbart at en registrert rettighet har mistet sin betydning. Det kan imidlertid tenkes situasjoner der dette er tilfelle, og i så tilfelle vil verdipapirregisteret ha rettslig adgang til å slette disse rettighetene.

Det kan fortsatt være behov for opplysninger som har blitt slettet fra rettighetsregisteret, f.eks. ved bobehandling, statistiske formål og ved etterforskning av straffbare handlinger. Verdipapirregisteret skal derfor etter utvalgets forslag oppbevare slettede opplysninger i 10 år. Oppbevaringsplikten gjelder alle opplysninger som er slettet fra registrene, dvs. også opplysninger som har blitt slettet etter begjæring fra rettighetshaver eller utsteder, jf. utkastets § 7-1.

Formålet med oppbevaringsplikten tilsier at opplysningene må oppbevares på et medium som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden. Dessuten må oppbevaringsmetoden gi en høy grad av sikkerhet mot at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagte opplysninger, og mot at opplysningene slettes ufrivillig.

Til § 7-8 Endringsmeldinger

Verdipapirregistrene plikter i utgangspunktet å sende kontohavere og andre rettighetshavere melding ved enhver endring i registeret som kan ha betydning for vedkommendes rettigheter. Dermed får vedkommende bekreftet at registrering har skjedd, og kan følge med i at det ikke skjer urettmessige endringer av betydning for deres rettigheter.

Disse hensyn gjør seg også gjeldende for andre enn rettighetshavere som begjærer foretatt en registrering på den aktuelle kontoen. Dette gjelder f.eks. namsmyndigheter, bostyrere og vergemålsretter. Disse har derfor etter utvalgets forslag krav på å få bekreftelse på at det er skjedd en registrering eller en sletting. Eksempelvis bør namsmyndigheten få bekreftelse på at et innmeldt utlegg er registrert, eller ev. slettet fra rettighetsregisteret. Utvalget antar at disse ikke har behov for meldinger ved andre endringer, herunder i andre rettigheter som kan ha betydning for dekningsutsiktene, og foreslår derfor ikke en plikt for verdipapirregistrene til å sende endringsmeldinger i disse tilfellene. Disse opplysningene kan imidlertid vanligvis kreves i medhold av utkastets § 10-2.

Endringsmeldinger skal bl.a. sendes ut ved registrering og ved sletting av rettigheter, adresseendringer og endringer i registrert betalingsinformasjon.

Den som har krav på melding kan ved avtale frafalle denne retten helt eller delvis. For eksempel kan det avtales at endringsmeldinger sendes som samleoppgaver med på forhånd fastsatte tidsintervaller, eller at det bare skal sendes melding der registrerte rettigheter slettes.

Det enkelte verdipapirregisteret kan etter utvalgets forslag fastsette nærmere bestemmelser om endringsmeldinger i sine regler. Det vil i disse reglene være naturlig å regulere f.eks. meldingenes form og innhold, utsendelsesmåte og hvor lang tid etter en endring meldingen skal sendes ut. Det kan være problematisk å avgjøre i det enkelte tilfelle hvilke endringer i registeret som har betydning for en rettighetshavers rettigheter. Verdipapirregisteret bør i sine utfyllende regler kunne regulere denne problemstillingen nærmere.

Verdipapirregistrene bør kunne kreve vederlag for utsendelse av endringsmeldinger. Dette kan eksempelvis skje ved at vederlaget inkluderes i transaksjonsprisen eller ved at det kreves separat vederlag for endringsmeldingene.

Bestemmelsen er nærmere drøftet i pkt. 17.11.3.

Til § 7-9 Beholdningsoversikt

Et verdipapirregister skal minst én gang i året gi kontohavere og andre registrerte rettighetshavere en oversikt over deres rettigheter knyttet til finansielle instrumenter registrert i det aktuelle registeret. Bestemmelsen er nærmere kommentert i pkt. 17.11.3.

Kontohaver og andre rettighetshavere i kontoen kan dessuten etter utkastets § 10-2 første og annet ledd når som helst kreve å få innsyn i opplysninger registrert på en konto i den grad disse har betydning for vedkommendes rettighet. Det kan kreves utskrift av disse opplysningene.

Det enkelte verdipapirregisteret kan etter utvalgets forslag i sine regler, jf. lovforslaget § 1-2, fastsette nærmere bestemmelser om beholdningsoversikter. Det vil i disse reglene være naturlig å regulere f.eks. beholdningsoversiktenes form og innhold, utsendelsesmåte og tidspunktet for utsendelse. Det kan være problematisk å avgjøre i det enkelte tilfelle hvilke opplysninger som har betydning for en rettighetshavers rettigheter. Verdipapirregisteret bør i sine utfyllende regler kunne regulere denne problemstillingen nærmere.

Beholdningsoversikter kan etter utvalgets forslag sendes ut som årsoppgaver. Det vil da etter ligningsloven § 6-17 nr. 3 gjelde bestemte krav til oversiktens innhold og til tidspunkt for utsendelse.

Det bør kunne kreves vederlag for den årlige beholdningsoversikten, jf. utkastets § 10-2, men det er naturlig å anta at dette i praksis innberegnes i et eventuelt kontoholdsgebyr.

Kapittel 8. Opplysninger som skal fremgå av registeret

Til § 8-1 Opplysninger som skal fremgå av registeret

Paragrafen gir, sammen med § 8-2, regler om hvilke opplysninger registeret skal inneholde om de finansielle instrumenter som er utstedt i registeret, hvem som er innehavere til disse, registrerte panterettigheter, fullmakter mv. Første ledd inneholder en opplisting i åtte punkter. Nr. 1 dreier seg om opplysninger om det finansielle instrumentet som sådant. Ifølge § 8-2 kan registeret selv fastsette nærmere regler om hvilke opplysninger som skal registreres om den enkelte type finansielle instrumenter. Etter nr. 2 skal registeret kunne opplyse om hvem som er innehavere av hvert enkelt finansielt instrument som er utstedt i registeret. Opplysninger av denne typen vil bl.a. danne grunnlag for aksjeeierregistrene i allmennaksjeselskaper. Etter nr. 3 og 4 skal registeret kunne gi opplysninger om beholdninger av finansielle instrumenter systematisert etter hhv. innehavere og konti. Nr. 5 gjelder opplysninger om panterettigheter mv. registrert på den enkelte konto, og nr. 6 gjelder opplysninger om registrerte fullmakter mv. Etter nr. 7 skal det fremgå om kontoen er en samlekonto og hvem som i så fall er forvalter. Nr. 8 gjelder eventuelle andre opplysninger som registeret skal inneholde etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

I annet ledd forklares det hva som menes med ISIN. Dette er et internasjonalt identifikasjonsnummer for finansielle instrumenter. Forkortelsen står for «International Securities Identification Number». ISIN tildeles i Norge i dag av VPS.

Etter tredje ledd skal reglene ovenfor i denne paragraf og i § 8-2 gjelde tilsvarende for formuesgoder som identifiseres på annen måte enn ved ISIN. Bestemmelsen har sammenheng med § 2-1 første ledd annet punktum om at departementet kan bestemme at også andre formuesgoder enn finansielle instrumenter skal kunne registreres i et verdipapirregister.

Departementet skal ifølge fjerde ledd kunne gi nærmere regler om hvilke opplysninger som skal fremgå av registeret.

Til § 8-2 Opplysninger om hvert enkelt ISIN

Ifølge denne paragrafen skal verdipapirregisteret fastsette regler om hvilke opplysninger som skal være registrert om de enkelte typer finansielle instrumenter og om hvem som kan anmelde nye eller endrede opplysninger om et ISIN. Reglene må godkjennes av Kredittilsynet.

Kapittel 9. Prioritet til registrering. Rettsvirkninger av registrering

Til § 9-1 Prioritet mellom overføringer

Ifølge denne paragrafen skal verdipapirregisteret selv fastsette regler om prioritering mellom flere overføringer som skal gjennomføres samme dag. Reglene må godkjennes av Kredittilsynet, jf. utkastet § 1-2. Regelen er i tråd med forslaget til utvalgets mindretall, jf. pkt. 18.2.1.3, og er nærmere drøftet under pkt. 18.3.4.3.

Utvalgets flertall anser det ønskelig med en generell regel om tidsprioritet, men der det gis adgang til å fravike tidsprioriteten i de tilfelle der oppgjør av verdipapirer foretas i oppgjørssystem godkjent av Kredittilsynet etter lov om betalingssystemer kapittel 4. Fraviket fra tidsprioritet bør i tilfelle være i samsvar med de regler som gjelder for oppgjørssystemet.

Bestemmelsen gjelder prioritering mellom transaksjoner i tilfeller hvor det ikke er dekning for alle overføringer som skal gjøres fra en konto på samme tidspunkt. I lovteksten benyttes uttrykket «samme dag». Grunnen til dette er at reglene også må regulere prioriteten mellom overføringer som er bestemt til å gjennomføres samme dag, uten at det er bestemt hvilket tidspunkt på dagen de enkelte overføringer skal gjennomføres. Dersom registeret gjennomfører flere «oppgjør» pr. dag, må det finnes regler om hvilket «oppgjør» den enkelte transaksjon skal tilordnes. Dette kan riktignok være bestemt i anmeldelsen av transaksjonen til registeret. Men det kan også forekomme at bare gjennomføringsdagen er bestemt i anmeldelsen. I så fall må registerets egne regler inneholde bestemmelser om hvilket «oppgjør» denne dagen den enkelte transaksjon skal gjennomføres i. På tilsvarende måte må regelverket også regulere prioritetsforholdet mellom enkeltoverføringer som foretas utenom de store «oppgjørene», og de transaksjoner som inngår i «oppgjør» samme dag.

Det er forutsetningen at prioritetsreglene så langt som mulig bør bygges på tidsprioritet regnet etter tidspunkt for anmeldelse av transaksjonen til registeret. Det finnes imidlertid hensyn som innebærer at det må gjøres en del unntak fra dette utgangspunktet, se nærmere redegjørelsen under 18.3.4.3. Utgangspunktet må dessuten presiseres bl.a. med sikte på tilfeller hvor transaksjonen med best tidsprioritet ikke kan oppfylles fullt ut, mens en dårligere prioritert transaksjon kan det. Slike og en rekke andre spørsmål må reguleres av det regelverket som registeret selv skal fastsette.

Til § 9-2 Panterettigheter og andre begrensede rettigheter

Paragrafen regulerer prioriteten til panterettigheter og andre begrensede rettigheter. Paragrafen regulerer både det innbyrdes prioritetsforhold mellom slike rettigheter og prioriteten i forhold til overføringer. Bestemmelsen er basert på mindretallets forslag.

Etter første ledd første punktum får panterettigheter og andre begrensede rettigheter prioritet etter tidspunkt for anmeldelse til verdipapirregisteret. Etter § 9-5 skal registeret gi nærmere regler om når anmeldelse anses skjedd. Etter første ledd annet punktum får panterettigheter mv. som nevnt i første punktum i alle tilfelle prioritet foran overføringer som ikke har fått rettsvern etter § 9-4 når panterettigheten mv. anmeldes til registeret. Panteretten får altså best prioritet selv om overføringen ble anmeldt til registeret før panteretten ble anmeldt. Forutsetningen for dette er at den konkurrerende overføringen ikke er kommet så langt i overføringsprosessen at den har fått rettsvern etter reglene i § 9-4. I så fall går overføringen foran panteretten.

Ifølge annet ledd skal begrensede rettigheter som ikke har beste prioritet pga. andre begrensede rettigheter, registreres med anmerkning om prioriteten. Ved konflikt mellom begrenset rettighet og overføring registreres derimot bare rettigheten med best prioritet. Hvis overføringen har best prioritet, registreres den uten anmerkning om en panterett på «annen prioritet». Hvis panteretten har best prioritet, registreres ikke overføringen.

Til § 9-3 Individuelt bestemte finansielle instrumenter

Utvalget er på dette punktet delt i to like store fraksjoner, der den ene fraksjonen ikke støtter forslaget til § 9-3. Den andre fraksjonen bemerker her følgende, jf. pkt. 18.3.3.2:

Lovforslaget inneholder ingen alminnelige regler om prioritet basert på hva den ene eller annen part visste eller burde ha visst om konkurrerende transaksjoner. Dette skyldes at transaksjonene i de aller fleste tilfeller gjelder artsbestemte (generiske bestemte) ytelser, hvor god tro-baserte prioritetsregler ikke er særlig meningsfylte. Det er redegjort nærmere for dette under pkt. 18.1.3 og 18.3.3.2.

I § 9-3 finnes det særregler om prioritet i tilfeller hvor rettserverv gjelder individuelt bestemte finansielle instrumenter, f.eks. alle aksjene i et selskap eller en identifisert aksjepost. I så fall går det eldste rettservervet (dvs. det som ble stiftet først, ved avtale eller på annen måte) uten hensyn til §§ 9-1 og 9-2 foran senere rettserverv, dersom siste erverver bygger sitt erverv på avtale, og erververen var, eller burde ha vært kjent med det tidligere rettserverv før han fikk rettsvern etter § 9-4.

Verdipapirregisteret vil sjelden ha grunnlag for å vurdere om siste erverver var i god tro eller ikke. I annet ledd er det derfor bestemt at registeret kan gjennomføre registrering etter de vanlige regler i §§ 9-1 og 9-2. Dette gjelder imidlertid ikke dersom det før registrering er gjennomført er utvilsomt at en senere anmeldelse går foran en tidligere anmeldelse etter første ledd. I så fall må registeret gjennomføre registrering i henhold til regelen i første ledd.

Regelen i annet ledd om at registrering vanligvis kan gjennomføres etter §§ 9-1 og 9-2, innebærer at § 9-3 vil ha sin viktigste funksjon som grunnlag for en etterfølgende tvist mellom de to konkurrerende erververe om hvem som har best rett til aksjeposten mv.

Til § 9-4 Rettsvern mot avhenderens kreditorer

Paragrafen inneholder ifølge første ledd regler om rettsvern for avtalebaserte rettighetserverv overfor avhenderens kreditorer, herunder hans insolvensbehandlingsbo (konkursbo mv.). Reglene er forskjellige for overføringer og for panterettigheter mv., jf. annet og tredje ledd. Bakgrunnen for reglene er beskrevet under pkt. 18.3.2.

Etter annet ledd har overføringer rettsvern dersom overføringsprosessen har nådd et stadium som bestemmes i nærmere regler gitt av verdipapirregisteret selv, før kreditorbeslaget eller åpningen av insolvensbehandlingen ble anmeldt til registeret. De nevnte reglene må godkjennes av Kredittilsynet, jf. § 1-2. Etter tredje ledd har panterett og andre begrensede rettigheter rettsvern dersom vedkommende rettighet er anmeldt til registeret før kreditorbeslaget eller åpningen av insolvensbehandlingen ble anmeldt til registeret.

Verdipapirregisteret skal etter § 9-5 gi nærmere regler om når anmeldelse anses skjedd i forhold til bl.a. reglene i § 9-4. Reglene skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. § 1-2.

I fjerde ledd er det for ordens skyld tatt inn en bestemmelse om at rettsvernsprioritet mellom flere kreditorbeslag reguleres av § 9-2. Denne henvisningen tjener først og fremst som en påminnelse. Prioritet mellom flere utlegg reguleres direkte av § 9-2. Prioritetskonflikt mellom enkeltforfølgende kreditor (utlegg) og insolvensbehandlingsbo (konkursbo mv.) vil vanskelig kunne være noe tema pga. regler om omstøtelse av utlegg tatt i tiden før konkursen.

Til § 9-5 Når anmeldelse anses skjedd

Ifølge §§ 9-2, 9-3 og 9-4 er anmeldelse til registeret skjæringspunkt for prioritet og rettsvern i en del relasjoner. Det er behov for presisering av hva som ligger i dette. I første ledd overlates det til registeret selv å gi nærmere regler om når anmeldelse skal anses skjedd. Reglene må godkjennes av Kredittilsynet, jf. § 1-2.

I lovteksten er det bl.a. vist til utvalgets mindretalls utkast til § 9-1, til tross for at anmeldelse til registeret ikke er nevnt i denne paragrafen. Henvisningen vil likevel ha betydning i den utstrekning det regelverket som gis i medhold av § 9-1, inneholder anmeldelse til registeret som kriterium for prioritet. Som nevnt i bemerkningene til § 9-1 foran, ser utvalget det som naturlig at de prioritetsreglene som utarbeides i medhold av § 9-1, tar utgangspunkt i tidsprioritet knyttet til anmeldelse til registeret.

Annet ledd inneholder bestemmelser om avvisning og retting av mangelfulle anmeldelser til registeret. Dersom anmeldelsen ikke er tilstrekkelige til å gi grunnlag for registrering, skal den avvises, med mindre mangelen kan rettes. I så fall skal det settes en frist for dette. Avhjelpes mangelen innen fristen, regnes prioritet og rettsvern fra den opprinnelige anmeldelsen. Bestemmelsen gjelder både når anmeldelsens innhold er utilstrekkelig, og når det ikke er tilstrekkelig dokumentert at anmelderen er registreringsberettiget, jf. § 7-1.

Registerets avgjørelser etter annet ledd kan påklages etter § 11-6.

Til § 9-6 Mangler ved avhenderens rett

Paragrafen inneholder en ekstinksjonsregel til fordel for godtroende erverver av finansielt instrument. Den regulerer situasjoner hvor avhenderens rett ikke var i samsvar med registerets innhold, bortsett fra tilfeller hvor dette skyldes at avhenderen tidligere har disponert over det finansielle instrumentet til fordel for tredjemann. Slik «dobbelsuksesjon» reguleres, iden grad problemstillingen i det hele tatt er meningsfylt i verdipapirmarkedet, av §§ 9-1, 9-2 og 9-3.

Ekstinksjonregelen i § 9-6 kommer til anvendelse uansett hva som er bakgrunnen for at registeret inneholder feilaktige opplysninger om de virkelige rettsforhold. Det er for øvrig redegjort for bestemmelsens utforming ovenfor under pkt. 18.3.3.3.

Til § 9-7 Utstederens innsigelser

Paragrafen regulerer ekstinksjon av utstederens innsigelser. Godtroende avtaleerverver vil ifølge første ledd kunne ekstingvere innsigelser som nevnt i gjeldsbrevlovens § 15. Dette gjelder imidlertid ikke innsigelser knyttet til egenkapitalinstrumenter (aksjer og grunnfondsbevis). Det er videre bestemt at gjeldsbrevlovens § 18 om motregning skal gjelde tilsvarende. Det er utvalgets forutsetning at heller ikke henvisningen til gjeldsbrevlovens § 18 skal gjelde for egenkapitalinstrumenter.

Etter annet ledd kan utstederen i alle tilfelle gjøre gjeldende innsigelser som nevnt i gjeldsbrevlovens §§ 16 og 17.

Se for øvrig redegjørelsen ovenfor under pkt. 18.3.3.3.

Til § 9-8 Frigjørende betaling mv

Paragrafen regulerer frigjørende betaling fra utsteder. Utbetaling fra utsteder til investor, panthaver mv. på forfallsdag i henhold til registerets innhold denne dag er frigjørende selv om registeret ikke var i samsvar med de virkelige rettsforhold. Dette gjelder ikke dersom utstederen var, eller burde ha vært, kjent med betalingsmottakerens manglende rett da utbetalingen fant sted.

Regelen om frigjørende betaling kommer til anvendelse uansett hva som er bakgrunnen for at registeret inneholder feilaktig opplysninger om de virkelige rettsforhold.

Kapittel 10. Innsyn og taushetsplikt

Til § 10-1 Taushetsplikt

Ansatte og tillitsvalgte i et verdipapirregister plikter å hindre at andre får kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om andres personlige og forretningsmessige forhold. Regelen er nærmere drøftet i pkt. 19.3.1 og 19.3.2.

Taushetsplikten innebærer både en plikt til taushet og til aktivt å forhindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. De som er beskyttet av taushetsplikten er først og fremst utstedere og investorer. Også andre kan imidlertid ha et berettiget krav på at det ikke gis opplysninger om deres forhold, f.eks. institusjoner som yter registreringstjenester på vegne av investor.

«Forretningsmessige og personlige forhold» må tolkes vidt, slik at alle opplysninger som kan føres tilbake til en enkelt person eller selskap omfattes av taushetsplikten. Taushetsplikten er derimot ikke til hinder for at opplysninger fra verdipapirregistrene benyttes til statistiske formål så lenge det ikke kan skje en identifisering av en enkelt institusjons eller persons forhold. Opplysninger som er allment tilgjengelige er i utgangspunktet ikke omfattet av taushetsplikten, men de kan ikke utleveres dersom dette er egnet til å røpe at det består et kundeforhold. Et praktisk viktig unntak fra taushetsplikten er der den opplysningene gjelder har samtykket i utlevering av opplysningene. Dette kan for eksempel være viktig ved utlevering av opplysninger til samarbeidende oppgjørssystemer og verdipapirregistre. Det kan ikke i alle tilfeller kreves et uttrykkelig samtykke. Samtykke kan anses gitt dersom verdipapirregisteret har informert den taushetsberettigete om at visse handlinger innebærer at det er nødvendig å utlevere opplysninger til utenforstående. Eksempelvis vil et norsk verdipapirregister ved opprettelsen av en link til et svensk verdipapirregister i utgangspunktet plikte å gi det svenske registeret opplysninger om hvem som i Norge er registrert som eiere av de svenske aksjene, jf. kontoföringslagen 3. kap. 12 §. Således vil kjøp av svenske aksjer innebære at det anses gitt samtykke til at det norske verdipapirregisteret kan gi opplysninger om aksjonærenes identitet og om det antall aksjer de eier, til det svenske registeret.

Plikten til å bevare taushet gjelder også internt i verdipapirregisteret. Imidlertid må opplysninger kunne gis videre til andre som er tilknyttet verdipapirregisteret dersom de har et behov for disse opplysningene ved utførelsen av arbeidet, oppdraget eller vervet. Dette vil f.eks. gjelde overfor klagenemnden. Det kan også være nødvendig eller hensiktsmessig for et verdipapirregister å benytte andre enn egne ansatte til å utføre tjenester på dets vegne. Dette gjelder typisk bruk av konsulenter og ved outsourcing av deler av virksomheten, herunder ved at andre institusjoner gis adgang til å yte registreringstjenester på vegne av registeret. I den grad det er nødvendig for utførelsen av arbeidet eller oppdraget at disse får tilgang til taushetsbelagte opplysninger, må dette kunne godtas. Det forutsettes at denne adgangen til å gi tilgang til opplysninger er snever.

Den som utfører arbeid eller oppdrag på vegne av et verdipapirregister, og i kraft av dette får tilgang til opplysninger om noens forretningsmessige eller personlige forhold, har taushetsplikt. Verdipapirregisteret bør påpeke dette overfor vedkommende person eller institusjon. Dette kan sies å følge av plikten til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagte opplysninger.

Til § 10-2 Innsynsrett

Utgangspunktet om taushetsplikt gjelder ikke absolutt. Det er mange institusjoner og enkeltpersoner som har en berettiget interesse i å få opplysninger om det som er registrert i et verdipapirregister. Bestemmelsen om hvem som har krav på innsyn er nærmere drøftet under pkt. 19.3.3. Det nevnes for øvrig at bestemmelsene om hvem som har krav på å få opplysninger fra et verdipapirregister også får betydning for forvalteres opplysningsplikt, jf. § 7-3 fjerde ledd og pkt. 15.4.2.

Kontohaver har rett til å få alle opplysninger registrert på vedkommendes konto. Dette vil ikke bare gjelde opplysninger om den nåværende beholdning, men også opplysninger om hva som tidligere har vært registrert. Imidlertid plikter verdipapirregistrene bare å oppbevare opplysninger som ikke lenger er registrert i selve rettsvernsregisteret i 10 år, jf. lovforslaget § 7-7 annet ledd.

Andre med rettigheter i finansielle instrumenter på den aktuelle kontoen har bare krav på opplysninger i den grad disse har betydning for vedkommendes rettigheter. En panthaver vil f.eks. ha en berettiget interesse i å få opplysninger om andre rettigheter og heftelser i panteobjektet som kan berøre dekningsutsiktene, bl.a. fordi et tvangssalg av pantet ikke kan gjennomføres uten at samtlige foranstående heftelser er dekket, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16.

Det er viktig at skifteretten, leder av administrasjonsstyret for finansinstitusjoner, bostyrer og gjeldsnemnda, under forhandlinger om tvangsakkord eller under offentlig administrasjon får full oversikt over formuesforholdene til en konkursskyldner eller en skyldner som er i frivillig gjeldsforhandling. Derunder bør de kunne få tilgang til alle opplysninger om finansielle instrumenter utstedt av foretaket vedkommende er oppnevnt for, i pakt med det som følger av den gjeldende forskrift om innsyn i verdipapirsentralens registre av 24. oktober 1992 nr. 968. Det kan nevnes at med «leder av administrasjonsstyret for finansinstitusjon», forstås også leder av administrasjonsstyret til morselskap til finansinstitusjon. Likeledes må namsmyndighetene og vergemålsretten få opplysninger som er nødvendige for at disse skal kunne utføre sitt arbeid. Bestemmelsen er ment å presisere dette, selv om andre bestemmelser, herunder bestemmelsen foreslått i sjuende ledd, i de fleste tilfeller vil gi tilstrekkelig hjemmel til å kreve opplysninger fra verdipapirregistre. Utvalget nevner at når det gjelder namsmyndighetenes innsyn i saker etter gjeldsordningsloven (lov av 17. juli 1992 nr. 99) er innsynet hjemlet i skyldnerens samtykke, jf. gjeldsordningsloven § 2-1 tredje ledd.

Utgangspunktet er at enhver har krav på å få opplysninger registrert om et finansielt instrument. Dette kan eksempelvis være opplysninger om utsteder, ISIN eller annen entydig identifikasjon, antall utstedt og pålydende. Hvilke opplysninger som skal registreres om et finansielt instrument skal etter utvalgetsforslag fastsettes av verdipapirregistrene, jf. § 8-2. Det kan i disse reglene gjøres begrensninger i adgangen til innsyn i opplysningene. Imidlertid vil også annen lovgivning, f.eks. asal. § 4-4, kunne medføre at visse opplysninger må registreres. Retten for enhver til å få opplysninger etter denne bestemmelsen gjelder ikke oversikter over eiere av de aktuelle finansielle instrumenter. Annen lovgivning kan imidlertid gi slik rett. Eksempelvis gir asal. § 4-5 enhver rett til å få innsyn i aksjeeierregisteret.

Opplysningene som er registrert i et verdipapirregister kan være av stor verdi særlig for institusjoner med tilsyns- og kontrolloppgaver. Forslagets sjuende ledd er ment å presisere at disse institusjonene har krav på å få tilgang til disse opplysningene i samme grad som de med hjemmel i lov har krav på å få disse opplysningene fra andre, for eksempel fra kontohaver. Hjemmelen er imidlertid ikke begrenset til institusjoner med tilsyns- og kontrolloppgaver. For eksempel må Statistisk sentralbyrå etter statistikkloven § 2-2 kunne kreve opplysninger som er nødvendige for utarbeidelsen av offisiell statistikk, ettersom «enhver» har plikt til å gi opplysninger som er nødvendige for utarbeidelsen av offisiell statistikk, herunder investorer og utstedere. Dette må gjelde selv om det etter bestemmelsen ikke er gjort unntak fra lovbestemt taushetsplikt. Det er imidlertid et absolutt krav at vedkommende har krav på opplysningen «til bruk i vedkommendes arbeid». Det kan dermed ikke med hjemmel i denne bestemmelsen, kreves at et verdipapirregister gir noen opplysninger om for eksempel et selskaps aksjeeierregister. Et eksempel på bruken av bestemmelsen, er at den sett i sammenheng med børsloven §§ 4-7 og 4-8 og vphl. § 3-1 medfører at Oslo Børs har krav på opplysninger til bruk for markedsovervåkingen. En eksplisitt hjemmel for børser til å kreve opplysninger fra VPS er foreslått i § 5-11 i utkastet til ny børslov (NOU 1999:3).

Til § 10-3 Vederlag

Utgangspunktet må være at verdipapirregistrene må kunne kreve vederlag for utlevering av opplysninger, herunder endringsmeldinger og beholdningsoversikter. Dette vil imidlertid innebære et unntak fra personregisterloven og bestemmelsen foreslått i lov om personopplysninger, jf. Innst.O. nr. 51 (1999-2000) § 17. I innstillingens § 17 framgår det at den behandlingsansvarlige ikke kan kreve vederlag for å gi en fysisk person informasjon om det som er registrert om vedkommende. Utvalgetforeslår derfor en egen bestemmelse om dette. Denne bestemmelsen er ikke ment å medføre at det kan kreves vederlag for opplysninger offentlige myndigheter har krav på etter lov eller forskrift. Dette vil f.eks. gjelde vphl. § 12-2 tredje ledd som har blitt tolket slik at Verdipapirsentralen ikke kan kreve dekket omkostninger ved å gi Kredittilsynet registrerte opplysninger, med mindre det dreier seg om mer spesielle oppdrag. Det henvises for øvrig til drøftelsene i pkt. 17.11.3 og 19.3.3.7.

Kapittel 11. Erstatningsansvar, sikkerhetsstillelse, klage

Til § 11-1 Registerets erstatningsansvar

Bestemmelsen innebærer tre ulike ansvarsgrunnlag. De får virkning for virksomhet som består i registrering av finansielle instrumenter i et rettighetsregister, jf. lovforslaget § 1-1. Reglene får dermed ikke direkte virkning for tilknyttede tjenester, der verdipapirregisteret kan avtale andre ansvarsregler. Det er for det første et rent objektivt ansvar for feil i registeret eller ved produksjon av informasjon som nevnt i § 8-1. Det er for det annet et kontrollansvar for driftsavbrudd og andre forstyrrelser i registerets virksomhet. Verdipapirregisteret er erstatningsansvarlig med mindre registeret selv godtgjør at avbruddet mv. skyldes forhold utenfor dets kontroll og registeret selv har tatt de forholdsregler det med rimelighet kan forventes for å unngå følgende avbruddet. Som eksempel nevnes tilfredsstillende backupsystemer.

Der et verdipapirregister er ansvarlig etter disse ansvarsgrunnlag, er ansvaret begrenset til NOK 500 mill. for samme feil.

Det tredje ansvarsgrunnlaget er uaktsomhetsansvar. Der noen påføres tap av andre grunner enn de som er nevnt i første og annet ledd, er verdipapirregisteret ansvarlig dersom tapet skyldes feil eller forsømmelse hos noen registeret svarer for. Bestemmelsen nevner som eksempel at registerets innhold ikke stemmer overens med de reelle rettsforhold.

For erstatningsansvar på grunn av uaktsomhet er det ingen beløpsgrense. Det er utvalgets forutsetning at dette også gjelder forhold som nevnt i første og annet ledd, dersom skaden er voldt ved uaktsomhet.

Til § 11-2 Direkte/indirekte tap

Bestemmelsen innebærer en regulering av erstatningsansvaret ut fra en sondring mellom direkte og indirekte tap. Sondringen er knyttet opp mot ansvarsgrunnlagene, således at der erstatning følger av objektivt ansvar, jf. § 11-1 første ledd, kontrollansvar, jf. § 11-1 annet ledd eller vanlig (simpel) uaktsomhet etter § 11-1 tredje ledd, er det kun det direkte tapet som kan kreves dekket. Som direkte tap regnes blant annet kurstap, ekstra kurtasjeutgifter, utgifter ved å påvise feilen og lignende utgifter skadelidte påføres som en direkte følge av feilen.

For også å kunne kreve det indirekte tapet dekket, kreves at det er utvist grov uaktsomhet eller forsett hos noen registeret svarer for. Som indirekte tap regnes blant annet tap av stemmerett og konsekvenser av dette, samt tap som følge av at investor ikke kan låne ut verdipapirer.

Ved sondringen mellom direkte og indirekte tap, må det tas hensyn til hvor nærliggende følge den aktuelle tapsposten er av feilen.

Til § 11-3 Sikkerhetsstillelse

Bestemmelsen krever at et verdipapirregister til enhver tid skal være dekket for mulig erstatningsansvar. Sikkerhetsstillelsen kan være ved forsikring eller annen garantistillelse etter godkjenning fra Kredittilsynet.

Til § 11-4 Skadelidtes medvirkning

Bestemmelsen innebærer at erstatningen kan nedsettes eller bortfalle i sin helhet dersom skadelidte selv har medvirket til skaden.

Til § 11-5 Behandlingen av erstatningskrav

Bestemmelsen foreslår regler om fremgangsmåten ved behandlingen av erstatningskrav, jf. § 11-6 om reglene for klagebehandling.

Til § 11-6 Klage

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 21.

Kapittel 12. Tilsyn og straff

Til § 12-1 Tilsyn

Bestemmelsen fastslår at verdipapirregistre er underlagt tilsyn av Kredittilsynet. I og med utvalgets forslag til endring av kredittilsynsloven § 1 er bestemmelsen strengt tatt ikke nødvendig, men den foreslås likevel inntatt av informative grunner. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 24.2.

Til § 12-2 Straff

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 24.3.

Kapittel 13. Avvikling

Til § 13-1 Avvikling

Bestemmelsen krever at vedtak om avvikling eller oppløsning må fattes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring og at vedtaket må godkjennes av departementet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene som foreslås i § 3-4 og § 4-5. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 22.

Til § 13-2 Meldeplikt

Bestemmelsen er utformet etter mønster av banksikringsloven § 3-1. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 22.3.

Kapittel 14. Overgangsregler

Til § 14-1 Ikrafttredelse

Til § 14-2 Omdannelse av Verdipapirsentralen

Første ledd fastsetter en plikt for Verdipapirsentralen til å omdanne seg til allmennaksjeselskap. Etter flertallets syn er spørsmålet om omdannelse så vesentlig at det bør bestemmes ved lov. Mindretallet bestående av L'Abée-Lund foreslår at det skal være opp til Verdipapirsentralens egne organer å bestemme om omdannelse skal foretas. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 23.4.

Kapittel 15. Endringer i andre lover

Til § 15-1 Endringer i andre lover

1. Endringer i gjeldsbrevloven

Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 14.3.2.

2. Endringer i verdipapirhandelloven

Endringene i verdipapirhandelloven kapittel 6 foreslås for å harmonisere reglene for oppgjørssentraler med utvalgets forslag til konsernmodell, jf. utkastet § 6-2 og kapittel 11.3.3.2. Etter utvalgets syn bør reglene for eierskap i verdipapirregistre, børser og oppgjørssentraler utformes mest mulig likt.

3. Endringer i aksjeloven

Aksjeloven § 4-4 bør endres på bakgrunn av utvalgets forslag om at aksjeselskapene kan velge om det er ønskelig med forvalterregistrering eller ikke, jf. pkt. 15.3.2.1.

4. Endringer i allmennaksjeloven

Allmennaksjeloven § 4-10 bør endres på bakgrunn av utvalgets forslag om forvalterregistrering, jf. pkt. 15.3.2.1 (jf. også pkt. 15.4).