24 Tilsyn, straff
24.1 Gjeldende regulering
Etter vpsl. § 2-13 skal Kredittilsynet føre tilsyn med «Verdipapirsentralens og kontoførernes virksomhet». De nærmere bestemmelsene om tilsynets virksomhet fremgår av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (Kredittilsynet). Etter tilsynsloven § 3 skal Kredittilsynet se til at de institusjoner det har tilsyn med virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Tilsyn føres blant annet for finansinstitusjoner, verdipapirforetak, oppgjørssentraler og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Tilsynet skal sikre at VPS i sin virksomhetsutøvelse holder seg innenfor den regulering som er gitt for virksomheten. Institusjoner under tilsyn plikter å la Kredittilsynet få gå gjennom sine protokoller, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve. I tillegg til bestemmelsen i tilsynsloven § 4 om adgang til å gi foretak underlagt tilsyn pålegg, gir vpsl. § 2-13 Kredittilsynet en generell kompetanse til å gi VPS de «pålegg den finner nødvendig».
24.2 Utvalgets vurdering
De fleste tilbydere av tjenester i finansmarkedet er underlagt tilsyn, jf. kredittilsynsloven § 1. Dette er gjort bl.a. for å verne samfunnsinteresser og å motvirke at den offentligrettslige reguleringen blir brutt. VPS utgjør en viktig del av infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Tilsyn med verdipapirregistreringsvirksomheten vil kunne sikre at virksomheten drives effektivt og betryggende, og innenfor de rammer som stilles i lov, forskrift eller i konsesjonsvilkårene. Etter utvalgets syn bør derfor verdipapirregistreringsvirksomhet underlegges tilsyn. Utvalget mener videre at et effektivt tilsyn best kan foretas av Kredittilsynet og foreslår derfor at Kredittilsynet skal være tilsynsorgan for registreringsvirksomhet. Det vises i denne sammenheng til at oppgjørsvirksomhet etter vphl. kapittel 6 er underlagt tilsyn av Kredittilsynet og til at dette også er foreslått for børser i Børslovutvalgets utkast § 8-1.
Tilsynet vil for det første ha som formål å sikre at et verdipapirregister i sin virksomhetsutøvelse holder seg innenfor den regulering, herunder eventuelle konsesjonsvilkår, som er gitt for virksomheten. Tilsynet vil kunne bestå av både stedlig tilsyn ved besøk i det aktuelle rettighetsregister og dokumentbasert tilsyn ved regelmessig rapportering fra foretaket. I denne sammenheng bør, etter utvalgets syn, tilsynsenheten pålegges opplysningsplikt om alle forhold som tilsynsmyndigheten vil kunne ha interesse av i sin tilsynsvirksomhet. Etter kredittilsynsloven § 3 annet ledd annet punktum plikter institusjon under tilsyn når som helst å la tilsynet få gå gjennom protokoller, regnskapsopplysninger, bøker osv. og «gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve». Videre gir kredittilsynsloven § 4 nr. 3 tilsynet hjemmel til å pålegge tilsynsenheten «å sende inn andre oppgaver og opplysninger, som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv». Etter utvalgets syn gir disse reglene tilstrekkelig hjemmel for Kredittilsynet til å kreve opplysninger som er nødvendig for tilsynet. Utvalget foreslår derfor ikke en egen bestemmelse om dette i utkastet til lov om registrering av finansielle instrumenter.
Videre er et effektivt tilsyn avhengig av at tilsynsmyndigheten kan pålegge foretaket å rette på forholdet dersom det avdekkes brudd på reguleringen av virksomheten. Regler om adgang for tilsynet til å gi pålegg er gitt blant annet i kredittilsynsloven § 4 nr. 8 og 9 og i § 4a. Utvalget ser ikke behov for å gi særregler i verdipapirregisterloven om Kredittilsynets adgang til å gi pålegg.
Utvalget foreslår at kredittilsynsloven § 1 endres slik at verdipapirregistre inngår i den oppregningen av institusjoner som Kredittilsynet har tilsyn med. Det foreslås videre en regel i verdipapirregisterloven som fastslår at verdipapirregistre er underlagt tilsyn. En slik regel vil i utgangspunktet ikke være nødvendig i tillegg til kredittilsynsloven § 1, men foreslås av rent informative grunner.
24.3 Straffesanksjoner
Utvalget antar at regler om tilsynsmyndighetenes adgang til å gi administrative sanksjoner for brudd på lovgivningen bør suppleres med bestemmelser om straffesanksjoner. Dette kan bidra til disiplin med hensyn til overholdelse av den regulering som gjelder for verdipapirregistre. Gjeldende vpslov inneholder en bestemmelse om straffeansvar i lovens § 8-1. Bestemmelsen lyder:
«Tillits- og tjenestemenn og revisorer som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, eller som medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter og under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder, hvis handlingen ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.»
Utvalget kjenner ikke til at det er behov for en materiell endring av straffebestemmelsen i gjeldende vpslov. Utvalgets forslag til § 12-2 er noe annerledes utformet, men antas å stemme overens med gjeldende rett.