22 Avvikling

22.1 Innledning

Utvalgets flertall foreslår som tidligere nevnt at verdipapirregistre skal organiseres som allmennaksjeselskap. I motsetning til i dag hvor en avvikling av VPS forutsetter lovendring, vil det som en følge av forslaget i utgangspunktet være opp til aksjonærene om den konsesjonspliktige virksomheten skal avvikles. Allmennaksjeloven kapittel 16 har regler om oppløsning og avvikling av allmennaksjeselskaper. Tilsvarende vil alminnelige konkursrettslige regler komme til anvendelse ved en eventuell konkurs.

Det er vanlig i juridisk terminologi å forstå «oppløsning» som å oppløse selskapet i selskapsrettslig forstand (dvs. legge det rettslige grunnlaget for avvikling), mens det med «avvikling» menes å avvikle virksomheten (gjennomføre beslutningen om oppløsning). Etter utvalgets syn er det ivaretakelse og videreføring av virksomheten som er av betydning i denne sammenheng. Utvalget skiller derfor mellom frivillig og tvungen avvikling. Denne sondringen avviker noe fra tilsvarende begreper i selskapsretten, se asal. § 16-14 (tvangsavvikling) og asal. § 16-15 (tvangsoppløsning).

Utvalget antar at det vil være behov for særregler for avvikling av verdipapirregistre. Dette gjelder uavhengig av om avviklingen er frivillig eller tvungen som følge av insolvens. Utvalget viser i denne sammenheng til den sentrale rolle slik virksomhet har i verdipapirmarkedet. Det vil for eksempel kunne være behov for at rettighetsregisterets drift videreføres i en overgangsperiode dersom selskapet går konkurs.

22.2 Frivillig avvikling

Frivillig avvikling av virksomheten kan tenkes dersom eierne ikke anser virksomheten for lønnsom eller dersom selskapet skal innfusjoneres i et annet selskap. Utvalget viser til at det er gitt nærmere regler om oppløsning og avvikling av finansinstitusjoner i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-15 og 3-6, forretningsbankloven §§ 31, 33 og 34, sparebankloven §§ 47 og 48 og forsikringsvirksomhetsloven § 10-1. Bestemmelsene gjelder der foretaket oppløses av andre grunner enn betalings- og solidetsvansker. Ved betalings- og soliditetsvansker gjelder reglene i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner. Banklovkommisjonen foreslår å videreføre reglene om oppløsning og avvikling av finansforetak, jf. NOU 1998:14 kapittel 9. Gjeldende bestemmelser i finanslovgivningen om oppløsning og avvikling inneholder et krav om at vedtak om oppløsning og avvikling skal godkjennes av Kongen. Dette foreslås videreført i NOU 1998:14 § 9-1. Utvalget antar at disse reglene blant annet er begrunnet i hensynet til foretakenes kunder og kreditorer.

Det følger av allmennaksjeloven § 2-2 at vedtektene i selskapet skal angi selskapets virksomhet. En avvikling av virksomhet som rettighetsregister må etter utvalgets syn gi seg uttrykk i endring av vedtekter. En slik endring krever etter allmennaksjeloven § 5-18 to tredjedels flertall på generalforsamlingen. Vedtak om å oppløse selskapet treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer, jf. allmennaksjeloven § 16-1. Etter utvalgets syn bør vedtak om avvikling og oppløsning godkjennes av departementet. Det foreslås derfor i § 13-1 en regel om at vedtak om å avvikle virksomheten i eller oppløse et verdipapirregister må treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, og at departementet skal godkjenne vedtaket. Det foreslås videre at departementet kan sette vilkår ifm. med gjennomføringen av vedtaket. I dette ligger det også at det kan settes frister for avviklingen, for eksempel slik at eierne vil være forpliktet til å drive virksomheten videre i en overgangsperiode. Utvalget anser en slik bestemmelse nødvendig ut fra den betydning verdipapirregistreringsvirksomhet vil kunne å ha for verdipapirmarkedet. Manglende regulering av avvikling vil kunne skape problemer for omsetningen av de finansielle instrumenter som er registrert i det aktuelle registeret. Spesielt vil dette gjelde dersom registeret er deltaker i et verdipapiroppgjørssystem. Det vil samtidig kunne skapes usikkerhet rundt eierforholdene til de registrerte instrumentene. Videre kan en regel om godkjennelse av departementet sikre at det gis tid til at eventuell pliktig registrering blir videreført i et annet register eller at rapporteringsplikter på annen måte blir ivaretatt.

Bestemmelsen i utkastet § 13-1 må ses i sammenheng med utvalgets forslag om at vedtak om sammenslåing, deling og avhendelse av en vesentlig del av foretakets konsesjonspliktige virksomhet skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, jf. utkastet § 4-5, og at slike vedtak etter utkastet § 3-4 skal meddeles departementet før vedtaket gjennomføres. Departementet kan, innen tre måneder, nekte gjennomføringen, sette vilkår eller endre den konsesjon som foreligger.

I et tilfelle der et verdipapirregister skal avvikles vil bestemmelsene om avviklingsstyre, kreditorvarsel etc. i allmennaksjeloven kapittel 16 gjelde. Utvalget har vurdert om avviklingsstyret bør godkjennes av Kredittilsynet. En slik ordning er foreslått for finansforetak i NOU 1998:14 § 9-2 (1). Utvalget kan imidlertid ikke se at det er behov for en slik bestemmelse så lenge myndighetene gis kompetanse til å fastsette vilkår for avviklingen.

Utvalget har i kapittel 14 vurdert hvorvidt pliktig registrering bør videreføres. Etter flertallets forslag vil plikten til registrering i stor grad oppheves. Det kan, etter utvalgets syn, argumenteres med at dersom plikten til registrering oppheves, bør det i første rekke være opp til utstederne selv, eventuelt i samråd med registeret, hvordan de registrerte opplysninger skal videreføres ved en eventuell avvikling. Etter utvalgets syn er det viktig at registrerte opplysninger videreføres på en forsvarlig måte ved en avvikling, uavhengig av om registreringen er gjort ut fra en plikt eller ikke.

22.3 Tvungen avvikling

Utvalget foreslår i § 13-2 en plikt for verdipapirregistre til å melde fra til Kredittilsynet dersom det er grunn til å frykte at registeret vil kunne komme i en situasjon hvor det oppstår betalings- og/eller soliditetsvansker. Bestemmelsen er utformet etter mønster av banksikringsloven § 3-1. Hensikten med reglene er å involvere myndighetene på et tidlig stadium, slik at videre utvikling av de økonomiske problemene kan unngås eller at skadevirkningene kan begrenses i størst mulig grad.

Utvalget har vurdert hvorvidt reglene om offentlig administrasjon i banksikringsloven kapittel 6 bør gjelde for verdipapirregistre. Offentlig administrasjon er en konkurslignende prosedyre som gjelder for banker, forsikringsselskaper og visse finansieringsforetak. De funksjoner som etter alminnelig konkursrett er tillagt skifterett og bostyre, er i stor grad overlatt til Kongen, Kredittilsynet og administrasjonsstyret. Etter utvalgets syn bør en situasjon med solvensproblemer i et verdipapirregister i størst mulig grad løses ved de alminnelige konkursregler. Utvalget mener imidlertid at det kan være behov for særregler om videreføring av virksomheten til et verdipapirregister utfra den viktige funksjon disse har i verdipapirmarkedet.

Utvalget viser til at en bostyrer etter konkursloven § 85 i samarbeid med offentlige myndigheter skal «medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under bobehandlingen». Utvalget viser videre til konkurslovens regler om fortsatt drift av skyldnerens næringsvirksomhet. I utgangspunktet kan driften bare videreføres dersom det er sannsynlig at det derved vil kunne unngås skadevirkninger for boet eller oppnås gunstigere realisasjon av boets eiendeler, jf. konkursloven § 119 annet ledd annet punktum. Etter bestemmelsens tredje punktum kan driften også fortsettes «dersom hensynet til berørte arbeidstakere eller særlige samfunnsinteresser taler for dette, og boet får tilstrekkelig sikkerhet for at fortsatt drift ikke forringer dekningsmulighetene». Ut fra tilsvarende betraktninger har utvalget foreslått en regel om at styret, ev. avviklingsstyret, før insolvensbehandling er innledet og bostyret etter at insolvensbehandling er innledet, skal søke å finne ordninger som gjør at institusjons virksomhet kan drives videre med et tilstrekkelig økonomisk grunnlag, eller søke å få institusjonen sluttet sammen med eller dens virksomhet overdratt til andre institusjoner. Det vises til utkastet § 13-3.

Etter utvalgets syn er de oppløsningsgrunner som er nevnt i allmennaksjeloven § 16-15 om oppløsning etter kjennelse fra skifteretten ikke så tungtveiende at de bør gjelde for verdipapirregistre. Utvalget forutsetter at det ikke er nødvendig at denne bestemmelsen gjelder for foretak med konsesjon etter verdipapirregisterloven.