13 Virksomhetsbegrensninger
13.1 Gjeldende rett
Etter vpsl. § 1-1 kan VPS «ikke drive annen virksomhet enn det som er knyttet til eneretten» til å foreta registrering av verdipapirer. I praksis har det vært antatt at VPS kan drive virksomhet som er nært knyttet til virksomhetsområdet for eneretten og det anses som særlig rasjonelt at den utføres av VPS. Kongen avgjør i tvilstilfeller «hva slags virksomhet som er knyttet til Verdipapirsentralens enerett», jf. § 1-1 annet ledd. I Ot.prp. nr. 83 (1984-85) uttales det om eneretten blant annet (side 56):
«Det foreslås lovfestet at VPS ikke skal kunne drive annen virksomhet enn det som har nær sammenheng med eneretten. I dette ligger at VPS kan utføre visse oppgaver med tilknytning til monopolområdet, dersom dette må anses nødvendig for å kunne gjennomføre registreringsoppgavene på en hensiktsmessig måte eller ellers må anses å være særlig rasjonelt. Dette kan for eksempel være tilfelle for tegningsregistrering i forbindelse med emisjoner. Slike registreringer vil ligge utenfor sentralens enerett, men det vil være upraktisk om VPS skulle utelukkes fra å kunne registrere tegninger hvis først tegningsrettene og siden de tildelte aksjer etter loven skal registreres.»
I tillegg til å være et register over eierforhold mv. til finansielle instrumenter, driver VPS også avregnings- og oppgjørsvirksomhet ved handel med finansielle instrumenter der handelen inngår i Verdipapiroppgjørssystemet (VPO). VPO er et system for overføring av verdipapirer mot betaling som sikrer deltakerne ytelse mot ytelse. VPS foretar daglig avregning mellom deltakerne i VPO basert på de verdipapirtransaksjoner som inngår i oppgjøret. Avregningen består av en papiravregning og en pengeavregning. Dette danner grunnlaget for oppgjøret mellom partene. Dette består av et pengeoppgjør og et verdipapiroppgjør. VPS oversender pengeavregningen til Norges Bank, som gjennomfører pengeoppgjøret påfølgende dag. VPS gjennomfører papiroppgjøret om kvelden samme dag som pengeoppgjøret er foretatt. VPS' oppgjørsvirksomhet er beskrevet i pkt. 6.4.
Videre yter VPS tilleggstjenester i form av tjenester knyttet til renteberegning og -avregning ved obligasjonslåns renteterminer, uttrekning og avregning ved obligasjoners avdragsterminer, avregning ved obligasjoner og sertifikatlåns forfall, aksjeselskapers utbytteberegning og -utbetaling, og visse tjenester knyttet til selskapers emisjoner, fusjoner, fisjoner e.l., samt selskapsoppkjøp. For forvaltningsselskaper for verdipapirfond omfatter tjenestene føring av andelseierregister, samt rapportering til andelseiere/generell opplysningsplikt til myndigheter. Disse tjenestene er sammen med deler av tjenesteytingen tilknyttet verdipapiroppgjøret, ikke regulert av vpsloven. Selv om tjenestene ansees som tilknyttede tjenester i henhold til virksomhetsbegrensningene i loven, er ikke tjenestene underlagt lovpålagt enerett, og kan således også drives av andre enn VPS. Som eksempel kan nevnes at registrering av andelseiere i verdipapirfond i stor grad gjøres av forvaltningsselskapene selv.
13.2 Utenlandsk rett
13.2.1 Svensk rett
Etter den svenske kontoföringslagen 2. kapittel 7 § kan en «central värdepappersförvarare», utenom den konsesjonspliktige virksomheten, bare drive børs- eller clearingvirksomhet og annen virksomhet som har nær sammenheng med virksomheten som «värdepappersförvarare». Etter bestemmelsens annet ledd kan Finansinspektionen i særskilte tilfeller gi tillatelse til at det drives annen virksomhet.
I forarbeidene vises det til at clearing- og børsvirksomhet er virksomhet som har nær sammenheng med virksomheten som «värdepappersförvarare». Det vises til at det internasjonalt har blitt vanligere at børser, clearingorganisasjoner og verdipapirregistre drives innenfor samme konsern. Det uttales i prp. 1997/98:60 blant annet (side101):
«Interesset av att tilsynen inte försvåras vad avser den ekonomiska stabiliteten talar enligt regjeringens mening för att det bör fordras särskilda skäl för att en central värdepapperförvarare skall få driva annan verksamhet än sådan som har nära samband med verksamheten som kontoförare.»
I arbeidet med den svenske loven ble det vurdert hvorvidt banker og verdipapirforetak skulle kunne få konsesjon som verdipapirregister. Det ble vist til fra bankhold at den depotvirksomhet disse foretakene driver, utgjør en nærliggende virksomhet. I forarbeidene ble det vist til behovet for at et verdipapirregister driver tillitsvekkende som et upartisk organ. Det heter videre (side 102):
«Regeringen anser därför att verksamhet som bank eller värdepappersbolag inte bör hänföras til sådan verksamhet som har nära samband med verksamheten som central värdepappersförvarare. Vi vill emellertid inte utesluta att det kan vara befogat att ge auktorisation åt sådana institut. Verksamheten som central värdepappersförvarare bör emellertid i sådana fall vara tydligt avgränsad så att några gränsdragningssvårigheter eller tilsynsproblem inte upstår.»
13.2.2 Dansk rett
Etter den danske værdipapirhandelloven § 7 er et verdipapirregister «et aktieselskab, der driver registreringsvirksomhed». Etter lovens § 61 første ledd kan et verdipapirregister «drive accessorisk virksomhed». Finanstilsynet kan beslutte at slik virksomhet skal utøves i et annet selskap. Implisitt medfører disse reglene en virksomhetsbegrensning for verdipapirregistre. Tilsvarende regler er gitt for børs- og clearingvirksomhet. Etter § 17 kan en børs drive virksomhet som er aksessorisk til børsvirksomhet, «herunder som clearingcentral, værdipapircentral og autorisert markedsplads».
13.3 Utvalgets vurderinger
13.3.1 Behovet for virksomhetsbegrensninger
I tillegg til oppgjørs-/avregningsvirksomhet og den rene registreringsvirksomhet vil det av ulike grunner også kunne være interessant for verdipapirregistre å drive annen virksomhet. I reguleringen av næringslivet generelt er det ikke satt alminnelige begrensninger for hvilke virksomheter som kan drives i samme organisasjon, rettssubjekt eller konsern. For visse virksomhetstyper har imidlertid lovgiver lagt til grunn at det er behov for å begrense virksomhetsspekteret. Som nevnt setter dagens vpslov virksomhetsbegrensninger for VPS, jf. vpsl. § 1-1 annet ledd. Virksomhetsbegrensninger er også gitt blant annet for oppgjørssentraler, børser, finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og verdipapirforetak. Rekkevidden av begrensningene varierer noe i de ulike lovene. Dansk og svensk lovgivning inneholder tilsvarende begrensninger for verdipapirregistre.
Begrunnelsen for virksomhetsbegrensningene for slike institusjoner er at disse utøver en funksjon som anses å ha viktige samfunnsmessige sider, slik at kjernevirksomheten bør skjermes mot ansvar og risiki og annen påvirkning fra annen virksomhet. Dette hensynet kan sies å være spesielt viktig når foretaket er underlagt særskilte krav til ansvarlig kapital og kapitaldekning tilpasset og fastsatt av hensyn til kjernevirksomheten.
I tillegg kan virksomhetsbegrensninger begrunnes i behovet for å verne om disse institusjonenes integritet og tillit. Det er vesentlig at et verdipapirregister har tillit i finansmarkedet. Dersom et verdipapirregister driver virksomhet som for eksempel medfører at den er konkurrent til sine kunder, kan det oppstå spørsmål om institusjonen tar sidehensyn når den inngår kundeforhold i kjernevirksomheten eller ved betjeningen av kunder. Ved å begrense virksomhetsområdet for verdipapirregistre, reduseres således faren for at det kan oppstå habilitetskonflikter.
Virksomhetsbegrensninger kan også ha betydning for tilsynet med verdipapirregistre. Det er kjernevirksomhetens art som er begrunnelsen for at institusjonen er underlagt tilsyn og konsesjonsplikt. For å sikre et effektivt tilsyn, er det etter utvalgets syn en fordel at den virksomhet som er under tilsyn og som er underlagt særregulering, drives adskilt fra annen virksomhet. En oppnår på denne måten en oversiktlig struktur i driften, som gjør det mulig for tilsynsmyndighetene å følge kjernevirksomheten, uten «støy» fra annen integrert virksomhet. Utvalget viser for øvrig til NOU 1999:3 (side 206) hvor Børslovutvalget foreslår å videreføre regler om virksomhetsbegrensninger for børser. Det vises videre til at det følger av utvalgets mandat at virksomhet som verdipapirregister skal drives i et eget rettssubjekt som i begrenset grad driver annen virksomhet.
Utvalget legger etter dette til grunn at verdipapirregistre også i fremtiden bør underlegges virksomhetsbegrensninger. Reglene bør så langt som mulig ivareta hensynet til å kunne organisere virksomheten på en måte som er mest mulig rasjonell. Etter utvalgets syn bør begrensningene i tillatt virksomhet ikke gå lenger enn det begrunnelsen tilsier. Rammereguleringen bør ikke være til hinder for at verdipapirregistre driver virksomhet som har naturlig sammenheng med rettighetsregistreringen.
13.3.2 Nærmere om hvilken virksomhet et verdipapirregister bør kunne drive
I henhold til gjeldende lov § 1-1 er VPS et «rettighetsregister og har enerett til å foreta registreringer av verdipapirer med de virkninger som er omtalt i denne lov og i tilhørende lovgivning». Det er med andre ord rettighetsregistreringen som etter gjeldende rett utgjør kjernevirksomheten til VPS. I et system med konkurranse og konsesjonsplikt vil kjernevirksomheten utgjøre den konsesjonspliktige del av virksomheten. Det vises til utvalgets vurderinger av omfanget av konsesjonsplikten i pkt. 11.2.
For utvalgeter det et klart utgangspunkt at foretak med konsesjon til å drive virksomhet som verdipapirregister primært skal drive slik virksomhet. På bakgrunn av ovennevnte hensyn om risikoavgrensning, tillit, integritet og tilsyn mener derfor utvalget at verdipapirregisterloven bør videreføre regler om virksomhetsbegrensninger, slik at et rettighetsregister som utgangspunkt ikke kan drive annen virksomhet enn verdipapirregistreringsvirksomhet. Det vises også til utvalgets mandat.
For å legge til rette for rasjonell drift bør verdipapirregistre kunne drive virksomhet som har naturlig sammenheng med verdipapirregistreringsvirksomheten. Utvalget foreslår derfor en bestemmelse tilsvarende verdipapirhandelloven §§ 6-3 og 8-3 og Børslovutvalgets forslag til § 5-2. Om en virksomhet har naturlig sammenheng med virksomheten som verdipapirregister, eventuelt om bivirksomheten blir så omfattende at den ikke lenger anses å ha naturlig sammenheng med «kjernevirksomheten», vil måtte avgjøres konkret. Videre vil hva som har naturlig sammenheng med virksomheten kunne forandre seg over tid, bl.a. i lys av samfunnsutviklingen for øvrig. I følge gjeldende vpsl. § 1-1 annet ledd avgjør Kongen i tvilstilfeller om det er tilstrekkelig sammenheng mellom den virksomhet som er aktuell å drive og virksomheten som verdipapirsentral. Denne type bestemmelser reiser spørsmål om de innebærer en innskrenkning i domstolenes adgang til å overprøve vurdering av tvilstilfeller. Etter utvalgets syn bør en eventuell innskrenking av skjønnet reduseres til de tilfeller det foreligger vurderingstema av særlig teknisk eller politisk art. Selv om det kan oppstå vanskelige avgrensninger i praksis ved avgjørelsen av om det foreligger «naturlig sammenheng», kan ikke utvalget se at vurderingstemaet vil være av spesielt teknisk eller politisk art. Utvalget viser til at verdipapirregistre etter utvalgets forslag, på samme måte som VPS er pr. i dag, vil bli underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Utvalget legger til grunn at spørsmålet om tilstrekkelig sammenheng foreligger, vil falle inn under Kredittilsynets tilsynsarbeid. Dersom den nødvendige sammenheng ikke foreligger, vil Kredittilsynet eventuelt kunne gi pålegg om at den aktuelle virksomheten må opphøre. Et eventuelt pålegg som nevnt vil være et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand som kan bringes inn for domstolene etter de alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Det foreslås videre en hjemmel for Kredittilsynet til å kunne gi pålegg om at virksomhet som ikke inngår i kjernevirksomheten, men som anses som tilknyttet virksomhet, skal skilles ut i datterforetak dersom risikoeksponering, interessekonflikter eller tilsynsmessige hensyn tilsier en slik utskillelse. Det vises i denne sammenheng til at en tilsvarende regel er foreslått av Børslovutvalget, se utkast til ny børslov i NOU 1999: 3 § 5-2 siste ledd.
På bakgrunn av den praksis som er etablert etter ikrafttredelsen av vpsloven og de diskusjoner vedrørende integrasjon mv. som blant annet Børslovutvalget har hatt, finner utvalget grunn til å gi en kort redegjørelse for enkelte former for virksomhet som etter utvalgets syn bør anses å ha naturlig sammenheng med kjernevirksomheten.
Etter utvalgetsvurdering kan en generell drøftelse av hva slags virksomhet som har naturlig sammenheng med virksomhet som verdipapirregister, deles i to kategorier: Den ene kategorien er aktiviteter som har preg av bivirksomhet til det å være et verdipapirregister. Den andre kategori er virksomhet knyttet til andre deler av verdipapirkjeden enn selve verdipapirregistreringsvirksomheten.
Tilknyttet virksomhet
Når det gjelder virksomhet som har preg av å være bivirksomhet til den konsesjonspliktige virksomheten, viser utvalget til omtalen ovenfor i pkt. 13.1 av den virksomhet VPS driver pr. i dag. Tjenester som forskjellige typer uttrekninger og avregninger, tjenester knyttet til emisjoner, fusjoner, fisjoner osv vil etter utvalgets syn ha en naturlig sammenheng med verdipapirregistreringsvirksomheten, og bør derfor fortsatt kunne utføres av et verdipapirregister uten å komme i strid med virksomhetsbegrensningen. Utvalget antar videre at bl.a. utvikling og salg av datatekniske løsninger og systemer vil kunne ha en naturlig sammenheng med virksomhet som verdipapirregister. Dersom tilsynsmessige hensyn skulle tilsi det, bør det imidlertid vurderes om slik virksomhet bør drives i et eget datterselskap.
Integrering av de forskjellige deler av verdipapirkjeden
For så vidt gjelder den andre kategorien, virksomhet som er knyttet til eller utgjør andre ledd i verdipapirkjeden enn virksomhet som rettighetsregister, viser utvalget til omtalen i pkt. 9.3 av Børslovutvalgets syn på integrering av de ulike delene av verdipapirkjeden. Som nevnt går Børslovutvalget på prinsipielt grunnlag inn for at børsvirksomhet skal kunne integreres med annen virksomhet innen verdipapirkjeden. I NOU 1999:3 side 209 uttaler Børslovutvalget følgende om integrering av børsvirksomhet og virksomhet som verdipapirregister:
«Det er [således] i dag en uaktuell problemstilling for utvalget om en børs skal gis anledning til å drive slik rettighetsregistrering. Dersom verdipapirsentralloven som følge av den varslede lovrevisjonen endres slik at integrasjon blir mulig, vil imidlertid problemstillingen likevel bli aktuell. Ut fra utvalgets prinsipielle syn på integrasjon av de virksomheter som utgjør verdipapirkjeden, jf ovenfor, og forutsatt at særlige hensyn knyttet til rettighetsregistrering og rettsvernregulering m v kan ivaretas, herunder eventuell videreføring av VPS som eneste rettighetsregistreringssentral, bør det åpnes for at børs og oppgjørs/rettighetssentral skal kunne drives i samme foretak. Hvorvidt slik virksomhet i tilfelle bør skilles ut i eget datterselskap må vurderes nærmere ut fra de hensyn som er gjengitt ovenfor.»
Børslovutvalget går inn for at en integrasjon mellom de ulike virksomheter innen verdipapirkjeden bør være mulig. Utvalget antar at en slik integrasjon for tiden er mest aktuelt for VPS, Oslo Børs og Norsk Oppgjørssentral ASA.
Etter Verdipapirsentrallovutvalgets syn vil det ikke være naturlig med en integrering av børs og VPS dersom VPS' enerett opprettholdes samtidig som det åpnes opp for etablering av konkurrerende børser, det vises til drøftelsen i pkt. 9.4. En slik løsning vil kunne medføre at en av flere børser får et tilfeldig konkurransefortrinn.
I verdipapirsentrallovutvalgets mandat heter det at det skal legges til grunn at «[verdipapirsentralvirksomhet] skal drives i et eget rettssubjekt som i begrenset grad driver annen virksomhet». Børslovutvalget går som nevnt på prinsipielt grunnlag inn for at et verdipapirregister bør kunne integreres med en børs. Etter Børslovutvalgets forslag til § 5-2 kan en børs i tillegg til børsvirksomhet bare drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med børsvirksomheten. Børslovutvalget har ikke tatt stilling til om børs- og verdipapirregistreringsvirksomhet skal kunne drives innen et selskap eller om virksomhetene skal måtte være selskapsrettslig adskilt i et konsernforhold, eventuelt etter en holdingmodell, jf. sitatet rett ovenfor. Børslovutvalgets forslag oppstiller ingen ubetinget plikt til at tilknyttet virksomhet må drives i datterselskaper, men foreslår derimot en hjemmel for Kredittilsynet til å pålegge en børs å drive tilknyttet virksomhet i eget datterforetak, jf. utkastet § 5-2 siste ledd. I følge Børslovutvalget vil også oppgjørsvirksomhet slik dette er regulert i vphl. kapittel 6 regnes som virksomhet som naturlig henger sammen med børsvirksomhet i forhold til virksomhetsbegrensningsreglene. Børslovutvalget viser i den sammenheng til at «oppgjørsvirksomhet har en nær sammenheng med virksomheten som derivatbørs, i det oppgjørsfunksjonen er en forutsetning for derivathandelen på børs», jf. NOU 1999:3 side 207. Verdipapirsentrallovutvalget vil vise til at dersom det etableres nye børser i Norge i tillegg til Oslo Børs, kan det tenkes at denne nyetablerte børsen ikke noterer derivater. Børslovutvalget har ikke tatt stilling til om det vil være naturlig sammenheng mellom børsvirksomheten og oppgjørsvirksomheten i et slikt tilfelle.
Virksomhet som børs består i å organisere og drive markedsplass for annenhåndsmarkedet for finansielle instrumenter. Et verdipapirregister vil drive rettighetsregistrering og/eller oppgjørsvirksomhet i forbindelse med omsetningen av finansielle instrumenter. Disse virksomhetene har etter utvalgets syn en klar sammenheng ved at de begge inngår i verdipapirkjeden. Begge virksomhetstypene vil videre være underlagt konsesjon og tilsyn. Utvalgets flertall (alle unntatt Birkeland) ser det imidlertid slik at børsvirksomhet ikke kan anses som tilknyttet virksomhet for et verdipapirregister. Flertallet legger derfor til grunn at et verdipapirregister ikke skal kunne drive børsvirksomhet. Etter flertallets syn tilsier også risiko- og tilsynsforhold at børs- og verdipapirregistreringsvirksomhet ikke drives i samme rettssubjekt.
Lignende synspunkter som de ovennevnte kan gjøres gjeldende for autoriserte markedsplasser. Om forskjellen mellom en børs og en autorisert markedsplass uttaler Børslovutvalget i NOU 1999:3 (side 208):
«Det som skiller disse to virksomhetene er at børsen opptar aksjeselskaper, obligasjoner m.v til offisiell notering, mens autoriserte markedsplasser opptar tilsvarende finansielle instrumenter til handel, som pr definisjon ikke er offisiell notering, fordi det stilles mindre strenge krav til de finansielle instrumenter som opptas til handel og utstedere av disse.»
Flertallet antar at spørsmålet om virksomhet som autorisert markedsplass har en naturlig sammenheng med verdipapirregistreringsvirksomhet, må vurderes på samme måte som forholdet børs-verdipapirregister.
Flertallet har videre vurdert hvorvidt virksomhet som oppgjørssentral har naturlig sammenheng med virksomheten til et rettighetsregister. En oppgjørssentral er et foretak som har tillatelse til å drive oppgjørsvirksomhet etter vphl. kapittel 6 (virksomhet som oppgjørssentral). Den sentrale oppgave for en oppgjørssentral er å sikre oppfyllelse av forskjellige typer derivatkontrakter mv. Oppgjørsvirksomhet er definert i vphl. § 1-6. Bestemmelsen lyder:
«Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7 og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter.»
Flertallet viser videre til at oppgjørssentraler er underlagt virksomhetsbegrensninger. Etter vphl. § 6-3 kan en oppgjørssentral bare «drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirksomheten».
Etter flertallets syn kan det anføres at oppgjørsvirksomhet som nevnt i vphl. kapittel 6 vil kunne ha en naturlig sammenheng med virksomhet som verdipapirregister. Det vises til at oppgjørsvirksomheten gjelder oppgjør av visse finansielle instrumenter som vil kunne være registrert i et verdipapirregister. I den grad derivater vil være registrert i et verdipapirregister viser flertallet til at oppgjørssentralen og det register det aktuelle finansielle instrument er registrert i, begge vil kunne delta i oppgjøret av handelen. Det kan anføres at dette tilsier at det er en naturlig sammenheng mellom oppgjørsvirksomheten og verdipapirregistreringsvirksomheten. Det kan på den annen side hevdes at oppgjørsvirksomhet etter vphl. § 6-1 ikke har en naturlig sammenheng med verdipapirregistreringsvirksomhet dersom det aktuelle verdipapirregister ikke registrerer de samme finansielle instrumenter som cleares i oppgjørssentralen.
Flertallet viser til at en oppgjørssentral og et verdipapirregister vil kunne være utsatt for forskjellig risikoeksponering. Det vises til at en oppgjørssentral trer inn som part eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av de aktuelle finansielle instrumenter, og påtar seg således en ikke ubetydelig risiko. Videre vil virksomhetene være underlagt forskjellige krav til kapital og sikkerhet, og forskjellige konsesjonsregimer. Etter flertallets syn tilsier risikoeksponering, faren for interessekonflikter og tilsynsmessige hensyn at et verdipapirregister ikke driver oppgjørsvirksomhet. Flertallet mener derfor i utgangspunktet at et verdipapirregister ikke bør kunne drive oppgjørsvirksomhet etter vphl. § 6-1. Derimot mener som nevnt flertallet at et verdipapirregister bør kunne inngå i et konsernforhold med andre deler av verdipapirkjeden, herunder en oppgjørssentral. Det vises til pkt. 12.2.3.2 og utkastet § 6-2.
Flertalletskonklusjon er etter dette at et verdipapirregister ikke skal kunne drive børs- og/eller oppgjørsvirksomhet. Begrunnelsen for dette er noe forskjellig for henholdsvis børs/autorisert markedsplass og oppgjørsvirksomhet. Flertallet mener virksomhetsbegrensningen gjør det naturlig at et verdipapirregister ikke skal kunne drive børsvirksomhet. Flertallet mener videre at risiko og tilsynshensyn tilsier at oppgjørsvirksomhet etter vphl. kap. 6 ikke drives av et verdipapirregister. På denne måte unngås det at virksomheten opererer under ulike konsesjonsregimer, noe som kan skape uklare risiko- og tilsynsforhold, og foretaket vil dermed kunne rendyrke den virksomhet det har konsesjon til å drive.
Et mindretall, bestående av Birkeland, vil også med hensyn til spørsmålet om virksomhetsbegrensningen fremheve betydningen av at verdipapirregisteret kan drive virksomhet ut over de snevre rammer flertallet legger opp til. Dette mindretallet legger til grunn at Kredittilsynet også på dette punkt kan gis kompetanse til å avgjøre hvorvidt et verdipapirregister skal kunne drive annen virksomhet knyttet til verdipapirkjeden, så som børsvirksomhet og clearingvirksomhet. Mindretallet mener en beskrankning som flertallet her legger opp til vil forhindre en fremtidig rasjonell organisering av verdipapirkjeden som vil kunne svekke registerets og dermed verdipapirkjedens konkurransekraft, og følgelig skade interessene til utstedere og investorer. Det vises for øvrig til mindretallets dissens under kapittel 12.
Selv om børs-, oppgjørs- og verdipapirregistreringsvirksomhet i utgangspunktet ikke skal kunne drives innen samme rettssubjekt, medfører dette ikke nødvendigvis at disse institusjonene ikke skal kunne inngå i et konsernforhold. Selv om utvalgets flertall er kommet til at børsvirksomhet ikke kan anses som tilknyttet virksomhet for et verdipapirregister er utvalget enig i Børslovutvalgets prinsipielle syn på at integrasjon i verdipapirkjeden bør være mulig. Utvalgethar i sin begrunnelse for at et verdipapirregister skal kunne organiseres som aksjeselskap, pekt på at denne organisasjonsformen anses velegnet for eventuell sammenslåing og integrasjon med andre virksomheter mv., jf. kapittel 10. Utvalget er opptatt av at lovgivningen ikke skal være til hinder for en nærmere integrasjon av de ulike ledd i verdipapirkjeden med sikte på å tilby bedre produkter i markedet og å øke effektivitet og konkurranseevne overfor utenlandske markeder, så langt dette kan anses forsvarlig.
Det foreslås på denne bakgrunn eksplisitte unntak fra eier- og virksomhetsreglene slik at en integrasjon blir mulig for de ulike virksomheter innen verdipapirkjeden. På denne måten vil et verdipapirregister kunne inngå i et konsernforhold med andre deler av verdipapirkjeden. Utvalget mener et slikt unntak for konserndannelse kan sammenlignes med opprettelsen av finanskonsern etter finansieringsvirksomhetsloven. Som eksempel vises det til at et forsikringsselskap i utgangspunktet ikke kan drive eller eie forsikringsfremmed virksomhet, jf. forsikringsvirksomhetsloven §§ 7-1 og 7-2. Disse reglene er derimot ikke til hinder for at et forsikringsselskap deltar i et finanskonsern, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 tredje ledd første punktum og finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a. Også for bankene er det knyttet virksomhetsbegrensninger, se bl.a. forretningsbankloven § 19 og sparebankloven § 24. Uavhengig av disse kan bankene inngå i et finanskonsern. Utvalget mener det på tilsvarende måte bør være mulig for de ulike virksomheter innen verdipapirkjeden å inngå i et konsernforhold med selskaper som driver virksomhet som i utgangspunktet er en annen enn den det enkelte foretak kan drive etter gjeldende virksomhetsbegrensning. Utvalgets flertalls vurderinger av hvilke krav som bør stilles mht. organiseringen av et konsern hvor ulike deler av verdipapirkjeden inngår i er gitt i kapittel 12.