14 Rett og plikt til registrering i et verdipapirregister

Det følger av verdipapirsentrallovutvalgets mandat at utvalget skal vurdere både rett og plikt til registrering i et verdipapirregister.

14.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett skilles det mellom finansielle instrumenter som kan registreres, og instrumenter som skal registreres i VPS. Reglene om plikt til registrering følger av vpsl. § 1-2, mens reglene om rett til registrering følger av § 1-3. Det er gitt utfyllende regler til begge bestemmelsene i forskrifter.

14.1.1 Registreringsplikt

Registreringsplikten er regulert i vpsl. § 1-2, som lyder:

«I Verdipapirsentralen skal følgende fondsaktiver registreres:

1. aksjer og tegningsretter i norske allmennaksjeselskaper,

2. norske ihendehaverobligasjoner uansett løpetid, dog ikke spareobligasjoner utstedt av staten og premieobligasjoner.

Kongen kan bestemme at norske ihendehaverobligasjoner etter første ledd b) med 12 måneder eller kortere løpetid unntas fra registreringsplikten. Kongen kan også unnta andre typer ihendehaverobligasjoner fra registreringsplikten. Kongen kan bestemme at andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første ledd skal registreres i Verdipapirsentralen.»

Ihendehaverobligasjoner defineres i forarbeidene som mengdegjeldsbrev utstedt til ihendehaver, jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 27. Det kan være knyttet spesielle rettigheter til obligasjonene, slik at konvertible obligasjoner og obligasjoner med kjøpsrett omfattes. For obligasjoner er det gitt utfyllende regler om registreringsplikt i forskrift 6. juli 1987 nr. 592 om overgangsregler for pliktig registrering i Verdipapirsentralen og i forskrift 6. april 1990 nr. 274 om pliktig registrering av sertifikater i Verdipapirsentralen. «Norske ihendehaverobligasjoner» er verken definert i vpsloven, forskriftene, eller i lovens forarbeider. Utvalget antar, på bakgrunn av valutareguleringsloven § 8, at «norske ihendehaverobligasjoner» omfatter obligasjonslån opptatt av norsk debitor uavhengig av om lånet er i norske kroner eller i utenlandsk valuta. Videre viser utvalget til at Finansdepartementet i brev til Norges Bank 29. november 1995 har lagt til grunn at ihendehaverobligasjoner denominert i norske kroner og lagt ut for salg her i landet, er å anse som norske obligasjoner i relasjon til vpsregelverket også der debitor er utenlandsk.

Etter utvalgets forståelse av gjeldende rett er det plikt til å registrere obligasjoner utstedt av norsk utsteder i Norge, obligasjoner utstedt av norsk utsteder i utlandet i norske kroner, og obligasjoner utstedt av utenlandsk utsteder i Norge i norske kroner. Det er unntak fra registreringsplikten for norsk utsteder som legger ut lån i utlandet i norske kroner dersom lånet er forbeholdt utlendinger. Registreringsplikten er illustrert i figur 14.1.

I følge forskrift 1. desember 1997 nr. 1247 om registrering av opsjoner og terminer mv. i Verdipapirsentralen § 1 skal finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7 (forskjellige typer derivatkontrakter) og tredje ledd nr. 3 (kjøpsretter, tegningsretter etc.) og som er notert på norsk børs, registreres i VPS. Finansdepartementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra registreringsplikten for disse instrumentene.

Det er videre registreringsplikt for aksjer og tegningsretter i norske allmennaksjeselskaper. Det følger også av allmennaksjeloven at allmennaksjeselskaper skal ha aksjeeierregister og tegningsrettsregister i VPS, jf. asal. §§ 4-4 til 4-11.

Forskrift 27. februar 1990 nr. 157 om registrering av utenlandske aksjer og depotbevis for utenlandske aksjer i Verdipapirsentralen bestemmer i § 1 at utenlandske selskaps aksjer og depotbevis for utenlandske aksjer som er notert på norsk børs skal registreres i VPS. Dersom lovgivningen i det utenlandske selskaps hjemland er til hinder for at samtlige aksjer eller depotbevis utstedt av selskapet registreres i VPS, eller dersom aksjene eller depotbevisene også er notert på utenlandsk børs, kan det opprettes et delregister i VPS. Delregisteret skal omfatte den delen av aksjene og depotbevisene som omsettes eller meldes til norsk børs.

I følge forskrift 9. februar 1999 nr. 202 om grunnfondsbevis i sparebanker § 1 skal grunnfondsbevis i sparebanker registreres i VPS. Registreringsplikten for grunnfondsbevis i kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper er regulert i forskrift 19. oktober 1990 nr. 810 og 811. Forskriftenes § 1 er likelydende:

«For grunnfondsbevis skal det utstedes grunnfondsbrev med mindre grunnfondsbeviset skal være registrert i Verdipapirsentralen, jf. lov om Verdipapirsentral § 1-2, § 1-3 og registreringsforskriftenes kap. 4.»

Reguleringen av grunnfondsbevis vil ha likhetstrekk med reguleringen av aksjer. Henvisningen til vpsl. §§ 1-2 og 1-3 må tolkes slik at børsnoterte grunnfondsbevis pliktes registrert, mens registrering i VPS for øvrig er frivillig. Tolkningen er basert på at det på tidspunktet da forskriften ble gitt, var registreringsplikt for aksjeselskaper knyttet til børsnotering, jf. vpsl. § 1-2.

Det var opprinnelig ingen plikt til registrering i VPS. Det var imidlertid ulike oppfatninger om dette punktet under lovforberedelsene. Arbeidsgruppen som utredet de tekniske og juridiske sidene ved innføringen av VPS hadde foreslått en omfattende registreringsplikt. Finansdepartementet mente imidlertid at VPS kunne bli en «fullt rasjonell og effektiv registreringssentral, og noen registreringstvang burde i så fall være unødvendig», jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 28.

Registreringsplikt for ihendehaverobligasjoner og for aksjer og tegningsrettigheter i norske selskaper notert på norsk børs ble innført ved lov 9. januar 1987 nr. 8. Registreringsplikten var i hovedsak begrunnet i hensynet til å effektivisere skattekontrollen med finansielle instrumenter, og endringen ble gjennomført i forbindelse med skatteopplegget for 1987. Ved samme lovendring ble ligningsmyndighetene gitt adgang til å kreve kontrollopplysninger direkte fra VPS. Det heter om dette i Ot.prp. nr. 4 (1986-87) blant annet (side 38):

«Departementet ser det slik at når det nå foreslås hjemler for å sikre ligningsmyndighetene adgang til å kreve kontrollopplysninger fra Verdipapirsentralen, så ville det også være sterkt ønskelig med obligatorisk registrering av viktige typer omsettelige fondsaktiver i Verdipapirsentralen. Hvis en ordning med obligatorisk registrering ikke blir innført, vil vedtakelsen av regler som gir ligningsmyndighetene mulighet til en reell og effektiv beskatning av de fondsaktiver som er registrert i Verdipapirsentralen, lett medføre en dreining av markedet over til ikke-registrerte fondsaktiver. Det er allerede beklagelige tendenser til oppsplitting og deling av markedet ved at skattyterne i annonser blir tilbudt å velge mellom obligasjoner som bare registreres hos fondsmeglerforetaket eller obligasjonsutsteder, og obligasjoner som selges uten at det overhodet registreres hvem som er kjøper. Forslaget om obligatorisk registerering må også ses i sammenheng med den sterke veksten i markedet for fondsaktiver i Norge de siste årene. Dersom denne utviklingen ikke følges opp med en tilsvarende utbygging av skattekontrollen, vil man kunne stå overfor en svekkelse av skattefundamentet.»

Registreringsplikten ble også begrunnet i hensynet til en sikker og ordnet handel i finansielle instrumenter, ettersom man ikke anså det tjenlig å ha ett oppgjørssystem for registrerte finansielle instrumenter, og ett for de som ikke var registrerte. Et ytterligere argument for obligatorisk registrering var hensynet til å sikre VPS et tilstrekkelig stort inntektsgrunnlag, ettersom registrering på frivillig basis ikke ble foretatt i så stort omfang som man hadde regnet med ved utarbeidelsen av vpsloven.

14.1.2 Registreringsrett

Vpsl. § 1-3 regulerer hvilke finansielle instrumenter utsteder har rett, men ikke plikt, til å registrere. Bestemmelsen lyder:

«I Verdipapirsentralen kan registreres aksjer i norske aksjeselskaper, norske ihendehaverobligasjoner som ikke omfattes av registreringsplikten i § 1-2, og andeler i norske verdipapirfond.

Kongen kan ved forskrift bestemme at også andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første ledd kan registreres i Verdipapirsentralen.»

Det følger videre av forskrift 1. desember 1997 nr. 1247 om registrering av opsjoner og terminer mv. i Verdipapirsentralen § 2 at finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 4-7, som ikke er notert på norsk børs, kan registreres i Verdipapirsentralen. Det samme gjelder for finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 tredje ledd nr. 3 (kjøpsretter, tegningsretter etc.).

I forskrift 12. desember 1990 nr. 977 om adgang til å registrere utenlandske fondsaktiver i Verdipapirsentralen § 1 er det bestemt at utenlandske finansielle instrumenter som ikke omfattes av registreringsplikten, jf. vpsl. § 1-2 med forskrifter, kan registreres i VPS. Dersom lovgivningen i et utenlandsk selskaps hjemland er til hinder for at samtlige aksjer eller depotbevis utstedt av selskapet registreres i VPS, kan det opprettes et delregister i VPS.

Grunnfondsbevis i kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper som ikke er registreringspliktige, kan registreres i VPS på frivillig basis.

14.2 Utenlandsk rett

Utvalget nevner innledningsvis at det ikke kjenner til noe annet land, med et mulig unntak for Finland, som har en så omfattende registreringsplikt som Norge.

14.2.1 Dansk rett

Etter gjeldende rett er det ikke lenger registreringsplikt i Danmark. Det var imidlertid tidligere lovfestet en registreringsplikt knyttet til børsnoterte finansielle instrumenter. I forbindelse med vedtakelsen av værdipapirhandelloven ble det av hensyn til det danske kapitalmarkeds konkurranseevne ansett for lite hensiktsmessig å videreføre denne plikten.

Registreringsplikten innebar at bare finansielle instrumenter registrert i Værdipapircentralen kunne noteres på Københavns Fondsbørs, i motsetning til finansielle instrumenter utstedt i fysisk form eller gjennom et utenlandsk registreringssystem. Det framgår av de danske forarbeidene at dette førte til at enkelte danske utstedere, derunder den danske stat, i en viss utstrekning valgte å notere de finansielle instrumentene på utenlandsk børs og registrere dem i noteringslandet. Årsaken til dette var stort sett at utstederne først og fremst henvendte seg til utenlandske investorer. Ved notering av de aktuelle finansielle instrumentene på dansk børs, var utsteder pliktig til å registrere instrumentene i Værdipapircentralen. I de danske forarbeidene ble det anført (Ftt. 1995-96 side 2016):

«Hensynet til det danske kapitalmarkeds konkurrenceevne har betydet, at det ikke længere som efter § 1 i værdipapirsentralloven er hensigtsmæssigt at opretholde et generelt krav om registrering i Værdipapircentralen ved værdipapirers optagelse til notering på en fondsbørs. De seneste års internationalisering af kapitalmarkederne har betydet, at det ligeledes ikke er hensigtsmæssigt at opretholde sondringen mellem udenlandske og danske værdipapirer.

Derfor ophæves det hidtidige krav om at danske aktier og obligationer m.v., der optages til notering på en dansk fondsbørs, skal udstedes igennem en værdipapircentral. Forslaget har til formål at skabe fleksibilitet med hensyn til at indrette sig på fremtidige forhold og gøre det muligt at handle med værdipapirer, som er udstedt af danske udstedere på en dansk fondsbørs, uanset at de måtte være udstedt i en udenlandsk registreringscentral eller opstået på anden måde.»

Etter dansk rett har verdipapirregistrene bare en begrenset skatterapporteringsplikt. Til gjengjeld vil verdipapirforetak ha innberetningsplikt ved handler i bl.a. obligasjoner og derivater. Dersom overdragelsen ikke skjer med eller via et verdipapirforetak vil innberetningsplikten påligge erverver, i visse tilfeller begge parter. For rente av obligasjoner som ikke er deponert eller kontoført i Danmark, påhviler innberetningsplikten innløseren.

Etter dansk rett vil «værdipapirer» kunne registreres, jf. værdipapirhandelloven § 59. Definisjonen av «værdipapir» er gitt i § 2. Den er noe videre enn den gjeldende norske definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd, ved at blant annet råvareinstrumenter og omsettelige pantebrev med pant i fast eiendom eller løsøre omfattes. Dessuten kan Fondsrådet, som er et uavhengig kollegialt organ bestående av 11 medlemmer innstilt av ulike institusjoner i finansmarkedet, beslutte at andre instrumenter eller kontrakter skal anses som «værdipapirer». Fondsrådet kan dessuten bestemme at nærmere bestemte instrumenter skal unntas fra værdipapirhandelloven.

Fondsrådet er dermed gitt adgang til nærmere å fastlegge rekkevidden til værdipapirhandelloven. Det er imidlertid i forarbeidene fastslått at Fondsrådets adgang til å fastsette regler om at nærmere bestemte instrumenter ikke skal omfattes av loven, bare skal brukes i særlige tilfeller og kun i begrenset omfang, jf. Ftt. 1995-96 side 1976.

Det er det enkelte verdipapirregister som fastsetter regler om hvilke finansielle instrumenter det ønsker å registrere. Dette følger av forskrift nr. 925 av 17. oktober 1995 § 1 stk. 2. Disse reglene skal sikre likebehandling, og de skal godkjennes av den danske tilsynsmyndigheten, Finanstilsynet.

14.2.2 Svensk rett

Etter svensk rett er det bare registreringsplikt for aksjer i avstämningsbolag, jf. lag om kontoföring av finansiella instrument, (1998:1479) 4. kap 2 §. Etter aktiebolagslagen (1975:1385) 3. kapittel, 8 § er et «avstämningsbolag» et selskap der det i vedtektene er inntatt et forbehold om at den som på en gitt dag, «avstämningsdagen», er innført i aksjeboken eller i en særskilt fortegnelse over de som er berettiget til å utøve økonomiske rettigheter i stedet for den reelle aksjonæren, skal anses som berettiget til å motta utbytte og fondsaksjer og til å utøve aksjonærenes fortrinnsrett i emisjon. Det er med andre ord opp til selskapet å avgjøre om selskapet skal være et «avstämningsbolag» og dermed registreringspliktig. Aksjer i svenske selskaper som ikke er «avstämningsbolag» kan ikke registreres. Årsaken er at lovgiver har antatt at slik registrering ville kunne skape usikkerhet om rettsvirkningene av registrering.

For øvrig kan svenske og utenlandske finansielle instrumenter registreres, jf. kontoföringslagen 4. kap. 3 §. Svenske verdipapirregistre har fått rettslig adgang til å registrere utenlandske fysiske instrumenter. Disse må oppbevares i depot.

OM Stockholmsbørsen har i sine regler satt som vilkår for notering av aksjer og obligasjoner at de er registrert i et svensk verdipapirregister. Det er imidlertid en unntaksbestemmelse for de tilfeller der det er mulighet for å foreta en rasjonell handel på andre måter.

14.2.3 Finsk rett

Registreringsplikt for aksjer og obligasjoner er regulert i lag 17 maj 1991 om värdeandelssystemet (826/91), endret ved lag 20 december 1996 om ändring av lag om värdeandelssystemet (1073/1996). For aksjer heter det i 25 § «Aktier och värdeandelar som jämställs med dem»:

«Ett finländskt aktiebolag vars emitterade aktier är föremål för sådan offentlig handel som avses i värdepappersmarknadslagen skall överföra sina aktier till värdeandelssystemet, om inte finansinspektionen av särskilda skäl beviljar dispens.

På anhållan av en emittent kan värdepapperscentralen godkänna att andra aktier än de som nämns i 1 mom. samt andra värdeandelar som avses i 1 kap. 2 § 1 mom. 1, 3 och 4 punkten värdepappersmarknadslagen överförs till värdeandelssystemet. En aktie eller andel som ensam eller tillsammans med andra aktier eller värdeandelar ger rätt att besitta en viss lägenhet eller del av en fastighet får dock inte överföras till värdeandelssystemet.»

Videre heter det i § 26 «Andelar i masskuldebrevslån och därmed jämförbara värdeandelar»:

«Om överföring till värdeandelssystemet av värdepapper som avses i 1 kap. 2 § 1 mom. 2 punkten värdepappersmarknadslagen beslutar värdepapperscentralen på ansökan av den registeransvarige som företräder emittenten. Värdepapperscentralen skall före beslutet underrätta Finlands Bank, ifall det är fråga om en ansökan som har betydelse för skötseln av bankens lagstadgade uppgifter.

I 1 mom. angivna värdepapper vilka emitteras efter en tidpunkt som stadgas i förordning och vilka är föremål för offentlig handel enligt värdepappersmarknadslagen skall överföras till värdeandelssystemet, om inte finansinspektionen av särskilda skäl beviljar dispens. Skyldigheten enligt 2 mom. gäller inte kreditinstitut som direkt eller indirekt ägs av kommuner eller där kommuner har bestämmanderätten.»

Det vil etter det ovennevnte være registreringsplikt for aksjer og obligasjoner opptatt til offisiell handel, med mindre tilsynsmyndigheten har gjort unntak. Slikt unntak kan gis i særlige tilfeller. For andre finansielle instrumenter (aksjer i private aksjeselskaper og utenlandske finansielle instrumenter) bestemmer verdipapirregisteret om instrumentet kan registreres.

14.3 Utvalgets vurderinger

14.3.1 Registreringsrett

Etter utvalgets syn bør alle finansielle instrumenter, slik disse til enhver tid er definert i verdipapirhandelloven, kunne registreres i et norsk verdipapirregister. Ved å knytte registreringsretten opp mot definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven, vil eventuelle nye finansielle instrumenter kunne registreres i et verdipapirregister med de rettsvirkninger dette medfører. Utvalgethar ved sin vurdering av omfanget av registreringsretten, lagt vekt på at registrering i et verdipapirregister vil kunne medføre fordeler for markedsaktørene ved at registrering effektiviserer forvaltningen og omsetningen av finansielle instrumenter. Videreføringen av et dokumentløst system medfører at eierskifter og andre transaksjoner kan gjennomføres raskere og sikrere enn det som gjennomgående er tilfelle med fysiske dokumenter. Registrering i et verdipapirregister kan dessuten forenkle gjennomføringen av selskapshendelser og av skatterapportering, og rasjonaliserer utbyttebetalinger, uttrekninger og rentebetalinger. Dette vil også gi investor stor grad av sikkerhet for sine investeringer, ettersom registeret etter utvalgets forslag fortsatt vil være underlagt tilsyn og regler om innretning av registeret, rettsvernsregler mv.

Det vil kunne tenkes finansielle instrumenter som er så atypiske, f.eks. pga. deres kompleksitet, at de vil passe dårlig inn i de foreslåtte registreringssystemer. Utvalget foreslår derfor en hjemmel for departementet til i særlige tilfeller å bestemme at visse finansielle instrumenter ikke skal kunne registreres.

Varederivatutvalget har i NOU 1999:29 foreslått at varederivater blir definert som finansielle instrumenter. Varederivatutvalgets forslag er for tiden til behandling i Finansdepartementet. Dersom varederivatutvalgets forslag vedtas, vil varederivater etter verdipapirsentrallovutvalgets forslag kunne registreres i et verdipapirregister. Etter utvalgets syn bør slik registreringsrett gjelde uavhengig av om den underliggende vare eller tjeneste kan registreres.

Utvalgetantar at det vil kunne være praktisk at et verdipapirregister registrerer andre typer formuesobjekter enn finansielle instrumenter for dermed å forenkle omsetningen og forvaltningen av disse. Utvalgetantar at slik registrering vil kunne være aktuell blant annet for klimagasskvoter, selv om slike kvoter ikke er finansielle instrumenter. Kvoteutvalget har i NOU 2000:1 anbefalt at det vurderes om klimakvotene kan komme inn under vpsloven slik at VPS kan være ansvarlig for å drive det norske registeret over klimagasskvoter. Det nevnes i utredningen (side 170) at det forventes at det vil stilles internasjonale krav til registeret dersom Norge skal delta i internasjonal kvotehandel under Kyotoprotokollen. Verdipapirsentrallovutvalgetkan ikke se at registrering av klimagasskvoter i et norsk verdipapirregister i seg selv er problematisk. Imidlertid må enkelte spørsmål avklares før slik registrering kan påbegynnes, typisk hvilke rettsvirkninger registreringene vil få. Kvoteutvalget uttaler om dette i NOU 2000:1 blant annet (side 170):

«Dersom Verdipapirsentralloven gis anvendelse på kvotesertifikater, vil bestemmelsene i kapittel 5 om rettsvirkning av registrering kunne løse enkelte privatrettslige spørsmål i forbindelse med kjøp og salg av kvoter».

De regler verdipapirsentrallovutvalget foreslår, er primært utformet med tanke på finansielle instrumenter. Det vil imidlertid kunne være behov for å registrere andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter i et verdipapirregister. Det kan i enkelte tilfeller også være naturlig at rettsvernsreglene foreslått av utvalget får anvendelse på registreringer i disse formuesobjektene, typisk fordi likhetstrekkene med finansielle instrumenter er stor. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt dersom varederivater ikke blir definert som finansielle instrumenter. Utvalgetanser det hensiktsmessig at registrering av andre formuesobjekter med rettsvernsvirkninger kan skje uten særskilt lovregulering i det enkelte tilfelle. Utvalgetforeslår derfor at departementet gis hjemmel til å utvide registreringsadgangen, med de rettsvirkninger som følger av loven, til andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter.

Det vil også kunne være et praktisk behov for at verdipapirregistrene registrerer annet enn finansielle instrumenter uten at disse registreringene får rettsvernsvirkninger. Adgangen for verdipapirregisteret til å foreta denne typen registreringer må betraktes som tilknyttet virksomhet. Verdipapirregistrene kan derfor foreta de aktuelle registreringene, forutsatt at dette ikke er i strid med virksomhetsbegrensningen. Denne er nærmere beskrevet under kap. 13. Ettersom disse registreringene ikke gir rettsvernsvirkninger, vil de reelt sett bare være oversikter over rettighetene i de aktuelle formuesobjektene. De vil kunne gi en forenklet oversikt for «utsteder» og gi tilgang til tilleggstjenester tilbudt av verdipapirregistrene, derunder skatterapportering. VPS har fått forespørsler om føring av slike oversikter, bl.a. over de personer som kan begunstiges ved utdelinger fra en stiftelse opprettet av arbeidsgivere til fordel for deres ansatte. Mange av de løsninger som er utviklet for verdipapirfond vil kunne benyttes ved føringen av disse oversiktene, herunder løsninger for servicetjenester og for skatterapportering.

En forutsetning for at verdipapirregistrene skal kunne foreta registreringer med andre virkninger enn de utvalget foreslår i kap. 18, er at registrene innrettes slik at det blir klart hvilke rettsvirkninger den aktuelle registreringen har. Hva som skal til for å oppnå dette, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

14.3.2 Registreringsplikt

Utvalget har vurdert om det er behov for en videreføring av registreringsplikten for obligasjoner, børsnoterte derivater samt aksjer og depotbevis i utenlandske aksjeselskaper børsnotert i Norge. Utvalget har ikke vurdert registreringsplikten for aksjer og tegningsretter i allmennaksjeselskaper. Dette er nylig vurdert i forbindelse med aksjerettsreformen, og utvalget har derfor ikke foretatt en ny gjennomgang av de vurderinger som er foretatt av lovgiver i den forbindelse.

Den teknologiske utviklingen og en utvikling i retning av reduserte lovfestede hindringer for kapitalflyt over landegrensene har betydelig påvirkning på verdipapirmarkedene. Utviklingen går i retning av at de internasjonale kapitalmarkedene, herunder verdipapirmarkedene blir stadig mer integrerte. Dette har for eksempel medført at det er blitt mer vanlig at verdipapirforetak er direkte oppkoblet mot andre lands børser og markedsplasser ved såkalt fjernmedlemsskap.

En mulig fremtidig utvikling er at handelen i europeiske finansielle instrumenter i løpet av den nærmeste fremtid vil foregå på noen få store børser og markedsplasser. Det vises i denne sammenheng til kapittel 7. Etter utvalgets syn bør norske aktører i verdipapirmarkedene i størst mulig grad gis fleksible muligheter til å møte og tilpasse seg den internasjonale utviklingen.

Dersom store deler av verdipapirhandelen kanaliseres til utenlandske markeder, bør utstederne på en enkel måte kunne søke kapital i disse markedene. Det vil i så tilfelle kunne være hensiktsmessig for norske utstedere som har finansielle instrumenter notert på utenlandske markedsplasser, at oppgjør og registrering av deres finansielle instrumenter foretas i oppgjørs- og registreringssystemene i disse markedene.

Utvalgetantar at det vil kunne være hensiktsmessig for investor at de finansielle instrumentene er registrert i et register i vedkommendes hjemland. En registreringsplikt i norske registre vil derfor kunne være en konkurranseulempe for norske selskaper som noteres i utenlandske markeder. Det vil imidlertid ikke i alle tilfeller være mest tjenlig for investor med registrering i hjemlandet. Investors kostnader knyttet til verdipapirregistrering avhenger av hvordan det aktuelle verdipapirregisteret har valgt å fordele kostnadene ved registreringen mellom utstederne og investorene, og av hvilke priser eventuelle kontoførere og forvaltere krever av investor. I tillegg vil en adgang til forvalterregistrering kunne gjøre det enklere for utenlandske investorer å handle i finansielle instrumenter registrert i et norsk verdipapirregister. Videre har utvalget foreslått i utkastet § 7-5 at et verdipapirregister i sine interne regler skal kunne fastsette hvem som skal kunne foreta registreringer direkte i registeret. Denne tilgangen kan også gis utenlandske institusjoner. Dette er nærmere drøftet i kapittel 16.

Den økende globaliseringen av verdipapirhandelen medfører at det vil kunne være problematisk for det norske markedet om en eventuell registreringsplikt knyttes til notering på norsk børs eller markedsplass. Dette kan medføre at utstedere med ønske om å innhente utenlandsk kapital velger bare å notere instrumentet på utenlandsk børs.

Utvalget har som utgangspunkt at en plikt til registrering i et norsk verdipapirregister bare bør lovfestes dersom de hensyn som begrunner en slik plikt anses tungtveiende i forhold til de hensyn til fleksibilitet som er omtalt over.

Etter utvalgets syn er hensynet til en effektiv skattekontroll det mest tungtveiende hensynet bak dagens registreringsplikt, for andre finansielle instrumenter enn aksjer. Dersom dette hensynet ikke lenger har tilstrekkelig vekt i forhold til motstridende hensyn, eller dersom skattekontrollen kan ivaretas på annen måte, bør registreringsplikten etter utvalgets syn ikke opprettholdes.

Utvalget foreslår som nevnt at VPS' enerett til registrering oppheves, og at registreringsvirksomhet blir underlagt en konsesjonsordning. Utvalget foreslår videre at utsteder selv skal kunne velge hvor det aktuelle finansielle instrumentet skal registreres. Utvalgetantar at det er lite realistisk at utstedere ønsker å utstede fysiske dokumenter, slik at alternativet til registrering av de finansielle instrumentene i norske verdipapirregistre, vil være registrering i et utenlandsk register, eventuelt i norsk register uten negotiabilitetsvirkninger. Etter utvalgets syn bør et system basert på konkurranse på registreringstjenester gi utstederne et reelt valg med hensyn til hvor de finansielle instrumentene skal registreres, inkludert utenlandske registre. Dersom effektiv skatterapportering kan skje på tilfredsstillende måte, kan utvalget ikke se hensyn som kan tilsi et krav om registrering i et norsk register. Utvalget antar en reell valgmulighet vil øke konkurransen på registreringstjenester, og at dette vil kunne komme investorene og utstederne til gode.

Utvalget viser til at det i de senere år har vært en betydelig liberalisering av regelverket for valutaflyt over landegrensene. I juli 1990 ble de fleste restriksjonene opphevet, og erstattet med en meldeplikt av hensyn til skattekontroll og statistikk. Imidlertid måtte utenlandske finansielle instrumenter handles gjennom norsk verdipapirforetak. Med virkning fra 12. januar 1994 ble denne begrensningen opphevet, og utenlandske finansielle instrumenter kan etter dette tidspunkt fritt handles gjennom utenlandsk verdipapirforetak. Gjeldende regler er heller ikke til hinder for at «innlending» etablerer bankkonto i utenlandsk bank. Etter utvalgets syn vil omsettelige finansielle instrumenter i noen grad kunne sammenlignes med valuta, og særlig gjelder dette obligasjoner. På denne bakgrunn antar utvalget at de samme hensyn som ble lagt til grunn ved opphevelsen av valutarestriksjonene, også vil kunne gjøre seg gjeldende i forhold til en mindre restriktiv regulering av handel i obligasjoner.

Utvalget vil understreke at den enkelte skatteyter vil ha opplysningsplikt om alle forhold av betydning for skatteplikten, jf. ligningsloven kapittel 4. Dette vil gjelde for obligasjoner registrert i utenlandske verdipapirregistre på lik linje med for eksempel innskudd i utenlandske banker. Når det gjelder spørsmålet om opphevelse av registreringsplikten for eksempel for obligasjoner, er det derfor skattekontrollhensynet som kan være avgjørende. Utvalget antar at hensynet til en effektiv skatterapportering kan ivaretas i tilstrekkelig grad ved at rapporteringsplikten pålegges utsteder. Utsteder vil i så fall kunne velge om vedkommende selv skal utføre rapporteringen eller om den skal overlates til det aktuelle verdipapirregisteret. Utvalget anbefaler at det vurderes en regel om at utstedelse av norske finansielle instrumenter bare kan skje via registre som utsteder kan dokumentere oppfyller de krav som stilles til skatterapportering dersom utsteder selv ikke skal utføre rapporteringen. Dette kan eventuelt sikres ved at det etableres en ordning for forhåndsgodkjennelse fra norske myndigheter av de verdipapirregistrene der norske utstedere kan la registrere de finansielle instrumentene.

Utvalget legger til grunn at norske utstedere kan pålegges en slik rapporteringsplikt. Imidlertid antar utvalget at dersom en norsk debitor utsteder et lån i norske kroner i utlandet, vil det ikke være behov for skatterapportering dersom lånet er forbeholdt utlendinger, sammenlign gjeldende rett. Et eventuelt unntak bør også gjelde for norske verdipapirforetak slik at disse kan delta i tilretteleggelsen av slike lån.

Etter gjeldende rett plikter utenlandsk utsteder å registrere obligasjonslån i VPS dersom lånet er denominert i norske kroner og utstedt i Norge. Det kan stilles spørsmål om en slik registreringsplikt er problematisk i forhold til EØS-reglene om fri flyt av kapital. Videre kan det være vanskelig å vurdere hvorvidt et lån kan sies å være lagt ut i Norge eller ikke. Utvalget finner det usikkert om den skisserte rapporteringsplikten kan pålegges utenlandske utstedere.

Utvalget har ikke forutsetninger for å vurdere i hvilken grad utvalgets forslag i tilstrekkelig grad ivaretar skattekontrollhensynet. Det legges til grunn at Finansdepartementet vurderer eventuelle andre løsninger for skattekontrollen. Det legges videre til grunn at Finansdepartementet vurderer hvorvidt utvalgets forslag krever endringer i ligningsloven.

Utvalgetforeslår dessuten å oppheve negotiabiliteten til fysiske ihendehaverobligasjoner. Bakgrunnen er at det ikke anses hverken nødvendig eller hensiktsmessig med handel i fysiske dokumenter. Dersom negotiabiliteten oppheves, vil neppe fysiske ihendehaverobligasjoner være noe realistisk alternativ til registrering i et register med negotiabilitetsvirkninger. Det er vanskelig å føre en effektiv kontroll med omsetningen og beskatningen av fysiske obligasjoner. Dette illustreres ved at det før innføringen av registreringsplikt i 1987 var et ikke ubetydelig skatteproblem knyttet til fysiske ihendehaverobligasjoner. Utvalgetforeslår derfor en opphevelse av bestemmelsen i lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev (gbl.) § 11 annet ledd nr. 1. Denne bestemmelsen fastslår at et gjeldsbrev er et omsetningsgjeldsbrev når det lyder på ihendehaveren eller ikke sier hvem gjelden skal betales til. Utvalget legger til grunn at en opphevelse av gbl. § 11 annet ledd nr. 1 ikke vil være til hinder for at det utstedes fysiske ihendehaverobligasjoner i markeder som ikke reguleres av norsk rett, dersom dette skulle være aktuelt.

Etter flertalletsforslag (alle unntatt Ask,Kleven og Krokeide) oppheves registreringsplikten for norske ihendehaverobligasjoner, børsnoterte derivater samt aksjer og depotbevis i utenlandske aksjeselskaper børsnotert i Norge.

Dersom det skulle være behov for at finansielle instrumenter som er notert på norsk børs, eller som er tatt opp til handel på autorisert markedsplass, er registrert i et norsk verdipapirregister, vil dette kunne sikres ved at børsene og markedsplassene har adgang til å stille registrering som vilkår for notering eller opptak til handel. Utvalget nevner i så henseende at OM Stockholmsbørsen i utgangspunktet krever at aksjene og obligasjonene er registrerte i VPC. I Finland er det lovfestet en registreringsplikt for finske børsnoterte aksjer, dog slik at den finske tilsynsmyndigheten kan gjøre unntak fra denne plikten. Det er hverken i dansk lov eller i Københavnbørsens regelverk stilt krav om registrering i danske verdipapirregistre for finansielle instrumenter notert på dansk børs.

Utvalgetantar at gjeldende børslov § 4-3 tredje ledd gir hjemmel til å stille vilkår om registrering i et norsk verdipapirregister. I utkast til ny børslov i NOU 1999:3 er det foreslått et tosporet system, der Kongen kan gi forskrifter om opptak av finansielle instrumenter til notering på børs, jf. utkastets § 5-6 tredje ledd. Innenfor rammen av lov og forskrifter kan børsene selv gi nærmere regler for opptak til notering jf. utkastets § 5-1 tredje ledd. Videre vil utkastet § 6-1 femte ledd gi autoriserte markedsplasser adgang til å sette vilkår for opptak av finansielle instrumenter til handel. Utvalgetantar dette gir adgang til å sette som vilkår for opptak av finansielle instrumenter på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass at instrumentene er registrert i et norsk verdipapirregister. Tilsvarende vil en oppgjørssentral etter vphl. kap. 6 kunne stille som vilkår for oppgjør av derivatkontrakter at disse registreres i et norsk verdipapirregister.

Utvalgetsmindretall ( Ask,Kleven og Krokeide) er i tvil om det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å oppheve registreringsplikten for obligasjoner.

Mindretallet viser til den begrunnelse utvalget har gitt under pkt. 14.3.1 med hensyn til registreringsrett. Utvalget legger der vekt på at videreføring av et dokumentløst system bl.a. vil kunne effektivisere forvaltning og omsetning av finansielle instrumenter, rasjonalisere uttrekninger og rentebetalinger og gi investorbeskyttelse. Mindretallet stiller seg tvilende til om opprettholdelse av registreringsplikt for obligasjoner vil ha noen form for «konkurransemessig betydning» for utstedere av kronelån. Det samme gjelder for de øvrige aktuelle instrumenter. Mindretallet har for øvrig lagt særlig vekt på at opphevelse av registreringsplikten vil innebære svekkelse av kontrollmulighetene for både Kredittilsynet og skattemyndighetene. Det vises her til mindretallets dissens til utvalgets forslag om forvalterregistrering.

Da de nye aksjelovene ble vedtatt ble plikten til å føre aksjeeierregistre opprettholdt for både allmennaksjeselskap og aksjeselskap. Regelen om full offentlighet rundt registrene ble dessuten videreført. Stortingets begrunnelse for videreføring av rettstilstanden var at offentlighet rundt eierskap i næringslivet er et sentralt element i et moderne demokrati. Selv om hovedregelen er registreringsplikt, foreligger det i dag ikke noen regel om offentlighet rundt eierskap i andre finansielle instrumenter. Mindretallet mener at tilsvarende begrunnelse kan tale for offentlighet rundt eierskap i andre finansielle instrumenter. Hvem som er tunge eiere i obligasjoner kan således også være av stor samfunnsmessig betydning. Det gjøres oppmerksom på at muligheten til å etablere offentlighet i realiteten går tapt dersom reglene om registreringsplikt for finansielle instrumenter notert på norsk børs oppheves.