8 Hovedhensyn ved regulering av verdipapirregistre

Av utvalgets mandat fremgår det at «utvalget skal vurdere endringer i verdipapirsentralloven utfra hensynet til et sikkert, effektivt og velfungerende verdipapirmarked, <...>». Disse hensynene kan sies å utgjøre «hovedhensyn» ved reguleringen av verdipapirregistreringsvirksomhet. Utvalget vil i dette kapittelet gi en noe mer utfyllende beskrivelse av hvilke hensyn som ligger bak utvalgets forslag til lov om verdipapirregistre. Beskrivelsen er ikke ment å være uttømmende, idet andre hensyn vil være av betydning. Det vil heller ikke kunne gis en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av hva de enkelte hensyn går ut på, og til en viss grad vil de enkelte hensyn overlappe hverandre og/eller være gjensidig avhengige av hverandre. Til sammenligning vises det til at verdipapirhandellovens formål er angitt i lovens § 1-1 til å være «å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter», mens formålet i utkastet til ny børslov i § 1-1 er angitt å være og «legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter».

Verdipapirmarkedene er i stadig utvikling. Den globale økonomien og de internasjonale kapitalmarkedene, herunder verdipapirmarkedene, blir stadig mer integrerte. Dette skyldes både den teknologiske utviklingen og en utvikling i retning av reduserte lovfestede hindringer for kapitalflyt over landegrensene. Det fremstår videre som at de store internasjonale investorene nå presser på ytterligere for å fjerne nasjonale hindringer og skape effektive tjenester for det internasjonale verdipapirmarkedet. Jo mer integrert verdipapirmarkedene blir, jo mindre naturlig blir det å se på ett nasjonalt marked som ramme for virksomheten. Dette gjelder særlig innenfor EØS-området. Dette er likevel ikke til hinder for at det kan utvikles delmarkeder med enkelte særtrekk.

Et mål om et effektivt og velfungerende verdipapirmarked for norske utstedere og investorer vil i forhold til enkelte av disse kunne oppnås uavhengig av om funksjoner som markedsplass og registrerings- og oppgjørstjenester er forankret i Norge. Verdipapirsentrallovutvalget har imidlertid merket seg at det i Børslovutvalgets mandat fremgikk at utvalget skulle ta utgangspunkt i at det er behov for en effektiv og velorganisert markedsplass i Norge. I NOU 1999:3 uttaler Børslovutvalget i denne sammenheng blant annet (side 25):

«Selv om finansmarkedene i større grad har blitt globalisert, vil det fortsatt være viktig å beholde et velfungerende nasjonalt verdipapirmarked. Særlig mindre selskaper kan ha fordel av språklig, kulturell og geografisk nærhet til markedsplassen og dets aktører. Investorene og selskapene vil i et nasjonalt marked operere under rammebetingelser som de er fortrolig med, og som er mer oversiktelige.»

For i best mulig grad å ivareta og sikre et velfungerende marked for finansielle instrumenter, har verdipapirsentrallovutvalget som et grunnleggende utgangspunkt at registrering av rettigheter i finansielle instrumenter skal være basert på et dokumentløst system, der de finansielle instrumentene er dematerialiserte. Utvalget viser til at det sentrale hensyn bak opprettelsen av VPS i 1985 var behovet for å effektivisere og forenkle rutinene i forbindelse med verdipapiromsetningen. Bakgrunnen for vpsloven og opprettelsen av VPS er beskrevet i kapittel 3. Den teknologiske utviklingen og utviklingen i finansmarkedene, med en større grad av internasjonalisering, har medført at et rettighetsregister bør ha en fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse seg endringer i finansmarkedene, herunder investorers og utstederes skiftende behov for tjenester. Samtidig bør VPS fortsatt kunne organisere driften på samme måte som etter gjeldende regelverk i den grad dette er hensiktsmessig.

I denne sammenheng bør reglene bidra til at norske verdipapirregistre kan yte tjenester som kvalitetsmessig og prismessig er konkurransedyktige sammenlignet med tilsvarende institusjoner internasjonalt. I den grad tjenester utført av et norsk verdipapirregister ikke er konkurransedyktige sammenlignet med tilsvarende tjenester utført av utenlandske foretak, må det antas at utstedere av finansielle instrumenter vil vurdere å benytte seg av registreringstjenester som tilbys av utenlandske registre. En slik vurdering vil naturligvis bero på også andre elementer enn kostnadene knyttet til registreringen. Blant annet vil det ha betydning hvilke investorer utstederne i hovedsak retter seg mot. Dersom markedet i det aktuelle instrumentet i første rekke vil være blant norske investorer, vil registrering i et utenlandsk register kunne vanskeliggjøre handelen.

Det bør legges vekt på at registrering av rettighetsovergang og oppgjør av transaksjoner gjennomføres med en tilstrekkelig grad av hurtighet. Et verdipapirregister bør i tillegg også kunne tilby fleksible løsninger i tråd med hva investorer og utstedere måtte ønske. Dette gjelder særlig innenfor kjerneområdet av verdipapirregistervirksomheten, men også for de tilleggstjenester som ytes utenfor kjerneområdet. For å bidra til at verdipapirregisterets drift skal være kostnadseffektiv, må reguleringen gi grunnlag for rasjonell drift og produktutvikling.

Som nevnt i pkt. 13.2 kan VPS virksomhet skjematisk sies å være tredelt. Den gir opplysninger om rettigheter til finansielle instrumenter, den bidrar i oppgjøret ved handel med de finansielle instrumentene og den tilbyr tilknyttede servicefunksjoner. Det er for det første viktig at deltakerne i verdipapirmarkedet kan stole på at de registrerte opplysninger er korrekte. Deltakerne bør videre kunne stole på at det ikke er annen informasjon enn den som er registrert som vil ha betydning for de transaksjoner som ønskes gjennomført. Registeret må med andre ord ha en høy grad av troverdighet. Disse hensynene ligger til grunn for registerets rettsvernsvirkninger som er omtalt nærmere i kapittel 18. Videre må systemet for registrering fungere sikkert slik at de opplysninger som skal registreres faktisk blir registrert. Dette hensynet kan ha betydning for hvem som skal kunne foreta registreringer i systemet og på hvilken måte dette blir gjort.

Det er videre av stor betydning at oppgjøret ved handel med finansielle instrumenter er forbundet med høy grad av sikkerhet. VPS deltar i dag i verdipapiroppgjørssystemet (VPO), ved at sentralen daglig oversender til Norges Bank pengeavregningen ifm. handelen med finansielle instrumenter, jf. pkt. 6.4. Deltakerne må kunne stole på at den avregningen som foretas som følge av et verdipapirregisters deltakelse i verdipapiroppgjør, er korrekt og betryggende utført. I denne sammenheng må et verdipapirregister få fleksibilitet med hensyn til valg av systemløsninger slik at oppgjørssystemet for norske verdipapirer kan fremstå som effektivt og sikkert for investeringsmiljøer i inn- og utland.

Utvalget antar videre at et verdipapirregister spesielt, og det norske markedet generelt, vil kunne ha større konkurransekraft dersom registeret kan tilby etterspurte tilleggstjenester til virksomheten der dette kan gjøres innenfor hva som må kunne sies å være en naturlig del av virksomheten. I mange tilfeller vil det være effektivt at et register tilbyr servicetjenester i forbindelse med registreringen. Etter utvalgets syn bør lovgivningen ikke sperre for slike løsninger med mindre det er gode grunner for det. Det vises i denne sammenheng til utvalgets vurderinger av virksomhetsbegrensninger i kapittel 13.

Utvalget ser også at myndighetskontroll og offentlig innsyn kan være viktige hensyn. Ved innføringen av plikt til registrering ble det for eksempel lagt stor vekt på hensynet til skattekontrollen. Ivaretakelsen av hensynet til skattekontroll og annen myndighetskontroll er nærmere omtalt i kapittel 14 og 15 og til dels pkt. 19.3.3.