6 Dokumentasjon av analyser - kommunene

6.1 Innledning

I kapittel 9 ble utvalgets forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene presentert. I arbeidet med å oppdatere og forbedre utgiftsutjevningen har utvalget basert seg på analyser initiert av utvalget, på analyser utført av utvalget og på annen tilgjengelig forskning. Dette vedlegget dokumenterer analysene utvalget har utført.

Utvalget har i arbeidet med å oppdatere og forbedre utgiftsutjevningen for kommunene initiert tre forskningsprosjekter. Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU har på oppdrag for utvalget analysert kostnads – og etterspørselsforhold i grunnskolen. SINTEF Helse har analysert kostnads – og etterspørselsforhold innenfor pleie – og omsorgssektoren. I tillegg har Statistisk sentralbyrå analysert kommunenes ressursbruk innenfor flere kommunale sektorer innenfor en simultan modell. Resultatene fra disse analysene er dokumentert i rapportene:

• Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren. Smådriftsulemper, skolestruktur og elevsammensetning (Falch, Rønning og Strøm 2005)

• Kommunenes utgiftsbehov og produksjonskostnader innenfor pleie- og omsorgssektoren: analyser av brukerdata og kommunespesifikke data (Martinussen, Pettersen og Hofstad 2005)

• Sammenlikning av simultane og partielle modeller for analyse av kommunenes økonomiske atferd (Langørgen, Galloway, Mogstad og Aaberge 2005).

De tre rapportene er lagt ut på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider (http://odin.dep.no/krd/norsk/dep/utvalg/inntekt).

6.2 Grunnskole

6.2.1 Undervisning av språklige minoriteter

Utvalget har foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i lærertimer til undervisning av språklige minoriteter. Som lærertimer regnes lærertimer til: særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

6.2.2 Spesialundervisning

Utvalget har foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjonen i antall elever som mottar spesialundervisning med undervisningspersonale per innbygger 6-15 år.

6.3 Barnevern

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til barnevern per innbygger i 2003. De uavhengige variablene er normert per innbygger. I analysene er kommunenes barnevernsutgifter avgrenset til brutto driftsutgifter, eksklusive avskrivinger, ført på funksjonene 244, 251 og 252 i KOSTRA.

I analysene av kommunenes barnevernsutgifter i 2003 er kommunene Austevoll, Vevelstad, Skjerstad, Ballangen, Andøy, Moksnes, Sørreisa, Dyrøy og Torsken utelatt fra analysene på grunn av manglende data i KOSTRA. Analysene av kommunenes utgifter i 2003 er derfor basert på data fra 425 kommuner.

6.4 Helsetjenesten

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til helsetjenester per innbygger i 2003. De uavhengige variablene er normert per innbygger. I analysene er kommunenes barnevernsutgifter avgrenset til brutto driftsutgifter, eksklusive avskrivinger, ført på funksjonene 232, 233 og 241 i KOSTRA.

I analysene av kommunenes helsetjenester i 2003 er kommunene Austevoll, Vevelstad, Skjerstad, Ballangen, Andøy, Moksnes, Sørreisa, Dyrøy og Torsken utelatt fra analysene på grunn av manglende data i KOSTRA. Analysene av kommunenes utgifter i 2003 er derfor basert på data fra 425 kommuner.

6.5 Pleie – og omsorg

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til pleie og omsorg per innbygger i 2003. De uavhengige variablene er normert per innbygger. I analysene er kommunenes barnevernsutgifter avgrenset til brutto driftsutgifter, eksklusive avskrivinger, ført på funksjonene 234, 253, 254 og 261 i KOSTRA.

I analysene av kommunenes utgifter til pleie og omsorg i 2003 er kommunene Austevoll, Vevelstad, Skjerstad, Ballangen, Andøy, Moksnes, Sørreisa, Dyrøy og Torsken utelatt fra analysene på grunn av manglende data i KOSTRA. I tillegg er Kvæfjord og Modalen tatt ut. Analysene av kommunenes utgifter i 2003 er derfor basert på data fra 423 kommuner.

6.6 Sosialhjelp

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til sosialhjelp per innbygger i 2003. De uavhengige variablene er normert per innbygger. I analysene er kommunenes sosialhjelpsutgifter avgrenset til brutto driftsutgifter, eksklusive avskrivinger, ført på funksjonene 242, 243 og 281 i KOSTRA.

I analysene av kommunenes sosialhjelpsutgifter i 2003 er kommunene Austevoll, Vevelstad, Skjerstad, Ballangen, Andøy, Moksnes, Sørreisa, Dyrøy og Torsken utelatt fra analysene på grunn av manglende data i KOSTRA. Analysene av kommunenes utgifter i 2003 er derfor basert på data fra 425 kommuner.

6.7 Administrasjon

Det er foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til administrasjon per innbygger i 2003. De uavhengige variablene er normert per innbygger. I analysene er det operert med et bredt og et smalt utgiftsbegrep:

• I det smale utgiftsbegrepet er kommunenes utgifter definert som brutto driftsutgifter, eksklusive avskrivinger på funksjonene 100, 120 og 130 i KOSTRA.

• I det brede utgiftsbegrepet er kommunenes utgifter definert som brutto driftsutgifter, eksklusive avskrivinger, på funksjonene 100, 120, 130, 300, 320, 325, 360 og 365 i KOSTRA.

KOSTRA-tall for 2003 ligger til grunn for både det smale og det brede utgiftsbegrepet. Kommunene Austevoll, Vevelstad, Skjerstad, Ballangen, Andøy, Moksnes, Sørreisa, Dyrøy og Torsken er utelatt fra analysene på grunn av manglende data i KOSTRA. Videre er Oslo kommune utelatt fra analysene da Oslo er både kommune og fylkeskommune, og ut i fra KOSTRA-tallene er det vanskelig å anslå hvor stor andel av administrasjonsutgiftene som kan tilskrives henholdsvis kommune- og fylkeskommunedelen. Analysene er derfor gjort med 424 kommuner.

Tabell 6.7 viser estimeringsresultatene med det smale utgiftsbegrepet, mens tabell 6.8 viser estimeringsresultatet med det brede utgiftsbegrepet.