1 Proposisjonens hovedinnhold - Sammendrag av lovens kapitler

1.1 Innledning

Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag til lov om foretakspensjon. Loven erstatter de någjeldende regler i forskrift av 28. juni 1968 nr 3 og forskrift av 27. oktober 1969 nr 9451 om private tjenestepensjonsordninger fastsatt med hjemmel i skatteloven, heretter kalt 1968-reglene. De gjeldende regler inneholder til dels løsninger som ikke er tilpasset dagens situasjon, og løser ikke sentrale problemstillinger. Departementets forslag til nye regler inneholder prinsipielle nyskapninger på flere områder, samtidig som det innebærer en modernisering, opprydding og utfylling i forhold til de gjeldende regler. På grunn av mangler ved det eksisterende regelverk, utgjør praksis en betydelig del av rettsbildet på området. Hvor dette har vært ansett hensiktsmessig, foreslås praksis videreført gjennom skrevne regler. Departementets forslag bygger på de tidligere utredninger på feltet opp til november 1998.

1.2 Lovens kapittel 1: Virkeområde. Definisjoner

Lovens virkeområde er i forslaget § 1-1 første ledd angitt til foretakspensjonsordning hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Slike ordninger omfatter pensjonsforsikring i livsforsikringsselskap eller ordning i pensjonskasse, jf forslaget § 1-1 annet ledd. Loven gjelder også for Svalbard, jf § 1-1 tredje ledd.

Pensjonsforsikring kan tegnes i livsforsikringsselskap som har forretningssted og rett til å drive slik virksomhet her i riket, jf forslaget § 1-1 annet ledd bokstav a. Dette omfatter selskap som har konsesjon fra norsk myndighet, samt filial av utenlandsk EØS-selskap som er etablert her i riket i samsvar med EØS-regelverket, se avsnitt 3.4.4. Departementet antar at EØS-regelverket ikke er til hinder for at Norge stiller krav om forretningssted her i riket som vilkår for slikt EØS-selskaps adgang til å tegne foretakspensjonsforsikring med skattefordel etter norsk skattelovgiving, og at det også settes som vilkår at foretakspensjonsordning i sin helhet må fylle de samme krav som blir stilt til foretakspensjonsordning med skattefordel i selskap med norsk konsesjon.

I § 1-2 defineres i første ledd sentrale begreper som i lovforslaget særlig er benyttet i bestemmelsene om pensjonsytelser og pensjonsordningens midler. I annet ledd defineres subjektene tilknyttet en foretakspensjonsordning med skattefordel.

Departementet viser til at det kan være aktuelt å gi overgangsbestemmelser utover de som er foreslått i lovforslaget kapittel 16. § 1-3 gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som gjennomfører og utfyller bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Videre kan det bl a være behov for å gi enkelte utfyllende regler til lovens del 4 om konsernforhold, selskapsendringer og opphør.

1.3 Lovens kapittel 2: Opprettelse av pensjonsordninger mv

Lovforslaget kapittel 2 inneholder regler knyttet til opprettelse av pensjonsordninger, samt kontroll-, lignings- og tilsynsmessige forhold. Någjeldende forskrifter har ingen regler hvor det eksplisitt framgår et krav om et minste antall medlemmer for å fylle kravet til skattefavorisert tjenestepensjonsordning. Departementet foreslår i § 2-2 første ledd et minstekrav utformet i to alternativer. Første alternativ stiller krav om at ordningen minst må omfatte to personer med en arbeidstid og lønn som utgjør minst 75 pst av full stilling. I det andre alternativet vil det være tilstrekkelig med én ansatt, forutsatt at vedkommende oppfyller ovennevnte krav til arbeidstid og lønn, og i tillegg ikke har eierinteresser i foretaket.

Departementet foreslår ingen krav om et minste antall medlemmer for å kunne opprette en pensjonskasse, utover de generelle minstekrav til opprettelse av foretakspensjonsordninger. Pensjonskasser vil i hovedsak være undergitt reglene i finansinstitusjons- og forsikringslovgivningen. Dersom pensjonskassen har mindre enn 50 medlemmer, kreves det inntatt bestemmelser i pensjonskassens vedtekter om betryggende gjenforsikring i livsforsikringsselskaper som kan tilby kollektiv pensjonsforsikring i Norge. I samsvar med 1968-reglene foreslår departementet at foretakspensjonsordning ikke skal kunne inngås som livsforsikring med investeringsvalg.

Foretakspensjonsordninger skal ha et regelverk som i sin helhet skal være i samsvar med loven og tilhørende forskrifter, jf forslaget § 2-1 tredje ledd. Dette er et vilkår for den skattemessige særbehandling. Regelverket skal bl a inneholde en pensjonsplan der det framgår hvilke former for ytelser pensjonsordningen tilbyr, omfanget av ytelsene og vilkårene for å få rett til disse. Pensjonsplanen skal som hovedregel gjelde for alle som omfattes av pensjonsordningen, jf forslaget § 2-3 annet ledd.

Plikten til å ha styre i pensjonskasser blir videreført i forslaget § 2-4 første ledd. For å sikre at de ansatte blir tatt med på råd ved utformingen og forvaltningen av foretakspensjonsordninger tegnet i livsforsikringsselskaper, foreslås det i lovforslaget § 2-4 annet ledd at et foretak som har pensjonsforsikring skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen på minst tre personer dersom pensjonsordningen har 15 eller flere medlemmer. Minst ett av medlemmene i styringsgruppen skal velges av og blant medlemmene i ordningen.

Departementet foreslår videre regler i § 2-5 som presiserer livsforsikringsselskapets ansvar for å kontrollere at de foretakspensjonsforsikringsavtaler selskapet inngår er i samsvar med gjeldende regelverk.

I § 2-6 fastsettes regler av betydning ved den ligningsmessige behandlingen av spørsmålet om innbetalinger mv til ordningen gir rett til inntektsfradrag etter skatteloven. All dokumentasjon for slik rett skal gis påtegning om at det gjelder en foretakspensjonsordning. Reglene innebærer at ligningsmyndighetene uten nærmere kontroll skal kunne legge til grunn at ordningen fyller lovens vilkår. Videre skal premiekvitteringer mv vedrørende innbetalinger til ordningen spesifiseres. Endelig pålegges både pensjonsinnretningen, foretaket, samt institusjon som forvalter premiefond, ansvar for at de opplysninger som inngis er korrekte.

Videre legges det i lovforslaget opp til at Kredittilsynet skal ha tilsynsansvaret for foretakspensjonsordningene.

1.4 Lovens kapittel 3: Medlemskap i pensjonsordningen

Lovforslaget kapittel 3 inneholder regler om rett til medlemskap og hvilke vilkår foretakspensjonsordningens regelverk kan fastsette for opptak av medlemmer i ordningen. Det foreslås her viktige endringer i forhold til gjeldende rett, bl a slik at deltidsansatte, personer med lav lønn og yngre arbeidstakere får sterkere tilknytning til foretakspensjonsordningene. Dette gir økt likebehandling av ansatte, og er en oppfølging av retningslinjene fra Stortingets flertall ved behandlingen av St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen.

Et vilkår for rett til medlemskap i en foretakspensjonsordning er at man er pliktig medlem i folketrygden med opptjening av alderspensjon etter lov om folketrygd, jf § 3-2 tredje ledd. Departementet foreslår at foretakspensjonsordningene skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, jf forslaget § 3-3 første ledd og annet ledd. Alle arbeidstakere som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket, jf forslaget § 3-4 første ledd.

Departementet foreslår at arbeidstakere med mindre enn 20 pst av full stilling kan holdes utenfor tjenestepensjonsordningen, jf forslaget § 3-5 første ledd. Tilsvarende grense foreslås som hovedregel også for sesongarbeidere, jf forslaget § 3-6 første ledd. Det foreslås videre at pensjon for arbeidstakere i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjonen som ville vært opptjent dersom arbeidstakeren hadde vært i fulltidsstilling, jf forslaget § 3-5 annet ledd. Departementet foreslår videre at ved overgang fra fulltidsstilling til deltidsstilling innen et foretak, skal opptjent pensjon for tjenestetid etter stillingsskiftet utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville vært opptjent i full stilling, jf forslaget § 4-4 første ledd. Dette må ses i sammenheng med øvrige forslag knyttet til deltidsansatte.

Gjeldende regler har ingen bestemmelser om rett til opptjening av pensjon under permisjoner. I forslaget § 3-7 første ledd foreslås det at arbeidstakere som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon, som hovedregel skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden.

Reglene om eldre arbeidstakere er vesentlig utbygget. Departementet foreslår i forslaget § 3-9 første ledd at en arbeidstaker som hovedregel skal være medlem i pensjonsordningen selv om vedkommende har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. Det må fastsettes særskilt dersom eldre nyansatte arbeidstakere skal holdes utenfor. Arbeidsgiveren er gitt fleksibilitet ved at det i forslaget § 3-9 annet ledd er gitt anledning til å fastsette lavere ytelser for arbeidstakere som har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, samtidig som forslaget åpner for at eldre arbeidstakere kan beholde det konkurransefortrinn det vil kunne være på arbeidsmarkedet å stå utenfor ordningen. Dette innebærer at arbeidsgiveren ikke kun har valget mellom å inkludere eldre arbeidstakere i pensjonsordningen eller holde dem utenfor, men også kan velge en mellomløsning med lavere ytelser for eldre arbeidstakere. Videre må dette spørsmålet ses i sammenheng med innføring av lineær opptjening. For å dempe de pensjonsmessige kostnadene knyttet til medregning for eldre arbeidstakere, foreslås det i lovforslaget § 3-9 tredje ledd at medregning av tidligere tjenestetid normalt ikke skal gjelde for arbeidstakere som på opptakelsestidspunktet har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. Det foreslås videre at arbeidstakere som etter å ha nådd pensjonsalderen fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sin rett til medlemskap i pensjonsordningen og har rett til opptjening etter reglene i § 4-5, jf forslaget § 3-11 første ledd.

Opptjening av pensjon i en foretakspensjonsordning forutsetter som hovedregel at man fortsatt er i arbeid. På denne bakgrunn foreslår departementet at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke skal være medlem av foretakspensjonsordningen, jf forslaget § 3-10 første ledd.

1.5 Lovens kapittel 4: Opptjening av pensjon

Lovforslaget kapittel 4 omfatter bl a fastlegging av opptjeningsprinsipp og krav til minste tjenestetid for rett til full pensjon. Departementet foreslår å opprettholde den alminnelige aldersgrensen på 67 år i foretakspensjonsordninger, jf lovforslaget § 4-1 første ledd. Lavere fratredelsesalder forbeholdes førtidspensjon innen rammen av AFP-ordningene, særaldersgrenser mv.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende minstekrav til tjenestetid for rett til full pensjon på 30 år, jf lovforslaget § 4-2 første ledd. Hovedtyngden av tjenestepensjonsordningene har i dag minstekrav på 30 år. Departementet har lagt til grunn at minstekravet ikke kan settes høyere enn 40 år, som er nødvendig opptjeningstid for full pensjon i folketrygden. Departementet har på bakgrunn av at kravet til opptjeningstid ikke endres, vurdert at det ikke er hensiktsmessig å innføre regler om opptjening av pensjon under omsorgsfravær. Departement vil også peke på at lovfestet rett til medlemskap under lovfestet permisjon, jf § 3-7 første ledd, reduserer behovet for egne regler for omsorgsopptjent pensjon.

Lineær opptjening bestemmer hvor stor pensjon som skal være sikret på ethvert tidspunkt mellom opptak i ordningen og pensjonsalder. Et medlem har etter det lineære opptjeningsprinsipp til enhver tid opptjent en så stor del av pensjonsplanens ytelser som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som medlemmet ville hatt ved oppnådd pensjonsalder. Premiereserve til sikring av opptjent pensjon etter det lineære prinsipp skal til enhver tid være så stor at den etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmet har opptjent. Arbeidsgiver må etter lovforslaget finansiere økte pensjonsrettigheter som følge av lønnsøkninger samme år som lønnsøkningen finner sted, og kan ikke skyve disse inn i framtiden som i dag. De pensjonsmessige merkostnader som følge av lønnsøkninger, blir bedre synliggjort i foretakene. Videre vil forslaget bidra til å motvirke tendenser til at eldre arbeidstakere blir støtt ut fra arbeidslivet ved at en større andel av finansieringen av økte pensjonsrettigheter som følge av lønnsøkninger tas tidligere i yrkeskarrieren.

Departementet har i § 4-4 første ledd foreslått at pensjonen ved overgang fra fulltidsstilling til deltidsstilling innen et foretak etter stillingsskiftet skal utgjøre en forholdsmessig del av pensjonen som ville vært opptjent i full stilling. Dersom en arbeidstaker ved oppnådd pensjonsalder har en samlet tjenestetid på mer enn kravet til tjenestetid, kan det ses bort fra at tjenestetid ut over det fastsatte minste antall år er i deltidsstilling. Når det gjelder skifte av stilling som medfører redusert lønn, uten endring av stillingsandel, har departementet foreslått at retten til pensjon etter pensjonsplanen fra og med endringstidspunktet skal beregnes etter den nye lønnen, jf lovforslaget § 4-4 annet ledd bokstav a. I regelverket kan det likevel fastsettes at høyere lønn skal legges til grunn dersom skifte av stilling som medfører lønnsreduksjon skjer i løpet av de siste ti årene før pensjonsalder.

For å gi pensjonsmessige insentiver til fortsatt yrkesdeltakelse for eldre arbeidstakere, foreslår departementet at arbeidstakere som ikke har opptjent full pensjon ved oppnådd pensjonsalder og som fortsatt har stilling i foretaket, skal godskrives etterfølgende tjenestetid, jf lovforslaget § 4-5 første ledd. For å gi lignende insentiver til eldre arbeidstakere som har opptjent full pensjon ved oppnådd pensjonsalder, er det i § 4-5 annet ledd foreslått en omregningsregel som vil gi noe høyere utbetalinger til arbeidstakeren fra pensjoneringstidspunktet dersom vedkommende fortsetter yrkeskarrieren etter oppnådd pensjonsalder. For begge grupper gjelder det at pensjon ikke utbetales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket.

Departementet foreslår at en arbeidstaker som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap, skal opptas som medlem fra første arbeidsdag. For å styrke medlemmenes rett til opptjent pensjon, og som en oppfølging av Stortingets behandling av Velferdsmeldingen, foreslår departementet videre at arbeidstakeren beholder retten til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve dersom tjenestetiden er minst 12 måneder, jf lovforslaget § 4-6 annet ledd. For å unngå høye utgifter knyttet til å administrere et stort antall små fripoliser, foreslås det imidlertid særlige regler dersom premiereserve knyttet til årlig alderspensjon er mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf lovforslaget § 4-7 første ledd.

Adgang til medregning av tidligere opptjente rettigheter er fulgt opp i lovforslaget § 4-11. For å få en mer ensartet praksis for medregning når dette benyttes, foreslår departementet enkelte regler om hvilke medregningsprosedyrer som i tilfelle skal benyttes, jf forslaget § 4-12. Departementet foreslår videre at det skal stilles som vilkår for medregning at premiereserve knyttet til tidligere opptjente rettigheter overføres.

Departementet har også fremmet forslag som skal legge forholdene til rette for videreføring av forsikring under fripoliser ved utbygging av reglene om fortsettelsesforsikringer. I lovforslaget § 4-14 er det foreslått hjemmel til opprettelse av et fripoliseregister, dvs et registreringssystem som bl a kan bidra til at medlemmene i foretakspensjonsordninger får bedre oversikt over opptjente pensjonsrettigheter. Selve utformingen av registeret vil gjøres gjennom forskrift.

Arbeidstakere som skifter jobb vil i dag kunne ha en rekke fripoliser i ulike forsikringsselskaper. En del av departementets forslag vil isolert sett kunne medføre flere fripoliser. For å unngå høye kostnader knyttet til administrering av mange og relativt små fripoliser, og for å gjøre det lettere for den enkelte å få oversikt over opptjente rettigheter, foreslår departementet å åpne for adgang til å slå sammen fripoliser til en større «fripolise-konto» i et forsikringsselskap, jf lovforslaget § 4-15.

1.6 Lovens kapittel 5: Alderspensjon

Lovforslaget kapittel 5 om alderspensjon inneholder de sentrale bestemmelsene om utforming av pensjonsplanen med regler om beregning av den enkeltes pensjon. Alderspensjonen vil være den sentrale ytelsen i en foretakspensjonsordning. I kapitlet gis det regler for beregning av pensjonsgivende lønn, om standardberegning av folketrygdens ytelser, om prinsippet om forholdsmessighet mellom medlemmenes ytelser, og om pensjonens størrelse og grenser for samlet pensjon. Utbetaling av alderspensjon fra en pensjonsordning der vedkommende har vært medlem, inntrer når medlemmet når pensjonsalderen, og skal vare ut medlemmets liv.

Lovforslaget angir flere mulige utforminger av pensjonsytelsen, men det sentrale forholdsmessighetsprinsippet i § 5-3 krever at ytelsene etter pensjonsplanen utformes slik at de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og standardberegnet folketrygd skal være rimelig ut fra lønn og tjenestetid i foretaket. Videre skal pensjonsytelsene, sammen med standardberegnet folketrygd, ikke utgjøre en høyere del av pensjonsgrunnlaget for arbeidstakere med høy lønn enn de utgjør for arbeidstakere med lavere lønn. Innenfor disse rammer kan det etter § 5-2 fastsettes at pensjonen skal utgjøre:

• et bestemt beløp fastsatt ut fra sluttlønn (beregnet etter regelverket) sammen med en standardberegnet folketrygd,

• en bestemt del av sluttlønn (beregnet etter regelverket), eller

• et bestemt beløp per medlem, fastsatt i forhold til og ikke høyere enn folketrygdens grunnbeløp.

Den pensjonsgivende lønn som etter § 5-4 normalt skal legges til grunn i beregningen av foretakspensjon, består i utgangspunktet av de beløp som arbeidsgiveren plikter å innberette til ligningsmyndighetene som lønn og annen økonomisk godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i tjenesteforhold i et år. Det er gitt regler som tillater det enkelte foretak å se bort fra enkelte tillegg og for øvrig fra skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Det er videre gitt regler som skal motvirke at premien under det lineære prinsipp blir så høy i enkelte situasjoner at foretaket avstår fra å gi lønnsøkning eller å ansette eldre arbeidskraft, jf forslaget § 5-6 første ledd. Ved særlig store lønnsøkninger, slike som særlig vil være knyttet til skifte av stilling, kan en se bort fra tidligere tjenestetid når opptjent pensjon skal beregnes. Veksten i pensjonsgrunnlaget de siste ti år før pensjonsalder skal kunne begrenses til den lønnsutvikling foretaket har for sine øvrige ansatte.

I lovforslaget er skattefavoriserte foretakspensjonsordninger gitt en forbedret fordelingsprofil, gjennom innføring av maksimal kompensasjonsgrad og knekkpunkt, jf forslaget § 5-7. Dette kommer i tillegg til det fordelingsmessig begrunnede maksimale pensjonsgrunnlaget på 12 G som også følger av gjeldende regler. Dette vil bidra til å motvirke at skattefavorisering brukes til delfinansiering av pensjonsordninger som klart motvirker fordelingsvirkningene av folketrygden. I praksis berøres bare inntekter over 9 G av dette forslaget. Maksimal effekt i en 66-prosentsordning, som synes å være den mest utbredte pensjonsprosent i foretakspensjonsordninger, vil være reduksjon i samlet pensjonsytelse inkludert standardberegnet folketrygd ved pensjonsgivende lønn på 12 G fra 7,92 G til 7,44 G. Dette utgjør om lag 6 prosents nedgang i samlet pensjon fra foretakspensjonsordning og folketrygd.

Lovforslaget viderefører prinsippet om at opptjente rettigheter ikke kan angripes ved endringer i den avtalte pensjonsordningen, jf forslaget §§ 5-8 og 5-9.

1.7 Lovens kapittel 6: Uførepensjon. Premiefritak ved uførhet

Lovforslaget kapittel 6 gir spesifikke regler knyttet til uførepensjon, men lar det være opp til det enkelte foretak å avgjøre om uførepensjon skal inkluderes i foretakets pensjonsordning.

Uførepensjon kan ytes når arbeidstakeren er minst 20 prosent ervervsufør, jf forslaget § 6-1 første ledd. Ved minst 50 prosent ervervsuførhet skal uførepensjon som hovedregel ytes etter samme uføregrad som i folketrygden, jf forslaget § 6-2 første ledd. Som generell regel skal uførepensjon i foretakspensjonsordninger komme til utbetaling 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert, eller tidligere hvis utbetaling av syke- eller attføringspenger stopper før det, jf forslaget § 6-1 annet og tredje ledd. Ved utmåling av uførepensjon skal tjenestetid fra medlemmet ble tatt opp i ordningen fram til det tidspunkt vedkommende tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, legges til grunn. Uførepensjon skal svare til den alderspensjon medlemmet ville ha rett til etter regelverket ut fra lønnen ved tidspunktet for uførheten, jf forslaget § 6-3 første ledd. Uførepensjon skal ytes i forhold til uføregraden, jf forslaget § 6-3 annet ledd. Det kan i regelverket for den enkelte ordning også fastsettes at det betales et barnetillegg for barn som en uførepensjonist forsørger eller plikter å forsørge, jf forslaget § 6-3 tredje ledd.

Det kan i den enkelte ordnings regelverk fastsettes at det skal gjøres fradrag i uførepensjonen for erstatning for tap i erversevne fra yrkesskadeforsikring, jf forslaget § 6-4 første ledd. For øvrig kan det ikke gjøres fradrag for andre ytelser i uførepensjonen.

1.8 Lovens kapittel 7: Pensjoner til etterlatte

Lovforslaget kapittel 7 inneholder bestemmelser om ytelser til etterlatte av medlemmer i en foretakspensjonsordning. Det foreslås ikke at pensjoner til etterlatte gjøres obligatorisk i en foretakspensjonsordning. Pensjon til barn som medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsørget er den mest sentrale ytelsen til etterlatte. Pensjonsplanen kan også omfatte ytelser til ektefelle og registrert partner, samt samboer dersom ordningens regelverk spesifiserer det.

Barnepensjon skal i regelverket fastsettes som en andel av medlemmets alderspensjon eller pensjonsgivende lønn ved medlemmets død, jf forslaget § 7-1 tredje ledd, eventuelt supplert med minstebeløp per barn. Ved utmåling av barnepensjon skal den tjenestetid avdøde har i ordningen, tillagt tiden fram til det tidspunkt vedkommende tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, legges til grunn. Barnepensjon skal etter utkastet opphøre senest når barnet fyller 21 år, jf forslaget § 7-1 annet ledd.

Ektefelle og registrert partner er likestilt som etterlatt, jf forslaget § 7-7. Dette følger for øvrig av partnerskapsloven. I den enkelte pensjonsordnings regelverk kan det også tas inn at pensjonsordningen kan omfatte pensjon til etterlatt samboer, jf forslaget § 7-8 første ledd. Retten til etterlattepensjon for ektefelle eller registrert partner vil gå foran rett til samboerpensjon, jf forslaget § 7-8 annet ledd. Pensjon til etterlatt ektefelle kan være opphørende etter et visst antall år, såfremt det ikke også utbetales barnepensjon. Det foreslås i forslaget § 7-4 annet ledd at det i regelverket kan fastsettes at det skal gjøres fradrag i ektefellepensjonen etter reglene om forventet og faktisk ervervsinntekt i §§ 7-5 og 7-6.

1.9 Lovens kapittel 8: Alminnelige regler

Lovforslaget kapittel 8 regulerer forvaltningen og disponeringen av midler knyttet til foretakspensjonsordninger. Pensjonsordningens midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, andel av tilleggsavsetninger, kursreserver, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, jf forslaget § 8-1 første ledd. Forslaget om opprettelse av pensjonistenes overskuddsfond tilsikter en mer enhetlig praktisering av regulering av pensjoner under utbetaling, jf forslaget kapittel 11. Departementet foreslår at overskudd fra premiereserven for pensjoner under utbetaling skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond, jf forslaget § 8-5 annet ledd. Reglene om pensjonistenes overskuddsfond har i hovedsak samme formål som dagens pensjonsreguleringsfond som foreslås avviklet, men er ment å sikre at det faktisk skjer en årlig regulering av pensjoner under utbetaling.

Pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med reglene fastsatt i eller i medhold av denne loven, jf forslaget § 8-2 første ledd. Etter departementets syn bør premiefondsmidler fortrinnsvis benyttes til å sikre pensjonsordningens medlemmer. På denne bakgrunn finner en ikke grunn til å videreføre adgangen til å anvende pensjonsordningens midler til arbeidstakere som ikke er medlemmer, jf forslaget § 8-2 annet ledd. Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler, jf forslaget § 8-3 første ledd, og kan ikke stilles som sikkerhet for eller nyttes til dekning av foretakets gjeld, jf forslaget § 8-3 annet ledd. Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, jf forslaget § 8-4 første ledd. Etter gjeldende regler og praksis blir pensjonsordningens overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 tilført premiefondet. Departementet foreslår at denne ordning videreføres med den begrensning at overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling, blir tilført pensjonistenes overskuddsfond, og i nødvendig utstrekning benyttet til årlig regulering i samsvar med den prosentvise økning av folketrygdens grunnbeløp, jf forslaget §§ 8-5 og 11-2. Er tilført overskudd ikke tilstrekkelig, kan foretaket skyte til det beløp som trengs.

1.10 Lovens kapittel 9: Premie. Premiereserve

Foretakspensjonsordning er en fondsbasert ordning. Lovutkastet kapittel 9 inneholder regler som har til formål å sikre at foretakspensjonsordninger tilføres tilstrekkelige midler for sikring av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter.

Etter den foreslåtte hovedregelen i forslaget § 9-1 første ledd har foretaket et ansvar for å sørge for at pensjonsordningen til enhver tid har tilstrekkelig premiereserve som sikrer medlemmenes opptjente rettigheter. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget om innføring av lineær opptjening. Pensjonsordningen skal derfor årlig tilføres en premie som etter det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre medlemmene den rett til pensjon som er opptjent i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier etter beregningsgrunnlaget, jf forslaget § 9-2 første ledd. Det foreslås imidlertid innført en adgang til å utsette betalingen av en del av premien til påfølgende år når årets premie er høyere enn to ganger gjennomsnittet av premiene i de tre foregående år, og det i tillegg ikke er tilstrekkelige premiefondsmidler som kan benyttes til premiebetaling, jf forslaget § 9-2 første ledd. En lignende periodiseringsfleksibilitet er bygget inn i reglene om premiebetaling det år en pensjonsordning opprettes. Adgangen til å ha pensjonsordninger hvor arbeidstakerne betaler en andel av årlig premie, foreslås videreført, jf forslaget § 9-4. Departementet foreslår en maksimalgrense for arbeidstakers tilskudd på 4 pst av vedkommendes skattepliktige lønn, jf forslaget 9-4 første ledd. Tilskuddet skal ikke i noe tilfelle utgjøre mer enn halvparten av den premie uten omkostningstillegg som skal betales for arbeidstakeren.

Departementet foreslår videre å innføre en hjemmel for Kredittilsynet til å kreve at beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen endres dersom beregningsgrunnlaget ikke gir betryggende sikkerhet for medlemmenes opptjente pensjon, jf lovforslaget § 9-5 første ledd.

1.11 Lovens kapittel 10: Premiefond

Lovforslaget kapittel 10 gir regler om premiefond. Det kan foretas avsetninger med inntektsfradrag til premiefond etter samme regler som til nå. Premiefondet er i utgangspunktet begrunnet med en mulighet til å utjevne premiebetalingene for foretaket over tid, og skal utgjøre en reserve for foretaket som skal sikre videreføring av pensjonsordningen selv om foretaket får svekket økonomi i en periode. Premiefondet er reelt (og kan også formelt være) en ordinær innskuddskonto med klausuler mht disponeringen. Forutsetningen bak premiefondet og tilføringen av overskudd til dette, er at det skal nyttes til pensjonsformål for medlemmene. Det er derfor behov for klare regler vedrørende bruk av premiefondet.

Premiefondsmidler knyttet til pensjonsordningen skal, uavhengig av om ordningen er en forsikring eller en pensjonskasse, bare kunne benyttes til et begrenset antall formål, jf forslaget § 10-3. Departementet har lagt stor vekt på å få fram hvordan premiefondet skal benyttes. For pensjonskasser foreslår en den særregel at en pensjonskasse som har tapt hele sin ansvarlige kapital, kan dekke den gjenstående underbalanse ved premiefondsmidler slik at opptjente rettigheter så vidt mulig blir sikret fullt ut, jf forslaget § 10-3 fjerde ledd. I de alminnelige motiver i avsnitt 4.9, foretar departementet en grundig gjennomgang av de ulike sider i tilknytning til premiefondet.

Departementet foreslår videre nye regler om rett og plikt for foretaket til å tilbakeføre premiefondsmidler til foretaket i tilfelle hvor premiefondet er større enn påkrevet ut fra dets formål. Departementet foreslår derfor i lovforslaget § 10-4 første ledd at midler ut over et maksimum på 10 ganger årspremien skal tilbakeføres til foretaket. Departementet går også inn for at foretaket skal ha rett til å tilbakeføre premiefondsmidler som overstiger halvparten av dette maksimum, jf forslaget § 10-4 annet ledd, bl a fordi det vil være både i foretakets og dets ansattes interesse at midlene kan benyttes til å sikre foretakets fortsatte virksomhet i en periode med svekket lønnsomhet. Tilbakeførte midler skal tas til inntekt i tilbakeføringsåret. Departementet foreslår at reglene om tilleggsavsetninger mv for livselskaper blir gjort gjeldende også for pensjonskasser, og går inn for at pensjonskasser skal ha samme adgang som livselskaper til å tilbakeholde overskudd, bl a til oppbygging av egenkapital. I overgangsbestemmelsene § 16-2 22 ledd foreslås en bestemmelse som skal gjelde de ti følgende år etter at loven trer i kraft. Dermed har en tatt hensyn til at premien kan variere en del etter at loven er trådt i kraft, ved å legge inn en gjennomsnittsberegning basert på de siste fem år.

1.12 Lovens kapittel 11: Pensjonsregulering

Lovforslaget kapittel 11 inneholder regler om regulering av pensjonsytelsene gjennom endring av pensjonsplanen, og om årlig oppregulering av pensjoner under utbetaling. Adgangen til oppregulering av pensjonsytelser gjennom endring av pensjonsplanen, er lovfestet i forslaget § 11-1 første ledd. Det innføres dessuten en plikt til årlig regulering av pensjoner under utbetaling, ved at overskuddsmidler tilført pensjonistenes overskuddsfond hvert år skal benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene som utbetales til pensjonistene, jf forslaget § 11-2 første ledd. Tillegget til pensjoner under utbetaling kan i et enkelt år prosentvis ikke overstige den prosentvise økningen i folketrygdens grunnbeløp i året, jf forslaget § 11-2 tredje ledd. Dersom midlene i pensjonistenes overskuddsfond i et år overstiger det beløp som trengs til engangspremie for regulering av pensjoner under utbetaling, skal resten av midlene tilføres premiefondet, jf forslaget § 11-4 første ledd. Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 13.

1.13 Lovens kapittel 12: Konsernforhold mv

Kapittel 12 åpner for at to eller flere foretak kan opprette felles foretakspensjonsordning. Videre inneholder kapitlet bestemmelser om forvaltningen av midler tilknyttet en felles ordning, samt regler for hvordan disse skal fordeles ved uttreden eller opphør av ordningen.

Adgangen til å opprette felles pensjonsordning er i utgangspunktet forbeholdt foretak som inngår i samme konsern. Konsern er nærmere definert i forslaget § 1-2 annet ledd bokstav b. Definisjonen tar utgangspunkt i aksjelovgivningens definisjon, men favner videre ved også å omfatte tilfeller hvor morselskapet ikke er et aksje- eller allmennaksjeselskap. I tillegg er Kredittilsynet i § 12-1 annet ledd gitt kompetanse til å samtykke i at andre foretak med tilsvarende nær tilknytning til hverandre kan opprette felles pensjonsordning.

Flere foretak kan gå sammen om å opprette en felles pensjonsordning, og andre foretak kan slutte seg til en allerede etablert fellesordning. Det stilles ikke krav om at samtlige foretak innenfor konsernet skal omfattes av den felles ordningen. De ordninger som inngår i den felles pensjonsordningen må imidlertid hver for seg fylle kravene i lov om foretakspensjon. Unntak er gjort med hensyn til kravet til antall medlemmer i ordningen. I konsernforhold mv vil det være tilstrekkelig at foretakene som inngår i den felles ordningen samlet sett fyller lovens vilkår.

Lovforslaget § 12-2 fastsetter at de ansatte i hvert enkelt av foretakene som inngår i ordningen skal utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Lovens regler om medlemskap, opptjening av pensjon, former for pensjonsytelser, premie, premiefond og pensjonsregulering skal gjelde i forhold til hver enkelt gruppe. Innenfor konsernordninger vil det imidlertid være adgang til å fastsette en felles pensjonsplan, og benytte samme beregningsgrunnlag for samtlige medlemmer av ordningen. Videre foreslås en særregel for konsernforhold med hensyn til beregning av tjenestetid. Sammenhengende ansettelse i foretak som inngår i konsernet og pensjonsordningen, skal anses som samlet tjenestetid. Reglene vil kunne gi økt mobilitet innenfor konsernet, samtidig som det vil kunne gi økt tilknytning til dette. Videre vil reglene kunne gi grunnlag for høyere pensjonsytelser.

Inndelingen i grupper er gjort for å forhindre overføringer mellom foretakene i konsernet som vil være i strid med skatte- og selskapsrettslige regler. Hvert enkelt foretak i konsernet skal ikke kunne belastes en større andel av utgiftene med ordningen enn det som er nødvendig til sikring av rettighetene for egne ansatte. Også ved fordelingen av avkastning, overskudd og kostnader skal det foretas en forholdsmessig fordeling mellom gruppene, avhengig av deres bidrag og andel i ordningen. En felles pensjonsordning skal ha adgang til å opprette felles premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. Også for disse skal det foretas en inndeling i grupper på samme måte som i forhold til øvrige midler i ordningen. Videre får de samme prinsipper om fordeling av tilskudd, inntekter og utgifter mv anvendelse med hensyn til forvaltningen av midlene i fellesfondene gjennom en henvisning til ovennevnte regler. Det vil ikke være anledning til tilbakeføring av premiefondsmidler ut over hva det enkelte foretak har skutt inn, med tillegg av en forholdsmessig andel i eventuell avkastning.

Dersom et foretak ikke lenger skal inngå i konsernet enten dette skyldes salg, opphør eller andre grunner, skal foretakets andel i den felles pensjonsordningen skilles ut fra den felles ordningen. Ved utskillelsen skal foretaket tilordnes den del av pensjonsordningens midler som knytter seg til medlemmene i foretakets gruppe. Pensjonsordningens midler er definert i lovforslaget § 8-1. Begrepet omfatter premiereserve, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. I tillegg inngår tilleggsavsetning og kursreserve knyttet til pensjonsordningen. For å lette omstilling og strukturendringer i næringslivet er utskillingsprosessen enklere dersom det er et mindre datterselskap som går ut av konsernet, se § 12-6. Dersom det utskilte foretaket fortsatt skal ha, eller være tilknyttet en pensjonsordning, skal de utskilte midlene overføres til denne. I motsatt tilfelle skal ordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15.

1.14 Lovens kapittel 13: Sammenslåing av foretak

Lovforslaget kapittel 13 regulerer hva som skal skje med eksisterende foretakspensjonsordninger når ett eller flere foretak med slik pensjonsordning slås sammen, avhengig av om det nye foretaket skal ha foretakspensjonsordning eller ikke. Gjeldende regler er i hovedsak kommet til uttrykk gjennom forvaltningspraksis. Etter departementets vurdering foreligger det et klart behov for utbygging av regler om håndteringen av pensjonsforholdene ved sammenslåing av foretak. Departementets forslag bygger, der det er mulig, på retningslinjer som er forankret i praksis. Reglene skal gjelde både fusjon etter aksjelovgivingen og andre former for sammenslåing av foretak og virksomhet. Reglene er utformet særlig med sikte på å sikre medlemmenes pensjon også etter sammenslåingen.

Ved vurderingen av hvilke regler som bør gjelde ved en sammenslåing av foretak, har departementet tatt utgangspunkt i at virksomheten i de tidligere foretakene i hovedsak vil bli videreført. Selv om dette skjer innenfor en ny organisatorisk ramme, bør virkningene for de ansattes pensjonsforhold bli begrensede. Etter departementets vurdering bør det likevel være en viss fleksibilitet i reglene slik at pensjonsforholdene i det nye foretaket kan organiseres på en måte som ikke legger unødige hindringer i veien for en begrunnet strukturendring.

Når foretak etter sammenslåingen oppretter foretakspensjonsordning, må den omfatte samtlige arbeidstakere i foretaket. Departementet tar utgangspunkt i kontinuitet i pensjonsforholdene og foreslår derfor som hovedregel at den nye foretakspensjonsordningen overtar forpliktelser i henhold til tidligere foretakspensjonsordninger, og i tilfelle også de midler som er knyttet til ordningene, jf forslaget § 13-2 annet ledd og § 13-4 første ledd. Samtidig skal det overtakende foretaket også ha mulighet til å avvikle de tidligere ordningene, noe som kan være aktuelt dersom disse er svært ulike, eller dersom bare ett av foretakene har pensjonsordning fra før.

1.15 Lovens kapittel 14: Deling av foretak mv

Lovforslaget kapittel 14 inneholder regler om deling av pensjonsordningens midler ved deling av foretak, utskillelse av del av foretaket til eget foretak, utskillelse av virksomhet til annet foretak, samt delvis avvikling og innskrenking av virksomhet. Departementet har utformet bestemmelser med sikte på å unngå løsninger som kan oppfattes som urimelig forskjellsbehandling av ulike grupper og arbeidstakere. Videre er det lagt vekt på at man unngår å legge vesentlige hindringer i veien for nødvendige omstillinger i næringslivet, også når disse har form av driftsinnskrenkninger. De foreslåtte bestemmelsene for fordeling av pensjonsordningens midler er utformet ut fra et formål om at de selskapsrettslige disposisjoner skal ha minst mulig virkninger for de ansattes pensjonsforhold.

Hovedregelen ved deling av pensjonsordningens midler, enten delingen skjer ved deling av foretaket eller utskillelse av virksomhet, er at midlene fordeles på grunnlag av premiereserven for hver gruppe, jf forslaget § 14-1 annet ledd og § 14-2 første ledd. På bakgrunn av premiefondets særlige oppgave om å sikre fremtidige premiebetalinger, foreslås det imidlertid at dette fondet skal fordeles på grunnlag av premien i delingsåret og beregnede premier i de tre påfølgende årene. Også her gjelder særlige regler hvor bare en mindre del av virksomhetene i foretaket utfisjoneres eller fradeles på en annen måte.

1.16 Lovens kapittel 15: Opphør og avvikling

Lovforslaget kapittel 15 regulerer opphør og avvikling av et foretaks foretakspensjonsordning, herunder regler for fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Gjeldende regler om opphør og avvikling er ufullstendige, og har i praksis skapt usikkerhet. Etter departementets vurdering er det et klart behov for utbygging av regler, både slik at opphørsgrunnene trer klarere frem, og slik at håndteringen av pensjonsordningens midler ved avvikling kan skje etter bestemmelser som tar hensyn til såvel arbeidstakernes som foretakets interesser.

En pensjonsordning må for det første avvikles når det treffes vedtak om at den samlede virksomheten i foretaket skal avvikles, enten dette fører til at foretaket avvikles eller ikke, jf forslaget § 15-1 annet ledd. Videre skal pensjonsordningen opphøre dersom foretaket slutter å betale premie til pensjonsordningen, og det ikke foreligger midler i premiefondet til dekning av premien, jf forslaget § 15-1 tredje ledd. Ved en eventuell konkurs i foretaket er en pensjonsordnings midler skjermet, både når ordningen er etablert i livsforsikringsselskap og i pensjonskasse. Skal foretaket avvikles fordi virksomheten overføres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 13 tilsvarende så langt de passer dersom minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket, jf forslaget § 15-2 første ledd. Medlemmer som ikke overføres skal sikres rett til pensjon i samsvar med reglene i §§ 4-7 til 4-9. Skal mindre enn to tredeler av medlemmene overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i §§ 15-3 og 15-4.

Som hovedregel skal midlene fordeles på grunnlag av det enkelte medlems premiereserve, jf forslaget § 15-3 tredje ledd. Premiefondsmidler skal fordeles på arbeidstakerne, som hver kan få tildelt premiefondsmidler for å sikre fortsatt premiebetaling i inntil fem år. Øvrige premiefondsmidler kan tilbakeføres til foretaket.

1.17 Lovens kapittel 16: Ikrafttreden. Overgangsregler

Lovforslaget kapittel 16 inneholder overgangsbestemmelser knyttet til lovforslaget. Departementets forslag til lov om foretakspensjon med tilhørende forslag til endringer i andre lover innebærer til dels viktige endringer i gjeldende rett. Det nye lovverket kan ikke gjøres gjeldende for eksisterende pensjonsordninger uten ganske omfattende overgangsregler. De sentrale overgangsproblemer er drøftet i kapittel 18.

Departementet foreslår som hovedregel at pensjonsordningene skal ha tilpasset sitt regelverk til den nye lovgivningen innen to år etter at lovgivningen er satt i kraft. Mange av bestemmelsene, blant annet regler som utvider kretsen av medlemsberettigede, beregning av pensjonsytelser og premieberegning, forutsettes således å tre i kraft først fra det tidspunkt regelverket er endret. Både for foretakene og de forsikrede vil det foreligge praktiske og økonomiske problemer som ut fra rimelighetshensyn bør undergis særlig regulering.

Departementet foreslår at pensjonsordninger opprettet før lovverket trer ikraft, skal kunne videreføre enkelte av de sentrale bestemmelser i tidligere gjeldende rett for så vidt gjelder personer som var medlem av ordningen på tidspunktet for ikrafttreden. Hensynet til de forsikrede har her vært utslagsgivende. Departementet foreslår således at for slike medlemmer kan pensjonsordningen beholde minstekravet til tjenestetid på 30 år for fulle pensjonsytelser og dessuten unnlate å anvende den grense for samlede ytelser fra folketrygden og pensjonsordning som følger av «knekkpunktreglene» i forslaget § 5-7.

Overgang til prinsippet om lineær opptjening nødvendiggjør også visse overgangsregler. For den enkelte arbeidstaker vil regler om lineær opptjening bare gjelde tjenestetid etter at regelverket for pensjonsordningen er tilpasset det nye lovverket. Pensjon opptjent før dette tidspunkt bestemmes etter tidligere gjeldende regler. Dersom pensjonsordningens premiereserve ikke er tilstrekkelig til å sikre samlede pensjonsrettigheter beregnet på grunnlag av samlet tjenestetid i foretaket, gis foretaket en overgangsperiode på 10 år til å dekke det manglende ved overføring fra premiefondet eller ved tilskudd fra foretaket. Tilskudd fra foretaket kan føres til fradrag etter særskilt overgangsregel til skatteloven § 6-46. Det vil være opp til foretaket selv å avgjøre når og hvordan manglende premiereserve skal inndekkes i løpet av overgangsperioden. For å gi foretakene insentiv til å sørge for inndekning før utløpet av overgangsperioden, foreslår imidlertid departementet overgangsregler som begrenser foretakets adgang til å gjøre bruk av de nye regler om tilbakeføring av premiefondsmidler før underdekningen er brakt til opphør.

Departementet foreslår at premiefondet maksimalt skal utgjøre 10 ganger av gjennomsnittlig årspremie de siste tre år, jf forslaget § 10-4 første ledd. Midler ut over dette skal tilbakeføres foretaket. En rekke pensjonsordninger har i dag premiefond som overstiger denne grensen, og departementet foreslår en overgangsperiode på to år for foretaket til å bruke det overskytende til dekning av manglende premiereserve som nevnt foran og tilbakeføre det resterende til foretaket. Departementet har lagt vekt på at premiefondet til enhver tid ikke skal være større enn det som med rimelighet kan begrunnes ut fra behovet for langsiktig sikring av pensjonsordningen, og at den grense for størrelsen av premiefondet som gjelder i forhold til nye tilskudd fra foretaket også bør gjelde i forhold til annen oppsamling av midler i premiefond.

Det nye lovverket bygger på prinsippet om at alderspensjon skal løpe så lenge medlemmet lever. Det har vært bestridt at det samme prinsippet også inngår i gjeldende regler, og det er opprettet pensjonsordninger som angir at alderspensjon skal opphøre eller settes ned etter et bestemt antall år. Disse ordningene må tilpasse seg det nye lovverket innen den frist som fremgår av hovedregelen som nevnt ovenfor. Tidligere opptjent pensjon skal da sikres ved fripolise, og opptjening av pensjon for tjenestetid etter at det nye regelverket er trådt ikraft, vil forutsette rett til livslang pensjon. Dersom slik pensjonsordning ikke blir tilpasset kravene i det nye lovverket, vil ikke ordningen etter to år omfattes av skattefavoriseringen.

1.18 Endringer i skatteloven

De endringene som foreslås i skatteloven, særlig reglene om foretakets rett til fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning, er i hovedsak konsekvensendringer som følge av at foretakspensjonsordninger nå foreslås undergitt ny samlet lovgivning. Det vil som hittil være fradragsrett for årlige tilskudd til ordningen, herunder tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond. Någjeldende regler om fradrag for tilskudd til premiefond er videreført med enkelte tekniske tilpasninger. Som følge av at det foreslås en begrenset adgang for foretaket til å tilbakeføre midler fra premiefondet, er det også foreslått en ny bestemmelse om at tilbakeførte beløp skal tas til inntekt.

Som ledd i styrkingen av arbeidstakeres fripoliserettigheter er det foreslått uttrykkelige regler om den skattemessige behandling av premie betalt for fortsettelsesforsikringer.

Reglene om fradrag for tilskudd til pensjonsreguleringsfond foreslås opphevet som følge av forslaget om pensjonistenes overskuddsfond. Departementet foreslår også at reglene om tilskudd til pensjonsfond (oppsamlingsfond og suppleringsfond) blir opphevet, og at det ved overgangsregler søkes å få kanalisert midler i eksisterende fond til foretakspensjonsordninger. Ikke minst av tilsynshensyn er det her et behov for en opprydding i fondsstrukturen, bl a for å sikre at midler avsatt til pensjonsformål faktisk blir anvendt til sitt formål på en betryggende måte.