8 Uførepensjon
8.1 Gjeldende rett
Etter 1968-reglene § 5 nr 2 kan en tjenestepensjonsordning yte alderspensjon, pensjon til etterlatt ektefelle og etterlatte barn under 21 år, uførepensjon dersom arbeidstakeren er minst 25 prosent ufør, samt premiefritak ved ervervsuførhet. Det foreligger ikke krav om å inkludere uførepensjon i en foretakspensjonsordning. Det er antatt at reglene ikke stiller vilkår om at en tjenestepensjonsordning må yte alderspensjon. En tjenestepensjonsordning kan f eks bare yte uførepensjon. Kredittilsynet opplyser at slike pensjonsordninger ikke forekommer i praksis.
Utbetaling av uførepensjon kan skje på nærmere fastsatte vilkår når medlemmet blir ufør. I pensjonsplanen skal det fastsettes som et vilkår for å oppnå fulle pensjonsytelser at arbeidstakeren har nådd eller kunne nå en tjenestetid i foretaket på minst 30 år før pensjonsalderen, jf 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav d. Ved kortere tjenestetid skal ytelsene avkortes forholdsmessig. Etter 1968-reglene finnes det en rekke andre ytelser som kan gi grunnlag for fradrag i utbetalt uførepensjon, bl a sykepenger, sykelønn, attføringspenger, yrkesskadetrygd og krigspensjon.
Uførepensjon vil i de fleste tilfeller være avledet av alderspensjon, og de generelle regler for uførepensjon vil være de samme som for alderspensjon. Uførepensjon kommer i praksis til utbetaling en tid etter at uførheten er inntrådt, som oftest etter 12 måneder.
8.2 Vurderinger og forslag
8.2.1 Retten til uførepensjon mv
Utvalgets forslag
I utkastet presiserer utvalget at alders- og uførepensjon ikke trenger å være sikret i samme forsikringsforhold (forsikringsselskap/pensjonskasse), se utkastet § 2-1 annet ledd andre punktum. Noen foretak kan ha valgt å bare ha alderspensjon, eller en kombinasjon av alderspensjon og pensjoner til etterlatte i sin pensjonsordning.
Etter utvalgets forslag vil det være frivilling å inkludere uførepensjon i en foretakspensjonsordning. Arbeidsgivers obligatoriske plikter i slik sammenheng følger av lov om yrkesskadeforsikring. Uførepensjon kan etter utkastet § 6-1 ytes når arbeidstakeren er minst 20 prosent ervervsufør. Ved minst 50 prosent ervervsuførhet skal uførepensjon som hovedregel ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. Uførepensjonen løper så lenge uføregraden er så høy som regelverket krever, og frem til medlemmet får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen.
Som generell regel i utkastet § 6-1 annet ledd har utvalget fastsatt at uførepensjon i foretakspensjonsordninger skal komme til utbetaling 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert, eller tidligere hvis utbetaling av syke- eller attføringspenger stopper før det. Uførepensjon skal imidlertid ikke utbetales så lenge det utbetales attføringspenger, jf § 6-1 annet ledd.
Uførepensjon skal etter utkastet § 6-2 første ledd utmåles i forhold til den ervervsmessige uføregraden. I forbindelse med trygdemyndighetenes behandling av søknad om uføretrygd i folketrygden, skal det fastsettes i hvilken grad inntektsarbeidsevnen er tapt som følge av uførhet, jf folketrygdloven § 12-11. Det er da denne uføregraden som skal legges til grunn av pensjonsordningen. I folketrygden fastsettes og ytes normalt ikke uførepensjon for uføregrad lavere enn 50 prosent, mens utvalget åpner for at foretakspensjonsordninger kan yte uførepensjon for uførhet helt ned til 20 prosent. I slike tilfeller foreslår utvalget likevel at uføregraden fastsettes etter folketrygdens regler.
Når særlige forhold tilsier det, f eks om trygdemyndighetenes avgjørelse av uføregrad avviker sterkt fra det som virker rimelig, yrke og arbeidsforhold tatt i betraktning, foreslår utvalget at uføregraden kan fastsettes på annen måte, jf utkastet § 6-2 annet ledd.
Ved utmåling av uførepensjon skal tjenestetid fra medlemmet ble tatt opp i ordningen frem til det tidspunkt vedkommende tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, legges til grunn, jf utkastet § 6-3. Uførepensjon skal ytes i forhold til uføregraden etter § 6-2. Det er lønnsforholdet på uføretidspunktet som skal legges til grunn.
Hvis uføregraden er så lav at det ikke utbetales uførepensjon fra folketrygden, vil ytelsen fra pensjonsordningen (som er fastsatt for å supplere folketrygden) alene gi et lavt beløp. Utvalget foreslår derfor i utkastet § 6-3 andre ledd at det i ordningens regelverk kan spesifiseres at det i slike tilfeller skal gis et tillegg som tilsvarer beregnet, og ikke berettiget pensjon fra folketrygden ved denne uføregraden.
Det kan i regelverket for den enkelte ordning også fastsettes at det betales et barnetillegg for barn som uføretrygdet medlem forsørger eller plikter å forsørge, jf utkastet § 6-3 tredje ledd. Slike barnetillegg kan derfor utbetales for barn som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge (jf § 7-1), frem til de fyller 21 år.
Høringsuttalelsene
Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) mener det er essensielt at uførepensjon er med i en foretakspensjonsordning, spesielt for offshorearbeidere.
Akademikernemener at «det er akseptabelt å sette en nedre grense på uførhet til 20%.»
Bankenes Arbeidsgiverforening (v/Kreditkassen)uttaler følgende om den nedre uføregraden:
«Vi stiller oss positive til at nedre grense for uførepensjonen senkes til 20%, så lenge dette er valgfritt i den enkelte ordning. Vi savner likevel en begrunnelse for at grensen senkes fra 25 til 20%.
Vi er imidlertid meget betenkt med hensyn på at uførepensjonen skal gjøres avhengig av om vedkommende får attføringspenger eller ikke. Vanlig praksis er at en som er sykmeldt får attføringspenger i både ett, to eller flere år før han/hun blir endelig tilkjent uførepensjon i folketrygden. Hvis uførepensjonen fra pensjonsordningen i så fall skal falle bort i denne tiden, vil det føre til at mange syke vil komme svært dårlig ut økonomisk, og kanskje bli avhengig av sosiale støtteordninger. Og det kan vel ikke være meningen. Det må være meget viktigere for en bedrift å påse at de ansatte får gode økonomiske forhold også under sykdom enn å kontrollere om vedkommende virkelig er syk, eller å få ham/henne tilbake i arbeid før han/hun er blitt helt frisk igjen.»
Norske Pensjonskassers Forening (NPF) mener også at regelen om start på utbetaling av uførepensjon bør endres:
«Utvalget foreslår nye karensbestemmelser for uførepensjon ved at uførepensjonen først utbetales fra det tidspunkt utbetaling av attføringspenger stanser.
Attføringspengene fastsettes i prinsippet på samme måte som uførepensjon fra folketrygden, og det vil være rimelig at en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen kan komme i tillegg til attføringspengene for å kompensere for vedkommendes inntektsbortfall, på tilsvarende måte som når vedkommende får utbetalt uførepensjon fra folketrygden. Innføringen av nye karensbestemmelser for uførepensjon vil medføre at det må utarbeides nye uføretariffer og godskrift av opptjente rettigheter hvis perioden for attføringspenger blir lengre enn forutsatt, og direkte tilskudd fra ordningen hvis perioden blir kortere.»
Norwegian Insurance Partners (Non Marine)er enige med NPF:
«Uførepensjon er ikke nødvendigvis en langtidsytelse, fordi en rekke arbeidstakere kommer tilbake i arbeid helt eller delvis. Når arbeidsuførhet inntreffer utbetales sykepenger som hovedregel i inntil 12 måneder. Sykepengegrunnlaget pr. år kan ikke overstige 6G (p.t. kr 255.000) jfr. Folketrygdlovens § 8-10, 2. avsnitt. En rekke arbeidsgivere dekker differansen mellom full lønn og 6G i sykepengeperioden.
Etter 12 måneders sammenhengende arbeidsuførhet ytes vanligvis attføringspenger, som består av grunnpensjon, tilleggspensjon, samt eventuelt ektefelle- og barnetillegg jfr. Folketrygdlovens § 11-9. Attføringspenger alene vil gi en betydelig reduksjon av inntekten som vist i tabellen nedenfor. Tabellen viser også sum attføringspenger og uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning hvor pensjonsnivå for gifte utgjør 66 pst. (grunnpensjon fra folketrygden utgjør 0,75G). I eksemplet har vi forutsatt at grunnpensjonen utgjør 1G, og sum attføringstrygd og uførepensjon vil derfor utgjøre fra 71 til 68 pst av lønn:
Tabell 8.1
Kun attføringspenger Attføringspenger + uførepensjon fra TPES Lønn Attførings- Pst av Attførings- Uførepensjon Sum Pst av penger lønn penger TPES pensjon lønn 200 000 111 325 56 % 11 325 31 366 142 691 71 % 300 000 149 726 50 % 149 726 58 909 208 635 70 % 400 000 171 246 43 % 171 246 103 366 274 601 69 % 510 000 187 200 37 % 187 200 159 949 347 149 68 % Grunnpensjon fra folketrygden = 1G (G = 42.500)
Tabellen viser at dersom attføringspenger skal ytes alene, slik det fremkommer i lovforslaget, vil inntekten bli betydelig redusert. Det er rimelig å anta at dette vil medføre at arbeidstakerne i en rekke foretak som har tjenestepensjonsordning, vil kreve at bedriften kompenserer i form av driftspensjon eller eventuelt en pensjonsordning utenfor skattereglene. Dette vil medføre økte kostnader, herunder økt administrasjon.
Vi vil foreslå at dagens regler opprettholdes, slik at uførepensjon utbetales etter 12 måneders arbeidsuførhet.»
AktuarKonsulenters Forum støtter heller ikke forslaget:
«Utvalget foreslår at karenstiden for uførepensjon skal knyttes opp mot den periode medlemmet er under attføring. Dagens praksis er at karenstiden fastsettes til et nærmere antall måneder, som regel 12, og vi vil anbefale at dette system opprettholdes:
Lovforslaget ville tvinge livsforsikringsselskapene til å innføre ny uføretariff, hvilket i seg selv er en unødvendig praktisk ulempe, så lenge dagens system fungerer bra
Hvis utvalget vurderer det slik at dette tiltak vil stimulere til økt reaktivering, burde det ha fremlagt empirisk underbygget dokumentasjon for at hypotesen sannsynligvis ville holde. Inntil annet er bevist, holder vi det som mest sannsynlig at forslaget vil virke frustrerende for dem som går på attføring i mer enn 12 måneder. Det ville innebære nedskjæringer i privatøkonomien for mennesker som er vanskelig nok rammet fra før.
På annet sted i utredningen skriver utvalget at det vil: «videreføre det sentrale prinsipp om at opptjente rettigheter ikke kan angripes». Dette må innebære at attføringskriteriet ikke kan anvendes på all opptjent uførepensjon (fripolise), som igjen medfører økte administrasjons-utgifter i pensjonsinnretningene, idet man måtte innføre skille mellom del av uførepensjonen opptjent henholdsvis før og etter lovens ikrafttreden.»
Norges Forsikringsforbund (NFF)gir uttrykk for lignende synspunkter som de to foregående høringsinstansene om dette spørsmålet:
«Uførepensjon skal utbetales i henhold til avtalte karensregler. Det kan ikke være aktuelt å vente til opphør av eventuelle attføringspenger utover karensperioden. Det må være rimelig at uførepensjon fra pensjonsordningen kommer i tillegg til attføringsytelsene som er av samme størrelse som uførepensjonene fra folketrygden.»
Departementets vurdering
Departementet mener i likhet med utvalget at det er hensiktsmessig at laveste tillatte nedre grense for tap av ervervsevne for rett til uførepensjon settes til 20 prosent. Dette er tilsvarende forslag som ble fremmet for de offentlige ordningene i Velferdsmeldingen.
Rehabiliterings- og attføringspenger skal gi ytelser til livsopphold i en omstillingsperiode for personer som er uten arbeidsinntekt på grunn av midlertidig helsesvikt. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i høringsnotat om «Nye beregningsregler for ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring» av 8. september 1998 fulgt opp Velferdsmeldingen, som påpekte at det er uheldig at rehabiliterings- og attføringspenger beregnes etter de samme kriteriene som uførepensjon. Det vektlegges i høringsnotatet at ytelsene er ment å være midlertidige ytelser til livsopphold og skal kompensere for forbigående tapt inntektsevne. Dagens praksis med å beregne rehabiliterings- og attføringspenger som stønadsmottakerens eventuelle fremtidige uførepensjon har trolig gitt en uheldig signaleffekt om at medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring bare er noe som skal forsøkes før uførepensjon tilstås. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar derfor sikte på å legge om fra dagens beregningsmetode basert på pensjonsopptjening i folketrygden, til å legge til grunn inntekten i den tidsperioden stønadsmottakeren falt ut av arbeid. Dette innebærer en mer direkte kompensasjon av inntektsbortfallet og en klarere understreking av målet med rehabiliteringen og attføringen, og gjør beregningsmetoden mer forståelig for den enkelte stønadsmottaker.
Den nevnte omleggingen har fått prinsipiell tilslutning i Stortinget, jf Innst S nr 180 (1995-96) om Velferdsmeldingen. Departementet finner det naturlig å følge opp Stortingets intensjoner om å løsrive perioder med attføring fra varig uførhet også i tjenestepensjonsordningene, slik også utvalget har gjort. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om å kreve at hensiktsmessig attføring skal være prøvd før uførepensjon kommer til utbetaling jf forslaget § 6-1 andre ledd.
Departementet støtter utvalgets forslag knyttet til fastsettelse av uføregrad i § 6-2 og til fastsettelse av uførepensjonens størrelse i § 6-3. Uførepensjonens størrelse skal være lik den alderspensjon medlemmet ville fått ved pensjonsalder ut fra lønn og opptjeningstid, hensyn tatt til uføregraden. Opptjeningstiden skal beregnes som summen av oppnådd opptjeningstid på uføretidspunktet og gjenstående mulig opptjeningstid til pensjonsalder. I både § 6-2 og § 6-3 er det nødvendig å innføre regler for uføregrad under 50 prosent, som er laveste uføregrad i folketrygden. Departementet foreslår at for uføregrad ned til 50 prosent legges folketrygdens uføregrad til grunn jf forslaget § 6-2 første ledd. Ved lavere uføregrad skal også folketrygdens regler anvendes. Fordi folketrygden ikke vil komme til utbetaling ved uføregrader under 50 prosent, kan i disse tilfellene foretakspensjonsordningen utbetale en pensjon som kompenserer for folketrygd jf forslaget § 6-3 andre ledd.
8.2.2 Fradrag for andre ytelser
Utvalgets forslag
Utvalget ser det ikke som naturlig å opprettholde en så vid fradragsadgang som etter 1968-reglene. I forbindelse med utbetaling fra yrkesskadeforsikring til erstatning for tap i ervervsevne, mener imidlertid utvalget at det er rimelig at det i den enkelte pensjonsordnings regelverk kan fastsettes at fradrag skal gjøres, jf utkastet § 6-4. Det er behov for samordning av ytelsene fra disse forsikringene, siden begge ytelser kan gjelde samme forsikringstilfelle og premiene betales av samme arbeidsgiver. Det er ikke rimelig at arbeidsgiveren skal pålegges å betale for dobbelt dekning. Hvis yrkesskadeerstatningen beregnes ut fra at det foreligger uførepensjon, er samordning allerede skjedd.
Utvalget mener at avkortning som hovedregel kan skje krone for krone ved utbetaling, men at andre prinsipper også kan benyttes. Et slikt alternativt prinsipp vil innebære forholdsmessig reduksjon av ytelsene frem til aldersgrensen nås. Ytelsene vil som regel ha ulik form gjennom at uførepensjonen utgjør en årlig utbetalingsstrøm, mens yrkesskadeerstatningen i hovedregel vil bestå i en engangsutbetaling. Hvis avkortningen skal skje i uførepensjonen, bør den bestå i en reduksjon i utbetalingene der nåverdien (forsikringsteknisk kontantverdi) av avkortningen tilsvarer utbetalingen fra yrkesskadeerstatningen. Fradraget skal legges til pensjonsordningens midler hvis ordningen fortsatt eksisterer. Om forsikringsforholdet består i en fripolise, skal det tillegges fripolisen slik at alderspensjonen øker. Regelverket skal fastsette om det skal gjøres slike fradrag i uførepensjonen for erstatning for tap i ervervsevne fra yrkesskadeforsikring og i tilfelle inntas regler for beregning av slikt fradrag, jf utkastet § 6-4.
Høringsuttalelsene
Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS)mener at yrkesskadeforsikring må holdes helt separat fra uføretrygd som den enkelte og familie skal opprettholde livet med.
Kommunenes Sentralforbund (KS)uttaler at avkortning bør foretas i yrkesskadeforsikringen:
«Det fremgår (...) av kommentarene at samordning ikke vil være aktuelt dersom det ved fastsettelsen av yrkesskadeerstatningen er tatt hensyn til uførepensjonen. Som kjent er imidlertid erstatningen for tap av fremtidig ervervsinntekt fastsatt ved hjelp av en grunnerstatning som avhenger av skadelidtes tidligere pensjonsgivende inntekt. Grunnerstatningen er satt uten hensyn til eventuell tjenestepensjon, utover at det ved fastsettelsen av satsene for de med høye inntekter er tatt hensyn til at disse ofte vil ha en tilleggsdekning gjennom forskjellige forsikringsordninger.
Det kunne synes like nærliggende at det i yrkesskadeforsikringen ble tatt hensyn til eventuelle ytelser fra tjenestepensjonsordning, f.eks. ved at det ble gitt hjemmel for at grunnerstatningen kunne avkortes dersom andre forsikringsytelser gjorde dette rimelig. Yrkesskadeforsikringen skal dekke tapet av fremtidig inntekt, og prinsipielt bør det vel da være her avkortning skjer og ikke i tjenestepensjonen hvor ytelsene er fastsatt med et annet utgangspunkt.»
Kredittilsynet uttaler at det er nødvendig å vurdere regelen i forhold til konsesjonsreglene:
«Det foreslås her at regelverket skal kunne fastsette adgang til fradrag i uførepensjonen for erstatning fra yrkesskadeforsikring. Kredittilsynet vil bemerke at det må avklares hvorvidt en slik «redusert» eller «samordnet» uførepensjon er i samsvar med definisjonene i forskrift av 18. september 1995 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling.»
Departementets vurdering
Departementet er enig med utvalget at regelverket skal fastsette om det skal gjøres fradrag i uførepensjonen for erstatning for tap i ervervsevne fra yrkesskadeforsikring. I tilfelle skal det også inntas regler for beregning av slike fradrag. Fradraget skal gjennomføres ved utbetaling, se forslaget § 6-4.
I tidligere regler var det en rekke andre ytelser som kunne medføre avkortning i uførepensjon fra tjenestepensjonsordning. Departementet finner det hensiktsmessig å opprettholde adgangen til slik avkortning for obligatoriske forsikringsforhold, mens en forenkler regelverket ved å fjerne de øvrige.
Departementet mener at en reduksjon i adgangen til å foreta slik avkortning ikke påvirker tidligere vurderinger knyttet til inndeling i forsikringsklasser.
8.2.3 Nedsetting av løpetid
Utvalgets forslag
I noen tilfeller vil den uførepensjon medlemmet har rett til, være så lav at verken medlem eller pensjonsinnretning er tjent med at en lav ytelse utbetales i mange år. Det er da rimelig å utbetale premiereserven som ligger bak ytelsen i form av høyere beløp over en kortere periode. Utvalget mener at en hensiktsmessig grense for slike beløp ligger på omlag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp pr år, jf utkastet § 6-5.
Høringsuttalelsene
Kredittilsynet har lovtekniske kommentarer til regelen:
«Denne bestemmelsen er kun anvendelig dersom det foreligger varig ervervsuførhet. Dette bør presiseres i lovteksten. Det bør videre presiseres at den omregning det her legges opp til må skje på forsikringsteknisk grunnlag.»
Departementets vurdering
Departementet støtter utvalgets forslag, og viser til at tidligere understrekninger av at opptjente rettigheter ikke kan angripes tilsier at omregningen skal skje på forsikringsteknisk grunnlag, se forslaget § 6-5.
8.2.4 Førtidig alderspensjon til ervervsuført medlem og premiefritak under uførhet
Utvalgets forslag
Når pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon, foreslår utvalget i utkastet § 6-6 at det kan fastsettes i regelverket at det skal utbetales alderspensjon til medlem som uførepensjoneres i folketrygden etter følgende regler:
Dersom et medlem i en foretakspensjonsordning tilstås uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet og ikke er sikret uførepensjon i pensjonsordningen, kan utbetaling av alderspensjon ta til inntil fem år før pensjonsalderen. Hvis aldersgrensen i ordningen er høyere enn 67 år, kan utbetalingene ta til fra fylte 62 år. Det er premiereserven for alderspensjon som sammen med beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen som skal danne grunnlag for denne ytelsen. Alderspensjonen vil i et slikt tilfelle derfor bestå av en lavere årlig ytelse enn opprinnelig sikret alderspensjon, men vil komme til utbetaling over flere år. Regelverket kan fastsette at pensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig uførepensjon kommer opp på et nivå tilsvarende omlag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Fordi den alderspensjonsreserve som er innbetalt når uførhet inntrer kan være lav og dermed bare sikre en lav fremtidig alderspensjon, mener utvalget at en pensjonsordning bør ha premiefritak under uførhet, jf utkastet § 6-7. Slikt fritak innebærer at en alderspensjon basert på den lønn medlemmet hadde da det ble ufør, vil bli fullfinansiert ved pensjonsalder. Slikt premiefritak er ikke gjort obligatorisk for alle tjenestepensjonsordninger, men er frivillig ved at ordningen kan nedfelle slike regler i sitt regelverk.
Høringsuttalelsene
Kredittilsynetuttaler om § 6-6 at:
«På samme måte som i § 6-5 bør det også her presiseres at den omregning det legges opp til må skje på forsikringsteknisk grunnlag.»
Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)mener det bør være «skal» i første ledd av § 6-7, slik at premiefritak blir obligatorisk i alle ordninger: «Dette antas å ville føre til at flere vil forsøke å komme i arbeid igjen.»
Akademikerneuttaler også at denne regelen burde være obligatorisk for alle ordninger:
«..., slik at en ufør som blir yrkesaktiv igjen er sikret full pensjon. Dette vil være et godt incitament til den uføre for å komme i arbeid igjen. Slik regelen er foreslått vil den uføre kunne tape på å begynne å arbeide igjen.»
Kredittilsynethar tekniske bemerkninger til § 6-7 om premiefritak:
«Det fastslås her at pensjonsordningen skal omfatte premiefritak ved uførhet hvis den omfatter uførepensjon. Dette kravet er nytt i forhold til gjeldende forskrift om private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven, og er ikke begrunnet av lovutvalget. Kredittilsynet har for sin del ingen bemerkninger til forslaget. Til annet ledd skal det imidlertid bemerkes at henvisningen til § 6-3 første ledd er irrelevant for premiefritak. Derimot ville en henvisning til § 6-3 annet ledd første punktum være relevant her.»
Kredittilsynet har også en organisatorisk bemerkning til kapitlets siste regel (§ 6-8 Alminnelige regler):
«Denne paragrafen fastslår at de alminnelige regler i §§ 5 - 2 til 5 - 10 gjelder tilsvarende for uførepensjon. Etter Kredittilsynets oppfatning bør det vurderes å flytte paragrafen til begynnelsen av kapittel 6, og således komme før særreglene for uførepensjon som resten av kapittel 6 omhandler.»
Departementets vurdering
Kravet til foretakspensjonsordninger er at de skal inneholde alderspensjon, og departementet mener derfor at premiefritak ved uførhet bør være frivillig for den enkelte pensjonsordning, jf forslaget § 6-7. Hvis pensjonsordningen omfatter uførepensjon, skal den inkludere premiefritak. Departementet støtter utvalgets forslag om å definere premiefritak som en egen ytelse.
Departementet mener at det er uheldig at midler som er avsatt til pensjonsformål for medlemmene anvendes til andre formål, selv om disse formålene kan virke nærliggende når det dreier seg om å utbetale alderspensjon til medlemmer som pensjoneres av andre grunner. På den annen side er de uføre i en situasjon hvor det oppstår behov for utbetaling fra ordningen. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om utbetaling av førtidig alderspensjon.