15 Sammenslåing av foretak

Det som omtales i kapittel 15 er behandlingen av tjenestepensjonsordninger ved sammenslåing av foretak. Kapittel 15 er ikke begrenset til sammenslåing av foretak med bestemte organisasjonsformer som f eks aksjeselskaper eller til bestemte måter å gjennomføre en sammenslåing på, som overdragelse av to foretak til et nytt foretak mv.

Spørsmål om sammenslåing av foretak kan også oppstå i tilfelle av salg av et konsernforetak eller ved utfisjonering av en del av virksomheten til eget foretak, samt ved utskillelse av en del av virksomheten for overføring til annet foretak. Forut for sammenslåingen oppstår det i disse tilfelle spørsmål om utskillelse av konsernforetaket fra en felles pensjonsordning, jf utkastet kap 12, eller om utskillelse fra foretakets pensjonsordning av den del av virksomheten som utfisjoneres eller fraskilles på annen måte, jf utkastet kap 14. I alle disse tilfellene vil spørsmål knyttet til sammenslåingen oppstå etter at utskillelsen er gjennomført. I utvalgets utkast er selve sammenslåingsspørsmålene regulert i utkastet kap 13, men utvalget foreslår i utkastet § 14-1 femte ledd og § 14-2 fjerde ledd at reglene i utkastet kap 13 skal gjelde tilsvarende ved den etterfølgende sammenslåing.

15.1 Gjeldende rett

1968-reglene har ingen bestemmelser som direkte regulerer behandlingen av pensjonsordninger eller medlemmenes rettigheter ved sammenslåing av flere foretak. De spørsmål som oppstår knytter seg først og fremst til en opprettelse av ny pensjonsordning for det sammenslåtte foretaket og håndteringen av pensjonsordninger i de foretak som deltar i sammenslåingen dersom det sammenslåtte foretaket ikke skal ha pensjonsordning. Dernest vil det kunne oppstå særlige spørsmål dersom tidligere pensjonsordninger skal opphøre ved sammenslåingen.

Utvalget uttaler om gjeldende regler og forvaltningspraksis (NOU 1998: 1 s 137):

«Det følger av § 14 i 1968-reglene at pensjonsordningen skal opphøre dersom arbeidsgiveren innstiller sin virksomhet. En fusjon av to eller flere foretak som gjennomføres etter aksjelovens regler om fusjon, medfører i seg selv ikke at arbeidsgivers virksomhet anses å være innstilt i relasjon til 1968-reglene § 14. Dette er fast tolkningspraksis i Kredittilsynet og hos livsforsikringsselskapene. Forutsetningen for at § 14 ikke kommer til anvendelse, er at pensjonsordningen ikke skal opphøre i forbindelse med fusjonen.

Skal det nye foretaket etter sammenslåingen ha en pensjonsordning for sine ansatte, slår foretaket normalt sammen tidligere pensjonsordningers midler, herunder tilhørende premiefond i de berørte foretak, og anvender det sammenslåtte premiefond til premiebetaling under den nye pensjonsordningen. Det hender at et av de sammensluttede foretak har en pensjonsordning med et relativt større premiefond enn de øvrige foretak. Kredittilsynet har i slike tilfeller mottatt henvendelser fra medlemmer som er opptatt av at den sikkerhet som premiefondet gir for framtidig opptjening av deres pensjonsrettigheter, ikke blir redusert som følge av vesentlig premieøkning etter fusjonen. Kredittilsynet har derfor i alle henvendelser som gjelder fusjoner normalt bedt om at det føres separat regnskap over bruk av premiefondsmidlene i en periode etter fusjonen, som oftest i to år. Dette skyldes at det da kan være mulig å sikre medlemmene i den enkelte av de tidligere pensjonsordningene fortrinnsrett til midlene dersom det kort tid etter fusjonen skulle inntreffe organisatoriske endringer i det fusjonerte foretaket, f eks en fisjon eller at virksomheten opphører. Slik separat regnskapsføring har sammenheng med håndhevelsen og forståelsen av 1968-reglenes § 14.

I utgangspunktet skal pensjonsplanen for det nye foretaket etter sammenslutningen oppfylle kravet til forholdsmessighetsprinsippet i 1968-reglene. Foretaket må m a o ha en felles pensjonsplan for alle ansatte etter sammenslutningen. Etter samtykke fra Kredittilsynet i henhold til 1968-reglene § 6 nr 3 kan imidlertid forholdsmessighetsprinsippet i § 6 punkt 1 og 2 fravikes slik at medlemmene i et eller flere av de berørte pensjonsordninger kan beholde sin pensjonsplan fra før sammenslutningen, selv om denne er bedre enn den pensjonsplan som skal gjelde for de øvrige ansatte. I slike tilfeller skal det imidlertid skje en lukking av disse pensjonsordningene. Lukking innebærer at det ikke kan opptas nye medlemmer, og at premiebetalingene i henhold til tidligere pensjonsplan bare kan fortsette for de eksisterende medlemmer.

1968-reglene benytter begrepet «sammenslutning av bedrifter». Kredittilsynets forståelse av dette begrepet er at søknader i forbindelse med fusjoner og andre former for organisatoriske endringer mellom foretak som kan sidestilles med fusjoner, kan avgjøres av Kredittilsynet i medhold av 1968-reglenes § 6 punkt 3. Søknader som ikke faller inn under Kredittilsynets forståelse på dette punkt, har blitt forelagt Sosial- og helsedepartementet til avgjørelse.

Det følger av § 7 pkt 1 annet ledd i 1968-reglene at premiefond til flere pensjonsordninger som en og samme arbeidsgiver har opprettet eller sluttet seg til skal anses avsatt for alle de aktuelle pensjonsordningene. Det er derfor lagt til grunn at premiefondet tilknyttet en pensjonsordning som er lukket i henhold til samtykke fra Kredittilsynet (eller Forsikringsrådet) i henhold til § 6 nr 3 i 1968-reglene, ikke er reservert for bruk til denne pensjonsordning alene, jf det som er sagt ovenfor om nytt felles premiefond.

Skal foretaket etter sammenslåingen ikke ha en pensjonsordning for de ansatte, kommer i utgangspunktet § 14 første ledd annet punktum i 1968-reglene til anvendelse. Pensjonsordning i foretak som inngår i sammenslåingen skal da avvikles og pensjonsordningens midler, herunder premiefondet, fordeles og anvendes til fripoliser til medlemmene i samsvar med en plan som må godkjennes av Kredittilsynet i henhold til § 14 i 1968-reglene. Kredittilsynet har lagt til grunn at det også i slike tilfeller er hjemmel i 1968-reglene § 6 nr 3 til å samtykke til at pensjonsordningen i et tidligere foretak kan opprettholdes for de ansatte som hadde pensjonsordning før sammenslåingen.»

Fremstillingen av de rettslige løsninger er i samsvar departementets vurdering av hva som anses som gjeldende rett.

15.2 Vurderinger og forslag

15.2.1 Generelt om sammenslåing av foretak og virkeområde

Utvalgets forslag

I NOU 1998: 1 er det uttrykt et klart behov for å lovfeste hvordan en foretakspensjonsordning skal utformes og hvordan midlene i ordningen skal håndteres ved sammenslåing av flere foretak. De samme problemstillinger oppstår som nevnt foran også i tilfelle hvor en del av et foretaks virksomhet utfisjoneres i et eget foretak eller for øvrig utskilles for overføring til annet foretak og sammenslås med dette. De spørsmål som gjelder selve utfisjoneringen eller utskillelsen av virksomheten i slik tilfelle reguleres i utvalgets kap 14, men det følger av utkastet § 14-1 femte ledd og § 14-2 fjerde ledd at utkastet kap 13 kommer tilsvarende til anvendelse ved den etterfølgende sammenslåingen.

Forslag til bestemmelser om sammenslåing i utkastet kap 13 bygger i stor grad på hvordan sammenslåingsspørsmålene er håndtert i Kredittilsynets praksis. Utvalget peker på at det i utforming av bestemmelsene er behov for en viss fleksibilitet. Det gjelder særlig i forhold til hvordan foretaket etter sammenslåingen kan organisere en pensjonsordning, slik at det ikke stilles krav som hindrer en ellers hensiktsmessig strukturendring. Det siktes da først og fremst til bestemmelser om opptjening av pensjon etter sammenslåingen, men også til muligheten for å kunne fravike prinsippene om forholdsmessighet og likebehandling. Foretakenes pensjonsforhold før sammenslåingen kan være ordnet ganske forskjellig, noe som innebærer at det i enkelte sammenhenger kan være urimelig å kreve at de nevnte prinsippene fullt ut skal legges til grunn. Samtidig som det er tatt hensyn til behovet for fleksibilitet, har utvalget lagt vekt på at de ansattes interesser skal ivaretas best mulig.

Utvalgets forslag gjelder i utgangspunktet sammenslåing av alle typer foretak, uavhengig av organisasjonsform og om sammenslåingen skjer mellom ulike typer foretak. Forslaget tar ikke stilling til hvordan sammenslåingen selskapsrettslig skal gjennomføres. Det er således ikke begrenset til fusjoner i aksjerettslig forstand eller skattefrie fusjoner, uten at det derved åpner for sammenslåinger utover det som for øvrig følger av selskaps- og regnskapsrettslige regler.

Det oppstår ingen særlige spørsmål dersom ingen av de foretakene som slås sammen har pensjonsordninger på tidspunktet for sammenslåingen. Skal foretaket etter dette tidspunktet ha egen pensjonsordning, må denne opprettes på vanlig måte i samsvar med bestemmelsene i utkastet. Har derimot ett eller flere av foretakene pensjonsordninger før sammenslåingen, oppstår det spørsmål om hvordan ordningene og midlene i disse skal håndteres innenfor den nye foretaksstrukturen. Spørsmålene er forskjellige alt etter som foretaket etter sammenslåingen skal ha en egen pensjonsordning eller ikke.

Utvalget har i utkastet § 13-1 valgt å presisere at sammenslåing av pensjonsordninger og tilhørende midler i forbindelse med sammenslåing av foretak ikke utløser beskatning for foretakene som slås sammen. Som pensjonsordningens midler regnes i denne sammenheng ikke midler som etter utkastet § 10-4 kan eller skal tilbakeføres til foretaket.

Høringsuttalelsene

Kredittilsynet har merknader til begrepsbruken og etterlyser eksempler på tilfeller som omfattes av lovutkastet:

«Bestemmelsene gjelder sammenslåing i vid forstand og ikke bare fusjon i aksjelovens forstand, jf. alminnelige merknader i avsnitt 6.12 (side 137 flg.). Selv om dette er utgangspunktet medfører valget av ordlyd i loven og utredningens kommentarer uklarheter vedrørende dette. I en rekke sammenhenger anvendes i denne forbindelse ordene «det nye foretaket». Ved et oppkjøp vil det ikke etableres noen ny juridisk person, men det oppkjøpende selskap vil fortsatt bestå mens de øvrige foretak avvikles, jf. § 15 - 2. Det vises blant annet til lovutkastet §§ 13 - 5 og 13 - 6, samt overskriftene i del I og II. Etter vår vurdering bør denne nyansen fremgå klarere av lovteksten ved at «det nye foretaket» erstattes med «det sammenslåtte foretak».

Etter Kredittilsynets vurdering vil det videre være en fordel om det i lovens forarbeider foretas en eksemplifisering av hvilke tilfeller som vil falle inn under lovens regler om sammenslåing av foretak. Dette vil kunne gi nødvendig veiledning i forhold til en rekke uavklarte tilfelle i dagens rettssituasjon på området. Vi vil i denne sammenheng nevne som eksempel tilfellet hvor et foretak kjøper driftsmidler, samt navn og eventuelt varemerke, fra et annet foretak. Samtidig vil ofte det kjøpende selskap tilby samtlige ansatte i det avhendende foretak jobb. Siden det forutsettes at sammenslåingsbegrepet skal forstås i vid forstand antar Kredittilsynet at også disse tilfellene er ment å dekkes av kapittel 13.»

Skattedirektoratet (SKD)savner en omtale av de situasjoner som kan oppstå ved fusjon mellom et norsk og et utenlandsk selskap og når en del av et norsk selskap blir utskilt og overført til et utenlandsk selskap. Direktoratet har også en kommentar til utkastet § 13-1:

«Ad §§ 10-4 (3), 13-1 (2) 14-4 (1): Disse bestemmelser er delvis utformet som materielle skatteregler. Prinsipielt mener Skattedirektoratet at bestemmelser vedrørende skattespørsmål bør reguleres i skattelovgivningen.»

Ligningsutvalgetuttaler:

«Ligningsutvalget er enig i at sammenslåing og deling av foretak ikke skal utløse beskatning av midler som overføres til den nye pensjonsordningen. Det kan ikke stilles som krav at det er en skattefri fusjon eller fisjon. Dette er midler som representerer opparbeidede rettigheter som ikke tilkommer selve foretaket ved sammenslåingen eller delingen. Dette er presisert i forslagets § 13-1, 2. ledd, 1. punktum og i § 14-4, 1. punktum. Det fremgår imidlertid av 2. punktum at premiefondsmidler som etter § 10-4 skal eller kan tilbakeføres til foretaket ikke skal regnes som pensjonsordningens midler etter 1. punktum. I hvilken utstrekning overføring av slike premiefondsmidler i forbindelse med sammenslåing eller deling av foretak vil være gjenstand for beskatning, må ifølge utvalget vurderes på grunnlag av gjeldende skattelovgivning. Spørsmålet blir da om selve overføringen av midlene til pensjonsordningen i det nye foretaket i forbindelse med sammenslåingen eller delingen skal utløse beskatning, eller om det skal være avgjørende om midlene tilbakeføres til foretaket iht § 10-4. Ifølge § 13-4 og § 14-1, 2. ledd skal midlene overføres til den nye pensjonsordningen, dvs. at også premiefondet skal overføres. Slik Ligningsutvalget ser det er imidlertid konsekvensen av lovforslaget at den delen av premiefondet som kan tilbakeføres til foretaket etter foretakets eget valg ikke kan overføres i forbindelse med sammenslåing og deling av foretaket uten at dette utløser beskatning. Premiefondet skal fungere som en sikring for at fremtidig premie blir betalt. Ved overgangen til det linære system for beregning av premie vil premien ved lønnsøkning bli høy. Foretaket kan derfor ha behov for å ha et stort premiefond å ta av for å dekke denne høye premien. Det bør derfor være anledning til å overføre også den delen som kan men ikke skal tilbakeføres til foretaket, dvs. premiefond mellom 5 og 10 ganger gjennomsnittlig premie uten skattemessig virkning. Dvs. at beskatningen skal være avhengig av at midlene overføres til foretaket iht. § 10-4.»

Departementets vurdering

Etter departementets syn er det av stor betydning å regulere hvordan spørsmål knyttet til foretakspensjonsordninger skal løses ved sammenslåing av foretak. Det gjelder både med hensyn til hvordan de tidligere pensjonsordninger med tilhørende midler skal håndteres og hvordan foretaket etter sammenslåingen skal organisere en pensjonsordning. De gjeldende regler er lite egnet til å løse de sentrale problemstillingene som oppstår i denne sammenheng. Etter departementets syn er det viktig å tilrettelegge for et system med hensiktsmessige løsninger, både av hensyn til de ansatte og av hensyn til arbeidsgiver. Videre er det av stor betydning at det sikres forutberegnelighet. Departementet slutter seg derfor til utvalgets vurderinger når det gjelder det forhold at bestemmelser om pensjonsordninger ikke bør skape vanskeligheter for hensiktsmessige sammenslåinger, og vil samtidig peke på at de ansattes rettigheter i en pensjonsordning må ivaretas.

Når det overtakende foretaket skal ha en pensjonsordning for alle sine ansatte, må pensjonsordningen opprettes i samsvar med forslaget. Departementet er av den oppfatning at prinsippene om forholdsmessighet og likebehandling av de ansatte er viktige prinsipper foretakspensjonsordningen må bygge på. Det kan imidlertid være vanskelig å få gjennomført ønskede strukturendringer dersom de nevnt prinsippene fullt ut skal gjelde i en ordning som opprettes etter en sammenslåing. Dette er en særlig aktuell problemstilling når ansatte fra et av de sammenslåtte foretakene har hatt en bedre pensjonsplan i den tidligere ordningen enn det overtakende foretaket tilbyr i den nye ordningen. Pensjonsvilkårene for de ansatte er å anse som en del av de alminnelige arbeids- og lønnsvilkårene, og arbeidstakerne vil normalt motsette seg en sammenslåing som innebærer dårligere pensjonsvilkår uten noen form for kompensasjon. Departementet mener behovet for fleksible regler tilsier at de nevnte prinsippene i visse tilfeller må kunne fravikes. En fravikelse av prinsippene, som er en del av vilkårene for skattefavorisering av foretakspensjonsordninger, bør etter departementets syn være uttømmende regulert i loven.

Etter departementets syn er det viktig at bestemmelsene får en utforming som dekker alle de praktiske tilfellene av sammenslåing. Departementet støtter derfor utvalgets forslag om at bestemmelsene om sammenslåing skal få anvendelse uten at det stilles krav til at foretakene som skal slås sammen skal ha samme eller bestemte selskapsformer. Det har sammenheng med at det sentrale ikke er selve sammenslåingen av foretakene, men hvordan de pensjonsmessige spørsmål som fordeling av midler, overtakelse av forpliktelser, videreføring av ordninger mv skal løses. Departementet legger til grunn en forutsetning om at det skal skje en samlet overføring av et foretaks eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Sammenslåingen kan da enten skje ved overføring til et eksisterende foretak eller til et foretak som er opprettet i forbindelse med sammenslåingen. Departementet finner grunn til å presisere at lovutkastet ikke innebærer en utvidelse av det som ellers følger av selskaps- og regnskapsrettslige regler om hvilke foretak som kan slås sammen og hvordan en sammenslåing skal gjennomføres.

Departementet er enig i at bestemmelsene om sammenslåing av foretak gis tilsvarende anvendelse når virksomhet blir utskilt og overført til et annet foretak med egen pensjonsordning etter bestemmelsene i lovforslaget §§ 14-1 og 14-2. I disse tilfellene er det samme behov for en regulering og de samme hensyn bør legges til grunn.

Departementet er enig med utvalget i at det kun er behov for en regulering når minst ett av de foretakene som slås sammen har foretakspensjonsordning på tidspunktet for sammenslåingen. Det er bare da det er nødvendig med bestemmelser om hvordan pensjonsordningene med tilhørende midler skal behandles. Når ingen av foretakene har pensjonsordning før sammenslåingen, må det overtakende foretaket i tilfelle opprette en egen pensjonsordning i overensstemmelse med lovforslaget.

Utvalget har i sitt utkast § 13-1 annet ledd tatt med en bestemmelse om at sammenslåing av pensjonsordninger og tilhørende midler ikke utløser beskatning på foretakets hånd. Departementet er ikke enig med utvalget i dette forslaget. Det vises i den forbindelse til departementets vurderinger under avsnitt 15.2.4 Skattemessige vurderinger.

Når det gjelder bruk av begrepet det nye foretaket i utvalgets utkast, støtter departementet det som har kommet frem i høringsuttalelsene. Begrepet kan i enkelte sammenhenger være lite egnet, det gjelder spesielt når sammenslåingen gjennomføres ved opptak. Bestemmelsene er for øvrig utformet slik at det fremgår klart av sammenhengen hvilket foretak det er snakk om, og om det er det overtakende eller overdragende.

Skattedirektoratet ønsker en avklaring av de situasjoner som kan oppstå ved sammenslåing av et norsk selskap og et som er hjemmehørende i utlandet. Departementet mener at svaret må bero på en konkret vurdering og vil avhenge av om minst ett av foretakene har foretakspensjonsordning. Videreføring av en tidligere foretakspensjonsordning etter en sammenslåing forutsetter at pensjonsordningen videreføres i en pensjonsinnretning som følger av forslaget. Det vises for øvrig til kapittel 19 Pensjon og skatt.

15.2.2 Foretaket skal ha pensjonsordning etter sammenslåingen

Utvalgets forslag

Når et foretak oppretter en pensjonsordning etter en sammenslåing må den omfatte samtlige arbeidstakere i foretaket og de selskapsrettslige endringene som har vært foretatt bør ikke føre til noe egentlig brudd i pensjonssammenheng. Utvalget er av den oppfatning at dette bør komme til uttrykk i en hovedregel om at den nye pensjonsordningen overtar forpliktelser i henhold til tidligere pensjonsordninger og i tilfelle også de midler som er knyttet til ordningene, se utkastet §§ 13-2 annet ledd og 13-4 første ledd. Samtidig bør foretaket etter sammenslåingen også ha en viss mulighet til å avvikle de tidligere ordningene. Det kan være aktuelt hvis disse er svært forskjellige eller hvis bare ett av foretakene har pensjonsordning fra før. Ved å avvikle de tidligere ordningene gis foretaket en mulighet til å etablere en ordning for samtlige ansatte fra tidspunktet for sammenslåingen, samtidig som opptjente pensjonsrettigheter skal sikres ved utstedelse av fripoliser på grunnlag av midler knyttet til de tidligere ordninger, jf utkastet §§ 15-3 og 15-4.

Etter utvalgets syn bør det settes visse grenser for foretakets valgrett når det gjelder håndteringen av tidligere pensjonsordninger. Det har blant annet sammenheng med et ønske om likebehandling og det hevdes derfor at det er naturlig å kreve at foretakets valg må omfatte samtlige tidligere ordninger. Foretaket må velge mellom å la forpliktelser under samtlige ordninger bli overtatt av den nye pensjonsordningen eller å avvikle alle tidligere ordninger.

For den nye pensjonsordningen må det fastsettes en egen pensjonsplan som gir alle foretakets ansatte samme rett til opptjening av pensjon fra den tid ordningen trer i kraft. Det kan tenkes at den nye pensjonsplanen vil avvike fra tidligere pensjonsplaner. I den sammenheng kan det reises spørsmål om den nye pensjonsordningen, etter å ha overtatt forpliktelsene fra de tidligere ordningene, bør kunne videreføre en avvikende pensjonsplan for en gruppe ansatte. En slik videreføring kan føre til et visst unntak fra forholdsmessighetsprinsippet, fordi framtidig opptjening av pensjon vil være basert på ulike regler for forskjellige grupper av ansatte.

Utvalget mener det ikke bør være aktuelt å videreføre en tidligere pensjonsplan som er dårligere enn pensjonsplanen i den nye ordningen. Videre mener utvalget at foretaket ikke bør pålegges, via medregningsregler eller på annen måte, å gi den nye pensjonsplanen tilbakevirkende kraft slik at opptjente rettigheter for de arbeidstakere som har hatt en dårligere pensjonsplan bringes opp på samme nivå som for de øvrige. Den nye pensjonsordningen bør derfor ikke være nødt til å overta større forpliktelser fra tidligere ordninger enn de rettigheter som rent faktisk er opptjent på tidspunktet for sammenslåingen.

Spørsmålet om det nye foretaket skal kunne videreføre en pensjonsplan som er bedre enn pensjonsplanen i den nye pensjonsordningen, står etter utvalgets oppfatning i en noe annen stilling. Det er her viktig å peke på at pensjonsvilkårene er en del av de alminnelige lønns- og arbeidsvilkår. For de arbeidstakerne som kommer fra et foretak med bedre pensjonsplan enn i den nye ordningen, vil det naturligvis være vanskelig å akseptere at sammenslåingen skal føre til en forringelse av adgangen til å opptjene pensjon. Skulle bestemmelsene stenge for en videreføring av en bedre pensjonsplan, ville det kunne skape vanskeligheter for gjennomføringen av en ellers velbegrunnet sammenslåing. Utvalget mener derfor at det bør gis adgang til en videreføring av en bedre pensjonsplan, selv om en dermed gjør et visst unntak fra forholdsmessighetsprinsippet, jf utkastet § 13-3 første ledd. Dersom den bedre pensjonsplanen ikke blir videreført, må imidlertid rettigheter opptjent av de arbeidstakere det gjelder, sikres ved utstedelse av fripolise, jf utkastet § 13-2 tredje og fjerde ledd.

Utvalget legger til grunn at det må settes visse generelle vilkår for når en pensjonsplan kan videreføres. Pensjonsordningen må for det første være opprettet minst tre år før tidspunktet for sammenslåingen. Dersom den er opprettet senere enn dette, må det foreligge særskilt samtykke fra Kredittilsynet. Det er videre et vilkår at den videreførte pensjonsplan skal gjelde samtlige medlemmer av den tidligere ordningen. Er det foretatt endringer i pensjonsplanen mindre enn 3 år før sammenslåingen, kan forbedringen ikke videreføres uten særskilt samtykke fra Kredittilsynet.

Ved opprettelse av en ny pensjonsordning, skal midlene knyttet til de tidligere ordningene i henhold til utkastet § 13-3 overføres til den nye pensjonsordningen. I samsvar med tidligere forvaltningspraksis foreslås en overgangsordning, dersom den nye pensjonsordning skulle opphøre innen tre år etter opprettelsen. Etter utkastet § 13-4 skal pensjonsordningenes midler etter § 8-1, dvs premiereserven, de tilleggsavsetninger som er tilknyttet pensjonsordningene, premiefond, overskuddsfond for pensjonister og kursreserven knyttet til pensjonsordningene (og i en overgangsperiode også eventuelle pensjonsreguleringsfond), behandles særskilt i en periode på tre år fra tidspunktet for sammenslåingen. En har her bygget på de samme hensyn som ligger til grunn for reglene om fellesfond i konsernforhold i utkastet § 12-4. Dette forslag innebærer eksempelvis at de enkelte premiefond i denne perioden bare kan anvendes til premiebetaling for medlemmer av den tidligere pensjonsordning fondet var tilknyttet, og at det i denne periode skal føres særskilt regnskap over bruk av midlene. Dette gjelder også dersom det ikke er tilstrekkelig midler på ett av premiefondene til å finansiere premien for medlemmene i en av gruppene i denne periode. I motsatt fall ville reglene her få en begrenset betydning. Pensjonistenes overskuddsfond skal etter utkastets regler være nullstilt før en fordeling gjennomføres. Utkastets regler om overskuddsfond for pensjonister medfører derfor at reglene om særlig forvaltning av dette fond ikke har noen praktisk betydning. Etter utløpet av treårsperioden, skal den særskilte behandling av midlene opphøre, og samtlige midler anses knyttet til den nye ordningen.

Det er i utkastet § 13-5 foreslått særlige regler for det tilfelle at et av foretakene før sammenslåingen har pensjonskasse. Dersom foretaket etter sammenslåingen skal ha en pensjonskasse, gjelder reglene om overføring til ny pensjonsordning og behandlingen av midlene mv i § 13-4 i de første tre år også for sikkerhetsfond og for ansvarlig kapital i eventuelle pensjonskasser tilknyttet de foretakene som er blitt slått sammen. Midler fra sikkerhetsfond skal i slike tilfeller anvendes til sikkerhetsfond i den nye pensjonskassen. Tilsvarende gjelder for den ansvarlige kapital. Ved utløpet av treårsperioden kan den særlige behandling av midlene opphøre.

Oppretter foretaket en ny pensjonsordning i form av pensjonsforsikring, foreslås det i utkastet § 13-5 annet ledd at reglene om overføring av midler til den nye pensjonsordningen og reglene om særskilt behandling av midlene mv i § 13-4 også skal gjelde for midler fra sikkerhetsfond i pensjonskasser tilknyttet de foretakene som er blitt slått sammen. Pensjonskassene til de nevnte foretakene må for øvrig avvikles og egenkapitalen behandles som fastsatt i vedtektene og forøvrig anvendes til å sikre medlemmenes rett til pensjon slik som fastsatt i utkastet § 15-3. Med samtykke fra Kredittilsynet kan egenkapitalen utbetales til foretaket, jf § 15-4 annet ledd.

Høringsuttalelsene

Kredittilsynet har merknader til utkastet § 13-2:

«Lovutkastet krever i § 13 - 1 første ledd at det sammenslåtte foretak må opprette ny egen pensjonsordning. Dersom lovens ordlyd skal følges på dette punkt innebærer dette at tidligere pensjonsordninger i foretaket ikke kan videreføres, men at det må opprettes en helt ny ordning, herunder ny pensjonskasse.

Etter dagens regler er det mulig å videreføre en av de tidligere pensjonsordningene som foretakets pensjonsordning, jf. avsnitt 6.12.3 (side 138 annen spalte) i alminnelige merknader. Etter vår vurdering vil det være mer hensiktsmessig at denne adgangen opprettholdes, og at dette fremgår klart av lovteksten. Det er særlig i forbindelse med oppkjøp av foretak hvor det vil være naturlig å videreføre en av de tidligere ordningene i stedet for å etablere en helt ny ordning. Det samme antar vi vil gjelde ved fusjon mellom et større og et mindre selskap.

I siste ledd henvises det til § 5 - 8 annet ledd. Det vises i denne forbindelse til kommentarene til § 5 - 8.»

Kredittilsynet har følgende merknad til utkastet § 13-3:

«Kredittilsynet er enig med utvalget i at «videreføring» er et langt bedre begrep enn «lukking», som benyttes i dag. Kredittilsynet ser det også som en fordel at det etableres et meldingssystem vedrørende videreføring av tidligere pensjonsplaner framfor et godkjenningssystem. På denne måten overføres i større grad ansvaret for å følge lovens regler og påse at vilkårene for videreføring foreligger, til foretakene og forsikringsselskapene/pensjonskassene.

I annet ledd settes en sperre for videreføring av ordninger opprettet tidligere enn tre år før sammenslåingen, med mindre Kredittilsynet samtykker til slik videreføring. Det samme gjelder endringer i pensjonsplanene. Sperren er begrunnet i hensynet til å føre kontroll med at foretak ikke oppretter pensjonsordning kort tid før sammenslåing, eller forbedrer pensjonsplanen med henblikk på at et annet foretak etter sammenslåing skal overta forpliktelsene. Kredittilsynet har så langt ikke praktisert noen slik grense. Vi har heller ikke erfart at foretak har spekulert i slike endringer forut for selskapsmessige sammenslåinger. Etter vår vurdering er det derfor ikke behov for en slik grense, jf. § 13-6 annet ledd.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har merknader forslaget om disponering av premiefondsmidler i utkastet § 13-4:

«Lovutkastet inneholder bestemmelser som gir spesifikke medlemsgrupper utvidede økonomiske fordeler i relasjon til premiefondet i spesielle situasjoner, slik som fusjoner og fisjoner (jfr. § 13-4 (2) og § 14-1 (2)).

Bestemmelsene er særdeles kompliserte, men så vidt vi kan forstå innebærer forslaget grovt sagt at:

• ved en fusjon skal premiefondet i en periode på tre år øremerkes medlemsgrupper i henhold til situasjonen før fusjonen.

• ved deling/fisjon skal premiefondet fordeles og følge medlemsgrupper slik de blir oppdelt som følge av foretaksdelingen, idet årlig premie skal benyttes som fordelingsnøkkel.

Disse forslagene etterlater en rekke ubesvarte spørsmål:

• Hvordan skal et premiefondstilskudd som bedriften foretar etter fusjonen, beregnes og fordeles på de separerte premiefondsandeler?

• Ved opptak av nye medlemmer etter fusjonen. Kan de separerte premiefond belastes for å finansiere premien for nye medlemmer, eller må bedriften finansiere disse premier særskilt? Hvilke fordelingsprinsipper skal gjelde, dersom premien tillates finansiert av premiefondene?

• Anta at det 2 år etter fusjonen skjer foretaksdeling (fisjon) av bedriften. Man må nå ta stilling til hvordan man skal ivareta fusjonen som fant sted for 2 år siden, fordi 3 års fristen for å foreta konsolidering av de separerte pemiefond ikke er utløpt. Skal oppdelingen i 3 medlemsgrupper (de to grupper som «var med» på fusjonen + nye medlemmer etter fusjonen) videreføres, eller skal man konsolidere disse medlemsgruppene før fisjonen? Hvis gruppene skal konsolideres, skal det foretas en fordeling for det samlede premiefond for alle ansatte under ett? Hvis en oppdeling i grupper skal legges til grunn, hvordan skal dette videreføres innad i de to nye foretakene? Hvis ja, for hvor lenge?

Ovenstående punkter er ment å illustrere hvilke problemer av praktisk/administrativ art som vil oppstå som følge av utvalgets forslag og er ikke ment å være uttømmende. Illustrasjonene er representative for situasjoner som vil forekomme i betydelig omfang. Fisjoner og fusjoner er en del av den daglige orden i næringslivet. Dette gjelder både innad i konserner og mellom foretak som i utgangspunktet er eiermessig uavhengige.

Vår hovedinnvending mot forslagene er imidlertid ikke bare av praktisk/administrativ karakter, men også av prinsipiell karakter. Dersom man i visse situasjoner, slik som fusjoner og fisjoner, gir visse medlemsgrupper spesielle økonomiske fordeler i relasjon til premiefondet, beveger man seg bort fra det som kjennetegner de ytelsesbaserte pensjonssystemer.

Det blir en sammenblanding med den type pensjonsrettigheter man har i innskuddsbaserte pensjonssystemer, med de konsekvenser som er påpekt. Men i innskuddsbaserte systemer oppstår ikke slike problemer fordi man da ikke har noe premiefond eller fremtidige forpliktelser/rettigheter utover de årlige innbetalte innskudd.»

Kredittilsynet uttaler om utkastet § 13-4:

«I første ledd gis § 8-7, som henviser til flyttereglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 med tilhørende forskrift, tilsvarende anvendelse. Flytteforskriften av 27. november 1991 omfatter flytting av alle typer kontrakter, og setter blant annet krav til at ytelsene ikke kan reduseres (§§ 3-2 og 3-3), uttalelsesrett for aktive arbeidstakere og pensjonister (§ 3-5) samt oppgjørsfrister for slike overføringer (§ 3-8). Det kan stilles spørsmål om ikke nevnte regler passer dårlig ved sammenslåing av foretak. Vi mener det derfor vil være mer hensiktsmessig enten å innta unntak fra regler i flytteforskriften som ikke passer i lovforslaget eller at loven tar inn de konkrete reglene som skal gjelde for overføringen av midlene knyttet til de tidligere ordningene i denne sammenheng.

Bestemmelsen krever videre at pensjonistenes overskuddsfond skal fordeles og anvendes før flytting. Ved en flytting i løpet av året er det imidlertid usikkert hvor stor den prosentvise økningen av folketrygdens grunnbeløp i året vil bli, som det vises til i § 11-2. Av denne grunn kan pensjonistene bli skadelidende dersom den foretatte pensjonsregulering er lavere enn den endelige økningen av grunnbeløpet, og tilbakeføringen av midlene i overskuddsfondet til premiefondet i ettertid viser seg å ha vært for stor. Utvalget har ikke gått nærmere inn på dette problemet i merknadene. Det er heller ikke gått nærmere inn på spørsmålet om reguleringen for den gjenstående del av året og dermed om anvendelsen av overskuddsfondet skal være begrenset av den reguleringen som skjedde ved flyttingen. Kredittilsynet anmoder derfor om at konsekvensene av denne bestemmelsen vurderes nærmere, jf. § 14-2 første ledd.

Av annet ledd fremgår det at premiereserve, premiefond, andre midler og avsetninger fra tidligere ordninger skal «behandles som særskilte deler» av den nye pensjonsordningens midler. Utredningens spesialmerknader i forbindelse med § 13-5 første ledd kan tyde på at dette innebærer et krav om separat forvaltning. På bakgrunn av merknadene i avsnitt 6.12.4 (side 140) i utredningen legger Kredittilsynet til grunn at det er særskilt regnskapsføring og øremerking til bruk for denne gruppen medlemmer som er ment å være det sentrale, og vi ser det som en fordel at dette fremgår klarere av lovens ordlyd.»

Departementets vurdering

Etter en sammenslåing av foretak er det ulike hensyn som skal ivaretas, avhengig av om det overtakende foretaket skal ha foretakspensjonsordning eller ikke ha pensjonsordning som omfattes av loven. Departementet har derfor funnet det mest hensiktsmessig å foreta en inndeling av bestemmelsene i de tilfellene der foretaket skal ha foretakspensjonsordning og der det ikke skal ha det. Inndelingen er i samsvar med utvalgets forslag. I det følgende omtales det tilfellet at foretaket skal ha foretakspensjonsordning.

Departementet støtter utvalgets forslag om at det overtakende foretaket må opprette en ny pensjonsordning i henhold til forslaget dersom foretaket skal ha pensjonsordning. Pensjonsordningen skal etter departementets syn omfatte alle ansatte, uansett hvilket av de tidligere foretakene de er overført fra, eller om de før sammenslåingen har vært ansatt i det samme foretaket. De ansatte skal som en hovedregel behandles likt og prinsippet om forholdsmessighet skal gjelde for samtlige.

Foretaket bør etter departementets syn stå fritt til å velge om den nye foretakspensjonsordningen skal opprettes ved å tegne forsikring i et livsforsikringsselskap eller om den skal etableres i pensjonskasse. Det kan være ulike hensyn som avgjør et slikt valg. Det har blant annet med antall medlemmer i ordningen å gjøre og muligheten til å bidra med tilstrekkelig kapital til etablering av en pensjonskasse, samt kostnadsnivå og avkastning på midlene i pensjonsinnretningen. Departementet legger vekt på at bestemmelsene skal være enkle å praktisere, noe som ville være vanskelig å oppnå hvis foretaket ikke gis et valg. Løsningen innebærer at det overtakende foretaket likestilles med foretak som oppretter pensjonsordning på normal måte i henhold til forslaget. Hvis ordningen skal være pensjonskasse, har utvalget foreslått at det må etableres en ny kasse så sant ikke bestemmelsene om felles pensjonsordning for konsernforetak kommer til anvendelse. Det har i høringsrunden vært pekt på at det er lite hensiktsmessig at det må opprettes en ny pensjonskasse og at det gjelder spesielt i de tilfellene der det overtakende foretaket har hatt en pensjonskasse før sammenslåingen. Departementet er enig i disse innvendingene og mener det må være opp til foretakene om det skal opprettes en ny pensjonskasse eller ikke, så sant det ikke er påkrevet som følge av annen lovgivning. Videreføres en pensjonskasse som pensjonskasse for det sammenslåtte foretaket, vil det måtte foretas nødvendig tilpasning av vedtektene.

Når foretaket skal ha en ny pensjonsordning, vil det etter departementets syn være hensiktsmessig at denne ordningen overtar de forpliktelsene som har ligget i de tidligere foretakpensjonsordningene. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at det bare er aktuelt med en overføring av forpliktelser når det skjer for samtlige tidligere ordninger. Hensynet til likebehandling av de ansatte tilsier en slik løsning.

I likhet med utvalget mener departementet at det kan være hensiktsmessig at en pensjonsplan fra en tidligere ordning som har høyere ytelser enn pensjonsplanen i den nye ordningen, kan videreføres i den nye ordningen. Departementet mener at en slik adgang bidrar til å sikre de ansatte muligheten til å opprettholde den samme retten til opptjening av pensjon etter en sammenslåing og at en slik adgang gjør det lettere å gjennomføre hensiktsmessige strukturendringer. Departementet vil på den annen side ikke foreslå at det skal være adgang til å videreføre en pensjonsplan med lavere ytelser enn den nye ordningen. Det er hensynet til størst mulig grad av likebehandling av ansatte som gjør seg gjeldende når det forutsettes at en videreføring av tidligere pensjonsplaner bare er tillatt hvis samtlige tidligere planer som er bedre enn den nye videreføres.

Departementet går i likhet med utvalget inn for at dersom den bedre pensjonsplanen ikke blir videreført, må opptjente rettigheter sikres ved utstedelse av fripoliser.

I likhet med utvalget går departementet inn for at det i et nytt lovverk bør fastsettes en grense for videreføring av pensjonsplaner fra ordninger som er opprettet kort tid før sammenslåingen. Departementet mener en grense på tre år er hensiktsmessig. Selv om det etter dagens praksis har vist seg at det ikke er et stort behov for en slik grense, finner departementet at den bidrar til å markere en hovedregel om det skal skje en likebehandling av de ansatte i det overtakende foretaket. Det bør ikke forekomme en planlagt forskjellsbehandling ved endring av en pensjonsplan eller opprettelse av pensjonsordning kort tid før en sammenslåing. Departementet mener på den annen side at det kan være tilfeller der det likevel åpnes for videreføring. Dette bør skje etter en konkret vurdering. Kredittilsynet bør etter departementets syn gis kompetanse til å samtykke i disse tilfellene. Videreføring av tidligere pensjonsplaner skal meldes til Kreditttilsynet med dokumentasjon som viser at vilkårene for videreføring er oppfylt.

Departementet støtter videre utvalgets forslag om at en endring av beregningsgrunnlaget ikke skal føre til reduksjon i tidligere opptjente rettigheter.

Som en konsekvens av departementets forslag om at den nye ordningen skal overta forpliktelsene fra de tidligere ordningene, foreslår departementet i likhet med utvalget at midler fra ordningene overføres til den nye ordningen. Før det skjer en overføring, skal det av hensyn til behovet for å ha enkle bestemmelser foretas en fordeling av overskuddet etter nærmere fastsatte bestemmelser i forslagets kapitler 8 og 11. Midler som skal overføres er premiereserve, tilleggsavsetninger og kursreserver. Departementet legger videre til grunn at det skal skje en overføring av premiefondsmidler, selv om dette er midler som vil bidra til å sikre fremtidig rett til pensjon.

Utvalget foreslår at midler som er overført fra de overdragende foretakenes pensjonsordninger, skal øremerkes i en treårsperiode i den nye ordningen. Bestemmelsene er utformet med tanke på at de ansatte skal sikres ved eventuelle senere selskapsrettslige endringer. Blir slike endringer gjennomført før overgangsperioden har løpt ut, må det etter forslaget settes en ny treårs frist fra det tidspunktet det skjer en endring. Departementet støtter forslaget.

Departementet forutsetter at øremerkingen innebærer at midlene holdes regnskapsmessig adskilt og at bruken av midlene er knyttet til de tidligere medlemmene. Avkastning skal behandles tilsvarende. Overførte premiefondsmidler vil f eks bare kunne benyttes til å dekke premier for de ansatte som kommer fra den ordningen premiefondet har tilhørt. Den særskilte behandlingen innebærer etter departementets syn ikke krav til særskilt forvaltning. Formålet med bestemmelsene er at det skal kunne foretas en separasjon av midlene hvis det senere viser seg at det er behov for å dele eller avvikle det sammenslåtte foretak, eller selge en virksomhet som skriver seg fra et av de sammenslåtte foretak. Midlene skal så langt som mulig følge medlemmene i en ordning.

Det er nærliggende at det på bakgrunn av det ovennevnte settes begrensninger for foretakets mulighet til å kunne tilbakeføre premiefondsmidler i henhold til lovforslaget § 10-4 annet ledd. Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden er grensen uavhengig av om de kommer fra tidligere ordninger og omfattes av den særskilte behandlingen eller ikke. Dersom den særskilte behandlingen fullt ut skal oppfylle formålet med å sikre de ansatte i en treårsperiode, vil det etter departementets syn være riktig å vurdere grensen etter § 10-4 annet ledd i forhold til de enkelte delene av fondet som behandles særskilt. En slik begrensning er ikke omfattet av utvalgets forslag, men fremgår som et nytt annet punktum i § 13-4 tredje ledd.

Hvis den nye ordningen skal etableres i en pensjonskasse, foreslår utvalget at det skal skje en overføring av sikkerhetsfond og egenkapital fra tidligere ordningers pensjonskasser til den nye kassen. Videre foreslår utvalget at det skal skje en særskilt behandling av de overførte midlene i den nye kassen i en treårs periode etter sammenslåingen.

Dersom det overtakende foretaket velger å tegne pensjonsforsikring og tidligere ordninger har vært etablert i pensjonskasser, foreslår utvalget at sikkerhetsfondet skal overføres til premiefondet i den nye ordningen og at de overførte midlene skal behandles særskilt i en periode på tre år etter sammenslåingen. De tidligere ordningenes pensjonskasser må avvikles og egenkapitalen anvendes i henhold til utvalgets utkastet § 15-4 annet ledd.

Departementet er enig med utvalget i at det kan være behov for visse særlige regler vedrørende håndtering av midler i pensjonskasse i ett eller flere av de foretak som deltar i sammenslåingen. Departementet antar at dette særlig gjelder når ikke alle foretakene har hatt pensjonsordning i pensjonskasse eller når den nye pensjonsordningen for det sammenslåtte foretaket opprettes i livsforsikringsselskap.

Har det sammenslåtte foretaket opprettet ny pensjonsordning i livsforsikringsselskap og overtatt forpliktelsene i henhold til en tidligere pensjonsordning i pensjonskasse, vil selvsagt pensjonsordningens midler måtte overføres til den nye pensjonsordningen etter reglene i utkastet § 13-4. I dette tilfellet er det imidlertid ikke behov for å videreføre selve pensjonskassen, og det derfor avvikles etter reglene i utkastet § 15-4, jf forslaget til nytt fjerde ledd i utkastet § 13-4.

Skal det sammenslåtte foretaket ha ny pensjonsordning i pensjonskasse, står spørsmålet om håndteringen av midlene i pensjonskasse for foretak som deltar i sammenslutningen i en annen stilling. Dette gjelder særlig hvor samtlige foretak som deltar i sammenslutningen har hatt pensjonsordning i pensjonskasse. I så fall vil en naturlig løsning være at så vel de tidligere pensjonsordningers midler som pensjonskassens sikkerhetsfond og egenkapital overføres til den nye pensjonskassen, og behandles i samsvar med reglene i utkastet § 13-4 første til tredje ledd. Er derimot forholdet at ikke alle foretakene som deltar i sammenslutningen har hatt pensjonsordninger i pensjonskasse, vil det først og fremst være opp til det sammenslåtte foretaket å avgjøre hvordan den nye pensjonskassen kan sikres nødvendig sikkerhetsfond og egenkapital. Dette kan gjøres ved overføring av sikkerhetsfond og egenkapital i de pensjonskasser det gjelder og for øvrig ved tilskudd fra det sammenslåtte foretaket, men det kan også være aktuelt å sørge for nødvendig kapital ved å innhente grunnfondsbeviskapital eller annen ansvarlig kapital fra markedet. I så fall bør tidligere pensjonskasse avvikles etter utkastet § 15-4.

Departementet er etter dette kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å regulere i lovutkastet hvordan sikkerhetsfond og egenkapital i tidligere pensjonskasser skal håndteres i tilfelle hvor det sammenslåtte foretaket skal ha ny pensjonsordning i pensjonskasse. En kan ikke se at hensynet til medlemmene av de tidligere pensjonsordningene gjør dette påkrevet, og antar at det bør være opp til det sammenslåtte foretaket å bestemme hvordan kapital til den nye pensjonskassen skal skaffes til veie og om tidligere pensjonskasser skal avvikles etter utkastet § 15-4. En viser til at utkastet i § 15-4 første ledd i tilfelle medfører at sikkerhetsfondet skal overføres til premiefondet, noe som bidrar til å sikre fortsatt premiebetaling under den nye ordningen. Sett fra det sammenslåtte foretakets side innebærer dette, at overskytende premiefondsmidler kan tilbakeføres etter reglene i utkastet § 10-4. Utvalgets utkast § 13-5 er derfor ikke fulgt opp av departementet.

Reglene i utkastet § 13-4 første til fjerde ledd er beregnet på de tilfelle hvor den pensjonsordning det sammenslåtte foretaket overtar forpliktelsene i henhold til samtlige tidligere pensjonsordninger i de foretak som deltar i sammenslåingen. Som det fremgår av utkastet § 13-2 annet ledd skal de tidligere pensjonsordninger avvikles dersom dette ikke er tilfellet. Reglene i utkastet §§ 15-3 og 15-4 vil i så fall bli å legge til grunn, men disse er ikke tilpasset en situasjon hvor medlemmene av de ordninger som skal avvikles, etter avviklingen vil være omfattet av den nye pensjonsordning som det sammenslåtte foretaket oppretter.

Næringslivet Hovedorganisasjon har i sin høringsuttalelse pekt på dette problem og bl a anført at medlemmene av de tidligere ordningene vil kunne få særlige fordeler dersom premiefondet trekkes inn i avviklingsordningen, jf særlig utkastet § 15-3 tredje ledd. Etter departementets syn bør utgangspunktet i slike tilfelle være at pemiefondsmidler bare trekkes inn i avviklingen for så vidt dette er nødvendig for å sikre medlemmene av en tidligere ordning opptjente rettigheter etter utkastet §§ 5-8 og 5-9. Derimot vil det i slike tilfelle ikke være behov for å benytte premiefondsmidler for å sikre de enkelte medlemmer fortsatt premiebetaling i en periode av inntil fem år etter avviklingen fordi medlemmene av den tidligere ordning vil være sikret fortsatt opptjening av pensjon i den nye pensjonsordningen som det sammenslåtte foretaket har opprettet. Etter departementet syn er det behov for en uttrykkelig bestemmelse som åpner for unntak fra utkastet § 15-3 tredje ledd i disse tilfellene, og som samtidig gjør klart at ubenyttede premiefondsmidler overføres til premiefondet for den nye pensjonsordningen og behandles slik som for øvrig er bestemt i utkastet § 13-4. Departementet foreslår derfor at det inntas et nytt femte ledd i § 13-4 med slikt innhold.

15.2.3 Foretaket skal ikke ha pensjonsordning etter sammenslåingen

Utvalgets forslag

Skal foretaket ikke ha egen foretakspensjonsordning etter sammenslåingen, er det et sentralt spørsmål om de tidligere pensjonsordningene likevel skal kunne videreføres eller om de må avvikles. Det er aktuelt både når de tidligere foretakene har forskjellige ordninger og når ikke alle foretakene som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning. Hvis ordningene videreføres, vil ulikheter i pensjonsvilkårene kunne bli videreført i det overtakende foretaket og pensjonskostnadene vil bli forskjellige for ulike grupper ansatte. Utvalget er av den oppfatning at både hensynet til de berørte arbeidstakere og behovet for fleksible regler, tilsier at foretaket bør ha adgang til å videreføre eksisterende ordninger. Alternativet vil være å kreve at samtlige ordninger skal avvikles. Det vil etter utvalgets vurdering være å tillegge sammenslåingen virkninger for de ulike grupper av ansatte som er lite forenlig med det forhold at virksomheten de er knyttet til blir videreført i en ny organisatorisk ramme. En annen sak er at det overtakende foretaket bør kunne ha valget mellom å videreføre eller avvikle samtlige ordninger, jf utkastet § 13-6.

Skal to eller flere tidligere pensjonsordninger videreføres, kan midlene slås sammen og forvaltes etter samme regler som de som gjelder for foretak som skal ha pensjonsordning etter sammenslåingen, jf § 13-4 med regler om atskilt forvaltning i en overgangsperiode på tre år. Det foreslås imidlertid ingen plikt i § 13-7 til å slå midlene sammen i disse tilfellene. Midlene i eventuelle premiefond skal etter § 10-1 tredje ledd i forslaget etter utløpet av treårsperioden, kunne anvendes for samtlige pensjonsordninger som videreføres.

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har vesentlige innvendinger til disse bestemmelsene.

Departementets vurdering

Dersom foretaket ikke skal ha foretakspensjonsordning, oppstår spørsmålet om hvordan eksisterende ordninger skal behandles. Hvis det er ønskelig å oppta nye medlemmer i en pensjonsordning etter sammenslåingen, er departementet av den oppfatning at det bare bør være mulig dersom det opprettes en ny foretakspensjonsordning som skal gjelde samtlige ansatte i foretaket. Temaet er derfor begrenset til i hvilken grad det skal være adgang til å videreføre tidligere ordninger for de ansatte som var medlemmer i ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Etter departementets syn fremstår det samlet sett som hensiktsmessig at adgangen til å være medlem av pensjonsordningen opprettholdes. Departementet er derfor enig i den vurderingen utvalget har foretatt om at tidligere pensjonsordninger bør kunne videreføres, og støtter også utvalgets forslag som forutsetter at en videreføring skal gjelde alle tidligere foretakspensjonsordninger.

Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig med en regulering av adgang til videreføring av pensjonsordninger som er opprettet eller endret kort tid før sammenslåingen. Det bør f eks etter departementets syn ikke være mulig å opprette en ordning like før en planlagt sammenslåing for å tilby en gruppe ansatte i det overtakende foretaket fordeler som ansatte som kommer fra andre foretak ikke får. Det skal i størst mulig grad skje en likebehandling av de ansatte i det overtakende foretaket.

Departementet støtter utvalgets forslag om at midlene fra tidligere ordninger som videreføres kan slås sammen og behandles etter de samme reglene som gjelder for foretak som skal ha pensjonsordning etter sammenslåingen.

Dersom foretaket på et senere tidspunkt likevel ønsker å opprette en foretakspensjonsordning, må det skje etter de alminnelige bestemmelsene i lovforslaget om opprettelse av en ny ordning.

15.2.4 Skattemessige vurderinger

Utvalget

De skattemessige vurderinger vedrørende sammenslåing av foretak er fra utvalget følgende (NOU 1998: 1 s 140):

«Ved sammenslåing etter reglene i utkastet kapittel 13 vil midler knyttet til pensjonsordninger i de tidligere foretakene bli overført til pensjonsordningen i det nye foretaket og gi grunnlag for sikring og videreføring av pensjonsrettigheter for arbeidstakerne i dette. Disse reglene gjelder selv om det nye foretaket ikke skal ha egen pensjonsordning for samtlige ansatte, men velger å videreføre de tidligere ordninger for de arbeidstakere som var knyttet til disse på tidspunktet for sammenslåingen. Utvalget mener at det bør legges vesentlig vekt på at foretaksendring av denne type prinsipielt ikke bør tillegges rettsvirkninger som innebærer forringelse av de forsikredes rettigheter. Midler som representerer opparbeidede rettigheter for de pensjonsberettigede, jf. utkastet § 8-1 (1), vil ikke omfattes av en eventuell skatteplikt. Det samme må gjelde for den del av premiefondsmidlene som er båndlagt til bruk utelukkende til pensjonsformål, for å sikre at pensjonsordningen blir videreført, jf. utkastet § 10-4 (2), jf. § 10-3. Utvalget antar at dette er et så viktig prinsipp i pensjonssammenheng at det bør nedfelles i en særskilt lovbestemmelse, jf. utkastet § 13-1 (2) første punktum. Ved deling av foretak eller dets virksomhet etter reglene i kapittel 14, vil overføring av midler knyttet til tidligere pensjonsordning kunne finne sted. Heller ikke slik overføring vil være gjenstand for beskatning ut fra de synspunkter som er nevnt ovenfor, og en uttrykkelig bestemmelse om dette er inntatt i utkastet § 14-4 (1) første punktum.

Midler i premiefond som etter utkastet § 10-4 ikke er strengt bundet til pensjonsordningen til sikring av arbeidstakernes pensjon, men som skal eller kan tilbakeføres til foretaket, står i en annen stilling. I hvilken utstrekning overføring av slike premiefondsmidler i forbindelse med sammenslåing eller deling av foretak vil være gjenstand for beskatning, må vurderes på grunnlag av gjeldende skattelovgivning. Som følge av dette foreslår utvalget en bestemmelse tilføyet i henholdsvis utkastet §§ 13-1(2) og 14-4 som gjør det klart at mulig skatteplikt som følge av overføring av premiefondsmidler som etter utkastet § 10-4 skal eller kan tilbakeføres til foretaket, følger gjeldende skattelovgivning.»

Når det gjelder lovteknisk plassering uttaler utvalget (NOU 1998: 1 s 141):

«Utvalget har vært noe i tvil om den lovtekniske plassering av bestemmelsene i utkastet §§ 13-1 (2) og 14-4. Etter sitt innhold dreier det seg her om skattebestemmelser som i utgangspunktet skal innpasses i ellers gjeldende skattelovgivning. På den annen side mener utvalget at det ut fra sentrale pensjonsrettslige hensyn er viktig å få presisert at foretaksendringer som sammenslåing og deling ikke bør ha skattemessige virkninger til forringelse av de forsikredes rettigheter.»

Videre uttaler utvalget (NOU 1998: 1 s 141):

«Utvalget ser at det kan være behov for nærmere avklaringer og går ut fra at dette er spørsmål som best kan avklares under departementsbehandlingen.»

Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene har direkte kommentert utvalgets skattemessige vurderinger.

Departementets vurdering

De sentrale problemstillingene i dette kapitlet er knyttet til de skattemessige konsekvensene ved overføring av en pensjonsordnings midler fra et foretak til et annet i forbindelse med en sammenslåing av de samme foretakene. Skattemessig behandling av pensjonsinnretningene (pensjonskasse og livsforsikringsselskap) behandles således ikke. Etter departementets oppfatning bør en skattemessig vurdering av pensjonskasser skje på et bredere og mer generelt grunnlag. Videre vil departementet vise til at utvalget ikke har drøftet slike problemstillinger og at de skattemessige løsninger, herunder eventuelle nye lovbestemmelser, ikke har vært på høring. Departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til disse spørsmålene.

Pensjonsordningens midler er i henhold til forslaget § 8-1 første ledd premiereserve, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. Tilleggsavsetninger og kursreserve knyttet til ordningen vil også inngå i ordningens midler. Den del av pensjonsordningens midler som er overført til de pensjonsberettigede med bindende virkning, kommer ikke til beskatning før midlene utbetales som pensjon til de berettigede. Dette gjelder uavhengig av hva som skjer med foretaket eller pensjonsinnretningen.

Av pensjonsordningens midler er det bare midlene i premiefondet som ikke er overført de pensjonsberettigede med bindende virkning for foretaket. Premiefondet er etter departementets syn å anse som en betinget avsetning. Forutsetningen for den gunstige skattemessige behandlingen er at midlene forblir i premiefondet etter de vilkår som gjelder for dette. Det blir så et spørsmål om en overføring av premiefondsmidlene til en foretakspensjonsordning i et annet foretak sammen med pensjonsordningen utløser beskatning på det overdragende foretakets hånd på grunn av brudd på betingelsene. Etter departementet syn vil en overføring i seg selv ikke anses som et brudd på forutsetningene for den gunstige skattemessige behandlingen av disse midlene, så lenge det skjer en overføring sammen med foretakspensjonsordningen. Anvendelsen av premiefondsmidlene forblir bundet innenfor det som følger av lovforslaget. Det foreligger således ikke brudd på betingelsen for avsetningen. Overføringen vil dermed ikke i seg selv utløse inntektsføring av midlene i fondet.

En overføring av midlene fra det overdragende foretaket til det overtakende utløser imidlertid beskatning etter de alminnelige regler om realisasjon, uttak eller utbytte. For at en fusjon skal være skattefri etter bestemmelsene i selskapsskatteloven kapittel 8 må vilkårene etter dette kapitlet være oppfylt. Det vises for øvrig til avsnittet om skattemessige vurderinger ved deling av foretak.