10 Pensjonsordningens midler

10.1 Gjeldende rett

Det følger av forsikringsvirksomhetslovgivningen at livsforsikringsselskapene og pensjonskassene til enhver tid skal være i stand til å oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Det er derfor stilt soliditetskrav også til disse typer finansinstitusjoner, slik som krav til forsikringstekniske avsetninger og krav til ansvarlig kapital. Livsforsikringsselskapene må for øvrig vise at krav til solvensmargin er oppfylt. Videre stilles det krav til premieberegning, og det er også visse krav til forvaltningen av fondsmidlene i livselskapene og pensjonskassene.

Om forsikringsfondet uttaler utvalget (s 116):

«Etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 første ledd skal et livsforsikringsselskap i sin årsbalanse føre opp et forsikringsfond til dekning av selskapets forpliktelser etter livsforsikringsavtalene. Således kan forsikringsfondet nærmest betraktes som forsikringsselskapets gjeld til kundene. Ved pensjonskasseforskriften §§ 2 og 16 er bestemmelsen om forsikringsfond gitt tilsvarende anvendelse for pensjonskasser.

Forsikringsfondet skal minst utgjøre differansen mellom kapitalverdien av selskapets framtidige forpliktelser og kapitalverdien av framtidige nettopremier (teknisk premiereserve), jf forsvl. § 8-2 annet ledd. Forpliktelser omfatter i denne sammenheng også garantert avkastning iht forsikringskontraktene. Forsikringsfondet omfatter også tilleggsytelser utover selskapets kontraktsforpliktelser. Etter dagens ordning vil slike tilleggsytelser være de enkelte kontrakters tildelte andel av overskudd, tilleggsavsetninger og kursreserver.

Overskudd dannes f eks når den faktiske avkastningen som selskapet har oppnådd på midlene, samt overskudd på de øvrige forsikringselementene og etter fradrag for kostnadselementene, er høyere enn den renten som ligger til grunn for premieberegningen, dvs grunnlagsrenten¹1. Videre inngår eventuelt overskudd på de øvrige grunnlagselementene. Det følger av forsvl. § 8-1, jf § 3-2, at den andel av overskuddet som selskapet med hjemmel i vedtektene ikke tilbakeholder for betjening og oppbygging av egenkapital²2, skal tilbakeføres til forsikringstakerne eller de berettigede til ytelsene etter forsikringskontraktene. Overskuddet tildeles årlig den enkelte kontrakt etter kontraktens bidrag til dannelsen av overskuddet og etter nærmere regler fastsatt i forskrift av 1. juni 1990 nr 430 om overskudd i livsforsikring. Andelen av overskuddet framgår av den årlige kontoutskriften som skal sendes kundene innen 1. juni. Andelen av tilleggsavsetninger og kursreserver tildeles ikke med endelig virkning. Etter forskrift av 26. mai 1995 nr 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring, skal kontoutskriften vise kontoens verdiutvikling i løpet av siste år.»

Om overskuddsfordeling på en kollektiv kontrakt uttaler utvalget (s 116 og 117):

«Forsikringsvirksomhetsloven (forsvl) regulerer ikke nærmere hvordan overskuddet på kollektive kontrakter skal fordeles mellom foretaket og pensjonsordningens medlemmer. Problemstillingen er drøftet bl a i forarbeidene til forsikringsvirksomhetsloven. Det vises til Ot prp nr 42 (1986-87) side 47-48. Finansdepartementet la her til grunn at overskuddsanvendelsen burde reguleres i forsikringsavtalen og viste til det pågående arbeidet med ny forsikringsavtalelov. Det følger av lov av 16. juni 1989 nr 69 om forsikringsavtaler (FAL) § 19-2 at en kollektiv pensjonsforsikringsavtale skal fastsette om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstakeren (arbeidsgiver) eller medlemmene³3. Det følger av 1968-reglene § 7 første ledd at overskudd som iht livsforsikringsavtalen skal godskrives forsikringstakeren (arbeidsgiver), i sin helhet skal overføres til premiefondet.»

Om tilleggsavsetninger og kursreserver uttaler utvalget (s 117) følgende:

«Ordningen med tilleggsavsetninger, som ble innført høsten 1993, innebærer at livsforsikringsselskapene kan benytte en del av overskuddet til tilleggsavsetninger i forsikringsfondet. Formålet med ordningen er å styrke soliditeten i selskapene ved å gi selskapene anledning til å bygge opp bufferkapital for å kunne møte svingninger i verdipapirmarkedet. Tilleggsavsetningene inngår i forsikringsfondet, men skiller seg fra de øvrige midler i fondet ved at de ikke tildeles kundene med endelig virkning ved den årlige overskuddstildelingen. Tilsvarende gjelder for kursreserver som utgjøres av differansen mellom markedsverdien på selskapenes verdipapirer og bokført verdi. Midlene - tilleggsavsetningen og kursreserven - «tilhører» likevel kundene på den måten at den enkelte kontrakts andel av tilleggsavsetningene skal tildeles ved utbetaling, gjenkjøp og flytting, jf flytteforskriften § 3-12 (forskrift av 27. november 1991 nr 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring).»

Vedrørende pensjonskassenes adgang til å ha tilleggsavsetninger og kursreserver, uttaler utvalget (s 117):

«Ved endring av pensjonskasseforskriften av 23. april 1996, fikk pensjonskassene tilsvarende adgang til å foreta tilleggsavsetninger for skatteårene 1995 og 1996. Bakgrunnen var pensjonskassenes begrensede muligheter til å dekke eventuelt underskudd med premiefondsmidler. Det vises til at pensjonskassene etter gjeldende standardvedtekter bare kan benytte premiefondsmidler som overstiger 10 ganger årets premie til dekning av underskudd. Ordningen med tilleggsavsetninger for pensjonskasser (og kursreserver etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 for konsernpensjonskasser), samt nevnte adgang i standardvedtektene til dekning av underskudd, ble gjort midlertidig i påvente av utvalgets utredning av premiefondets status.»

Ved forskrift 19. mars 1998 (om endring av forskrift 19. februar 1993 nr 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond) bestemte departementet at pensjonskassene kan avsette til tilleggsavsetninger også for skatteårene 1997 og 1998. Det endelige standpunkt mht. denne adgang for pensjonskassene i tiden fremover, forutsettes tatt i tilknytning til behandlingen av denne proposisjonen.

Det nevnes ellers at premiefond og pensjonsreguleringsfond inngår i pensjonsordningens midler og inngår i forsikringsfondet.

For øvrig er gjeldende rett behandlet av utvalget i NOU 1998: 1 avsnitt 3.1.4 og avsnitt 6.7.1. Departementet er enig i utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

10.2 Vurderinger og forslag

Utvalget mener at det er viktig at loven klart angir hva som menes med «midler knyttet til pensjonsordningen». Utvalget uttaler (s 117) følgende:

«Det vises til utkastet § 8-1 hvor det framgår at en pensjonsordnings midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid (teknisk premiereserve), premiefond, tilleggsavsetninger, kursreserver og et nytt fond, kalt pensjonistenes overskuddsfond.»

Utvalget foreslår større og klarere definerte rettigheter mht opptjening av fripoliserettighetene, men for å skape sammenheng i reglene finner utvalget det hensiktsmessig å presisere at pensjonsordningens midler ikke omfatter midler knyttet til fripoliser. Utvalget viderefører nåværende regler for så vidt gjelder at det skal klart angi hvordan premiefondsmidlene skal disponeres. Utvalget uttaler følgende (s 117):

«Utvalget foreslår en bestemmelse i utkastet § 8-2 om at pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med reglene i eller fastsatt i medhold av loven. Det foreslås regler om disponering av premiefondsmidler i utkastet kapittel 10. Etter någjeldende regler kan premiefondsmidler anvendes til pensjon også til arbeidstakere som på grunn av høy alder eller arbeidsudyktighet ikke er tatt opp som medlemmer i pensjonsordningen, jf 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav d. Etter utvalgets syn bør premiefondsmidler fortrinnsvis benyttes til å sikre pensjonsordningens medlemmer. På denne bakgrunn finner utvalget ikke grunn til å videreføre adgangen til å anvende pensjonsordningens midler til arbeidstakere som ikke er medlemmer. Det foreslås en uttrykkelig bestemmelse om dette i utkastet § 8-2 annet ledd. Det vises i denne sammenheng også til utvalgets forslag om å begrense adgangen til unntak fra hovedregelen om obligatorisk medlemskap for alle arbeidstakere i foretaket, jf særlig utkastet § 3-9 første ledd.»

Utvalget understreker viktigheten av at foretakets disposisjonsrett over pensjonsordningens midler begrenses av hensyn til sikring av medlemmenes rettigheter. Bl a peker utvalget på at det er viktig å ha regler om at pensjonsordningens midler ikke kan nyttes til sikring eller dekning av foretakets gjeld. Det vises til lovforslagets § 8-3. Utvalget uttaler (s 118):

«Adgangen til pantsettelse av et medlems rett etter en kollektiv forsikring er regulert i forsikringsavtaleloven § 19-13. Etter bestemmelsen er det ikke adgang til å pantsette retten etter en kollektiv pensjonsforsikring, jf Ot prp nr 49 (1988-89) s. 153. I opptjeningstiden kan retten etter en kollektiv tjenestepensjonsforsikring som hovedregel ikke tjene til gjeldsdekning, jf forsikringsavtaleloven § 16-1. Etter at pensjonen har begynt å løpe, kan medlemmets kreditorer søke dekning i pensjonsutbetalinger innenfor rammen av lov om fordringshavernes dekningsrett av 8. juni 1984 nr 59 (dekningsloven) § 2-7.

Med «retten etter en kollektiv pensjonsforsikring» må forstås medlemmets andel av premiereserven. Pensjonsordningens midler, slik utvalget definerer det i utkastet, er et videre begrep og omfatter blant annet premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. For disse fond foreslås dessuten særlige regler om disponering av midlene. På denne bakgrunn mener utvalget at det er nødvendig med en regel om at pensjonsordningens midler ikke kan stilles som sikkerhet for eller nyttes til dekning av foretakets gjeld. Det vises til utkastet § 8-3 annet ledd.»

Utvalget foreslår klarere regler mht. fordeling av overskudd som tilordnes pensjonsordninger. Utvalget uttaler (s 118):

«Videre foreslår utvalget en særlig regel om fordeling av overskudd som tilordnes pensjonsordningen, jf utkastet § 8-5. Det følger av forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd at en kollektiv pensjonsforsikringsavtale skal fastsette om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstakeren eller medlemmene. Etter dagens praksis avtales i de fleste tilfeller at det overskuddet som tilordnes pensjonsordningen, skal godskrives foretaket og overføres til premiefond etter 1968-reglene § 7. Utvalget foreslår imidlertid at det gjøres et unntak fra hovedregelen for overskudd fra premiereserven tilknyttet pensjoner som er under utbetaling. Disse midlene bør etter utvalgets syn overføres til pensjonistenes overskuddsfond - og ikke til premiefondet - og nyttes til regulering av pensjoner under utbetaling, jf utkastet § 8-5 annet ledd. Etter utvalgets syn bør hovedregelen være at overskudd tildelt etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 og tilhørende forskrift, i sin helhet godskrives foretaket og overføres til premiefondet. Utvalgets forslag til regler om disponering av overskuddet vil innebære en vesentlig begrensning av den avtalefrihet som forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd legger til grunn. Utvalget foreslår derfor at forsikringsavtalelovens bestemmelse endres.»

Utvalget foreslår altså at det opprettes et fond kalt «pensjonistenes overskuddsfond». Dette er overskuddsmidler - tildelt etter reglene om overskudd i forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 - på den del av forsikringsfondene som er knyttet til pensjon under utbetaling. Utvalget uttaler (s 118):

«Formålet med reglene om pensjonistenes overskuddsfond er å etablere en ordning for oppregulering av pensjoner under utbetaling, se nedenfor avsnitt 6.10. Midler i fondet skal hvert år benyttes til oppregulering, men kan ikke overstige den årlige oppregulering av folketrygdens grunnbeløp, jf utkastet § 11-2 tredje ledd og § 11-4. Således sikrer en at verdien av pensjonsutbetalingene til pensjonistene i store trekk følger lønns- og prisstigningen. Reglene om pensjonistenes overskuddsfond har i hovedsak samme formål som dagens pensjonsreguleringsfond, men reglene foreslås utformet slik at det er en plikt til årlig oppregulering. I motsetning til dagens regler gjelder plikten uavhengig av om fondet har nådd en viss størrelse. Etter utvalgets vurdering vil det derfor ikke være behov for å videreføre ordningen med pensjonsreguleringsfond. Utvalget foreslår overgangsbestemmelser om avvikling av pensjonsreguleringsfond og overføring av midler til pensjonistenes overskuddsfond. Det vises til nærmere omtale av pensjonsregulering under avsnitt 6.10 nedenfor.»

10.2.1 Pensjonskassens forhold til foretaket

Utvalget uttaler her følgende (s 118):

«Opprettelse av egen pensjonskasse er et alternativ til å tegne kollektiv pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap for de foretak som ønsker å sikre avtalte pensjonsytelser for de ansatte. En pensjonskasse er et eget rettssubjekt. Den er normalt kapitalisert ved innskudd og eventuelt ansvarlig lån fra foretaket den er opprettet for, men kan også hente inn kapital fra markedet. For å hindre at økonomiske problemer i foretaket forplanter seg til pensjonskassen, gjelder særlige kapitalforvaltningsregler for plassering i verdipapirer utstedt av foretaket og for pensjonskassens lån, eller garanti for lån, til foretaket. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.7.3 nedenfor. For å sikre at pensjonskassene er i stand til å oppfylle sine pensjonsforpliktelser, er det særlig viktig at en pensjonskasses midler ikke blandes sammen med foretakets midler. Sett bort fra de tilfeller hvor pensjonskassen, innenfor tillatt ramme, har garantert for foretakets lån, vil pensjonskassens midler ikke hefte for foretakets forpliktelser. Etter utvalgets syn er separasjon av midlene et viktig prinsipp som bør nedfelles i den nye loven om foretakspensjonsordninger. Utvalget foreslår en bestemmelse om forholdet til foretaket i utkastet § 8-3.

Transaksjoner mellom foretak i finanskonsern skal være forretningsmessige, jf finansieringsvirksomhetsloven § 2a-8. Tilsvarende krav for foretak i samme konsern følger av lov av 13. juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov av 13. juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 3-9. Formålet er å hindre at konserninterne transaksjoner prises slik at de innebærer en formuesoverføring mellom foretakene. Etter utvalgets syn kan tilsvarende hensyn anføres på forholdet mellom foretaket og pensjonskassen der pensjonskassen mottar kapitalinnskudd eller ansvarlig lån fra foretaket. Slik utvalget ser det, foreligger det i disse tilfeller en fare for «uthuling» av pensjonskassens overskudd ved at foretaket gis en for høy avkastning på kapitalinnskudd eller ansvarlig lån. På denne bakgrunn foreslår utvalget en regel om at rente eller utbytte på midler som foretaket har tilført pensjonskassen i form av kapitalinnskudd eller ansvarlig lån, skal stå i rimelig forhold til innskuddet og den risiko som knytter seg til det, jf utkastet § 8-6 første ledd. Innskutt egenkapital betinger vanligvis høyere kapitalavkastning enn lånekapital. Pensjonskassens lån til foretaket er omtalt under avsnitt 6.7.3 nedenfor.»

10.2.2 Kapitalforvaltning

Utvalget uttaler (s 119):

«Som en del av de samlede soliditetskrav for å sikre at forsikringsselskapene er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, er det i forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 og tilhørende forskrift regler for et forsikringsselskaps forvaltning av eiendeler til dekning av forsikringsmessige avsetninger (forsikringsfondet). Ved pensjonskasseforskriftens §§ 2 og 9 er forsikringsvirksomhetslovens kapitalforvaltningsregler i stor utstrekning gitt tilsvarende anvendelse for pensjonskasser.

Forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 første ledd inneholder en forsvarlighetsstandard og generelle krav til et forsikringsselskaps kapitalforvaltning. De generelle krav innebærer at selskapet i forvaltningen plikter å ivareta hensyn til både sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. § 7-4 annet ledd gir hjemmel for Kredittilsynet til å pålegge et selskap å endre en plassering innen en fastsatt frist dersom Kredittilsynet finner at plasseringen er i strid med lov eller forskrift eller for øvrig er gjort på ubetryggende eller åpenbart uheldig måte.»

Gjeldende regler inneholder også visse kvalitative plasseringsbegrensninger. Av pensjonskasseforskriften fremgår det i hvilken grad bestemmelsen også er gjort gjeldende for pensjonskasser. For pensjonskassene er det i tillegg enkelte særregler om kassenes forhold til foretaket.

Utvalget uttaler videre (s 119 og 120):

«Privat tjenestepensjonsforsikring etter skatteloven tegnes i et livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, jf 1968-reglene § 1 bokstavene a) og b). Således kommer de til enhver tid gjeldende kapitalforvaltningsregler til anvendelse ved forvaltningen av pensjonsordningens midler. Etter utvalgets syn bør dette klart framgå av den nye loven om foretakspensjonsordninger. Det vises til utkastet § 8-4 første ledd.

Ut fra lovens krav om best mulig avkastning innenfor rammen av sikkerhet og risikospredning, og for å hindre formuesoverføringer mellom pensjonskassen og foretaket som ikke er forretningsmessige, foreslår utvalget en bestemmelse om at renten på pensjonskassens lån til foretaket eller pensjonsordningens medlemmer skal settes lik markedsrenten for tilsvarende lån. Utvalget understreker at de rentesatser som benyttes skal være satt ut fra forretningsmessige hensyn, og mener at de rentesatser som bankene tilbyr, normalt vil gi god veiledning om rentenivået. Utvalget finner det misvisende å knytte nivået til normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold, fordi denne renten er fastsatt ut fra andre, ikke forretningsmessige hensyn. Det vises til utkastet § 8-4 annet ledd.»

10.2.3 Krav til ansvarlig kapital i pensjonskassene

Alle finansinstitusjoner er underlagt krav til ansvarlig kapital. Dette gjelder også pensjonskasser.

Utvalget uttaler (s 120):

«1. juli 1993 ble krav til ansvarlig kapital gjort gjeldende for pensjonskasser, jf pensjonskasseforskriften § 8. Med enkelte unntak er forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 med tilhørende forskrifter gitt tilsvarende anvendelse for pensjonskasser. En pensjonskasse skal innen 31. desember 1997 ha en kapitaldekning som til enhver tid utgjør minst 8 prosent (minst 10 prosent for pensjonskasser med forvaltningskapital på mindre enn 10 millioner kroner) av eiendeler og forpliktelser utenfor balansen beregnet etter et risikovektet beregningsgrunnlag etter nærmere regler i forskrifter fastsatt 1. juni 1990 nr 435 og 22. oktober nr 875. Et minstekrav for å drive virksomhet er at pensjonskassen har en kjernekapital på minst 200 000 kroner. Beregningsforskriften (1. juni 1990 nr 435) regulerer sammensetningen av den ansvarlige kapital. Etter § 3 nr 13 har Finansdepartementet adgang, på nærmere angitte vilkår, til å samtykke i at annen kapital enn oppregnet i § 3 nr 1-11 (aksjekapital, ulike fond mv), skal regnes som kjernekapital ved beregningen.

Begrunnet i store premiefond har flere foretak på vegne av pensjonskassen søkt Finansdepartementet om samtykke til å benytte premiefondsmidler som ansvarlig kapital. Foretakene finner det lite rimelig å måtte skyte inn kapital eller yte ansvarlige lån til pensjonskassen så lenge premiefondet er vesentlig større enn det med rimelighet trenger å være. Det er i denne sammenheng vist til at alt overskudd som tildeles foretaket skal overføres til premiefondet. Departementet har ikke gitt slikt samtykke. Ansvarlig kapital har til formål å være en buffer mot tap som måtte oppstå som følge av pensjonskassens forvaltning av midlene. Dette formålet ligger utenfor 1968-reglene § 7 om anvendelsen av premiefondsmidler. I alle tilfeller oppfyller ikke premiefondet vilkårene i annet og fjerde punkt i beregningsforskriften § 3 nr 13. Vilkåret i § 3 nr 13 annet punktum om at fondet skal kunne nyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift anses ikke som oppfylt fordi det er foretaket som disponerer over premiefondet. Vilkåret i fjerde punktum i § 3 nr 13 om at kapitalen ikke skal kunne tilbakeføres uten ved avvikling kan heller ikke anses som oppfylt fordi foretaket løpende kan belaste premiefondet for årlig premie.

Utvalgets forslag bygger på at premiefondsmidler fortsatt ikke skal kunne nyttes til dekning av tap som følge av forvaltningsmessig risiko, se avsnitt 6.9.7. Samtidig foreslår utvalget å innføre et tak for premiefondets størrelse og regler for tilbakeføring av midler til foretaket, jf utkastet § 10-4. Det vises til nærmere omtale av ulike problemstillinger i tilknytning til premiefond i avsnitt 6.9 nedenfor.»

10.3 Høringsuttalelsene

Akademikerne, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Bankenes Arbeidsgiverforening (v/Kreditkassen) har generelle merknader til kapitlet. Akademikerne mener «forslaget (i kap 8) sikrer de ansattes rettigheter på en tilfredsstillende måte».

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) støtter utvalgets forslag om at overskudd fra premiereserven for pensjoner under utbetaling skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond, som bl a er ment å sikre at det faktisk skjer en årlig regulering av pensjoner under utbetaling.

YS deler også utvalgets syn om at premiefondsmidler fortrinnsvis bør benyttes til å sikre pensjonsordningens medlemmer, og ikke som idag, der det er adgang til å anvende pensjonsordningens midler til arbeidstakere som ikke er medlemmer. YS anmoder departementet om faktisk å styrke dette punktet slik at « premiefondsmidler skal benyttes til» osv.

YS er enig i utvalgets forslag om at overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling blir tilført pensjonistenes overskuddsfond og benyttet i nødvendig utstrekning til årlig regulering i samsvar med den prosentvise økning av folketrygdens grunnbeløp.

HSH er skeptisk til dette forslaget fordi det betyr at bedriftene mister renteinntektene som ligger i premiereservene, og gjør det dermed dyrere for bedriftene å innføre tjenestepensjonsordninger.

«I hht denne bestemmelsen skal pensjonene oppreguleres i takt med G. I dag står foretaket fritt til å bestemme om det vil regulere pensjonene. I praksis er det imidlertid vanlig at mange inflasjonsjusterer pensjonen. Siden G oppreguleres i takt med lønnsveksten innebærer utvalgets forslag krav til sterkere oppregulering av pensjonene enn det som er vanlig i dag.»

Bankenes Arbeidsgiverforening (v/Kreditkassen) uttaler:

«Angående pensjonistenes overskuddsfond forstår vi det slik at nåværende usikrede reguleringstillegg må sikres gjennom dette fondet. Det vil i så fall føre til at det må betales arbeidsgiveravgift av tillegg til pensjoner fra før 1988, da dette må dekkes gjennom premieinnbetalinger til pensjonsordningen. Dette er i strid med intensjonen da reglene om arbeidsgiveravgift på pensjon ble innført i 1988. Vi går ut fra at dette er en utilsiktet følge av forslaget, og forutsetter at det avklares hvordan dette kan unngås.

En annen følge av forslaget om pensjonistenes overskuddsfond er at det vil sikre pensjonistene mot lønnsnedgang på en måte som lønnsmottakerne ikke har. Spesielt gjelder det når pensjonsgrunnlaget er innrapportert lønn.

Vi synes videre at det er unaturlig å kalle dette et fond, all den stund det etter vår forståelse skal tømmes hvert år. Det vil følgelig ikke ligge noen fondsoppbygning over tid i dette, men bare innenfor det enkelte regnskapsår.

Vi foreslår derfor at det blir opp til bedriften å velge om den vil finansiere eventuell pensjonsregulering ved å sikre tilleggene eller ved løpende betaling, som foretas ved dekning fra premiefond eller ved direkte utbetalinger.»

Norske Pensjonskassers Forening (NPF) uttaler følgende om midler knyttet til pensjonsordningen:

«Etter gjeldende regler for private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven kan tjenestepensjonsordningen til en viss grad yte pensjon også til arbeidstakere som ikke er tatt opp som medlem i tjenestepensjonsordningen, og det kan ytes pensjon til slike arbeidstakeres etterlatte. Utvalget foreslår at denne adgangen oppheves. NPF går imot dette forslaget og foreslår at man beholder gjeldende ordning med adgang til å yte pensjon også til arbeidstakere som ikke er formelle medlemmer av pensjonsordningen og deres etterlatte. Etter gjeldende regelverk har man her en verdifull fleksibilitet som gir adgang til å løse foreliggende pensjonsbehov på en hensiktsmessig måte. Innføring av forbud mot slike ytelser vil kunne ramme arbeidstakere som uansett har en svak pensjonsmessig stilling på en urimelig måte.»

Kredittilsynet uttaler om kapitalforvaltningen:

«I § 8-4 første og annet ledd fastsettes det at pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med det regelverk som gjelder til enhver tid for kapitalforvaltningen i pensjonskasser og livsforsikringsselskaper.

Kredittilsynet kan ikke se at bestemmelsene i [§ 8-4] første ledd bør inntas i loven om foretakspensjon. Forholdet er i sin helhet regulert gjennom forsikringsvirksomhetsloven med forskrifter.

I annet ledd er det gitt regler om at rente på lån til foretaket eller medlemmene skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån. Vi antar at en slik presisering heller bør tas inn i de generelle regler om kapitalforvaltning for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, jf. forskrift av 23. april 1997 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning.

Kredittilsynet antar for øvrig at § 8-4 første ledd i lovforslaget skal forstås slik at det vil være kapitalforvaltningsreglene fastsatt i selskapets hjemland som vil gjelde for filialer av utenlandske EØS-selskaper. I relasjon til bestemmelsene i § 8-4 annet ledd vises det til kommentarene i brevet til § 9-3 første ledd og § 9-5 første og annet ledd vedrørende EØS-regelverket.»

Kredittilsynet uttaler videre om fordeling av overskudd:

«Vi forstår det slik at man i [§ 8-5] annet ledd med «overskudd på premiereserve», mener summen av overskudd på alle beregningselementer, og ikke bare på renteelementet.»

Kredittilsynet uttaler følgende om særregler for pensjonskasser:

«I [§ 8-6] annet ledd fremgår det at vedtektene for en pensjonskasse kan fastsette at en del av overskuddet ved forvaltningen av pensjonskassens midler skal godskrives pensjonskassen og i tilfelle tilføres egenkapitalen.

Vi minner om at det samlede overskudd er et resultat av renteresultat, risikoresultat og omkostningsresultat. Det er neppe tilsiktet at midler som skal tilbakeføres til egenkapitalen kun skal være relatert til renteelementet. Det bør derfor fremgå av lovteksten at det er det samlede overskudd i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 det siktes til.»

Kredittilsynet uttaler følgende om flytting av pensjonsordningen:

«Det fremgår av [§ 8-7] annet ledd at ved overføring av midler til annen pensjonsinnretning kan pensjonsordningen deles ved at premiereserve til sikring av løpende pensjoner unntas fra overføringen.

Vi vil peke på at i de utfyllende bestemmelser om tilleggsavsetninger er det bestemt at tilleggsavsetningene som knytter seg til pensjonistenes premiereserve skal tilbakeholdes i avgivende selskap. Regelen lyder som følger:

Ved flytting av kontrakt om kollektiv pensjonsforsikring hvor pensjonistbestanden blir igjen som egen kontrakt i avgivende selskap, skal den del av tilleggsavsetningene som knytter seg til pensjonistene tilbakeholdes i avgivende selskap. Hvert år frigjøres en forholdsmessig del av kontraktens andel av selskapets tilleggsavsetninger som svarer til reduksjonen i kontraktens premiereserve. Tilleggsavsetninger som frigjøres i avgivende selskap på midler tilknyttet disse pensjonisters rettigheter, anvendes som bestemt i avtalen om kollektiv pensjonsforsikring.

Vi antar at lovens bestemmelse i § 8-7 ikke har til hensikt å endre denne praksisen, og at dette bør fremgå klart av Ot.prp.'en.

Vi foreslår videre at annet ledd annet punktum blir lydende: «Dette gjelder ikke løpende uførepensjon og premiefritak ved uførhet.»»

10.4 Departementets vurdering

I forbindelse med forvaltningen av pensjonsordningens midler understreker departementet at det overordnede hensyn er at livsforsikringsselskapene og pensjonskassene til enhver tid skal være i stand til å oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Derfor er det stilt visse soliditetskrav, slik som krav til ansvarlig kapital og forsikringstekniske avsetninger. Videre er det nødvendig å stille klare krav til disponering av midlene i en kollektiv pensjonsordning som er skattefavorisert. Disse forhold er etter departementets syn ivaretatt i lovforslaget.

Departementet er enig med utvalget i at det er viktig at loven klart angir hvilke midler som er knyttet til pensjonsordningen. Dette er angitt i lovutkastets § 8-1, og omfatter premiereserve, premiefond, pensjonistenes overskuddsfond, tilleggsavsetninger og kursreserve.

Etter departementets syn må foretakets disposisjonsrett over pensjonsordningens midler begrenses av hensyn til sikring av medlemmenes rettigheter. Dette er også i samsvar med det syn utvalget har. Det er bl a viktig å ha regler om at pensjonsordningens midler ikke kan nyttes til sikring eller dekning av foretakets gjeld, jf § 8-3 annet ledd. For øvrig er det inntatt en egen bestemmelse i § 8-4 om kapitalforvaltning. Departementet mener at det bør reguleres særskilt at lån til foretaket eller medlemmene gis til ordinære betingelser. Særlig kan det være grunn til å fremheve dette i relasjon til pensjonskassene med den nærhet disse reelt har til det foretak som har opprettet kassen. Den nærhet som det er mellom et foretak og den pensjonskasse det har opprettet sin pensjonsordning i, er bakgrunnen for at utvalget foreslår at utkastet § 8-3 om det økonomiske skillet mellom foretaket og pensjonsordningen også gjøres gjeldende for pensjonskasser, se § 8-6 tredje ledd. Det skulle i og for seg være unødvendig å presisere dette etter som en pensjonskasse er et eget rettssubjekt, og departementet har derfor vurdert om bestemmelsen burde utgå. En antar imidlertid at det på området kan være behov for helt klare linjer, og er derfor blitt stående ved å videreføre dette forslaget.

Departementet er enig med utvalget i at det bør gis klarere regler mht fordeling av overskudd som tilordnes pensjonsordningen. Utgangspunktet er at forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd krever at en kollektiv pensjonsforsikringsavtale skal fastsette om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstaker eller medlemmene. Departementet er enig med utvalget i at det overskudd ordningen får, skal godskrives foretaket og overføres til premiefondet, jf lovforslaget § 8-5.

De alminnelige regler i forsikringsvirksomhetsloven om flytting av midler knyttet til pensjonsordninger, foreslås videreført av utvalget. Departementet er enig i dette. Enkelte presiseringer er tatt inn i lovforslaget § 8-7.

Departementet mener at det er hensiktsmessig og ryddig at det opprettes et nytt fond kalt «pensjonistenes overskuddsfond», hvor en tilfører overskuddsmidler knyttet til premiereserven for pensjoner under utbetaling. Formålet med dette forslaget er å etablere en ordning for oppregulering av pensjoner under utbetaling. En begrenser den årlige oppjustering til økning av folketrygdens grunnbeløp, jf lovforslaget § 11-2 tredje ledd og § 11-4. Det blir etter dette systemet en plikt til oppregulering. I høringsrunden har Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon uttalt at den er skeptisk til utvalgets forslag om å la overskudd knyttet til premiereserve for pensjoner under utbetaling tilfalle pensjonistenes overskuddsfond, fremfor at det som etter dagens regler tilfaller premiefondet. Departementet mener at overskuddet knyttet til denne del av premiereserven bør gå til pensjonistene, og ikke til premiefondet. Etableringen av pensjonistenes overskuddsfond bidrar i noen grad til regulering av pensjonene i takt med pris- og lønnsutviklingen. Departementet viser her til at midlene tilfaller pensjonistene så lenge dette er nødvendig for å sikre en regulering i samsvar med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, (se lovforslaget §§ 8-5 annet ledd, 11-2 tredje ledd og 11-4). Det overskytende går til premiefondet.

Departementet er ellers enig med utvalget i at premiefondet bare kan nyttes til pensjonsformål for medlemmene av ordningen, jf § 8-2 annet ledd. Premiefondets hovedformål er å sikre at pensjonsordningen videreføres - ved at premie betales - selv om foretaket får økonomiske problemer. Departementet har således ikke sluttet seg til uttalelsen fra Norske Pensjonskassers Forening, om at midlene fortsatt bør kunne disponeres til fordel for andre enn medlemmene. Foretaket kan imidlertid tilgodese ikke-medlemmer, men dette må i så fall skje som en ordinær utbetaling over foretakets drift. I den grad foretaket får overført midler fra premiefondet, jf departementets vurderinger vedrørende premiefond under avsnitt 12.2, kan selvsagt slike midler, som vil kunne nyttes fritt av foretaket til ethvert formål, kunne benyttes også til dette. Dette vil være en ordinær driftsbeslutning for foretaket. Pensjonsordningens midler må reserveres medlemmer. I lovforslaget er for øvrig medlemskretsen utvidet i forhold til 1968-reglene, se særlig §§ 3-3 til 3-8 og spesialmerknadene.

I tilknytning til Kredittilsynets uttalelse vil departementet bemerke at hensikten med § 8-4 første ledd er å få tydelig frem at lov om foretakspensjon ikke har særregler for forvaltningen av en pensjonsordnings midler. Helt tilsvarende er det naturlig å få tydelig fram at pensjonsmidlene må lånes ut til ordinære forretningsmessige betingelser, da dette kan være en relevant problemstilling i relasjon til foretaket og de forsikrede.

Kredittilsynet mener at § 8-6 annet ledd bør presiseres, ved at en får fram at det er hele overskuddet en bør referere til. Departementet er enig i dette, og har presisert § 8-6 annet ledd i forhold til utvalgets forslag. Departementet er også enig med Kredittilsynet i at § 8-7 annet ledd bør presiseres ved at det ikke bare er premiereserven som deles, men alle midler, jf § 8-1 knyttet til pensjonsordningen.