21 Økonomiske og administrative konsekvenser

21.1 Innledning

Innføring av lov om foretakspensjon vil både ha økonomiske og administrative konsekvenser for arbeidstakere, foretakene, offentlige tilsynsmyndigheter, ligningsmyndigheter, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Lovforslaget innebærer en presisering av og opprydning i gjeldende regler, og en formalisering av praksis som er blitt etablert. Klare og mer oversiktlige regler vil være til fordel for alle berørte parter.

Lovforslaget avviker på viktige områder fra gjeldende rett, og dette skyldes blant annet at det ved utarbeidelsen av loven er tatt hensyn til føringer som ligger i Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne. I forbindelse med Stortingets behandling av Velferdsmeldingen ble det for eksempel vedtatt innføring av obligatorisk lineært opptjeningsprinsipp, krav om ytelsesgrenser og knekkpunkter. Videre ble det vedtatt å gi lavtlønte, deltidsarbeidende, sesongarbeidere og arbeidstakere under 25 år en sterkere tilknytning til tjenestepensjonsordninger.

I avsnitt 21.2 gis det en nærmere omtale av utvalgets og høringsinstansenes vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser av større endringer i reglene, samt departementets vurderinger. Flere høringsinstanser har savnet en nærmere utredning om de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslagene. Det legges derfor vekt på å presentere høringsinstansenes syn på viktige endringer i reglene.

21.2 Utvalgets vurderinger, høringsuttalelser og departementets vurderinger

Personer med løsere tilknytning mv

Utvalget har forslag som tar sikte på å knytte deltidsansatte, arbeidstakere med lave lønnsinntekter, sesongarbeidere og yngre arbeidstakere sterkere til foretakspensjonsordninger. Dette innebærer for foretak som har en tjenestepensjonsordning at flere vil omfattes av ordningen, jf omtale av lovforslagene i avsnitt 5.2.2 og 5.2.6.

Om deltidsansatte uttaler utvalget (NOU 1998: 1 s 169):

«Mens arbeidstakere med kortere enn 50 pst av full stilling ut fra gjeldende regler kan holdes utenfor tjenestepensjonsordningen, foreslås det en reduksjon av denne grensen til 20 pst av full stilling i utkastet 3-5 (1). Ifølge data fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, hadde om lag en tredel av alle deltidsansatte og om lag 9 pst av alle lønnstakere 10-19 timers ukentlig arbeidstid i 1996. Denne gruppen arbeidstakere vil kunne få anledning til å opptjene pensjonsrettigheter i en foretakspensjonsordning som følge av forslaget om å redusere adgangen til å holde deltidsansatte utenfor ordningene.»

Om yngre arbeidstakere skriver utvalget:

«Videre kan det etter gjeldende regler stilles krav om ansettelsestid på 5 år for å ta opp arbeidstakere som er yngre enn 25 år, og det kan stilles krav om ett års ansettelsestid for øvrige arbeidstakere. Etter utkastet skal foretakspensjonsordningene omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, jf utkastet § 3-3 (1). Videre foreslås det at arbeidstakere som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket, jf utkastet § 3-4 (1).»

Om de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene skriver utvalget (NOU 1998: 1 s 170):

«De økonomiske konsekvensene for foretakene vil variere mellom ulike foretak, og vil bl a være avhengig av sammensetningen av arbeidsstokken ved det enkelte foretak. Eksempelvis vil foretak med mange deltidsansatte kunne få høyere pensjonsutgifter som følge av forslaget om å redusere adgangen til å holde deltidsansatte utenfor foretakspensjonsordningene. Videre vil flere foretak med mange yngre arbeidstakere kunne få økte pensjonsutgifter som følge av den foreslåtte innstrammingen i adgangen til å holde yngre arbeidstakere utenfor foretakspensjonsordningene.»

Høringsinstansene vektlegger i forbindelse med disse lovforslagene ulike hensyn. På den ene side vektlegges arbeidstakernes, og i mange tilfeller kvinners, økte rettigheter. På den annen side viser høringsinstansene til kostnadsøkninger for bedrifter med mange deltidsansansatte, yngre arbeidstakere og sesongarbeidere.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har gjennomført beregninger for å kartlegge kostnadsøkningene som blant annet disse forslagene medfører, og skriver:

«Når sesongarbeidere og deltidsstillinger mellom 50% og 20% pliktig skal være med i tjenestepensjonsordningen samtidig som pensjonen skal beregnes forholdsmessig i forhold til beregnet pensjon for tilsvarende full stilling, medfører det at de totale pensjonsrettigheter i tjenestepensjonsordninger øker med ca. 5%.»

NHO presiserer dette nærmere:

«Etter gjeldende beregningssystem har arbeidstakere i deltidsstillinger ofte vært såkalte «null-pensjonister». Med den beregningsmodell som nå er foreslått vil arbeidstakere i deltidsstillinger/sesongstillinger i området 20% - 50% nå være sikret høye samlede kompensasjoner.

I nedstående tabell fremstilles den samlede pensjonsdekning for arbeidstakere med deltidsarbeid. Det er antatt at den aktuelle tjenestepensjonsordning tar sikte på et samlet pensjonsnivå på 65% av lønn, og at grunnpensjonen i folketrygden er 100% av G. Lønnen for tilsvarende full stilling antas å være kr. 200.000,-. Det er forutsatt at særtillegget er økt med 30% av G.

Deltid	Folketrygd	Pensjonsbeløp Gjeldende	Pensjonsbeløp NOU 1998: 1	Pensjonsdekning Gjeldende	Pensjonsdekning NOU 1998: 1
10%	71.485	71.485	4.533	357.43%	372.67%
20%	71.485	71.485	77.581	178.71%	193.95%
30%	71.485	71.485	80.630	119.14%	134.38%
40%	71.485	71.485	83.678	89.36%	104.60%
50%	71.485	71.485	86.726	71.49%	86.73%
60%	71.485	78.000	89.774	65.00%	74.81%
70%	73.627	91.000	94.964	65.00%	67.83%
80%	82.197	104.000	106.583	65.00%	66.61%
90%	90.984	117.000	118.382	65.00%	65.77%
100%	99.518	130.000	130.000	65.00%	65.00%

Som det fremgår vil arbeidstakere i inntil 40% stilling få samlet pensjon som er høyere enn den lønnen de hadde som yrkesaktive. Det er her relevant å henvise til AFP-ordningen hvor man ved lønnsoppgjøret 1997 besluttet å innføre et tak på samlet pensjon på 70%.

Fordi det ikke er tatt hensyn til deltid ligger kostnadene etter våre beregninger i området 5% og oppover. Vi har da forutsatt at det antall yrkesaktive som har mer eller mindre permanente deltidsstillinger eller er sesongarbeidere så lenge de er medlemmer av kollektive tjenestepensjonsordninger ligger på ca. 15 % av den totale arbeidsstokken.

Årsaken til at kostnadsøkningen blir såpass betydelig skyldes altså de to samvirkende årsaker. Nemlig at deltidsansatte med 20% - 50% stilling nå pliktmessig skal med i ordningen, og at pensjonene samtidig skal beregnes forholdsmessig av full post. (jfr. vedlagte rapport fra aktuar Lillevold).

Den antydede kostnadsøkningen på 5% representerer gjennomsnittsøkningen. Gjennom spørreundersøkelser og ytterligere beregninger viser det seg at virkningene kan bli svært store i enkelte bedrifter som baserer seg på deltidsstillinger.

Norske Avisers Landsforening oppgir at avisene er utsatt, og særlig aviser som baserer seg på distribusjon via egne bud. Aftenposten har 700 deltidsstillinger av i alt 4780 ansatte og oppgir at pensjonspremien bare på grunn av dette ene elementet vil øke med 4,5 millioner kroner. Vi har også rene spedisjons- og marketingbedrifter hvor deltidsstillingene mellom 20% og 50% utgjør over 70% av stillingene. Norske Avisers Landsforening vil sende eget brev om saken.

Reiselivsbedriftenes Landsforening opplyser at noen av medlemsbedriftene kan bli hardt rammet. De sysselsetter et stort antall deltidsansatte. En reiselivsbedrift med 480 ansatte som har tjenestepensjonsordning, oppgir å ha 80 personer på deltid i intervallet 20% - 50%. De fleste reiselivsbedriftene har imidlertid ikke tjenestepensjonsordninger og vil om lovforslaget blir vedtatt heller ikke innføre tjenestepensjonsordning.

Servicenæringens Landsforening oppgir at en bedrift med 3500 ansatte har ca. 60% av arbeidstakerne tilsatt i stillinger i området 20% - 50% av full post. Denne bedriften har vært i kontakt med sitt forsikringsselskap og fått oppgitt at pensjonspremien vil øke fra 15 til 20 millioner kr. En annen bedrift med 7000 ansatte oppgir at de har 10% ansatte i stillinger på under 20% og 32% av de ansatte i intervallet mellom 20% og 50%. Denne bedriften har foreløpig ikke fått beregnet sine mer kostnader.

De øvrige Landsforeningene oppgir alle at bedriftene i større eller mindre grad vil bli rammet økonomisk av det nye forslaget. En utsatt gruppe er bedrifter som sysselsetter sesongarbeidere. Et eksempel er fiskeforedlingsbedriften som hittil har hatt 8 - 10 helårsansatte og 100 sesongarbeidere i produksjonen.

Statoil oppgir at de har en sterk adgang for de ansatte til å velge deltidsstillinger og at redusert deltidsprosent for rett til medlemskap og ny opptjeningsmodell øker kostnadene.»

AktuarKonsulenters Forum (AKF)uttaler om administrasjonsutgiftene i forbindelse med deltidsansatte at:

«Vi finner det betenkelig at muligheten til å holde deltidsansatte utenfor medlemskap skal senkes fra 50 % til 20 % arbeidstid. Det blir da tale om så små beløp, at administrasjonsutgiftene i de fleste tilfelle ikke vil stå i rimelig forhold til de ytelsene som sikres.»

Norges Kooperative Landsforening (NKL) mener at de vil få betydelige høyere personalkostnader i forbindelse med forslagene:

«Dette vil få betydning for våre lagerfunksjonærer der det er et stort innslag av yngre medarbeidere. I tillegg har lagerfunksjonærer en meget høy turnover. Det er f.eks. mange studenter som ønsker kortvarig ansettelsesforhold og lav deltidsprosent. På grunn av dette vil bedrifter med pensjonsordning få en betydelig høyere personalkostnad enn bedrifter uten ordning. Vi vil også få mer arbeid med inn- og utmelding. De ansatte vil også legge merke til at lønnen vil bli redusert med den egenandelen (i NKL ca. 2%) de selv må betale. For det første vil personalkostnadene øke ved at flere blir opptatt i pensjonsordningen. For det andre vil vi kanskje måtte gi noe høyere lønn for å kompensere for egenandelen slik at vi kan konkurrere lønnsmessig når vi skal ansette nye medarbeidere.»

Eldre arbeidstakere

Utvalget foreslår innført regler som sikrer at eldre arbeidstakere blir motivert til fortsatt arbeidsdeltakelse etter oppnådd pensjonsalder. Arbeidstakere som ikke har opptjent full pensjon ved oppnådd pensjonsalder og som fortsatt har stilling i foretaket, skal godskrives etterfølgende tjenestetid, jf nærmere omtale i avsnitt 6.2.6. For arbeidstakere som har oppnådd full pensjon ved oppnådd pensjonsalder, foreslås det innført regler om omregning av pensjonen ved fratredelsen på grunnlag av den premiereserven som da er knyttet til opptjent pensjon. Utvalget skriver at (NOU 1998: 1 s 172):

«Data fra Rikstrygdeverket viser at det i 1996 var 36 685 personer som ble registrert som nye alderspensjonister i folketrygden i alderen 67-70 år. Bare om lag 6 pst av disse var over 67 år da de tok ut alderspensjon. Blant dem som fortsatte i yrkeslivet etter fylte 67 år, var over 70 pst menn.»

Videre foreslår utvalget at arbeidstakere som ved opptakelsen i pensjonsordningen har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, skal være medlem i pensjonsordningen, jf nærmere omtale i avsnitt 5.2.7. Det må fastsettes særskilt dersom eldre nyansatte arbeidstakere skal holdes utenfor. Utvalget skriver videre at (NOU 1998: 1 s 172):

«Det må fastsettes særskilt dersom eldre nyansatte arbeidstakere skal holdes utenfor. Forslaget i § 3-9 innebærer fleksibilitet ved at arbeidsgiveren er gitt anledning til å fastsette lavere ytelser for arbeidstakere som har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, samtidig som forslaget åpner for at eldre arbeidstakere kan beholde det konkurransefortrinn det vil kunne være å stå utenfor ordningen.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriver at kostnadene av forslagene vil øke:

«Ytelsesordningene forutsettes fullfinansiert pr. pensjonsalder. Dersom arbeidstakerne skal ha krav på å arbeide frem til aldersgrensen på 70 år, samtidig som de skal kunne opptjene ytterligere pensjonsrett, inntil 3/30 (3/35) av full pensjon, vil lovendringen kunne innebære at arbeidstakerne øker sine pensjonsrettigheter med inntil 10%, - som i tilfelle må finansieres over 3 år. Dette vil innebære betydelige og til dels uventede kostnader for de bedrifter som blir utsatt for dette.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) støtter:

«YS er videre fornøyd med forslagene i §§ 4-5 (1) og (2) som vil gi intensiver for eldre arbeidstakere til på stå lenger i arbeid.»

Pensjonistenes overskuddsfond

Utvalget foreslår at pensjonsreguleringen avvikles, og at det opprettes et pensjonistenes overskuddsfond, jf nærmere omtale i kapittel 13. Det foreslås at overskudd fra premiereserver for løpende pensjoner overføres til pensjonistenes overskuddsfond og benyttes til regulering av pensjonistenes løpende pensjoner. Det foreslås at reguleringen skal gjøres pliktig og at reguleringen ikke kan overstige oppreguleringen av folketrygdens grunnbeløp. Utvalgets forslag vil sikre en mer enhetlig praktisering og vil sikre at den reelle verdien av utbetalingene til pensjonistene ikke vesentlig reduseres som følge av prisstigning.

Både Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon(HSH) og Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) er kritiske. HSH skriver at:

«HSH er skeptisk til dette forslaget fordi det betyr at bedriftene mister renteinntektene som ligger i premiereservene, og gjør det dermed dyrere for bedriftene å innføre tjenestepensjonsordninger. I hht denne bestemmelsen skal pensjonene oppreguleres i takt med G. I dag står foretaket fritt til å bestemme om det vil regulere pensjonene. I praksis er det imidlertid vanlig at mange inflasjonsjusterer pensjonen. Siden G oppreguleres i takt med lønnsveksten innebærer utvalgets forslag krav til sterkere oppregulering av pensjonene enn det som er vanlig i dag.»

NHO har lignende argumenter:

«Forslaget medfører at avkastningen på premiereserven på pensjoneringstidspunktet øremerkes og skal anvendes til regulering av løpende pensjon opp til nivået for G-reguleringen.

Tidligere var det forsikringsselskapene som regulerte pensjonene (med ca. 80% av inflasjonen). Etter dagens regler står arbeidsgiver fritt med hensyn til om han vil regulere eller ikke, og det er fortsatt et betydelig antall arbeidsgivere som ikke regulerer pensjonen i det hele tatt eller regulerer med en lavere prosentsats enn den reguleringen grunnbeløpet har hatt de siste årene. Dette betyr at en plikt til å regulere pensjonene vil kunne øke kostnadene betydelig. Under forutsetning av at gjennomsnittlig årlig regulering etter dagens praksis vil være 2,5% vil samlede pensjonsutbetalinger øke med 4% hhv. 7% dersom gjennomsnittlig pensjonsregulering øker med 0,5% hhv. 1%.»

Rett til opptjent pensjon og oppretting av fripoliseregister

Utvalget foreslår i utkastet § 4-6 annet ledd å redusere kravet til arbeidsperiodens varighet for rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve til 12 måndeder (med særlige regler dersom opptjent pensjon er mindre enn 10 pst av G, jf utkastet § 4-7 første ledd), jf avsnitt 6.2.7 og 6.2.8 for nærmere omtale. Dette vil gjøre det lettere for arbeidstakere å skifte arbeid uten at en derved taper pensjonsrettigheter i tjenestepensjonsordningen som følge av kort medlemskap, og vil bidra til økt mobilitet på arbeidsmarkedet. På den annen side vil det kunne øke antall fripoliser som skal administreres. Adgangen til sammenslåing av fripoliser etter lovforslaget § 4-15 vil isolert sett dempe økningen i antall fripoliser.

Utvalget uttaler i denne sammenheng (NOU 1998: 1 s 170):

«Det reduserte kravet til arbeidsperiodens varighet for rett til opptjent pensjon, jf utkastet § 4-6, kan bidra til flere og hyppigere jobbskifter i foretak med foretakspensjonsordning. Dette kan medføre økte utgifter til opplæring mv for en del foretak. På den annen side kan dette bidra til økt arbeidskraftsmobilitet, noe som kan være en fordel for mange foretak. For livsforsikringsselskapene og pensjonskassene innebærer økt adgang til fripoliser og økt arbeidskraftsmobilitet, noe høyere utgifter knyttet til administrering av fripoliser.»

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) mener at disse forslagene vil øke kostnadene for bedriftene:

«En eventuell rett til fripolise etter ett år vil bety økte administrasjonsutgifter for livsforsikringsselskapene. Det vil i neste omgang slå ut i økte kostnader for bedriftene, og særlig gjelder dette for bedrifter i bransjer med høy turnover.»

Videre skriver HSH at:

«Vi deler utvalgets syn på at retten til fripolise er viktig for å sikre mobiliteten i arbeidsmarkedet. Samtidig bør fordelen av dette veies mot økningen i administrasjonskostnadene. For å begrense administrasjonskostnadene mener vi at dagens regel bør beholdes.»

Norges Forsikringsforbund (NFF) skriver at et fripoliseregister kan bli overflødig:

«Vi anser dette forslaget som overflødig pga. den adgang det nå åpnes for til å slå sammen fripoliser i de enkelte selskap. Kontoføring av fripoliser sikrer allerede i dag oversikten, en oversikt som ikke fantes bare for noen år siden. Innføring av et fripoliseregister vil igjen øke administrasjonsomkostningene i tjenestepensjonene.»

Den norske Bankforening skriver at disse forslagene vil bidra til å fordyre pensjonsordningene for foretakene:

«Vesentlige endringer som foreslås i lovutkastet, og som vil bidra til å fordyre pensjonsordningene for foretakene, er blant annet utvidelsen av medlemsmassen i ordningene gjennom tidligere inntreden, og det faktum at rett til fripolise erverves tidligere enn i eksisterende ordninger. Vi finner for øvrig utredningen meget mangelfull når det gjelder kartlegging av økonomiske konsekvenser for foretakene av de foreslåtte endringene.»

Norwegian Insurance Partners (Non Marine)skriver at administreringen av fripoliseregisteret kan forsvares:

«De fleste tjenestepensjonsordninger tar i dag hensyn til tidligere pensjonsrettigheter ved opptak av nye medlemmer. Ved ansettelsen skal nye medlemmer opplyse arbeidsgiver om tidligere rettigheter (arbeidsgiver og livselskap) dersom de har mottatt fripolise. Det er et problem både for arbeidsgiver, arbeidstaker og livselskapene å holde oversikt over tidligere rettigheter, og dette medfører at en rekke medlemmer blir innmeldt uten at det blir foretatt en korrekt registrering (innpassing) av tidligere rettigheter. Vi er derfor positive til at det opprettes et fripoliseregister. Selv om registreringen av fripoliser vil være tidkrevende for livselskapene, vil dette medføre en effektivisering av rutinene ved innmelding av nye medlemmer på sikt, og ikke minst en korrekt registrering av fripoliserettigheter.»

AktuarKonsulenters Forum er også positive til et fripoliseregister:

«Forslaget om et eget, sentralt fripoliseregister vil vi støtte, såfremt realistiske prosjektering kan vise at driftskostnadene tilnærmet vil oppveie de innsparte saksbehandlerkostnader i den enkelte pensjonsinnretning. Vi forutsetter at registreringen kun er ment å omfatte fripoliser som utstedes ved fratredelse fra foretak/konsern. Det er viktig at de offentlige tjenestepensjonsordninger blir inkludert i fripoliseregisteret. Som kjent gir ikke disse ordninger i dag tallfestede opplysninger/estimater til sine medlemmer om hvilke fripolisebeløp som er opptjent.»

Økt minstekrav til tjenestetid for full pensjon fra 30 til 35 år

Som en oppfølging av St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen foreslo utvalget å øke minstekravet til tjenestetid for full pensjon fra 30 til 35 år. Departementet vurderer dette nærmere i avsnitt 6.2.2. Om dette uttaler utvalget blant annet (NOU 1998: 1 s 171):

«Forslaget om økt minstekrav til tjenestetid for full pensjon fra 30 år til 35 år i foretakspensjonsordninger, jf § 4-2, bidrar isolert sett til å redusere mulighetene for økt pensjon for personer med relativt kort yrkesaktiv karriere. Samtidig vil færre få muligheter til å tjene opp mer enn full foretakspensjon ved skifte av arbeidsgiver.

En spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Finansdepartementet, viste at 94 pst av i alt 217 foretak hadde 30 år som krav til tjenestetid. Dette utgjorde 96 pst av de ansatte. Dette innebærer at utvidet minstekrav til opptjeningstid for full pensjon til 35 år vil få betydning for nesten alle foretakspensjonsordninger i privat sektor. Bare 3 pst av foretakene (4 pst av de ansatte) hadde 35 års krav til tjenestetid for full pensjon.»

Enkelte høringsinstanser er kritiske til å øke minstekravet til tjenestetid og begrunner dette blant annet med at grupper med lang utdannelse vil kunne få problemer med å opptjene full pensjon, og at det vil bli mer kostbart å tiltrekke seg arbeidskraft.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriver:

«I utgangspunktet vil forslaget om 35 år som krav til opptjeningstid redusere pensjonskostnadene for næringslivet, men med de overgangsregler som er foreslått vil det ta svært lang tid før det får noen effekt. Problemene som vil oppstå og kostnadene med den omsorgspoolen som er tenkt innført for å gi kompensasjon til de som på grunn av omsorgsarbeid ikke vil kunne opptjene 35 år, vil være betydelig. Det er dessuten mange andre grupper (arbeidstakere med svært lang utdannelse og arbeidstakere som deler av yrkeslivet er ansatt i bedrifter uten pensjonsordning) som heller ikke vil kunne opptjene 35 års ansiennitet. Det kan derfor ikke være tvil om at 30 års grensen bør opprettholdes.»

NHO skriver også at økt minstekrav til tjenestetid og redusert pensjonsnivå kan ha uheldig virkning på muligheten til å tiltrekke seg arbeidskraft:

«På den annen side har man foreslått at pensjonsnivået skal reduseres og opptjeningstiden økes slik at pensjonsordningen blir mindre attraktiv for de grupper som bedriften først og fremst ønsker å tiltrekke seg gjennom en pensjonsordning. Dette blir da ytterligere et argument for henholdsvis avvikling/ikke etablering av pensjonsordning.»

Landsorganisasjonen i Norge (LO) går mot forslaget om økt opptjeningstid:

«LO går imot en utvidelse av opptjeningstiden for full pensjon fra 30 til 35 år. En slik økning vil redusere opptjeningen for kvinner. Dessuten vil langtidsutdannede og personer som er tidvis arbeidsledige tape på ordningen. LO er redd for at forslaget om en egen ordning med omsorgspensjon vil bli svært komplisert, og at kvinner vil tape til tross for en slik modifisering. Dagens forskrifter bør derfor tas inn i loven, dvs. å opprettholde 30 års opptjeningstid.»

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), Akademikerneog Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS)viser til at forslaget vil kunne ramme arbeidstakere med lang utdanning. AF skriver blant annet at:

«Forslaget om minimum 35 års opptjeningstid rammer spesielt de med lang grunnutdanning. Utvalget argumenterer for at en nedsettelse av opptaksalderen fra 25 til 20 år vil føre til samme mulighet som før å oppnå full opptjening. Alle kan se at dette ikke stemmer for utdanningsgruppene. Og lengden på utdanningen øker for de aller fleste grupper, både ved at flere tar høyere grunnutdanning og ved etter- og videreutdanning. Det er rimelig at alle beholder pensjonsopptjening under utdanningspermisjoner. Forslaget innebærer i realiteten økt gjennomsnittlig pensjonsalder for arbeidstakere i privat sektor som har tjenestepensjon. Det innebærer også lavere ytelser for dem som er nødt til å gå av uten full opptjening. Det er heller ikke diskutert hvilke grupper som skal unntas fra denne opptjeningstiden, eventuelle særaldersgrenser og kriteriene for disse.»

Obligatorisk omsorgsopptjening

I forbindelse med at minstekrav til tjenestetid for full pensjon av utvalget ble foreslått økt, ble det samtidig i utkastet foreslått innført omsorgsopptjening når arbeidstaker, pga omsorg for små barn har permisjon. Departementet vurderer dette nærmere i avsnitt 6.2.3. Innføring av omsorgsopptjening vil isolert sett øke pensjonsutgiftene for foretakene og kan gi administrative problemer. Utvalget uttaler i den forbindelse (NOU1998:1 s 171):

«Omsorgsopptjent pensjon omtales nærmere i vedlegg 1 fra en arbeidsgruppe (omsorgsgruppen) som har utredet dette spørsmålet. Omsorgsgruppen konkluderte med at omsorgsopptjeningen ville medføre relativt omfattende og kostbar administrasjon. Kostnadene i en slik ordning er knyttet til et registreringsapparat med tilknyttede funksjoner, en administrasjon for kjøp av fripoliser med tilknyttet oppgjør og selve premien som betales for disse polisene. Administrasjonen vil omfatte beregning av kapital, kjøp av fripoliser og avregning/oppgjør for slike kjøp.»

Flere av høringsinstansene viser til administrative problemer og økte kostnader. Flere høringsinstanser skriver at de heller vil foretrekke at minstekravet til opptjeningstid reduseres til 30 år framfor å innføre obligatorisk omsorgsopptjening. Videre viser enkelte høringsinstanser til at obligatorisk omsorgsopptjening heller bør organiseres innenfor folketrygden.

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ser imidlertid fordeler med en pool-ordning, blant annet av hensyn til kvinnedominerte yrker:

«Det hadde vært ønskelig at ordningen kunne løses på en enklere måte, men AF har ikke noe forslag til endringer. At det foreslås en poolordning ser ut til å være en akseptabel løsning. Ellers ville kvinnedominerte bedrifter fått vesentlig dyrere ordning.»

Handels- og Serviceorganisasjonens Hovedorganisasjon (HSH) er kritisk til om fordelene ved etablering av en omsorgspool forsvarer kostnadene:

«Vi vil vise til at omsorgsgruppen konkluderte med at omsorgsopptjeningen vil medføre relativt omfattende og kostbar administrasjon. Gruppen konkluderte videre med at fordelene ved ordningen kan vise seg ikke å rettferdiggjøre kostnadene ordningen medfører.

I stedet for å bygge opp en særskilt pool-ordning burde en eksempelvis sett nærmere på om omsorgsopptjeningen kunne sikres ved å gi ekstra opptjening gjennom folketrygden ved omsorgsfravær. På den ene siden ser vi imidlertid det urimelige i at en slik ordning kan føre til at de som er i omsorgpermisjon vil få en fordel i forhold til de som jobber, men som ikke deltar i en tjenestepensjonsordning. På den annen side ville man sikre at den politiske målsetningen om forsterket pensjonsopptjening under langvarig omsorgsarbeid ble realisert for alle arbeidstakere, ikke bare de som er medlem av private tjenestepensjonsordninger.

HSH vil ikke støtte innføringen av en ordning hvor det reises tvil om fordelen ved ordningen vil overstige kostnadene. Dette punktet bør derfor utredes videre.»

Kommunenes Sentralforbund (KS) skriver at kravet til 30 års opptjeningstid bør beholdes og viser til at:

«Vi har forståelse for at det kan være ønskelig å innføre omsorgsopptjening for tjenestepensjon dersom opptjeningstidens lengde økes. Derimot synes den foreslåtte løsning å kunne bli relativt komplisert og dyr å administrere, slik at vi mener at en med fordel kan beholde et krav til opptjeningstid på 30 år, og uten omsorgsopptjening. Modellen gir også en overkompensasjon for tilsatte med omsorgsfravær i forhold til personer med lang yrkeskarriere uten omsorgsfravær. Det virker ulogisk at en tjenestepensjonsordning skal gi høyere pensjon til personer som har hatt omsorgsfravær enn til personer uten omsorgsfravær som har vært i aktivt arbeid 35 - 45 år.»

De selvstendige kommunale pensjonskasser (DSKP) viser til administrative kostnader:

«DSKP ser utvalgets forslag om omsorgspool som en nødvendig oppfølgning av forslaget om omsorgsopptjening. Omsorgspoolen, slik den er beskrevet i utredningen, er en uhåndterlig konstruksjon, som vil kreve store administrative kostnader som ikke står i forhold til formål og mulige gevinster.»

Statens Pensjonskasse (SPK) skriver:

«Å sette kravet til opptjeningstid på 30 år gjør det lettere for kvinner å tjene opp full pensjon. Den foreslåtte ordningen for omsorgsopptjening ser ut til å bli meget komplisert å administrere. Administrativt blir den foreslåtte omsorgspoolen en utvekst som blir lite kostnadseffektiv; en begrenset del av innbetalingene vil gå ut i pensjon, mens mye går bort til administrasjon og utbytte. Faller forslaget om 35 års opptjening går vi ut fra at ordningen ikke er aktuell.»

Maksimal kompensasjonsgrad og knekkpunkt

Som oppfølging av St meld nr 35 (1994-95) Velferdsmeldingen foreslo utvalget at det innføres noe sterkere fordelingspolitiske krav til tjenestepensjonsordningene, jf nærmere omtale i avsnitt 7.2.6. Om konsekvensene av dette for medlemmene uttaler utvalget (NOU 1998: 1 s 172):

«Innføring av maksimal dekningsgrad og knekkpunkt får i første rekke konsekvenser for høytlønte og medlemmer i ordninger med svært høy dekningsgrad. Etter som dekningsprosenter over 80 er svært lite utbredt, innebærer dette i praksis at det i hovedsak bare er inntekter over 9 G som berøres av forslaget. Maksimal effekt i en 66 pst ordning som er mest utbredt, vil være reduksjon i samlet pensjonsytelse (inkl standardberegnet folketrygd) fra 7,92 G til 7,44 G, dvs om lag 6 pst reduksjon i utbetalt pensjon. Dette inntrer ved inntekt på 12 G.»

Videre skriver utvalget på s 173 på bakgrunn av data fra Norges Forsikringsforbund:

«Dataene indikerer at hovedtyngden av medlemmene har inntekter under 9 G. Om lag 22 pst av medlemmene har inntekt over 7,63 G, og 4 pst av medlemmene har inntekt over 12 G. Dataene indikerer at bare om lag 10-15 pst av medlemmene har inntekter over 9 G.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriver at avtrappingen mellom 12 G og 6 G vil kunne få økonomiske konsekvenser:

«Etter vår oppfatning vil arbeidstakere på dette lønnsnivået trolig ikke akseptere noen dårligere pensjonsordning enn den som deres kolleger allerede måtte ha. Resultatet vil bli at bedriften må kjøpe en tilleggsytelse i form av en individuell- eller kollektiv livrente som vil bli vesentlig dyrere pga tapt fradragsrett og økte omkostninger.»

Akademikerne skriver:

«Videre er en negativ følge av forslaget at en slik regel vil gi en unødvendig høy kostnad for de bedrifter som vil opprettholde den 66% pensjonsavtale de i dag har for alle ansatte. Disse blir nå tvunget til å øke pensjonsnivået til langt over 66% for de lavest lønnede i bedriften. Lovforslaget tillater her både 80% og 100% pensjon av de lavere pensjonsgrunnlagene, slik at dette teknisk lar seg løse, men det vil koste unødvendig mye for bedriften.

Akademikerne går sterkt inn for at man fjerner de foreslåtte begrensningene i pensjonsytelsen. Dagens regler fungerer hensiktsmessig, og det er svært uvanlig å ha pensjonsytelser som er urimelig høye. Den sosiale profilen er godt sikret i forholdsmessighetsprinsippet, jfr. § 5-3.»

Innføring av lineær opptjening

Innføring av et lineært opptjeningsprinsipp innebærer at de pensjonsmessige kostnadene ved en lønnsforhøyelse må dekkes fullt ut i det året lønnsforhøyelsen blir gitt, jf nærmere omtale i avsnitt 6.2.4. Utvalget skriver blant annet (NOU 1998: 1 s 171):

«Innføring av lineær opptjening vil således kunne innebære høyere premier i de årene det er lønnsoppgjør sammenlignet med tradisjonell metode. Dette stiller krav til foretakenes likviditet, men det må understrekes at over tid må samme beløp uansett premieberegningsprinsipp måtte innbetales.»

Videre skriver utvalget på s 172:

«Som tidligere påpekt kan likviditetsbelastningen av variasjoner i årlige premieinnbetalinger som følge av lineær metode motvirkes ved å anvende premiefondsmidler.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriver at bedrifter kan få kostnadsøkninger:

«Det største problemet med det lineære prinsippet vil være overgangsreglene som vil kunne medføre betydelige kostnadsøkninger for mange bedrifter, særlig de som sysselsetter arbeidstakere som har vært ansatt på bedriftene i så lang tid at det lineære prinsippet innebærer en obligatorisk økning av premiereserven. For øvrig vil dette problemet variere fra bedrift til bedrift og kunne skape uønskede vridninger i konkurranseevnen. Dette problemet løses enkelt dersom overgangen skjer gjennom den lukkeadgang som vi har beskrevet foran under kapitel C på s. 5 flg.»

Livsvarige pensjonsytelser

Utvalget foreslo i utkastet § 5-1 første ledd at alderspensjonen skal løpe så lenge medlemmet lever og at det ikke kan fastsettes at alderspensjonen skal opphøre eller reduseres etter et bestemt antall år, jf nærmere omtale i avsnitt 7.2.1. Dette kravet har sammenheng med foretakspensjonens formål om å sikre medlemmene en erstatning for inntektsbortfall når medlemmer på grunn av alder slutter å arbeide.

Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) skriver at dette kan gi kostnadsøkning på om lag 5-6 prosent:

«Ca. 15% av tjenestepensjonsordningene har såkalte opphørende pensjoner. For disse bedriftene betyr livsvarig utbetaling av pensjonene en økning i pensjonsutgiftene på anslagsvis 40%. Således er det foretatt beregninger i bl a 3 bedrifter med til sammen 4500 ansatte i samme konsern som vil få en premieøkning på 52% for menn (og 62% for kvinner) ved at utbetalingsperioden øker fra 10 år til livsvarig. Vi har skjønnsmessig veiet dette til å utgjøre en gjennomsnittsøkning på 5% - 6% for de kollektive ordningene under ett.

Som en innvending kan det hevdes at arbeidsgiver vil kunne legge om ordningen til det nye system slik at kostnadsnøytralitet sikres. Imidlertid vil dette bli en vanskelig forhandlingssituasjon fordi hovedinnholdet i avtalen oppfattes som pensjonsnivået fra fylte 67 år. Det er ikke noe alternativ å få en årlig lavere pensjon fordelt over en mye lengre periode. Pensjonsnivået de siste årene som pensjonist er helt åpenbart av mindre betydning enn i de første årene som pensjonist. Bedriftene det er henvist til ovenfor, har liten tro på at de vil få gjennomslag for at pensjonsytelsene kan reduseres ved overgang til livsvarighet.»

Beregning av lønn

Utvalget foreslo i utkastet § 5-4 første ledd at skattepliktig lønn skal legges til grunn ved fastsettelse av pensjonsytelser. Gjeldende praktisering av pensjongrunnlag er svært variende, men begrenser seg ofte til faste lønnsinntekter. For personer som etter skatteloven anses som aktive deltakere i foretaket og dermed får sin arbeidsinnsats skattlagt i form av beregnet personinntekt, skal denne legges til grunn ved beregning av pensjonytelser.

Dette forslaget vil innebære en mer enhetlig praktisering og i mange tilfeller en utvidelse av pensjonsgrunnlaget. Videre vil forslaget i større grad sikre at pensjonsytelsen ses i forhold til faktisk inntekt. Departementets vurdering er nærmere omtalt i avsnitt 7.2.4. Enkelte høringsinstanser skriver at forslaget vil kunne slå uheldig ut for mange næringer hvor en stor del av inntekten mottas i form av skattepliktige naturalytelser o l.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon(HSH) skriver:

«HSH går imot å pålegge foretakene å inkludere bilgodtgjørelse mv. i pensjonsgrunnlaget. Bilgodtgjørelse er knyttet til jobbens innhold og bør således ikke utgjøre grunnlag for pensjon. Forslaget innebærer at pensjonsgrunnlaget og pensjonen for høyinntektsgruppene øker. Samtidig ønsker utvalget å innføre knekkpunkt som har til hensikt å redusere pensjonen for disse gruppene. Det er således mangel på konsistens i utvalgets forslag.»

Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) skriver at enkelte bedrifter kan bli hardt rammet:

«Forslaget innebærer at det skjer en økning i pensjonsgrunnlagene. Dette skjer ved at vanlige lønnskompensasjoner i form av firmabil/bilgodtgjørelse, gruppeliv og frie aviser nå pliktmessig skal med i pensjonsgrunnlaget.

Basert på NHOs lønnsstatistikker har vi lagt til grunn at de tilleggene det her kan være tale om utgjør i størrelsesorden 5% - 7% av grunnlønn. Utslagene vil variere med kvaliteten på pensjonsordningen. Jo lavere ytelse pensjonsordningen gir, jo høyere vil det relative utslaget bli. For en god pensjonsordning (65%/0,75%G) vil utslaget være mellom 8% og 11%. Igjen vil utslagene variere fra bedrift til bedrift. Bedrifter som utbetaler bilgodtgjørelse/gir fri bil, vil bli særlig hardt rammet. Således oppgir en salgsorientert produksjonsbedrift at 183 av 410 ansatte har bilgodtgjørelse og at premien for disse 183 ansatte alene vil øke fra 4,1 millioner til 7,4 millioner kr. på grunn av bilgodtgjørelsen.»

Videre skriver NHO:

«Dette er nytt i forhold til gjeldende bestemmelser og innebærer at faste tillegg i lønnen som for eksempel fast bilgodtgjørelse og fordeler ved frie aviser, telefon og gruppelivsforsikring skal med i pensjonsgrunnlaget.

Det er etter hvert blitt relativt vanlig å tilby gruppelivsforsikring. Premienivået følger her det samme «hengekøyeprinsipp» som premien til ordinær alderspensjon og innebærer relativt store lønnstillegg for de eldste aldersgruppene. At dette skal være pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen vil således også ha betydelig effekt på premienivået fordi de store økningene kommer relativt kort tid før pensjonering.

Av den informasjon NHO ellers har samlet inn går det frem at største problemet allikevel er knyttet til bilgodtgjørelsen fordi det her dreier seg om tillegg i størrelsesorden Kr. 60.000,- pr. år. En bedrift med 410 ansatte oppgir at 183 personer har denne type godtgjørelse og at premien for denne gruppen vil øke fra 4,1 millioner til 7,4 millioner. Et stort konsern oppgir at 11,5% av den samlede ansattemasse har denne type godtgjørelse. Dersom dette tallet er representativt for de bedrifter som har tjenestepensjonsordninger antar vi at pensjonspremiene bare på grunn av dette vil øke med ca. 1 milliard kr. på årsbasis.

Statoil hevder at innlemmelse av bilgodtgjørelse og faste vaktordninger vil gi betydelige kostnadsøkninger, anslagsvis 15-20%. Bare det å medregne bilgodtgjørelsen i pensjonsgrunnlaget, ble i 1992 beregnet å koste Statoil vel 40 millioner kr. i økt årlig pensjonspremie. Det var mer enn det kostet å kompensere for reduksjonen i folketrygdens ytelser samme år. Statoils totale pensjonspremie i 1992 var 306 millioner kroner. Av dette utgjorde 274 millioner kroner premie til pensjonsordningen innenfor skatteloven.

Omfanget av de generelle tilleggene til lønnen varierer med stillingsnivåene og har varierende betydning avhengig av hvor gode pensjonsordningene er. Vi har vurdert dette nøye og kommet til at et veiet gjennomsnittstillegg ligger mellom 5% og 7% av det som er pensjonsgrunnlaget etter dagens regler. Med dette som forutsetning vil utslaget i de totale pensjonsytelsene øke fra 7% til 21%. Vi har konkludert med at et forsiktig anslag er 8% -økning i pensjonsytelsene.»

Norske Pensjonskassers Forening (NPF) viser bl a til redusert fleksibilitet for foretakene:

«Forslaget om at beregnet personinntekt skal legges til grunn som lønn vil for mange være svært vanskelig å praktisere. NPF vil sterkt fraråde at man går inn på en slik løsning.

Forslaget innebærer videre en plikt til å medregne skattepliktige fordeler som det i dag ikke er plikt til å medregne ved fastsettelse av pensjonsgrunnlaget. NPF går imot dette forslaget, som innebærer begrensning av den fleksibilitet foretakene i dag har.»

Norges Forsikringsforbund (NFF) er også kritisk:

«Sluttlønnbegrepet er «trangt definert». Vi ser ikke behovet for den strenge reguleringen av pensjonsgrunnlaget som foreslås. Så lenge ordningene utformes i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, kan vi ikke se hvorfor dette området skal reguleres strengt. Etter vår erfaring, har dette ikke vært et problemområde i de gjeldende regler.

Det synes ikke naturlig med pålegg om å regne inn i pensjonsgrunnlaget slike ting som bilgodtgjørelse, fri avis og fri telefon. Vi har også problemer med å se konsistensen i dette forslaget, som jo øker pensjonsgrunnlaget i første rekke for høyinntektsgruppene, holdt opp mot forslaget om å innføre knekkpunkt, som jo har til hensikt å redusere pensjonen for disse gruppene. Den strenge reguleringen av pensjonsgrunnlaget synes videre å rime dårlig med at det på den annen side er åpnet mulighet for å justere årslønn og pensjonsgrunnlag bort fra sluttlønn i tilfelle der bruk av linearitetsprinsippet vil medføre store hopp i premiebetalingene.»

Oversikt over NHOs beregninger av merkostnader

NHO har gjennomført beregninger av merkostnadene ved gjennomføring av lovforslagene om foretakspensjonsordning. Beregningene er gjort ved at hvert forslag ses isolert. Oppstilling av kostnadene er presentert i tabell 21.1.

Konsekvensene av lovforslagene som er nevnt i tabellen er nærmere omtalt i avsnittene over. Det siste punktet, pkt 13, om medregning har NHO beregnet til å kunne utgjøre i størrelsesorden 10 prosent, men har satt dette i parentes. Dette gjør at summen av merkostnadene i følge NHO antas å kunne beløpe seg til 35 prosent. Om dette skriver NHO:

«At avkastningen på fripolisene ikke skal kunne tas med i sluttavregningen når arbeidstaker pensjoneres fra pensjonsordning som medregner pensjonsansiennitet hos tidligere arbeidsgiver(e), innebærer en meget betydelig merkostnad ettersom bedriftene etter dagens regler har adgang til å ta hensyn til dette. Fordi det hersker en del usikkerhet med hensyn til hvor mange bedrifter som faktisk foretar slik sluttavregning, har vi oppført denne merkostnaden som et «tapt potensiale» heller enn en merutgift. Mange bedrifter er foreløpig ikke klar over hvor mye dette kan redusere deres pensjonsutgifter. Vi er imidlertid av den oppfatning at dette vil bli sterkt fokusert i fremtiden. NHOs egen pensjonskasse har eksempelvis et regelverk hvor det skal tas hensyn til fremtidige oppskrivninger av fripolisene. Forslaget til nytt regelverk vil således påføre NHOs pensjonskasse store ekstrakostnader, i størrelsesorden 10% - 15%. Problemet med disse merkostnadene er at det ikke er mulig å forhandle seg bort fra kostnadsøkningene. I praksis er det like umulig som å forhandle frem reduksjoner i lønningene.»

For en nærmere omtale av dette lovforslaget vises det til avsnitt 6.2.10.

Departementets vurdering

Ved overgang til nytt regelverk vil det for foretakene, livsforsikringsselskapene og pensjonskassene påløpe engangsutgifter. Innføring av ny lov innebærer at foretakene må justere sine regelverk og lage nye pensjonsplaner. Livsforsikringsselskapene og pensjonskassene vil bl a måtte legge om rutinene for premieberegning og tariffer. En viktig grunn til dette er blant annet overgangen til lineær opptjening. På lengre sikt vil denne opptjeningsmåten kun ha periodiseringsmessige konsekvenser ved at opptjeningsprofilen endres. For livsforsikringsselskapene og pensjonskassene vil det være administrative besparelser knyttet til klare og lettere tilgjengelige regler, og de administrative merutgiftene for disse anses derfor for små.

For offentlige tilsyns- og ligningsmyndigheter vil det være en del administrativt merarbeid i en overgangsfase. Når nye rutiner er innarbeidet er imidlertid departementet av den oppfatning at det for offentlige myndigheter vil være klare administrative besparelser knyttet til å få regulert foretakspensjonsordninger i lovs form. Spesielt gjelder dette konsernordninger og regler for sammenslåing og deling av foretak med foretakspensjonsordning, som i dag i liten grad har vært regulert.

Lovforslagene vil på flere områder innebære at arbeidstakerne får styrket sine rettigheter. Dette gjelder blant annet deltidsansatte, personer med lav lønn og yngre arbeidstakere. Styrkningen av medlemmers rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve vil også bidra til økt mobilitet på arbeidsmarkedet. Eldre arbeidstakere vil få økt mulighet til opptjening av pensjon også etter pensjonsalder, og vil på den måten motiveres til fortsatt yrkesdeltakelse. Kravet om opprettelse av pensjonistenes overskuddsfond vil bidra til at den reelle verdien av utbetalingene til pensjonistene ikke reduseres vesentlig som følge av prisstigning. Praksis på dette området er noe varierende. Flere høringsinstanser anfører at flere av disse forslagene vil gi økte kostnader for foretakene, for eksempel ved at flere vil måtte omfattes av ordningen, at foretakene blir pålagt regulering av pensjonsytelser, at det påløper kostnader i forbindelse med administrering av fripoliser mv.

Departementet går inn for å videreføre minstekravet til opptjeningstid for rett til full pensjon på 30 år. Dette innebærer at arbeidstakerne vil få opptjent rett til full pensjon tidligere enn etter utvalgets forslag, som var på 35 år. Dette kan isolert sett bidra til økte kostnader for foretakene. For arbeidstakere som ble tidlig yrkesaktive, vil en slik økning i opptjeningstid imidlertid ikke ha noen effekt, jf nærmere omtale i avsnitt 6.2.2. Departementet anser derfor de økonomiske konsekvensene av forslaget for små.

I forbindelse med at minstekravet til opptjeningstid foreslås videreført med 30 år, har departementet vurdert det som hensiktsmessig å ikke innføre en ordning med omsorgsopptjening, jf avsnitt 6.2.3. Omsorgsgruppen uttalte i NOU 1998: 1 at omsorgsopptjeningen ville medføre en relativt omfattende og kostbar administrasjon. Dette ble også påpekt i flere høringsuttalelser. Departementets forslag vil innebære en administrativ forenkling og reduserte kostnader.

Departementet foreslår at det som vilkår for medregning stilles krav om at tilhørende premiereserve overføres, jf omtale i avsnitt 6.2.10. Dette vil bidra til større likhet mellom personer som skifter arbeidsgiver og personer som blir hos samme arbeidsgiver i hele sitt yrkesaktive liv. Forslaget vil isolert sett også bidra til reduserte kostnader for foretakene som følge av at arbeidsgiver får ta del i overskuddannelsen på premiereserven som overføres.

For høytlønte vil forslaget om innføring av knekkpunkt innebære en innstramming, og foretak med mange høylønte og/eller svært høy pensjonsnivå vil isolert sett som følge av forslaget få reduserte pensjonsutgifter. Om utvalgets forslag om beregning av lønn ved fastsettelse av pensjonsytelsene, foreslår departementet at det innføres rett til å se bort fra skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse mv, jf avsnitt 7.2.4 for nærmere omtale. Dette vil isolert sett bidra til å redusere pensjonsutgiftene for foretak med høye naturalytelser mv, og innebære en viss innstramming i forhold til utvalgets forslag overfor personer som mottar en stor andel av lønnen i form av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse.

Det kan som nevnt over anføres at enkelte lovforslag vil kunne øke foretakenes pensjonsutgifter. Beregninger foretatt av eksempelvis NHO tyder på at de samlede kostnadsøkningene av utvalgets forslag kan beløpe seg til mellom 25 og 35 pst. På enkelte områder har departementet foreslått endringer som bidrar til reduserte kostnader sett i forhold til utvalgets utkast. Departementet vil imidlertid understreke at det knytter seg betydelige problemer til å beregne kostnadsøkninger av et helt system med bakgrunn i isolerte betraktninger av enkeltforslag, og at det er foretakets ansvar å utforme pensjonsplanen etter foretakets økonomi innenfor lovforslagets rammer, herunder pensjonsplanens ytelsesnivå.

Departementet vil vise til at lovforslaget innebærer en skattefavorisering som sammenlignet med andre spareformer kan være vesentlig, og er derfor av den oppfatning at det også må stilles krav til ordningene. Dette er bl a ivaretatt ved lovforslag som tar sikte på å styrke arbeidstakernes pensjonsrettslige stilling, innføring av fordelingsmessige krav (knekkpunkter) og bidrag til økt yrkesdeltakelse. Det er i den forbindelse tatt hensyn til Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne. Et hovedhensyn som er tatt ved utforming av lovforslagene er at disse forholdene reguleres på en hensiktsmessig måte. Departementet vil videre vise til at lovforslaget innebærer klare og oversiktlige regler, og at dette vil kunne redusere administrasjonskostnadene for foretakene.