17 Opphør og avvikling av pensjonsordning

17.1 Gjeldende rett

Det følger av 1968-reglene § 14 at pensjonsordningen skal opphøre når arbeidsgiver innstiller virksomheten. Da skal midlene i ordningen utover premiereserven, herunder premiefond, nyttes til beste for arbeidstakerne. Det skal skje etter en plan som skal godkjennes av Kredittilsynet, og de ansatte skal sikres ved fripolise i et livsforsikringsselskap. Pensjonsordningen skal også opphøre hvis arbeidsgiver slutter å betale premier og tilskudd til ordningen og det ikke er midler i premiefondet som kan benyttes til å dekke premien. Foreligger det midler i pensjonsreguleringsfond i en slik situasjon kan disse midlene anvendes til premiebetaling, men kun hvis foretaket ikke har økonomisk evne til å betale premien.

Det fremgår videre av NOU 1998: 1 s 148 at det kan forekomme situasjoner hvor den ordinære virksomheten i foretaket er avviklet, men hvor foretaket opprettholdes med en eller få personer som forvalter foretakets eiendomsmasse og øvrige formue. I slike situasjoner kan det være tvilsomt om virksomheten er opphørt i henhold til § 14. Kredittilsynet har i praksis ikke krevet at § 14 skal legges til grunn i slike situasjoner når forsikringstaker direkte motsetter seg fordeling av premiefondsmidlene.

Fremstillingen av de rettslige løsninger er i samsvar med departementets vurdering av hva som anses som gjeldende rett.

17.2 Vurderinger og forslag

17.2.1 Opphør av pensjonsordningen

I dette avsnittet omhandles de ulike opphørsgrunnene. Det fremgår av avsnitt 17.2.2 nedenfor hvordan avviklingen skal gjennomføres og midlene i pensjonsordningen fordeles.

Utvalgets forslag

Utvalget uttaler om når en pensjonsordning skal opphøre (NOU 1998: 1 s 148):

«I en del tilfelle er det klart nok at pensjonsordningen må opphøre og avvikles. Dette gjelder for det første når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles, enten dette fører til at foretaket avvikles eller ikke, jf utkastet § 15-1 (2). Likt med dette bør være at virksomheten i sin helhet blir overført til et annet foretak, men i så fall vil det være naturlig å gi reglene om sammenslåing av foretak i utkastet kapittel 13 tilsvarende anvendelse. I dette tilfelle vil virksomheten i hovedsak bli videreført innenfor en ny organisatorisk ramme, og pensjonsordningen for de arbeidstakere som følger med til det nye foretaket kan sikres videreføring av pensjonsforholdene uavhengig av om det nye foretaket har pensjonsordning eller ikke, jf utkastet § 15-2.

I forlengelsen av reglene i kapittel 14 om overføring av en utskilt del av virksomheten, jf § 14-2 (2) og (4), bør det imidlertid være et vilkår at minst to tredeler av arbeidstakerne følger med til det nye foretaket, jf § 15-2 (2). Er ikke dette tilfellet, tilsier hensynet til likebehandling av foretakets arbeidstakere at pensjonsordningens midler benyttes til å sikre pensjon på lik linje for alle. Alternativet i disse tilfellene vil være å sikre de arbeidstakere som ikke overføres til det nye foretaket, rett til opptjent pensjon via vanlig fripolise. Dette er en løsning som en ut fra de hensyn som begrunner utkastet § 14-2 (2), jf § 14-2 (4), bør akseptere når kun en mindre del av arbeidstakerne opphører å ha tilknytning til virksomheten. I så fall vil det kunne være en forutsetning for overføringen og videreføringen av virksomheten så langt som mulig, at pensjonsordningens midler for øvrig holdes intakt og gir grunnlag for pensjonsordning for det store flertall av arbeidstakere innenfor rammen av det nye foretaket eller pensjonsordningen der. Videre er det klart nok at pensjonsordningen må opphøre og avvikles når foretaket slutter å betale premie til ordningen, og nødvendige premier heller ikke kan dekkes av premiefondsmidler, jf utkastet § 15-1 (3). Dette vil normalt være tilfelle hvor foretaket er kommet i betydelige økonomiske vanskeligheter, f eks hvis det har innledet gjeldsforhandling eller er gått konkurs. I en slik situasjon vil foretaket i og for seg kunne søke å overkomme vanskene bl a ved tilbakeføring av premiefondsmidler etter utkastet § 10-4. Fondet kan imidlertid ikke nedbygges i så stor grad at det ikke er tilbake midler til å dekke premien i fem år. Har foretaket et premiefond av noen størrelse vil således pensjonsordningen kunne videreføres med midler fra premiefondet hvert fall så lenge at det vil kunne skje en viss avklaring med hensyn til om virksomheten er levedyktig og kan fortsette.

Endelig vil det også være tilfeller hvor pensjonsordningen skal avvikles fordi den ikke lenger tilfredsstiller de krav som stilles til foretakspensjonsordninger, eller det for øvrig har inntrådt slike endringer at opphør med etterfølgende avvikling framtrer som den rimelige løsning, jf utkastet § 15-1 (2) 2. punktum. Her beror altså opphøret ikke direkte på foretakets forhold, men på lovgivningens bestemmelser. Slike bestemmelser finner en inntatt i utkastet § 2-2 (4) og § 2-7 (4), som begge har karakter av sanksjonsregler, og i reglene om ulike foretaksendringer i § § 12-5 (4), 13-2 (2), 13-5 (2) og 13-8.

Det er klart nok at pensjonsordningen må opphøre når det treffes vedtak om at foretaket eller dets virksomhet skal avvikles, og når foretaket ikke lenger kan tilføre pensjonsordningen nok midler. Spørsmålet er om foretaket også ellers skal kunne bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Dette kan f eks være aktuelt i tilfelle av økonomiske vansker med risiko for nedlegging og driftsinnskrenkninger. Spørsmålet blir da om foretaket skal kunne konsentrere sine ressurser om videreføring av virksomheten, eventuelt i mindre omfang. Bortfall av pensjonskostnader kan utgjøre et viktig bidrag i slike sammenhenger.

Dette spørsmålet skal her bare vurderes i forhold til de regler en lov om foretakspensjon i tilfelle vil inneholde. Det kan følge både av tariffavtale og arbeidsavtalene med de ansatte at foretaket har en plikt på annet grunnlag til å opprettholde pensjonsordningen.

Utvalget viser til at det er opp til foretaket selv å bestemme om det skal opprettes pensjonsordning. Dette gjelder selv om et slikt spørsmål selvsagt hører til de som kan bli gjenstand for forhandlinger mellom foretakets og dets ansatte eller de ansattes organisasjoner. Utvalget antar at et foretak nok kan tenkes å vise atskillig tilbakeholdenhet når det gjelder å opprette en pensjonsordning dersom beslutningen skulle være irreversibel i forhold til reglene om foretakspensjon. Det vil i så fall dreie seg om en meget langsiktig eller varig forpliktelse for foretaket. Slike forpliktelser overfor de ansatte bør etter utvalgets oppfatning i tilfelle komme til uttrykk i tariff- eller arbeidsavtaler.

Utvalget foreslår derfor en generell regel om at foretaket skal kunne treffe vedtak om at pensjonsordningen skal opphøre, jf utkastet § 15-1 (1). Et slikt vedtak vil imidlertid ha så stor betydning for arbeidstakerne at en etter utvalgets syn må kreve at spørsmålet drøftes med styringsgruppen for pensjonsordningen eller pensjonskassens styre, før beslutning treffes.»

Høringsuttalelsene

Akademikernehar følgende kommentar:

«I tillegg til kommentarene til § 2-4 vedr. styre og styringsgruppe, hvor vi foreslår annen sammensetning av styringsgruppen enn i lovforslaget, vil vi foreslå at spørsmålet om opphør av pensjonsordningen også må forelegges de ansatte ved deres lokale representanter (tillitsvalgte). Forøvrig er forslagene akseptable.»

Departementets vurdering

Departementet er i likhet med utvalget enig i at det i en del tilfeller er opplagt når en pensjonsordning skal opphøre og avvikles. Det gjelder f eks ved avvikling av foretaket som følge av en konkurs. Etter departementets oppfatning viser imidlertid både gjeldende bestemmelser og forvaltningspraksis at det er behov for å regulere når en foretakspensjonsordning kan eller skal opphøre. Høringsrunden har også vist at det er behov for at opphørsgrunnene kommer klarere frem. En regulering vil etter departementets syn være av betydning både for de ansatte som er omfattet av ordningen og for foretaket, men også for tilsynsmyndigheter. Departementet understreker at det som omhandles i dette avsnittet bare er opphørsgrunner innenfor rammen av forslaget til lov om foretakspensjon, det vil si forholdet mellom pensjonsordningen og foretaket. Selv om det foreligger en opphørsgrunn, kan det følge av annet rettslig grunnlag som for eksempel tariffavtale eller arbeidsavtalene mellom de ansatte og foretaket at foretaket har en plikt til å opprettholde en pensjonsordning.

Det er etter forslaget foretaket som beslutter om det skal opprettes en foretakspensjonsordning, og det er foretaket som foretar de nødvendige innbetalinger til ordningen. Det er derfor foretaket som kan vedta en avvikling. Hensynet til de ansatte bør etter departementets syn være tilstrekkelig ivaretatt ved forslaget om at en eventuell avvikling skal forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen eller styret i pensjonskassen før endelig beslutning fattes. Det kan ha betydning i forbindelse med spørsmålet om foretaket har forpliktet seg til å ha en pensjonsordning. Avhengig av foretakets organisasjonsform og størrelse vil det dessuten følge av selskapsrettslige regler om de ansatte er representert i besluttende eller rådgivende organer i foretaket.

Pensjonsordningen skal opphøre når foretaket avvikler virksomheten. Midlene som er bundet opp i ordningen bør fordeles etter nærmere fastsatte regler. Det er etter departementets oppfatning en forutsetning for at reglene om opphør kommer til anvendelse at samlet virksomhet i foretaket avvikles og at alle ansatte må slutte. Ved utskilling av virksomhet kommer bestemmelsene om deling i lovforslaget kapittel 14 til anvendelse.

Departementet går i likhet med utvalget inn for at en pensjonsordning skal opphøre når det følger av øvrige bestemmelser i loven at ordningen skal opphøre. Forslaget kan synes unødvendig, men departementet finner grunn til å presisere sammenhengen mellom opphørskapitlet og de enkeltbestemmelser der det fremgår direkte at ordningen må opphøre. Det siktes her bl a til lovforslaget § 2-2 fjerde ledd og § 2-7, samt § § 13-2 annet ledd, 13-4 fjerde og femte ledd og 13-7. Videre vil forslaget omfatte de tilfeller der foretakspensjonsordningen ikke fyller de vilkår som settes for ordning, f eks at alle ansatte skal omfattes.

En foretakspensjonsordning skal etter forslaget ha et premiefond for pensjonsordningen. Premiefondet skal primært sikre fremtidige premieinnbetalinger. Departementet foreslår at pensjonsordningen må opphøre og avvikles når foretaket slutter å innbetale premien og det ikke finnes midler i premiefondet. Opphør kan ikke hindres ved at de ansatte betaler premien for foretaket, jf forslaget § 9-4.

I de tilfellene der virksomhet og ansatte i forbindelse med avviklingen av foretaket overføres til et annet foretak, går departementet i likhet med utvalget inn for at det i visse tilfeller bør være adgang til å opprettholde ordningen. Det bør settes en grense på antall ansatte som overføres sammen med virksomheten som forutsetning for videreføring. Etter departementets syn er det riktig at grensen er knyttet til de ansatte og ikke til omfang eller verdi av virksomheten. Departementet foreslår at grensen settes til to tredeler av de ansatte og at bestemmelsene om sammenslåing gis tilsvarende anvendelse ved overføring av en pensjonsordning til et annet foretak på grunn av avvikling. De ansatte som ikke overføres til annet foretak, skal etter departementets forslag sikres rett til pensjon med fripoliser etter lovforslaget § § 4-7 til 4-9. Det samme gjelder hvis overføringen av de ansatte omfatter mindre enn to tredeler.

17.2.2 Avviklingsoppgjøret

Fremstillingen i dette avsnittet gjelder avvikling av pensjonsordningen og fordelingen av midlene når det foreligger en opphørsgrunn. Avsnittet tar videre opp enkelte særlige spørsmål om fordeling av midlene i en pensjonskasse når denne skal avvikles i forbindelse med opphør av pensjonsordningen.

Utvalgets forslag

Utvalget uttaler om avviklingsoppgjøret (NOU 1998: 1 s 149):

«Når en pensjonsordning opphører, må hovedregelen være at pensjonsordningens midler benyttes til å sikre pensjon for medlemmene av ordningen. Dette gjelder først og fremst i forhold til opptjent pensjon, jf § 5-8, men i tilfelle hvor pensjonsordningen har midler ut over nødvendig premiereserve, bør slike midler også kunne tas i betraktning, jf § 15-3 (2). For å forenkle oppgjøret, bør overskudd være fordelt mellom premiefond og pensjonistenes overskuddsfond før fordeling på medlemmene gjennomføres. En bør for øvrig ta i betraktning at også tilleggsavsetning knyttet til pensjonsordning vil frigjøres ved opphør av forsikringsforholdet. Tilsvarende må gjelde ordningens andel av selskapets kursreserve.

Etter utvalgets syn bør pensjonsordningens midler som hovedregel fordeles mellom medlemmene på grunnlag av premiereserven knyttet til de enkelte medlemmers rett til pensjon. Dette bør gjelde ikke bare selve premiereserven, men også tilleggsavsetninger og kursreserve. Selv om det her dreier seg om midler som i og for seg også kan karakteriseres som overskuddsmidler, vil en hovedoppgave være å sikre at premiereserven er tilstrekkelig stor til å dekke opptjente rettigheter selv om beregningsforutsetningene ikke holder stikk og underskudd oppstår. Dette gjelder uten hensyn til om fripolise til sikring av opptjent pensjon skal utstedes av samme eller annet forsikringsselskap.

Premiefondet står imidlertid i en viss særstilling ved fordelingen, fordi fondets oppgave er å sikre betaling av premie for framtidig opptjening av pensjon. Utvalget mener derfor at fordelingen bør skje på den yrkesaktive del av medlemsmassen og ut fra hva som må forventes å medgå til premie for hver enkelt i de nærmeste år, jf utkastet § 15-3 (3) annet punktum. Utvalget har her valgt samme løsning som i utkastet § 14-1 (2) siste punktum.

En antar imidlertid at det bør settes en grense for hvor meget av premiefondsmidlene den enkelte skal tildeles. Denne bør tilpasses tilbakeføringsadgangen i utkastet § 10-4, samtidig som den sikrer at et medlem ikke får så meget at det vil gi vesentlig bedre pensjonsytelser enn om pensjonsordningen ikke var blitt avviklet. Ingen bør derfor kunne kreve mer av premiefondsmidler enn nødvendig for å dekke perioden fram til pensjonsalderen og ikke i noe tilfelle ut over en femårs periode. Det har her betydning at dette vil sikre fortsatt pensjon i en romslig overgangsperiode etter at arbeidsforholdet i foretaket er opphørt, og at mange arbeidstakere må ventes å få nye stillinger i andre foretak med pensjonsordninger. Lovens ordning bør derfor ikke legge opp til en «dobbeltdekning» ut over en overskuelig tidshorisont. Særlig eldre arbeidstakere kan imidlertid ha vanskelig for å få nytt arbeid, og i så fall vil premiebetaling for fortsettelsesforsikring eller andre tiltak som kan bedre deres pensjonsforhold etter opphøret, være viktig. Når medlemmet får midler fra premiefond, er det naturlig at dette skjer i form av en fortsettelsesforsikring etter § 4-9 (2).

Etter utvalgets forslag skal ubenyttede premiefondsmidler tilbakeføres foretaket og tas til inntekt i samsvar med utkastet § 10-4 (3).

Midler tildelt et medlem som ledd i avviklingsoppgjøret skal benyttes til å sikre medlemmets rett til pensjon gjennom fripolise etter reglene i utkastet § § 4-6 flg.»

Utvalget foreslår videre en særlig bestemmelse for avvikling av en pensjonskasse i utkastet § 15-4. Pensjonskassens midler vil bestå av både sikkerhetsfond og egenkapital foruten midler knyttet til selve pensjonsordningen. Hva som inngår i pensjonsordningens midler fremgår av utkastet § 8-1. Etter utvalgets syn har sikkerhetsfondet en så nær tilknytning til de midler som skal sikre opptjent rett til pensjon at det bør trekkes inn i avviklingsoppgjøret og fordeles på samme måte som premiereserven. Pensjonskassens egenkapital står imidlertid i en noe annen stilling. Ved avvikling av kassen skal det etter pensjonskasseforskriften § 19 utarbeides et sluttregnskap og egenkapitalen etter sluttregnskapet skal normalt disponeres i henhold til vedtektene. Den innskutte kapitalen som ikke har gått med til å dekke forpliktelser innenfor rammen av sluttregnskapet, vil kunne utbetales til innskyteren eller disponeres på annen fastsatt måte. Skulle vedtektene mangle bestemmelser om disponering av egenkapitalen, foreslår utvalget at den kan benyttes på samme måte som premiefondsmidler til å sikre medlemmene rett til pensjon innenfor den grense som er fastsatt i utkastet § 15-3 tredje ledd tredje punktum eller at den utbetales til foretaket med samtykke av Kredittilsynet. I den utstrekning det dreier seg om kapital bygget opp i pensjonskassen under dennes virksomhet, vil den rimeligste løsning etter utvalgets syn være å benytte midlene til å sikre medlemmenes rett til pensjon.

Høringsuttalelsene

Kredittilsynet uttaler om utvalgets utkast § 15-3:

«Kredittilsynet stiller seg positiv til at det i tredje ledd, jf. § 15 - 4 tredje ledd, settes en grense på inntil fem år, eller til tidligere pensjonsalder, for sikring av fortsatt premiebetaling for det enkelte medlem i en fortsettelsesforsikring.»

AktuarKonsulenters Forumhar følgende merknad:

«Forslaget kan i mange tilfelle innebære en ikke uvesentlig styrkelse av foretakets stilling på bekostning av medlemmenes, idet dagens hovedregel er at alle fondsmidler skal fordeles på de forsikrede medlemmer - aktive og pensjonister - med mindre Sosialdepartementet gir annen tillatelse. Departementet har dispensert fra hovedregelen kun for del av premiefondet ut over 10 ganger årspremien. Også her burde utvalget ha foretatt en nærmere utredning av premiefondets stilling, jfr våre kommentarert til kapittel 10 og 14.»

Bankenes Arbeidsgiverforening (v/Kreditkassen) uttaler:

«Vi forstår lovutkastet slik at dersom det er tilstrekkelig med midler på premiefondet, skal medlemmene få andel av fondet opp til 5 ganger årlig premie. Dette er vesentlig bedre enn den lønnsgaranti man har ved eventuell konkurs av bedriften. Vi er uenig i at det ved konkurs således innføres regler som tilgodeser medlemmene av pensjonsordningen på bekostning av andre kreditorer. Vi er imidlertid enig i at man så langt som mulig bør tilgodese medlemmene av pensjonsordningen, og synes at ett års premie vil være riktigere i sammenligning med hva andre kreditorer kan få.

Vi vil også fremheve at reglene her innfører forskjell på hva medlemmene er sikret ved en konkurs, i forhold til ved vanlig oppsigelse. Hvis bedriften i årene før en konkurs sier opp flere av sine ansatte, vil de ikke få noen andel av premiefondet, mens de som er igjen til slutt, vil bli sikret som foreslått.»

Departementets vurdering

Ved opphører av foretakspensjonsordningen skal det skje en fordeling av midlene. Departementet går i likhet med utvalget inn for at midlene i hovedsak skal benyttes til å sikre medlemmene pensjon. Det fremgår av lovforslaget § 8-1 hvilke midler som skal fordeles. Det er premiereserve, premiefond, pensjonistenes overskuddsfond, tilleggsavsetninger og kursreserve. Premiereserven skal sikre medlemmene rett til opptjent pensjon, og den skal etter lovforslaget § 9-1 til enhver tid være tilstrekkelig. Det vil derfor først og fremst være midler utover premiereserven det er et særlig behov for å regulere fordelingen av.

Departementet legger til grunn at fordelingen skal skje ved avvikling av ordningen og at det er medlemmene på dette tidspunktet som skal få tildelt midler.

Departementet går i likhet med utvalget inn for det skal foretas en fordeling av overskuddet etter forslaget § § 8-5, 11-2 og 11-4 før det skal skje en fordeling til medlemmene. Forslaget innebærer etter departementets syn en forenkling av oppgjøret. Fordelingen skal skje på grunnlag av det enkelte medlems andel av den samlede premiereserven på tidspunktet for opphør av ordningen. Samme fordelingsnøkkel bør etter departementets oppfatning gjelde for tilleggsavsetninger og kursreserve.

Premiefondet står etter departementets syn i en særstilling. Formålet med fondet er å sikre fremtidig premieinnbetaling til ordningen. Fondet vil for det første være foretakets buffer i dårligere tider. For det andre gir midler i premiefondet de ansatte en sikkerhet for at ordningen ikke blir avviklet uten videre på grunn av manglende betalingsevne i foretaket. Departementet mener at vurderingen av hvem som skal tildeles premiefondsmidlene ved opphør blant annet må løses på bakgrunn av hva som ellers gjelder for anvendelsen av midlene i lovforslaget. Foretaket har etter lovforslaget en frihet til å beslutte at pensjonsordningen skal avvikles. En beslutning om opphør kan fattes uavhengig av foretakets økonomiske situasjon. Dersom premiefondet i sin helhet skal tilbakeføres til foretaket i forbindelse med en avvikling, gir det foretaket en mulighet til å disponere premiefondsmidler som det ellers ikke ville ha vært mulig å tilbakeføre til foretaket etter lovforslaget. En slik adgang kan etter departementets syn føre til en avvikling av pensjonsordninger. Bestemmelsene om avvikling skal ikke fremme opphør av pensjonsordningene. På den annen side er det etter departementets syn ikke rimelig at samtlige midler i premiefondet tildeles medlemmene på oppgjørstidspunktet. Disse kan i så fall sikres en rett til opptjent pensjon, samt rett til fortsatt premiebetalning for tilsvarende rettigheter for en periode på inntil fem år etter opphøret.

Departementet foreslår i likhet med utvalget her en mellomløsning. Forslaget innebærer at midler fra premiefondet skal sikre medlemmene i en viss grad. De resterende midlene skal tilbakeføres til foretaket. Etter departementets syn bør det som skal fordeles til medlemmene være begrenset til den gruppen av medlemmer som ved oppgjørstidspunktet ikke har rett til løpende pensjon. Når tildelingen bare skal skje til de yrkesaktive, innebærer det at fondet benyttes til å sikre fremtidig rett til pensjon. Departementet er av den oppfatning at tildelingen bør skje i forhold til en antatt fremtidig premie og ikke i forhold til den enkeltes premiereserve. I likhet med utvalget foreslår departementet at det enkelte medlem skal tildeles et beløp som svarer til gjennomsnittet av den årlige premien i opphørsåret og antatt premie i de tre påfølgende årene. En slik begrensning vil sikre at de yrkesaktive medlemmene ikke får vesentlig bedre pensjonsytelser enn om pensjonsordningen ikke var avviklet. Departementet foreslår imidlertid at det settes et tak slik at ingen kan få tildelt mer enn det som er nødvendig for å sikre premie til en fortsettelsesforsikring i inntil fem år, eller lavere dersom medlemmet når pensjonsalder tidligere. Er det midler igjen i fondet etter dette, skal det resterende beløpet tilbakeføres til foretaket. Løsningen legger til grunn en enhetlig behandling av de yrkesaktive medlemmene i foretakpensjonsordninger uavhengig av opphørsgrunn. Hensynet til enkle og praktikable regler tilsier at fordelingen ikke bør gjøres avhengig av årsaken til at det skjer en avvikling. De argumentene som har kommet frem i høringsrunden om at medlemmene av en pensjonsordning vil bli tildelt mer enn det som ellers følger av konkurslovgivningen er ikke tillagt avgjørende vekt av departementet. Her dreier det seg om midler som er pensjonsordningens midler og som uansett ikke hefter for foretakets forpliktelser så lenge ordningen består.

Departementet vil bemerke at dagens forvaltingspraksis innebærer at premiefondsmidlene må benyttes til premiebetaling før avvikling av ordningen, den blir med andre ord ikke avviklet før fondet er tømt. Premiefondet vil dermed ikke trekkes inn i avviklingsoppgjøret med mindre det er gitt dispensasjon.

Departementet legger videre til grunn at de midlene som tildeles et medlem skal sikre medlemmet rett til pensjon etter bestemmelsene om fripoliser med tilhørende fortsettelsesforsikring. Formålet er altså ikke at de forsikrede via tildeling av premiefondsmidler skal oppnå økning av rettighetene ut over nivået på avviklingstidspunktet.

Utvalget har foreslått en særregel for pensjonskasser. Etter § 15-4 første ledd i utkastet skal sikkerhetsfondet i en pensjonskasse fordeles på samme måte som premiereserven. Det fører til at alle medlemmene på opphørstidspunktet blir tildelt en andel av sikkerhetsfondet, enten de er arbeidstakere eller pensjonister. Etter annet ledd skal egenkapitalen etter sluttregnskapet anvendes som fastsatt i vedtektene. Normalt vil vedtektene ha bestemmelser om anvendelsen av egenkapitalen. Dersom ikke det er tilfellet, skal midlene anvendes til beste for medlemmene til sikring av pensjonsytelser eller utbetales til foretaket hvis Kreditttilsynet gir samtykke. Dersom foretakspensjonsordningen har vært i et livsforsikringsselskap, skal medlemmene ved opphør av ordningen ikke bli tildelt andel av sikkerhetsfondet eller øvrig kapital i selskapet.

Departementet antar at utvalgets forslag her går lenger enn det her er behov for. Hovedregelen bør være at egenkapitalen i pensjonskassen ved avvikling disponeres i samsvar med gjeldende vedtekter, alternativt at det med Kredittilsynets samtykke utbetales til foretaket. Utvalgets forslag til § 15-4 annet ledd er endret i samsvar med dette. Når det gjelder sikkerhetsfondet, står dette i noen annen stilling fordi dette knytter seg nært til beregningsgrunnlaget og forsikringsforpliktelsene. I tillegg kommer at den premiereserve som knytter seg til opptjente rettigheter kan vise seg å være for liten til å sikre tilsvarende rettigheter i annen pensjonsinnretning, jf utkastet § 4-8 første ledd annet punktum som legger mottagende selskaps beregningsgrunnlag til grunn ved beregningen av premiereserve ved fratredelse. Dessuten kan det tenkes at premiefondsmidlene viser seg å være utilstrekkelige til å sikre medlemmene fortsatt premiebetaling i henhold til utkastet § 15-3 tredje ledd annet og tredje punktum. Departementet antar derfor at en hensiktsmessig løsning i disse tilfellene vil være at pensjonskassens sikkerhetsfond overføres til premiefondet. Midler i premiefondet som i så fall ikke vil trenges for å sikre medlemmene i samsvar med § 15-3 tredje ledd annet og tredje punktum, skal som fastsatt i § 15-3 tredje ledd fjerde punktum tilbakeføres til foretaket. Å overføre sikkerhetsfondet til premiefondet vil derfor i slike tilfelle fremtre som en mellomløsning som tar rimelig hensyn til både medlemmenes og foretakets interesser. En minner om at fordelingen og anvendelsen av premiefondsmidler etter § 15-3 tredje ledd har som mål å sikre fortsatt premiebetaling for tilsvarende rettigheter, og at midlene således ikke skal benyttes for å sikre medlemmene en økning av opptjente rettigheter. Utkastet § 15-4 første ledd er utformet i samsvar med dette.