12 Premiefond

12.1 Gjeldende rett

Utvalget foretar en gjennomgang av hovedtrekk i tjenestepensjonsordningen etter skatteloven i kapittel 3 i NOU 1998: 1. Utvalget uttaler i avsnitt 3.1.4 følgende om premiefond (s 25):

«I medhold av skatteloven § 44 første ledd bokstav k nr 2, kan foretaket avsette midler i premiefond og vil innrømmes fradrag etter de fastsatte kriterier for innbetalingene. Formålet med denne avsetningsadgangen er å stimulere til sikring av foretakets fremtidige premiebetaling til finansiering av pensjonsforpliktelser. Premiefondsordningen gir foretaket anledning til i gode år å avsette midler i premiefondet som i dårlige år kan nyttes til premiebetaling.

Det følger av 1968-reglenes § 7 nr 1 annet punktum at alle beløp som etter forsikringsavtale eller vedtekter for pensjonskassen skal godskrives arbeidsgiveren, skal overføres til premiefondet. Fordelingen av overskudd mellom forsikringstaker (foretaket) og de forsikrede (pensjonsordningens medlemmer) skal fremgå av forsikringsavtalen, jf lov av 16. juni 1989 nr 69 om forsikringsavtaler § 19-2 siste ledd. Det beløp som skal overføres til premiefondet vil være foretakets andel av overskudd som etter forsikringsvirksomhetslovens regler årlig tildeles forsikringstakerne. Premiefond vil derfor for en vesentlig del være bygget opp av akkumulerte overskudd på premiereserven. I tillegg til innbetalinger fra bedriften og akkumulert overskudd, skal midler knyttet til pensjoner som ikke vil bli utbetalt godskrives premiefondet. Dette kan for eksempel være premiereserve for arbeidstakere som fratrer uten rett til pensjon på grunn av kort tjenestetid, jf 1968-reglene § 13 nr 4, eller for arbeidstakere som fortsetter å arbeide utover pensjonsalderen.

Midler i premiefond kan anvendes til premiebetalinger. I tillegg kan de brukes til å dekke opp manglende premiereserve, utbetaling av løpende pensjoner og pensjoner som etter pensjonsplanen ikke ytes av tjenestepensjonsordningen, jf 1968-reglene § 7 nr 2. Anvendes premiefondsmidler til tillegg eller pensjoner, skal ytelsene fastsettes i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet i § 6. Det er foretaket som innenfor rammen av § 7 bestemmer bruken av premiefondsmidlene. Oppregningen i forskriftens § 7 forstås som en uttømmende regulering av anvendelsen av premiefondsmidler. Tidligere forvaltningspraksis, dvs før innføringen av krav til ansvarlig kapital for pensjonskasser, har imidlertid gjort et unntak for anvendelse av pensjonskassers premiefondsmidler til dekning av underskudd i pensjonskassen. Det vises til nærmere omtale under avsnitt 6.9 nedenfor. Dersom foretaket ønsker å anvende premiefondsmidler til andre formål enn nevnt i § 7 (f eks tilbakeføre midler til foretaket), må det søke Sosialdepartementet om dispensasjon, jf 1968-reglene § 15. Departementet har gitt dispensasjoner for tilbakeføring av midler til foretaket i tilfeller der premiefondet overstiger 10 ganger årets premie.»

Gjeldende rett om premiefond blir gjennomgått i mer detalj i avsnitt 6.9 i NOU 1998: 1. Vedrørende selve plikten til å opprette et premiefond, uttaler utvalget følgende (s 125):

«Det følger av 1968-reglene § 7 nr 1 annet punktum at det skal opprettes premiefond for tjenestepensjonsordninger etter skatteloven. I medhold av skatteloven § 44 første ledd bokstav k kan foretaket kreve inntektsfradrag for innbetalinger til premiefond med inntil 150 prosent av årets premie. Inntektsfradrag gis likevel bare for innbetalinger til premiefondet i den utstrekning fondet etter at innbetaling er foretatt, ikke overstiger 10 ganger årets premie. Etter dagens regler beskattes ikke avkastning på premiefondsmidler, og midlene er unntatt fra formuesbeskatning.»

Utvalget behandler videre spørsmålet om skattefavorisering av premiefondsmidler. Den gunstige skattemessige behandlingen består for det første i at det gis inntektsfradrag for tilskudd til fondet. Videre beskattes ikke avkastningen på premiefondsmidlene før den kommer til utbetaling som pensjon. Premiefondsmidler er også fritatt for formuesbeskatning. Utvalget uttaler (s 126):

«Velferdsmeldingen behandler skattefavoriseringen av premiefondsmidler under punkt 12.6. Regjeringen uttaler her:

«Det er etter Regjeringens syn ikke saklig grunnlag for å skattefavorisere plasseringer på premiefond utover den skattefavoriseringen som ligger i at avsetningene til premiefond - innenfor visse begrensninger - er fradragsberettiget i bedriftens skattbare inntekt. Således bør avkastningen på premiefondet - enten dette er plassert som innskudd i bank, livsselskap eller pensjonskasse - beskattes årlig på ordinær måte.»

Og videre:

«Helt tilsvarende bør bedriften betale ordinær formuesskatt av premiefondets ajourførte verdi ved utgangen av det enkelte år.» (side 301)

Innføring av en mer begrenset adgang til å innbetale til premiefond enn hva som gjelder etter dagens regler er i Velferdsmeldingen begrunnet som følger:

«Begrunnelsen for dette inntektsfradraget er behovet for å stimulere til at bedrifter kan oppfylle sine forpliktelser overfor ansatte som forutsatt. Regjeringen mener at dette formålet blir tilstrekkelig ivaretatt selv om adgangen til avsetning med rett til inntektsfradrag reduseres noe. Nåværende avsetningsadgang for inntil 10 årspremier er unødig vid. En mer begrenset avsetningsadgang må således antas å være tilstrekkelig for å dekke utjevningsbehovet for svingende inntekter i bedriften.» (side 301)

Under Stortingets behandling av Velferdsmeldingen var et flertall mot å innføre beskatning av premiefond. Det samme stortingsflertallet avviste også begrensninger i fradragsretten for forskuddsbetalt premie. Stortinget vedtok å be Regjeringen om at det i arbeidet med loven om tjenestepensjonsordninger legges til grunn en videreføring av dagens regler om avsetningsadgang i premiefond, unntak fra løpende formuesbeskatning og fra løpende skatt på avkasting.

På denne bakgrunn foreslår utvalget regler som viderefører gjeldende hovedprinsipper om skattemessig favorisering av premiefondsmidler.»

Vedrørende premiefondets bestanddeler, uttaler utvalget (s 126):

«Det følger av 1968-reglene § 7 nr 1 annet punktum at alle beløp som skal godskrives foretaket etter forsikringsavtalen eller vedtektene for pensjonskassen, skal overføres til premiefond. Overskuddsmidler som skal tilfalle foretaket, faller således inn under bestemmelsen. Videre skal premiereserve for personer som fratrer uten rett til oppsatt eller utbetalt pensjon på grunn av kort medlemstid, pensjonsbeløp for personer som fortsetter i tjeneste utover pensjonsalder og frigjort premiereserve ved død, overføres til premiefondet. Premiefond vil således bestå av forskuddsbetalte premier, tilbakeført overskudd og tilbakeførte midler fra premiereserven.»

Vedrørende anvendelse av premiefondsmidler, uttaler utvalget (s 127):

«Formålet med å skattefavorisere innbetaling til premiefond er å stimulere foretak til å bygge opp buffere til sikring av forpliktelser overfor de ansatte. Ordningen med avsetning til premiefond gjør at foretaket kan innbetale til premiefond i «gode» år og trekke på fondet i «dårlige» år.

1968-reglene oppregner i § 7 hvilke formål som premiefondsmidler kan benyttes til. Generelt skal premiefondsmidler direkte anvendes til å sikre pensjonsytelser for de som omfattes av ordningen. Den primære bruk av premiefondsmidler er dekning av foretakets premie til pensjonsordningen. Premiefondet kan også anvendes til å dekke arbeidstakers andel av premien. Videre kan premiefondet anvendes til å dekke engangspremie svarende til naturlig premiereserve for oppsatte pensjoner. Dette kan være aktuelt i tilfeller hvor tjenestetid før pensjonsordningen ble opprettet skal regnes som pensjonsgivende, og hvor det blir innført lineær opptjening etter bestemmelsene i 1968-reglene § 13 nr 1 annet ledd.

Premiefondets midler kan også anvendes til å regulere pensjoner som er under utbetaling, eller til å dekke engangspremie for slik regulering. Premiefondet kan på nærmere angitte vilkår anvendes til utbetaling av uførepensjon som ikke er sikret (avtalt) i pensjonsordningen. Videre kan premiefondsmidler anvendes til alderspensjon til arbeidstaker som har fylt 67 år der pensjonsordningens pensjonsalder er høyere eller der vedkommende arbeidstaker har et yrke med lavere tillatt pensjonsalder, og arbeidstaker har nådd denne pensjonsalder. I tillegg kan foretaket bestemme at midlene i premiefond skal anvendes til å utbetale pensjon til arbeidstakere som på grunn av høy alder eller arbeidsudyktighet ikke er tatt opp i den faste tjenestepensjonsordning, samt til pensjon til deres etterlatte ektefeller eller barn under 21 år. Det er for øvrig et generelt krav at bruk av premiefondsmidler til tilleggsytelser og pensjonsytelser ikke kommer i konflikt med forholdsmessighetsprinsippet, jf 1968-reglene § 7 nr 2 tredje ledd.»

Vedrørende foretak som har opprettet eller sluttet seg til flere pensjonsordninger, uttaler utvalget (s 128):

«Dersom et foretak har opprettet eller sluttet seg til flere tjenestepensjonsordninger, skal premiefondsmidlene anses avsatt for alle tjenestepensjonsordningene, jf 1968-reglene § 7 nr 1 annet ledd. Dette innebærer at premiefondet i slike tilfeller ikke er reservert for bruk til en enkelt tjenestepensjonsordning. Kredittilsynet har antatt at tilsvarende gjelder premiefondet i tilfeller hvor foretaket også har en lukket tjenestepensjonsordning.»

Når det gjelder mulighet for tilbakeføring til foretaket av premiefondsmidler, uttaler utvalget (s 128):

«Gjeldende regler er til hinder for at midler i premiefond kan tilbakeføres til foretaket. Det er uttrykkelig fastslått for pensjonskassers vedkommende i 1968-reglene § 3, og følger ellers av en tolkning av 1968-reglene § 7, som positivt oppregner hvilke formål som premiefondsmidler kan anvendes til. Gjeldende forståelse er at midlene ikke kan anvendes til andre formål enn de som er nevnt i § 7.

Imidlertid hjemler 1968-reglene § 15 en dispensasjonsadgang. Sosial- og helsedepartementet har etter tilråding fra Kredittilsynet gitt enkelte dispensasjoner til tilbakeføring av premiefondsmidler til foretaket. Dispensasjoner er gitt for tilbakeføring av midler som overstiger 10 ganger årets premie og på vilkår av at det tilbakeførte beløp tas til inntekt i tilbakeføringsåret. Det er for øvrig ikke gitt refusjon av arbeidsgiveravgift i forbindelse med slike tilbakeføringer.»

Utvalget viser i NOU 1998: 1 til hva daværende Regjering uttalte om dette i Velferdsmeldingen. Utvalget uttaler (s 128):

«Regjeringen uttalte i Velferdsmeldingen (s. 300-301) at den vil vurdere å åpne for tilbakeføring av tidligere ubeskattede premiefondsmidler når fondet overstiger et visst antall ganger årets premie. For så vidt gjelder den størrelse som premiefondet bør ligge på for å tillate tilbakeføring, uttalte Regjeringen at det ville bli vurdert nærmere ved utarbeidelsen av loven om tjenestepensjonsordninger, bl a ut fra behovet for kapital i pensjonsordningene og hensynet til å sikre arbeidstakernes pensjonsrettigheter.»

Utvalget har vurdert om premiefondsmidler bør regnes som ansvarlig kapital i pensjonskassene. Utvalget uttaler (s 129):

«Forskrift av 1. juni 1990 nr 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner (heretter kalt beregningsforskriften) §§ 2 til 5 regulerer hvilke typer kapital som kan regnes som ansvarlig kapital. Premiefond er ikke omfattet av bestemmelsene i beregningsforskriften. Etter beregningsforskriften § 3 nr 13 kan Finansdepartementet samtykke i at annen kapital enn nevnt i § 3 nr 1-11 likestilles med kjernekapital dersom kapitalen:

• er fullt innbetalt,

• kan nyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift,

• ikke gir avkastning uavhengig av det årlige driftsresultat,

• ikke kan tilbakebetales uten ved avvikling.

Samtlige vilkår må være oppfylt for at samtykke skal kunne gis. Finansdepartementet har ikke gitt slikt samtykke. Verken foretaket eller pensjonskassen har en slik disposisjonsrett over premiefondsmidler som gjør at vilkårene i § 3 nr 13 er oppfylt. Ansvarlig kapital har for øvrig til formål å dekke tap som måtte oppstå som følge av pensjonskassens forvaltning. Dette formålet ligger utenfor 1968-reglene § 7. Foretaket og pensjonskassen er to atskilte rettssubjekter, og det er foretaket som innenfor de formål som er angitt i § 7 kan bestemme over anvendelsen av premiefondsmidlene. Foretaket kan bl a belaste premiefondet for den premie foretaket årlig skal betale til pensjonskassen. På denne bakgrunn må en pensjonskasses premiefondsmidler anses som avsatt til pensjonsformål og ikke til dekning av forvaltningsrisiko.»

Når det gjelder anvendelse av premiefondsmidler til å dekke underskudd i pensjonskassen, uttaler utvalget (s 129):

«Dersom en pensjonskasse ikke oppnår en samlet avkastning på rente-, risiko- og kostnadselementet som minst svarer til det som er forutsatt i det forsikringstekniske grunnlaget som pensjonskassen benytter, oppstår det et forsikringsteknisk underskudd. Underskuddet er et resultat av forvaltningsmessig risiko. Under forutsetning av at foretaket fortsatt ønsker å opprettholde pensjonskassen, ligger ansvaret for dekning av eventuelt underskudd reelt, men ikke formelt, på det foretaket som har etablert pensjonskassen. Foretaket har derfor hatt interesse i å benytte premiefondet til dekning av eventuelle underskudd i pensjonskassen. Premiefondet har også i praksis fungert som en soliditetsbuffer for pensjonskassene. I de tilfeller der premiefondsmidler er blitt benyttet til dekning av underskudd, er premieinnbetalingen fra foretaket blitt tilsvarende redusert, ved at premiefondet har dekket underskudd på fjorårets drift i pensjonskassen, i tillegg til en forsikringsteknisk beregnet årspremie. Den totale premien i slike tilfelle er således fastsatt som summen av årets forsikringstekniske premie og det som for øvrig er nødvendig for at pensjonskassen for øvrig skal være i forsikringsteknisk balanse.

Praksis med å benytte premiefondet til dekning av underskudd i pensjonskasser, må ses i nær sammenheng med at pensjonskasser før innføringen av krav til ansvarlig kapital, ikke hadde andre midler enn premiefondsmidler til å dekke underskudd med. For å unngå avvikling av pensjonskassen, var det derfor i en slik situasjon både i medlemmenes og foretakets interesse å anvende premiefondet til dekning av underskudd i pensjonskassen. På denne bakgrunn og også med støtte i 1968-reglene § 14 om at overskytende midler (premiefondsmidler) skal anvendes til beste for arbeidstakerne ved opphør og lignende, har Kredittilsynet ikke ansett slik bruk av premiefondsmidler for å være i strid med 1968-reglene, idet alternativet her var antatt å være opphør og lignende.

I forbindelse med Kredittilsynets utarbeidelse av standardvedtektene for private pensjonskasser i 1994 og 1995, ble Finansdepartementet forelagt spørsmålet om et forsikringsteknisk underskudd på årets drift, med foretakets samtykke kan belastes premiefondet. Finansdepartementet ga i brev av 26. januar 1995 til Kredittilsynet uttrykk for at standardvedtektene må legge begrensninger på muligheten for bruk av premiefondsmidler til dekning av underskudd. Departementet mente at premiefondsmidler bare skal kunne benyttes til dekning av underskudd i den utstrekning premiefondet overstiger 10 ganger årets premie. Departementet viste til at det var innført krav om ansvarlig kapital i pensjonskasser. Departementet understreket at det ikke tok endelig standpunkt til spørsmålet om anvendelse av premiefondsmidler til dekning av underskudd. Departementet uttalte at ordningen skal anses som midlertidig på bakgrunn av at reglene om tilleggsavsetninger ikke er gjort gjeldende for pensjonskasser og at problemstillingen ville vurderes på nytt av dette utvalget i forbindelse med utvalgets arbeid med lov om private tjenestepensjonsordninger.

Utvalget vil i den forbindelse også nevne at daværende finansminister Stoltenberg i brev til Høyres stortingsgruppe av 6. desember 1996 gjorde det klart at bruk av premiefond som ansvarlig kapital ikke var forenlig med formålet og begrunnelsen for å ha premiefond. I brevet heter det bl a:

«Premiefondsmidler skal etter reglene for tjenestepensjonsforsikringer av 1968 gå til nærmere definerte pensjonsformål. For at en pensjonskasse ikke skal måtte innstille, eller komme i store problemer ved underskudd, var det tidligere lagt til grunn som en tolkning av Forsikringsrådet/Kredittilsynet at premiefondsmidler i en pensjonskasse kunne gå til dekning av underskudd. Etter at det for noen år siden ble innført krav til ansvarlig kapital i pensjonskasser, bør premiefond ikke nyttes til dekning av underskudd før den ansvarlige kapital belastes. Premiefond er avsatt skattefritt, og skal som nevnt gå til pensjonsformål. [...]»»

12.2 Vurderinger og forslag

12.2.1 Premiefondets bestanddeler

Utvalget uttaler (s 126):

«Utkastet § 10-2 viderefører i hovedsak gjeldende regler om hvilke midler som skal tilføres premiefondet. Etter de foreslåtte bestemmelsene i § 10-2 skal premiefondet tilføres alle tilskudd ut over årets premie som foretaket innbetaler til pensjonsordningen og som gir rett til inntektsfradrag. Det overskudd på pensjonsordningens midler som skal tilbakeføres til foretaket etter reglene i utkastet § 8-5, skal også overføres til premiefondet. Etter den foreslåtte regelen i § 8-5 skal overskudd som oppstår på den del av premiereserven som er knyttet til pensjoner under utbetaling overføres til pensjonistenes overskuddsfond, jf nærmere omtale i avsnitt 6.10 nedenfor.

Videre følger det av utkastet § 10-2 bokstav b at avkastning på premiefondsmidler skal overføres til premiefondet. Også midler knyttet til pensjoner som ikke kommer til utbetaling (frigjort premiereserve ved død) og for meget betalt forskuddspremie for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året, skal tilføres premiefondet. Den foreslåtte bestemmelsen i utkastet § 4-6 annet ledd utvider de forsikredes rettigheter ved fratreden i forhold til 1968-reglene § 13 nr 4 slik at betydningen av regelen i utkastet § 10-2 bokstav b antas å bli mindre enn etter gjeldende rett.»

Når det gjelder eiendomsretten, mener utvalget at dette er et teoretisk spørsmål så lenge det er uttømmende regulert hvordan premiefondet kan benyttes, og det er klart hvem som har disposisjonsretten innenfor lovens ramme for anvendelse. I den grad en vil ta standpunkt til en teoretisk eiendomsrett, mener utvalget at en i tilfelle må gjøre det i relasjon til bestemte spørsmål, f eks i forhold til skattespørsmål. Utvalget uttaler (s 126 og 127):

«Utvalget er bedt om å vurdere hvem som bør ha eiendomsretten til premiefond. Utvalget forstår dette slik at det bes om en vurdering av reglene om disponering av premiefondsmidler, og hvem disposisjonsretten tilkommer i de ulike situasjoner. Som det vil framgå av utkastet, er det etter utvalgets syn behov for klare regler vedrørende bruk av premiefondet. Utvalget har derfor lagt vekt på å angi nøyaktig i lovteksten hvordan premiefondsmidlene skal disponeres. Det er derfor lite meningsfylt å ta nærmere stilling til eiendomsretten som sådan til premiefondet. Utvalget har lagt vekt på å få fram hvordan premiefondet kan benyttes, og dette er uttømmende regulert i utkastet § 10-3. Det grunnleggende er at premiefondet skal benyttes til pensjonsformål. Premiefondet kan ikke angripes ved konkurs, opphør mv. I den grad den teoretiske eiendomsrett måtte ha relevans for konkrete spørsmål vil det være naturlig å legge til grunn at eiendomsretten tilhører foretaket som har opprettet pensjonsordningen. Det er foretaket, gjennom de beslutninger som det er tillagt i dag, og ved styrets kompetanse etter de foreslåtte regler, som treffer beslutning om anvendelsen av premiefondet innenfor de rammer som gjeldende og foreslåtte regler setter for anvendelsen av slike midler. Det er dette som begrunner hvem den teoretiske eiendomsrett bør ligge hos i forhold til enkelte aktuelle spørsmål hvor det er relevant, f eks i skattespørsmål.

Premiefond utgjør en del av en pensjonsordnings midler. Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler og kan således ikke hefte for eller dekke foretakets forpliktelser. Etter gjeldende regler er disponeringen av premiefondsmidler under den løpende drift av pensjonsordningen, båndlagt, og midlene kan bare benyttes til formål som pensjonsordningen er opprettet for å ivareta. Det vises til oppregningen av disse formål i 1968-reglene § 7. Bestemmelsen er nærmere omtalt under avsnitt 6.9.4 nedenfor.

Disponering av premiefondsmidler ved endringer i foretakets virksomhet, som f eks innskrenkninger av virksomheten, fusjon eller fisjon, er ikke regulert i 1968-reglene. Disponeringen av premiefondsmidler har i slike tilfeller vært løst med utgangspunkt i 1968-reglene § 14 om opphør, samt ut fra formålet med pensjonsordninger. Etter § 14 skal pensjonsordningens midler nyttes til beste for arbeidstakerne. Regelen gir i mange tilfeller liten veiledning for løsning av de aktuelle spørsmål som oppstår ved ulike typer selskapsendringer.

Utvalget finner gjeldende ordning lite tilfredsstillende. Mange tjenestepensjonsordninger har betydelige verdier i premiefond. Fordelingen av premiefondsmidler ved endringer i foretakets virksomhet er derfor et viktig spørsmål. Det vil dessuten ofte være flere parter involvert som ikke nødvendigvis har sammenfallende syn på fordelingsnøkkelen. Etter utvalgets oppfatning bør det derfor lovfestes regler om disponering av premiefond ved endringer i foretakets virksomhet. Spørsmål om fordeling av pensjonsordningens midler, herunder premiefondsmidler, i konsernforhold og ved selskapsendringer er omtalt nedenfor. Det vises også til kapitlene 13 til 15 i lovutkastet.»

12.2.2 Anvendelse av premiefondsmidler

Utvalget uttaler (s 127 og 128):

«Etter utvalgets vurdering bør gjeldende regler i hovedsak videreføres. Det vises til utkastet § 10-3. Etter § 10-3 første ledd bokstav a kan midler på premiefond anvendes til dekning av foretakets og arbeidstakers andel av premien til pensjonsordningen. Premiefondets midler kan etter utkastet § 10-3 første ledd bokstav b også anvendes til pensjonsreguleringsformål ved at midlene på nærmere angitte vilkår kan overføres fra premiefondet til pensjonistenes overskuddsfond, jf utkastet kapittel 11. Det er et vilkår for slik overføring at det ikke er tilstrekkelige midler i pensjonistenes overskuddsfond til å dekke engangspremie for tillegg til pensjoner under utbetaling i samsvar med den prosentvise årlige økningen av folketrygdens grunnbeløp.

Etter utkastet kan premiefondet på samme vilkår som etter gjeldende regler, anvendes til utbetaling av uførepensjon som ikke er sikret i pensjonsordningen. Bestemmelsen i utkastet § 10-3 tredje ledd, viderefører kravet i gjeldende regler om at pensjonsytelser som finansieres gjennom premiefondet må oppfylle de krav til likebehandling og forholdsmessighet som er fastsatt i reglene.

Utvalgets forslag avviker imidlertid fra gjeldende regler på to viktige punkter. Det foreslås en regel om at foretaket ikke kan bruke midler i premiefondet til pensjonsreguleringsformål eller til dekning av pensjonsytelser dersom det ikke er tilstrekkelige midler til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt. Videre mener utvalget at gjeldende adgang til å bruke premiefondsmidler til å utbetale pensjon for arbeidstakere som ikke er medlemmer, ikke bør videreføres. Utvalget viser til at formålet med fradragsretten for tilskudd til premiefond er å bidra til å sikre finansiering av pensjonsrettighetene til medlemmene av pensjonsordningen. Utkastet § 10-3 inneholder derfor ingen bestemmelse som svarer til 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav d.

Gjeldende bestemmelse om at premiefondet kan anvendes til å dekke engangspremie svarende til naturlig premiereserve for oppsatte pensjoner vil etter utvalgets syn ikke være relevant etter innføring av obligatorisk lineær opptjening. Utkastet § 10-3 har derfor ingen regel som svarer til 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav b. Det vil imidlertid være behov for å videreføre adgangen i en overgangsperiode. Det vises til omtale i utredningens kapittel 7.»

12.2.3 Foretak som har opprettet, eller sluttet seg til, flere tjenestepensjonsordninger

Utvalget uttaler (s 128):

«Dersom et foretak har opprettet eller sluttet seg til flere tjenestepensjonsordninger, skal premiefondsmidlene anses avsatt for alle tjenestepensjonsordningene, jf 1968-reglene § 7 nr 1 annet ledd. Dette innebærer at premiefondet i slike tilfeller ikke er reservert for bruk til en enkelt tjenestepensjonsordning. Kredittilsynet har antatt at tilsvarende gjelder premiefondet i tilfeller hvor foretaket også har en lukket tjenestepensjonsordning. Gjeldende regler foreslås videreført, jf utkastet § 10-1.»

12.2.4 Tilbakeføring av premiefondsmidler

Utvalget uttaler (s 128):

«Utvalget foreslår regler om rett og plikt for foretaket til å tilbakeføre premiefondsmidler mot beskatning, jf utkastet § 10-4. Etter utvalgets syn bør foretak ikke få inntektsfradrag for innbetalinger til premiefond dersom premiefondet er større enn nødvendig ut fra hensynet til å sikre at en pensjonsordning opprettholdes. Også hensynet til foretakets kreditorer taler for å innføre plikt til tilbakeføring av midler i slike tilfeller. Utvalget foreslår at det innføres en plikt for foretaket til å tilbakeføre overskytende midler dersom premiefondet ved årets utgang er større enn ti ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år for den eller de pensjonsordninger foretaket har, jf utkastet § 10-4 første ledd.

Videre foreslår utvalget en adgang for foretaket til å tilbakeføre midler som overstiger fem ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år for den eller de pensjonsordninger foretaket har, jf utkastet § 10-4 annet ledd. Spørsmålet om tilbakeføring av midler etter annet ledd, skal forelegges for styret i pensjonskassen eller styringsgruppen for en foretakspensjonsforsikring før foretaket treffer sin beslutning om tilbakeføring. Når utvalget går inn for en adgang for foretaket til å tilbakeføre midler som overstiger fem ganger gjennomsnittspremie for ordningen, er det fordi utvalget mener at et premiefond av denne størrelse vil gi medlemmene sikkerhet for opprettholdelse av pensjonsordningen, samtidig som en unngår at midler unødvendig låses fast i tjenestepensjonsordninger. Etter innføring av obligatorisk lineær opptjening av pensjonsytelsene, vil imidlertid årspremien kunne variere adskillig fra år til år avhengig av lønnsutviklingen i foretaket. Etter utkastet § 10-4 skal derfor også årspremien de to foregående år tas med i grunnlaget for beregning av den grense som utløser tilbakeføringsplikt og som gir tilbakeføringsadgang.

Det følger av utvalgets utkast til skatteloven § 42 nytt 15. ledd at beløp som tilbakeføres til foretaket skal tas til inntekt i tilbakeføringsåret. For å klargjøre de skattemessige konsekvenser av en tilbakeføring, har utvalget funnet det hensiktsmessig også å presisere dette i utkast til lov om foretakspensjon, jf § 10-4 (3).»

12.2.5 Om premiefondsmidler bør regnes som ansvarlig kapital i pensjonskasser

Utvalget uttaler (s 129):

«Praksis med å benytte premiefondet til dekning av underskudd i pensjonskasser, må ses i nær sammenheng med at pensjonskasser før innføringen av krav til ansvarlig kapital, ikke hadde andre midler enn premiefondsmidler til å dekke underskudd med. For å unngå avvikling av pensjonskassen, var det derfor i en slik situasjon både i medlemmenes og foretakets interesse å anvende premiefondet til dekning av underskudd i pensjonskassen. På denne bakgrunn og også med støtte i 1968-reglene § 14 om at overskytende midler (premiefondsmidler) skal anvendes til beste for arbeidstakerne ved opphør og lignende, har Kredittilsynet ikke ansett slik bruk av premiefondsmidler for å være i strid med 1968-reglene, idet alternativet her var antatt å være opphør og lignende.»

Utvalget uttaler (s 130):

«Også ved behandlingen av Velferdsmeldingen understreket Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet at premiefondet i realiteten er de ansattes eiendom:

«Det forhold at disse midlene i realiteten ikke er bedriftens eiendom, men de ansattes, gjør at disse medlemmer ikke deler Regjeringens sterke bekymring med hensyn til den innvilgede skattekreditt, og vil følgelig opprettholde dagens avsetningsmuligheter innenfor tjenestepensjonsordningen.» (Innst S side 106 og 107)»

Utvalget gir sin vurdering av dette spørsmålet i avsnitt 6.9.7.3 (s 130-131):

«Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere om og eventuelt i hvilken utstrekning premiefondet bør regnes som ansvarlig kapital i pensjonskasser. Etter utvalgets vurdering oppfyller ikke premiefondsmidler vilkårene i beregningsforskriften § 3 nr 13 annet og fjerde punktum. Vilkåret i annet punktum om at fondet skal kunne nyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift anses ikke oppfylt fordi det er foretaket som disponerer over premiefondet, jf utkastet § 10-3. Vilkåret i fjerde punktum om at kapitalen ikke skal kunne tilbakebetales uten ved avvikling kan heller ikke anses oppfylt ettersom foretaket kan belaste premiefondet for den årlige premien (som jo forøvrig er hovedformålet med premiefond). Etter innføringen av kapitaldekningskrav i pensjonskasser i 1993, mener utvalget at både hensynet til de forsikrede (arbeidstakere og pensjonister) og livsforsikringsselskapenes konkurransevilkår taler klart mot at det i reglene åpnes for at premiefondet kan regnes som ansvarlig kapital. En slik adgang ville også på en grunnleggende måte stride mot selve formålet med at fradrag gis for avsetning til premiefond. Ansvarlig kapital er ikke, og skal ikke, være fradragsberettiget i skattepliktig inntekt.

Utvalget viser videre til at pensjonskasseforskriften ble endret 23. april 1996 slik at pensjonskassene, for inntektsårene 1995 og 1996, fikk adgang til å foreta tilleggsavsetninger i forsikringsfondet etter tilsvarende regler som fastsatt for livsforsikringsselskaper. Utvalget antar at slik adgang også vil bli gitt for 1997. Formålet med tilleggsavsetninger er å bygge opp en kapitalbuffer som kan anvendes i de tilfeller hvor selskapet ikke oppnår en avkastning på sine eiendeler som svarer til renteforpliktelsen i beregningsgrunnlaget. Etter utvalgets syn vil pensjonskassenes behov for å anvende premiefondsmidler til dekning av underskudd ikke lenger være til stede dersom adgangen til å foreta tilleggsavsetninger gjøres permanent. Utvalget tilrår at pensjonskasseforskriften endres slik at pensjonskasser på permanent basis kan foreta tilleggsavsetninger på linje med livsforsikringsselskaper.

Videre viser utvalget til at pensjonskassene er pålagt å ha et sikkerhetsfond som skal fastsettes i henhold til forskrift av 29. november 1990 nr 941 om sikkerhetsfond i livsforsikring, jf pensjonskasseforskriften § 17. Sikkerhetsfondet skal benyttes til å dekke ekstraordinære tap ved forsikringsvirksomheten. Kredittilsynet kan for øvrig i særlige tilfelle gi tillatelse til at det beløp som overstiger sikkerhetsfondets nedre grense, helt eller delvis kan benyttes til å dekke verdifall på obligasjoner, og på aksjer som klassifiseres som omløpsmidler.

Utvalget mener etter dette at premiefondsmidler ikke bør regnes som ansvarlig kapital i pensjonskasser. Utkastet § 10-3 om bruk av premiefondet skal dermed forstås som en uttømmende angivelse av de formål som premiefondsmidler kan brukes til. For øvrig vises det til utkastet § 10-4 som åpner for tilbakeføring av overskytende midler i premiefond ut over et nærmere angitt nivå.

I utkastet § 10-3 er det uttømmende angitt hvordan premiefondet kan brukes. Grunnforutsetningen som premiefondet hviler på, er at det skal nyttes til pensjonsformål for de ansatte, og dermed reelt kan sies å tilhøre disse. Utgangspunktet er at premiefondet kan nyttes til premieinnbetaling (i stedet for direkte betaling fra foretaket). Også andre pensjonsformål kan tilgodesees av premiefondet, slik det framgår av § 10-3. Disse bestemmelsene gjelder uansett om pensjonsordningen er organisert i et livsforsikringsselskap eller i en pensjonskasse.

Utvalget har drøftet særskilt spørsmålet om det bør være tillatt å bruke av premiefondet dersom en pensjonskasse er i underbalanse, dvs at aktiva er mindre enn passiva, etter at alle reservene, herunder tilleggsavsetningene, samt all ansvarlig kapital (inkl ansvarlig lånekapital) er benyttet (tapt) for å redusere underbalansen. Utvalget er kommet til at den underbalanse som etter dette måtte være til stede, kan reduseres (evt om mulig elimineres) ved å benytte premiefondet. I praksis betyr det at premiefondet helt eller delvis nedskrives på passivasiden for å redusere eller eliminere underbalansen. Dette kan begrunnes med at hensynet til de ansatte og pensjonistene dersom alle reserver og all ansvarlig kapital er tapt, best kan ivaretas ved slik bruk av premiefondet. Det vises her til utkastet § 10-3 fjerde ledd. Hvis pensjonskassen etter en slik operasjon skal videreføres, må evt fortsatt underdekning dekkes av foretaket, slik at pensjonskassen er i balanse. Dernest må foretaket sørge for at det innbetales nok ansvarlig kapital til at kravene til ansvarlig kapital er oppfylt. Hvis foretaket ikke sørger for at pensjonskassen blir tilført ansvarlig kapital som nevnt, må pensjonskassen settes under administrasjon og avvikles, og realisasjonsverdien (av aktiva) overføres til livselskap for fortsettelse av ordningen med utgangspunkt i det overførte beløp.

Når det gjelder pensjonskasser, vil utvalget for øvrig kort nevne følgende:

• pensjonskasser kan nå innhente ansvarlig kapital både fra foretaket og fra markedet forøvrig. Også ansvarlig lånekapital kan benyttes.

• pensjonskassene kan nå tilbakeholde inntil 35 pst av overskuddet til (ytterligere) oppbygging av egenkapital (kjernekapital), skatt og utbytte.

• utvalget foreslår at adgangen til å ha kursreserver, samt adgangen til å avsette til tilleggsavsetninger, gjøres varig.

• utvalget foreslår at premiefond utover 10 ganger premien (beregnet etter utkastet § 10-4) skal tilbakeføres til foretaket (mot beskatning), og at premiefond utover 5 ganger premien kan tilbakeføres (også mot beskatning).»

12.3 Høringsuttalelsene

Norges Forsikringsforbund (NFF) uttaler generelt om premiefond:

«Slik forslaget fremstår, vil foretaket ha anledning til høy avsetning til premiefond i år med høy premie, og tilsvarende lav avsetning i år hvor premien er lav. Det betyr at avsetningsadgangen er best når foretaket har minst likviditet til å utnytte den og vice versa. Dette harmonerer dårlig med forslagets antatte hensikt, å bidra til en mulighet for utjevning av varierende premie.

Når det gjelder bruk av premiefondsmidler, mener vi at det som nå bør være anledning til å bruke premiefondsmidler til å dekke opp f.eks. ved behovsprøving av folketrygdytelser etc, eller på andre områder der forsikringsteknisk dekning ikke er naturlig.»

Den norske Aktuarforening uttaler:

«Aktuarforeningen oppfatter mandatet dithen at en rekke spørsmål omkring premiefondets stilling skal utredes prinsipielt, men vi kan ikke se at utredningen inneholder noen slik utredning. I drøftingen sies det om dette i punkt 6.9.3:

«Utvalget er bedt om å vurdere hvem som bør ha eiendomsrett til premiefond. Utvalget forstår dette slik at det bes om en vurdering av reglene om disponering av premiefondsmidler, og hvem disposisjonsretten tilkommer i de ulike situasjoner. Som det vil fremgå av utkastet, er det etter utvalgets syn behov for klare regler vedrørende bruk av premiefondet. Utvalget har derfor lagt vekt på å angi nøyaktig i lovteksten hvordan premiefondsmidlene skal disponeres. Det er derfor lite meningsfylt å ta stilling til eiendomsretten som sådan til premiefondet.»

Slik vi vurderer det, kan dette ikke forstås annerledes enn at mandatets pålegg om utredning av premiefondets eiendomsrettslige forankring ikke er fulgt opp.

Etter Aktuarforeningens mening er dette en vesentlig svakhet ved utredningen. Det har blant annet den konkrete konsekvens at de mange forslag om anvendelse av premiefondsmidler i ulike relasjoner (oppløsning, fusjon, fisjon mv.) er fremsatt uten at de er forankret i noen grunnleggende prinsipiell begrunnelse. Det samme gjelder forslagene om behandling av konsernpensjonsordninger.

Utvalget foreslår som et hovedprinsipp i forbindelse med oppløsning, fusjon, fisjon mv. at medlemmer eller medlemsgrupper skal tilordnes pensjonsrettigheter i relasjon til eksistensen og størrelsen av premiefond. Etter Aktuarforeningens vurdering kan det være grunn til å stille et spørsmål ved dette grunnleggende prinsipp, og vi antar at de begrunnelser vi vil anføre for dette ville vært drøftet av utvalget dersom den forutsatte utredning var blitt gjennomført.

Et helt sentralt utgangspunkt for våre vurderinger på dette punkt er at pensjonsordningene er ytelsesbaserte. I et slikt pensjonssystem kan premiefondet betraktes som en tilleggssikkerhet for å dekke de opptjente rettigheter og som en finansiell buffer for finansiering av fremtidig opptjening. Premiefondet skal ikke skape pensjonsrettigheter men sikre pensjonsrettigheter.

Hvorvidt medlemmene erverver rettigheter i relasjon til premiefondet for eksempel ved dekning av fremtidige premier, er avhengig av at arbeidsforholdet videreføres og medlemskapet i pensjonsordningen dermed opprettholdes. De fordeler som medlemmene eventuelt kan påberope seg i relasjon til premiefondet er altså betinget av fortsatt ansettelse, noe som også er logisk ut fra det at opptjening av pensjonsrettigheter er en motytelse for arbeid.

Ovenstående gjelder uten videre i ordinære løpende drift-betraktninger, i forbindelse med enkeltansattes inn- og utmeldinger av pensjonsordningen. Spørsmålet er da om det skal forholdes annerledes i mer spesielle situasjoner, for eksempel ved opphør, utskillelse eller fisjon. Det grunnleggende vilkår for å avbryte pensjonsopptjeningen, nemlig at arbeidsforholdet opphører, gjør seg jo gjeldende også her. Etter Aktuarforeningens oppfatning bør det derfor begrunnes særskilt, dersom medlemmene i slike situasjoner skal ha rettigheter i relasjon til premiefondet i tillegg til den pensjonen som er opptjent etter de ordinære vilkår. Vi kan ikke se at utvalget har gitt noen slik begrunnelse.

Alternativet til å knytte individuelle rettigheter til premiefondet i slike situasjoner, vil være å la bestemmelsene om tilbakeføring av premiefondsmidler komme til anvendelse.

Det er en selvstendig problemstilling om de momenter som er drøftet i det foregående bør modifiseres hvis medlemmene har betalt medlemsinnskudd til pensjonsordningen. Dette er det etter Aktuarforeningens oppfatning naturlig å behandle som en del av den generelle utredningen av premiefondets eiendomsrettslige stilling.

Utvalget foreslår at det skal åpnes adgang til å tilbakeføre premiefondsmidler når premiefondet overstiger visse grenser. Aktuarforeningen er enig i at når overfinansieringen i en pensjonsordning blir for stor, så kan overdekningen ikke lenger anses å representere pensjonssparing i egentlig forstand, og vil derfor gi sin tilslutning til dette forslaget. Vi kan imidlertid ikke uten videre slutte oss til at man skal knytte grensene for premiefondets størrelse ensidig til den beregnede premien. Dette er begrunnet i vår oppfatning om at det er de opptjente pensjonsrettigheter som bør være den sentrale størrelsen for finansieringssystemet i en ytelsesbasert pensjonsordning. Det vil da også være naturlig at man ved fastsettelse av de spesifikke rammer for tilbakeføringen tar hensyn til i hvor stor grad pensjonsordningen har midler utover verdien av de opptjente pensjonsrettigheter.

Når man skal konkretisere begrensningsregler etter en slik modell, vil det være naturlig å ta i betraktning at opptjent pensjon er en dynamisk størrelse, i det pensjonen når den kommer til utbetaling vil stå i forhold til lønn og andre pensjonsbestemmende faktorer på pensjoneringstidspunktet. Man kan da utforme rammer som på en rimelig måte kan ta i betraktning foretakets behov for å legge og følge en langsiktig plan for finansiering av pensjonsforpliktelsene. Tilsvarende vurderinger bør etter vår oppfatning legges til grunn også for rammene for mulig tilskudd til premiefond, mens utvalget har foreslått å videreføre gjeldende bestemmelse om at dette skal knyttes ensidig til årets premie.

For å illustrere hvorfor det etter vår vurdering kan være lite velegnet å sette grensene for tilbakeføring i forhold til den årlige premien, vil vi se på hvordan de foreslåtte regler kan komme til å virke i forbindelse med overgang til lineær opptjening. Vi ser da på en pensjonsordning hvor hovedtyngden av medlemmene har kort medlemstid i pensjonsordningen. Dette vil være tilfelle hvis enten foretaket eller pensjonsordningen er av forholdsvis ny dato. I en slik pensjonsordning vil de fleste medlemmene ha en pensjonsopptjening som overstiger den lineære. Slik vi har forstått de foreslåtte overgangsbestemmelsene, så skal pensjonsopptjeningen da «fryses» inntil den lineære opptjeningen kommer opp på samme nivå som det som er opptjent på overgangstidspunktet. I denne «frys» -perioden vil den beregnede premien være ubetydelig i den normale situasjonen. Konsekvensen av de foreslåtte bestemmelsene om pliktig tilbakeføring av den del av premiefondet som overstiger ti ganger gjennomsnittet av de siste tre årspremier, kan her bli at store deler av premiefondet må tilbakeføres i denne overgangsperioden. Når pensjonsopptjeningen etter en periode igjen kommer opp på et normalt nivå, må foretaket betale premietilskudd til pensjonsordningen. Alternativt kunne denne premien vært dekket ved belastning av premiefond, dersom regelverket ikke hadde resultert i tvungen tilbakeføring. Regelverket resulterer her for det første i at likviditeten i forhold til pensjonsordningen blir lite forutsigbar og kontrollerbar. I tillegg blir foretaket påført økte kostnader i form av «dobbel arbeidsgiveravgift», ettersom det forutsettes at man ikke skal foreta avregning for tidligere innbetalt arbeidsgiveravgift ved tilbakeføringen mens den senere premiebetalingen blir belastet med arbeidsgiveravgift. Vi antar at det ikke kan være tilsiktet at tilbakeføringsbestemmelsene skal gi slike virkninger, og vil påpeke at dersom man i stedet legger verdien av de opptjente pensjonsrettigheter til grunn som tilbakeføringskriterium, så vil man unngå dette.»

AktuarKonsulenters Forum uttaler:

«Vi kan ikke se at utvalget har fulgt opp sitt mandat når det gjelder pålegget om å utrede premiefondets eiendomsrettslige stilling. Pensjonskassene har med hjemmel i forskrifter som stod uendret fra 1955 til 1995 hatt adgang til å benytte den del av premiefondet som skriver seg fra akkumulerte driftsoverskudd til å dekke mulige fremtidige underskudd. Ultimo 1994 ble det innført standardvedtekter der det heter at pensjonskasser kan benytte premiefond ut over 10 ganger årspremien kun til dekning av underskudd. Så vidt vi vet, har myndighetene for nærværende ikke hjemmel til å pålegge pensjonskassene en slik endret anvendelsesmulighet av premiefondet. Stortinget vedtok derfor 20.06.97 å be «Regjeringen opprettholde reglene og praksis som gjaldt inntil 1995 om private pensjonskassers rett til å benytte premiefondsmidler til dekning av eventuelle underskudd inntil Regjeringen og Stortinget har behandlet spørsmålet om premiefondenes rolle i tilknytning til lovutredningen om private tjenestepensjonsordninger». Vi er forbauset over at lovutvalget neglisjerer den juridiske problemstilling Stortingsvedtaker reiser, ved uten nærmere forbehold å foreslå at standardvedtektene videreføres, dog med justering for at premiefondsmidler ut over 10 ganger årspremien skal tilbakeføres til bedriften, og at premiefond ut over 5 ganger årspremien kan tilbakeføres.

For å unngå mulige rettslige konflikter mellom bestående pensjonskasser og myndighetene omkring premiefondets stilling angående akkumulerte overskudd 31.12.94, vil vi foreslå følgende overgangsregel:

Den del av premiefondet som skriver seg fra akkumulerte overskudd pr 31.12.1994 inklusive senere tilførte renter, kan benyttes til anvendelse av driftsunderskudd i pensjonskassen og/eller overføres til pensjonskassens tilleggsavsetninger eller sikkerhetsfond innenfor de maksimumsgrenser som gjelder for disse fond.»

Statens Pensjonskasse (SPK) uttaler:

«SPK savner en sterkere prinsipiell vurdering av eiendomsretten til slike midler. Det foreslås at premiefondsmidler i noen sammenhenger kan benyttes til styrking av pensjonsrettighetene. Dette er i konflikt med det ytelsesbaserte prinsippet. I en ytelsesbasert ordning bør premiefondsmidler i første rekke sees på som en tilleggssikkerhet for de opptjente ytelser. Det er den enkelte virksomhet som har tilført ordningen ekstraordinære midler i «gode tider» for å ha en buffer når den finansielle situasjon i virksomheten eventuelt blir kritisk.»

Akademikerne uttaler:

«Både bruk og sikringsreglene for premiefond synes rimelige. Det er også positivt at loven spesielt nevner bruk av premiefond til regulering av løpende pensjoner i § 10-3 b), men her burde man ha en større sikring av de midler som overføres fra pensjonistenes overskuddsfond. Disse midlene tilhører pensjonistene.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«Utvalget er pålagt å utrede eiendomsrettslige spørsmål som knytter seg til pensjonsordningenes premiefond. Vi siterer følgende fra mandatet:

«Hvem som har eller bør ha eiendomsretten til pensjonsordningens premiefond - arbeidsgiver ( bedriften), eventuelt det samlede konsern som bedriften er en del av, eller arbeidstakerne - er en større prinsipiell problemstilling med stor økonomisk betydning. Denne spesielle problemstilling er ikke særskilt behandlet i Velferdsmeldingen. Problemstillingen oppstår blant annet i forbindelse med fusjoner, fisjoner, opphør av virksomhet og betydelige reduksjoner av antall ansatte. Ved utforming av reglene bør arbeidsgruppen vektlegge at midlene er avsatt av bedriften under den forutsetning at disse skal benyttes til sikring av fremtidig premiebetaling uten at de pensjonsberettigede har ervervet rettigheter i fondet.»

På side 126 sier utvalget følgende om dette:

«Utvalget er bedt om å vurdere hvem som bør ha eiendomsretten til premiefond. Som det vil fremgå av utkastet, er det etter utvalgets syn behov for klare regler vedrørende bruk av premiefondet. Utvalget har derfor lagt vekt på å angi nøyaktig i lovteksten hvordan premiefondsmidlene skal disponeres. Det er derfor lite meningsfylt å ta nærmere stilling til eiendomsretten som sådan til premiefondet.»

Det kan virke som om utvalget har skrevet forslaget til lovtekst først, i utkastets § 10-3, og deretter argumentert for lovens innhold ved enkelte henvisninger til gjeldende praksis, bl a med henvisning til 1968-reglene § 14. Denne bestemmelsen løser ikke spørsmålet, men har vært utgangspunkt for en praksis som det etter vår oppfatning nå var meningen at lovutvalget skulle vurdere nærmere. Spørsmålet om eiendomsrett til premiefondet omtales etter vår oppfatning korrekt i mandatet som et større prinsipielt spørsmål av stor praktisk betydning.

Meningsfylte regler må ha en eiendomsrettslig forankring, og utvalget er derfor spesielt bedt om å utrede dette spørsmål, noe det ikke har gjort. Etter gjeldende skatteregler er det bedriften alene som er tillagt beslutningsmyndighet om bruk av premiefond innenfor de tillatte anvendelsesområder. Men utvalgets forslag innebærer at bruk av premiefond i visse situasjoner ikke lenger skal være underlagt bedriftens styring og kontroll.

På denne bakgrunn er det bemerkelsesverdig at utvalget karakteriserer spørsmålet som lite meningsfylt og avviser å foreta den utredning mandatet gir pålegg om.

I forarbeidene til gjeldende forsikringsvirksomhetslov, foreslo Harlem-utvalget (NOU 1983:52) at det skulle innføres tilsvarende bestemmelser om bruk av premiefond hvor premiefondsmidler skulle benyttes til finansiering av pensjonsrettigheter utover det som var avtalt. Utvalget foretok i denne forbindelse en drøftelse av de eiendomsrettslige spørsmål og trakk et skille mellom premiefondsmidler oppsamlet ved direkte tilskudd fra bedriften og premiefondsmidler oppsamlet ved regnskapsmessig overskudd som er overført til bedriftens premiefond. Harlemutvalget kom til at innbetalte premiefondsmidler ikke kunne kreves benyttet til å finansiere slike lovfestede tilleggsytelser som ikke var en del av regelverket i den perioden premiefondet ble bygget opp.

Når det gjaldt premiefondsmidler oppsamlet ved disponering av regnskapsmessig overskudd, mente Harlemutvalget at midler som allerede var overført premiefondet, var ugjenkallelig underlagt bedriftens disposisjonsrett. Det samme gjaldt fremtidig overskudd på disse midler.

Harlemutvalget uttalte følgende om dette (NOU 1983:52 side 106):

«Utvalget antar at det vil være i strid med grunnlovens §§ 97 og 105 å bestemme at de overskuddsmidler som i dag er overført til premiefond skal tilfalle pensjonskassens medlemmer. Utvalget har derfor foreslått at bestemmelsene om tilbakeføring av overskudd til medlemmene kun skal gjelde for de innbetalinger som foretas etter lovens ikrafttredelse.»

NHO tar ikke stilling til Harlemutvalgets vurdering av grunnlovens anvendelse på bestemmelsen. Vi konstaterer imidlertid at Harlemutvalget foretok en drøftelse av de eiendomsrettslige spørsmål som knytter seg til anvendelse av premiefondsmidler når det foreslås lovfestede rettighetsutvidende bestemmelser utover de avtalte vedtektsmessige forpliktelser som bedriften allerede har påtatt seg under tidligere rammebetingelser.

Drøftelsen viser at etter Harlemutvalgets oppfatning har tidligere rammebetingelser/vedtekter skapt rettsvirkninger. Disse medfører at bedriften ikke kan fratas styring og kontroll med bruk av historiske og fremtidige overskuddsmidler på midler som allerede er oppsamlet ved lovens ikrafttreden.»

Videre uttaler NHO bl a om pensjonskasser:

«Pensjonskasser er underlagt krav om ansvarlig kapital på linje med livsforsikringsselskaper. Flere bedrifter med betydelige premiefond i sin pensjonskasse, har søkt myndighetene om at premiefondet godkjennes som dekningsmiddel for dette kapitaldekningskravet, for å unngå å binde opp ytterligere midler i pensjonsordningen.

Slike søknader har hittil blitt avslått, men myndighetene har opplyst at spørsmålet skulle behandles av tjenestepensjonsutvalget.

Dette har kommet til uttrykk på følgende måte i mandatet:

«Arbeidsgruppen bør vurdere om og eventuelt i hvilken utstrekning premiefondet skal kunne regnes som ansvarlig kapital i pensjonskasser.»

Tidligere godkjenningspraksis i Kredittilsynet bygget på de tidligere normalvedtekter for pensjonskasser av 25.02.1955 hvor det var et godkjenningskrav at det ble inntatt bestemmelser i vedtektene om at premiefondet skulle belastes for regnskapsmessig underskudd. Det eksisterer således en meget lang praksis i Kredittilsynet hvor premiefondets funksjon som dekningsmiddel for regnskapsmessig underskudd har vært et ufravikelig godkjenningskrav.

I relasjon til de nye kapitaldekningskravene som er gjort gjeldende for pensjonskasser, er det etter NHOs oppfatning helt naturlig at premiefondets tidligere rolle som funksjonell ansvarlig kapital videreføres som formell ansvarlig kapital i relasjon til minstekravene til ansvarlig kapital.

Ved Stortingets behandling 20.06.1997 av revidert nasjonalbudsjett 1997, ble det gjort slikt vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde reglene og praksis som gjaldt inntil 1995 om private pensjonskassers rett til å benytte premiefondsmidler til dekning av eventuelle underskudd inntil Regjeringen og Stortinget har behandlet spørsmålene om premiefondets rolle i tilknytningen til lovutredningen om private tjenestepensjonsordninger.»

Vi oppfatter stortingsvedtaket som en klar instruks til Regjeringen om å endre gjeldende rammebetingelser.»

NHO uttaler særskilt om tilbakeføring av premiefond:

«Lovutvalget foreslår at det skal være pliktig tilbakeføring av premiefondsmidler som overstiger 10 ganger årets premie, og tillatt å tilbakeføre det som overstiger 5 ganger årets premie. Forslaget om en slik tilbakeføringsadgang er prinsipielt riktig og vi støtter tilbakeføringsadgangen fullt ut. Vi har imidlertid innvendinger på den praktiske utformingen.

Det er ikke sikkert at årets premie alltid vil være et egnet kriterium for hvilke premiefondsmidler som eventuelt skal kunne tilbakeføres. Det bør bygges inn alternativer som sikrer mot ekstreme utslag.

Reglene om tilbakeføring av premiefond er etter vår oppfatning så viktige, og tilsynelatende så lite omtvistet at et slikt regelverk bør vedtas separat uavhengig og av regelverket for øvrig.»

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler:

«Utvalget skulle avklare spørsmålet om eiendomsretten til premiefond. Dette har utvalget ikke gjort. Likevel foreslår utvalget at mulighetene for tilbakeføring av premiefond til foretaket utvides. Utvalget legger i praksis opp til at arbeidsgiveren kan øke sine overføringer fra premiefond til foretaket.

LO går imot utvalgets forslag om endring av dagens ordning når det gjelder tilbakeføring av premiefond uten at det foreligger enighet med de ansatte om dette.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) uttaler:

«YS mener at det ikke bør være adgang til å tilbakeføre midler til virksomheten fra premiefondet, og at midlene prinsipielt er de forsikredes eiendom. YS vil imidlertid subsidiært kreve at sålenge overskuddet på premiereservene (jfr. ovenfor) ikke er tilstrekkelig til å regulere pensjonene, bør tilbakeføring ikke finne sted. Det finnes idag mange dårlige ordninger, med muligheter for forbedringer.»

Landbrukssamvirkets felleskontor uttaler:

«Etter vår vurdering er det en svakhet med lovutkastet at det ikke er tatt konkret standpunkt til premiefondets eiendomsrettslige stilling, noe som lovutvalget ifølge mandatet skulle ha utredet. For Landbrukssamvirke som representerer et mangfold av pensjonsordninger, har dette flere dimensjoner. Historisk har pensjonsordningene for medlemsbedriftene hatt forskjellige perspektiver på premiefondets anvendelse. En ny lov bør ta hensyn til et slikt historisk perspektiv og utøve fleksibilitet.»

Kredittilsynet uttaler om de midlene som er i premiefondet, jf § 10-2:

«Det fremgår av bokstav c) at premiefondet skal tilføres overskudd ved forvaltningen av pensjonsordningens midler. Vi viser her til kommentarene til §§ 8-5 og 8-6.»

Kredittilsynet uttaler videre om § 10-3:

«Det heter i fjerde ledd at dersom en pensjonskasse har tapt sin ansvarlige kapital, kan midler i premiefondet også benyttes til å dekke gjenstående underbalanse. Vi foreslår at «gjenstående underbalanse» erstattes med «manglende premiereserve».»

Ligningsutvalget uttaler:

«Ligningsutvalget er enig med forslaget fra utvalgets medlemmer Aabakken og Veierud om at gjennomsnittsbetraktninger også benyttes ved fastsettelse av maksimalt årlig tilskudd til premiefond. Det vises til spesialmerknader til endring av skatteloven § 44, 1. ledd, bokstav k nr. 3 på side 210-211 i NOU'en. Formålet med å skattefavorisere innbetaling til premiefond er å stimulere foretak til å bygge opp buffere til sikring av forpliktelser overfor ansatte. Ordningen gjør at foretaket kan innbetale til premiefond i «gode» år og trekke på fondet i «dårlige» år. Ved overgangen til lineært system for beregning av premie vil premiene bli store i år med lønnsøkninger. For at premiefondet skal ivareta sitt formål med å være en buffer må det derfor være anledning til å foreta større innbetalinger til premiefondet i år med lavere premier.»

Sparebankforeningen uttaler at den slutter seg til forslagene i utkastet om bruk av premiefondet.

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)uttaler:

«AF mener at midlene i premiefondet prinsipielt er de forsikrede arbeidstakernes eiendom og at det bør settes strenge krav for eventuell tilbakeføring til virksomheten. Dersom overskuddet i premiereservene ikke er tilstrekkelig til å regulere pensjonene, bør tilbakeføring ikke finne sted.»

Norges Forsikringsforbund (NFF) uttaler:

«Utvalgets forslag er en sterk tilstramming i forhold til dagens regler. Vi kan ikke se at det er tatt hensyn til den store gruppen dette vil ramme. Dagens regler gir adgang til å bruke midler i premiefondet til pensjonsregulering samt til arbeidstakere som på grunn av høy alder eller uførhet ikke er tatt opp. Enten må forslaget endres slik at dette fortsatt tillates, eller det må lages varige overgangsbestemmelser som gjør at gjeldende praksis kan opprettholdes for de som har fått ytelser eller pensjonsregulering fra premiefondet.»

Norske Pensjonskassers Forening (NPF) uttaler:

«I punkt 3.1.4 har utvalget vist til at pensjonskasser historisk har kunnet anvende premiefondsmidler til dekning av underskudd. Utvalgets redegjørelse for praksis og utvalgets syn på reglene på dette punkt er behandlet i utredningens punkt 6.9.7. Utvalget foreslår at premiefondsmidler ikke lenger skal kunne nyttes til å dekke underskudd.

Utvalget opplyser ikke at Stortinget 20.06.97 traff følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde reglene og praksis som gjaldt inntil 1995 om private tjenestepensjonskassers rett til å benytte premiefondsmidler til dekning av eventuelle underskudd inntil Regjeringen og Stortinget har behandlet spørsmålene om premiefondenes rolle i tilknytning til lovutredningen om private tjenestepensjonsordninger.»

Regjeringen har så langt ikke fulgt opp Stortingets vedtak.

Etter NPFs syn bør den adgang private pensjonskasser har hatt i over 40 år til å anvende premiefondsmidler til dekning av underskudd, videreføres.

Den solvensmessige stilling for premiefondsmidler i private pensjonskasser har vært forankret i normalvedtekter for pensjonskasser fastsatt av Sosialdepartementet 25.02.55. Normalvedtektene § 31 annet ledd hadde følgende ordlyd:

«Viser oppgjøret overskudd, overføres dette til premiefondet. Eventuelt underskudd dekkes av premiefondet i den utstrekning dette er oppsamlet ved tidligere overskudd. Styret kan med samtykke av firmaets styre vedta å nytte ytterligere beløp av premiefondet til å dekke underskuddet.»

Med utgangspunkt i normalvedtektene fra 1955 har Kredittilsynet frem til 1995 godkjent vedtektsbestemmelser for pensjonskassene hvor det er fastsatt at eventuelt underskudd skal dekkes av premiefondsmidlene.

I 1995 ble det fastsatt nye normalvedtekter. I disses § 7-5 tredje ledd er det inntatt følgende obligatoriske bestemmelse:

«Årets underskudd kan med foretakets samtykke helt eller delvis belastes premiefondet i den utstrekning premiefondet overstiger 10 ganger årlig premie, jfr. §§ 3-3 og 8-2 femte ledd.»

Vedtaket i 1995 om å begrense adgangen for pensjonskassene til å anvende premiefond til å dekke underskudd innebærer etter NPFs syn en urimelig tilbakevirkning. Det kan reises spørsmål om det rettslige hjemmelsgrunnlag for dette vedtaket, men NPF går ikke inn på dette spørsmål her.

Premiefond i private pensjonskasser er i betydelig grad dannet ved avsetning av overskuddsmidler og i noen grad ved innbetaling av tilskudd til premiefondet. Overskuddsdisponering og innbetalinger er foretatt ut fra den forutsetning at midlene skulle kunne nyttes til dekning av eventuelt underskudd. Denne forutsetning er endog kommet til uttrykk i offentlig fastsatte standardvedtekter, og adgangen har som nevnt vært praktisert i over 40 år.

Det er på denne bakgrunn urimelig å sette forbud mot at midler som etter offentlig godkjente vedtekter kan og til dels skal nyttes til dekning av underskudd, for fremtiden ikke skal kunne nyttes på denne måten.

Adgang til å anvende premiefond til dekning av underskudd har åpenbare fordeler både for medlemmene i pensjonskassene og for det foretak kassene er opprettet for. Slik adgang styrker kassenes solvensmessige stilling, og dette er alle berørte parter tjent med.

Utvalget gir etter NPFs syn ingen holdbar begrunnelse for forslaget om forbud mot å nytte premiefondsmidler til dekning av underskudd. Forslaget innebærer en svekkelse av den solvensmessige stilling for mange pensjonskasser og dermed mulighetene for å oppnå høy avkastning. Dette vil igjen lede til økte pensjonskostnader for foretakene.»

NPF uttaler videre om dette spørsmålet:

«NPF vil bemerke at utvalget i mandatet ble bedt om å vurdere ulike rettsforhold tilknyttet premiefondsmidler. Utvalget har ikke gjennomført noen slik utredning, og dette er en vesentlig svakhet ved utredningen. Det er på bakgrunn av manglende utredning lite hensiktsmessig å gå nærmere inn på lovforslagets bestemmelser. Etter NPFs syn må det foretas supplerende utredningsarbeid slik at Stortinget får et egnet grunnlag for å vurdere aktuelle lovregler som berører premiefond. Mange pensjonsordninger foretar i dag en nøyaktig tilpasning til folketrygden når pensjonstilfellet inntreffer, ved at det enten ytes tillegg fra premiefond hvis antatt folketrygd er fastsatt høyere enn den faktiske, og ved godskrift til premiefond hvis antatt folketrygd er fastsatt lavere enn den faktiske. Denne adgangen bør etter NPFs syn opprettholdes.»

Sparebankforeningen uttaler at den slutter seg til forslagene i utkastet om tilbakeføring av midler i premiefondet til foretaket. Den norske Advokatforening uttaler:

«Advokatforeningen støtter forslaget om at det åpnes adgang til en viss tilbakeføring av premiefondsmidler til foretaket, men går imot forslaget om at det skal være plikt til tilbakeføring av premiefondsmidler over et visst nivå. Det må under enhver omstendighet være adgang til å ha et premiefond med midler som er tilstrekkelige til å dekke gjenstående premier på beregningstidspunktet.»

Ligningsutvalget uttaler:

«Ligningsutvalget har ingen bemerkninger til dette. Av deler av premiefondets midler er det imidlertid betalt arbeidsgiveravgift ved innbetalingen av premie og tilskudd til premiefondet. Utvalget har kommet til at det ikke er grunnlag for en refusjonsadgang av arbeidsgiveravgiften ved tilbakeføring av midler til foretaket. Ligningsutvalget ser at det er gode argumenter for dette. I tilfeller der premiefondet hovedsaklig består av innbetalt premie som det er betalt arbeidsgiveravgift av, vil imidlertid dette gi urimelige utslag for arbeidsgiveren.»

Norske Pensjonskassers Forening (NPF) uttaler:

«NPF går imot forslaget om at det skal være plikt til å tilbakeføre premiefondsmidler som overstiger et bestemt beløp. Det bør under ingen omstendighet innføres noen plikt til å tilbakeføre premiefondsmidler som anses nødvendige for å dekke gjenstående premier for medlemmene. Årets premie er etter NPFs syn uegnet som grunnlag for å beregne hvilke premiefondsmidler som eventuelt skal kunne tilbakeføres til foretaket og eventuelt til medlemmene i de tilfelle hvor det betales medlemspremie. Årets premie kan av forskjellige grunner et enkelt år være ubetydelig. Dette kan også gjelde for en periode på tre år, og man vil da få den situasjon at praktisk talt hele premiefondet må tilbakeføres på grunn av ekstraordinær lav årets premie i en kortere periode.Tilbakeføringsadgang må i alle fall kombineres med en rett til å få tilbakeført arbeidsgiveravgift.»

Norges Rederiforbund uttaler:

«Det foreslås også i innstillingen en reduksjon av store premiefond slik at avsetninger her føres tilbake til foretaket hvis de utgjør mer enn 10 ganger årspremien. Vi har oppfattet dagens regler slik at premiefondet i det vesentlige skal benyttes til betaling av premier for de ansatte. Innstillingen synes å være basert på den samme forutsetning. Det er da unektelig noe forbausende at det i innstillingen foreslås en tilbakebetaling til foretaket, hvis fondet er stort. Det synes mer i overensstemmelse med de forannevnte forutsetninger at det for store fonds gis adgang til å etablere førtidspensjoneringsordninger samt å sikre tillegg til pensjonister, ikke minst pensjonister som rammes av dagens og fremtidens begrensningsregler.»

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) uttaler:

«Forslaget om rett og plikt for foretaket til å tilbakeføre midler i premiefondet mot beskatning, kan innebære en skatteskjerpelse for bedriftene i forhold til dagens situasjon. Bedriftene får dessuten ikke tilbakeført innbetalt arbeidsgiveravgiften som er betalt på midlene som avsettes til premiefondet.

HSH støtter likevel dette forslaget fordi det innebærer at man unngår at midler unødvendig låses fast i tjenestepensjonsordninger. Forslaget innebærer dessuten større fleksibilitet for bedriftene mht å anvende midlene i premiefondet.»

AktuarKonsulenters Forum uttaler:

«For øvrig er vi prinsipielt enig med utvalget i at det bør settes en maksimumsgrense for premiefondets størrelse, slik at fondet tømmes når det er kommet opp ut over et nivå der pensjonssparing kan hevdes å være formålet. Imidlertid mener vi at «skal-regelen» på 10 ganger premien er for kategorisk:

1. Hvis bedriften er inne i en ekspansjonsfase, med planer om betydelig bemanningsøkning de nærmeste 3-5 år, ville det være ugunstig først å måtte tømme pensjonsordningen for midler for noen år senere å måtte foreta betydelige pensjonsinnskudd.

2. I en ytelsesbasert ordning er den aktuelle årspremien eller et fastlagt multiplum av denne, et ikke særlig godt egnet kriterium for fastsettelse av den tilstrekkelige finansieringsgrad. I 1990-årene har Norsk regnskapsstiftelse sammen med Oslo Børs og Den norske aktuarforening utarbeidet entydige kriterier for føring av pensjonskostnader og forpliktelser. Hvis for eksempel bedriftens pensjonsmidler ligger under beregnet totalforpliktelse (kalt PVB eller TBO) etter foreløpig norsk regnskapsstandard for føring av pensjonsforpliktelser (NRSP), synes vi at det ville være urimelig å tvinge bedriften til å tømme sitt premiefond kun med den begrunnelse at fondet overskrider en så vidt vilkårlig valgt grense som 10 ganger årspremien.

Vi vil på bakgrunn av disse kommentarer foreslå at det i loven gis dispensasjonsadgang fra grenseverdien på 10 ganger årspremien, med Kredittilsynet som besluttende instans.»

Skattedirektoratet (SKD) uttaler om §§ 10-4 tredje ledd, 13-1 annet ledd og 14-4 første ledd:

«Disse bestemmelser er delvis utformet som materielle skatteregler. Prinsipielt mener Skattedirektoratet at bestemmelser vedrørende skattespørsmål bør reguleres i skattelovgivningen.

Når det gjelder § 10-4 (3) reguleres skattespørsmålet direkte i forslag til nytt 15. ledd i skatteloven § 42. Bestemmelsen synes derfor overflødig.

For øvrig har direktoratet merket seg at det er foreslått en endring i fondsstrukturen. Dersom premiefondet når en viss størrelse, skal overskytende føres tilbake til foretaket som må inntektsføre beløpet. Direktoratet har ingen innvendinger mot en slik regel så lenge inntektsføringen følger de periodiseringsregler som følger av de alminnelige reglene i skatteloven.»

Bankenes Arbeidsgiverforening (v/Kreditkassen) uttaler:

«Selv om det sies at en foretakspensjonsordning skal ha felles premiefond etc, følger det av lovutkastet at det likevel må fordeles på de enkelte konsernforetak for at fordelingen mellom konsernforetakene skal bli riktig. I lys av bestemmelsene under kapittel 10 om rett til tilbakeføring av premiefond, finner vi det riktig at det da også må være rett til overføring av premiefond som overstiger 5 ganger årlig premie i ett konsernforetak til de andre foretak i konsernet.»

12.4 Departementets vurdering

Departementet viser til utvalgets vurdering av de ulike sider vedrørende premiefondet. Departementet er i det alt vesentligste enig i utvalgets vurderinger.

Departementet mener at det er viktig at det er klare regler vedrørende premiefondet. Dette gjelder både opprettelse av et premiefond og den funksjon at overskudd på pensjonsordningen skal tilføres premiefondet, jf § 10-1. Videre er det viktig at det klargjøres hvordan midlene i premiefondet kan anvendes.

I lovforslaget § 10-2 er det bestemt hvilke midler som skal tilføres premiefondet. Dette er tilskudd til premiefondet, avkastning på midlene i premiefondet, overskudd på forvaltningen av pensjonsordningens midler, pensjoner som ikke kommer til utbetaling, og for meget betalt forskuddspremie for medlemmer som slutter i løpet av året.

Når det gjelder anvendelse av premiefondsmidler, er denne uttømmende regulert i § 10-3. Etter § 10-3 første ledd bokstav a kan midler i premiefond anvendes til dekning av både foretakets og arbeidstakernes andel av premien. Foretaket kan etter bokstav b på nærmere angitte vilkår overføre premiefondsmidler til pensjonistenes overskuddsfond, jf også § 11-3. Videre kan premiefondet etter bokstav c på samme vilkår som etter gjeldende regler anvendes til utbetaling av uførepensjon til medlemmer, dersom pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon. Etter departementets syn vil det å gi foretaket adgang til å benytte premiefondsmidler til dette formål, ikke innebære noe vesentlig inngrep i premiefondets hovedoppgave, som er å sikre videreføring av ordningen med alderspensjon til de øvrige medlemmene. Videre kan premiefondet etter bokstav d benyttes til alderspensjon for medlemmer som er fylt 67 år der ordningens pensjonsalder er høyere enn dette. Det fremgår imidlertid av § 10-3 annet ledd at foretaket ikke kan bruke midler til slike pensjonsytelser dersom det ikke er nok midler i premiefondet til å sikre at årets premie og neste års premie blir betalt.

Videre har departementet avgrenset anvendelsesområdet for premiefondet, slik at premiefondet skal brukes til å sikre pensjonsytelser for medlemmene, og ikke for andre. Medlemskretsen er imidlertid utvidet i forhold til dagens regler, jf §§ 3-3 til 3-10. Dette betyr at utbetalinger av pensjon utover det som følger av ordningens regelverk, må foretas over foretakets drift. Midler fra premiefondet som overføres til foretaket etter § 10-4, og som foretaket står fritt til å disponere, kan bl a nyttes til slike formål. Departementet vil for øvrig peke på at overgangsbestemmelsen § 16-2 15. ledd gir mulighet til å bruke midlene i pensjonsordningen, i praksis premiefondet, til å kunne fortsette å utbetale pensjon i tre år til ikke-medlemmer som i dag mottar ytelser.

Departementet mener at premiefondets størrelse bør holdes på et moderat nivå, hensett til dets oppgave om å sikre videreføring av pensjonsordningen i en rimelig periode, selv om foretaket kommer i økonomiske vansker. Departementet anser et premiefond på ti ganger årets premie som det maksimalt nødvendige, og at foretaket derfor bør ha adgang til å tilbakeføre deler av premiefond som er mindre enn dette, ned til fem års premie. Det er i § 10-4 foreslått regler om tilbakeføring av midler fra premiefondet til foretaket. Beløp som tilbakeføres, må inntektsføres i foretaket det år tilbakeføringen skjer. I § 10-4 første ledd i utvalgets forslag er det foreslått obligatorisk tilbakeføring av midler for den del av premiefondet som ved årets utgang er større enn ti ganger gjennomsnittet av årets og de to foregående års premier. Dette vil være en årsoppgjørsdisposisjon for det aktuelle året. I annet ledd i samme paragraf er foretaket gitt adgang til å tilbakeføre et beløp mellom fem og ti ganger denne gjennomsnittspremie.

Den norske Aktuarforening har reist spørsmål ved utvalgets forslag om at premiefond skal fordeles ved fusjon, fisjon, oppløsning mv. Departementet mener at det sentrale er at premiefondet skal sikre videreføring av ordningen - videreføre premiebetaling - når slike situasjoner oppstår. Arbeidstakerne må i utgangspunktet behandles likt. Dette gjør det også lettere å få videreført en ordning, f eks ved fisjon, og vil f eks innebære at ved deling av et foretak og foretakets pensjonsordning, bør slike rettigheter gjelde for begge de nye ordninger og ikke forbeholdes for arbeidstakere i den ene ordningen. Det vises ellers til § 15-3 tredje ledd (opphør og avvikling) om en tidsbegrensning på fem år, jf også § 14-1 annet ledd (deling av foretak), § 14-2 første ledd (utskilling av en del av foretaket) og § 14-3 annet ledd (avvikling av virksomhet i foretaket). Departementet vil dessuten understreke at premiefondet ikke er noen tilleggssikkerhet for å dekke de opptjente rettigheter, da disse er sikret ved § 9-1 om krav til premiereserve, og livforsikringsselskapets eller pensjonskassens garanterte renteavkastning (grunnlagsrente) mv. Departementet vil også peke på at det innenfor lovens rammer tilligger foretaket å disponere over premiefondet. For øvrig nevnes det at det er gitt særlige regler om anvendelse av premiefondet ved sammenslåing, ved deling og ved opphør og avvikling av foretak i lovforslaget kapittel 13, 14 og 15, og det vises til omtalen av disse.

Det er også anført at premienes størrelse kan variere en del, og at dette særlig kan være tilfellet i perioden like etter lovens ikrafttreden. Dette er særlig relevant i forhold til reglene om pliktig og frivillig tilbakeføring av premiefondet til foretaket, jf § 10-4 første ledd og annet ledd. Departementet er enig at det kan være rimelig å supplere de generelle bestemmelser i § 10-4 første ledd og annet ledd med spesialbestemmelser i en overgangsperiode. Denne overgangsbestemmelsen finnes i § 16-2 19. ledd, hvor det fremgår at departementet legger opp til at premien beregnes som et gjennomsnitt av de siste fem års premier. Dessuten foretas beregningen slik at for det eller de år hvor premien er lavere enn halvparten av premien i det av de fem årene hvor den er høyest, så settes premien lik halvparten av den høyeste premie. Derved får en inn både en lengre periode og løfter gjennomsnittet når noen årspremier er særlig lave. Dette slår da automatisk inn også i tilbakeføringsadgangen etter § 10-4 annet ledd.

Blant høringsinstansene er det nevnt at tilbakeføringsreglene i § 10-4 burde knyttes til premiereserven. Departementet er ikke enig i dette. Premiereserven er en akkumulert balansepost, og den vil være helt ulik for to like foretak hvor det ene foretak har hatt pensjonsordning i en årrekke, mens det andre foretak nylig har opprettet pensjonsordning. Departementet vil her peke på at formålet med premiefondet er å sikre premiebetaling i et visst antall år framover, og da er et gjennomsnitt av de siste års premier det beste mål, jf § 10-4, og altså § 16-2 19. ledd.

Det er fra flere høringsinstanser hevdet at utvalget ikke har gitt noen nærmere vurdering av premiefondets eiendomsrettslige stilling og at utvalgets forslag om anvendelse av premiefondet derfor mangler et prinsipielt grunnlag. Det vises her til sitatet fra utvalgets utredning under avsnitt 12.2.1 foran:

«Utvalget forstår dette [eiendomsretten] slik at det bes om en vurdering av reglene om disponering av premiefondsmidler, og hvem disposisjonsretten tilkommer i de ulike situasjoner.»

Dette er altså utvalgets forståelse av dette spørsmålet.

Slik det fremgår har utvalget foreslått regulert hvordan premiefondsmidlene skal disponeres, og hvem som i tilfelle har disposisjonsretten. Det vises til § 10-3, hvor det også fremgår at det - når annet ikke følger av særlige regler i lovforslaget - er foretaket som har rett til å disponere premiefondet. Etter departementets syn er det grunnleggende at premiefondet skal benyttes til pensjonsformål for medlemmene. Premiefondet kan ikke angripes ved konkurs, e l, jf § 8-3. Utvalget slår fast at etter dette blir det lite meningsfylt å ta nærmere stilling til eiendomsretten som sådan til premiefondet, som ville være en teoretisk eiendomsrett. De midler det dreier seg om, vil være overlatt til pensjonskasse, livsforsikringsselskap eller bank til forvaltning, og «eiendomsretten» vil i tilfellet være lik den disposisjonsrett foretaket har i forhold til den som forvalter midlene, som følger av § 10-3.

Departementet er enig i utvalgets vurderinger. Departementet vil her også minne om at begrepet eiendomsrett juridisk er et funksjonelt begrep som benyttes som stikkord for summen av de beføyelser som retten gir. Det som er viktig i relasjon til det aktuelle spørsmål, er derfor hvilke beføyelser som tilkommer arbeidstakere og pensjonister og foretak i forhold til hverandre og i forhold til det forsikringsselskap eller pensjonskasse som har midlene til forvaltning. Disse spørsmål er uttrykkelig og uttømmende regulert i utvalgets lovforslag, og er fulgt opp i denne proposisjonen. I kapittel 12 ivaretas hensynene som oppstår i konsernforhold. I kapitlene 13, 14 og 15 reguleres anvendelse av midlene ved sammenslåing og deling og opphør av pensjonsordninger.

Flere høringsinstanser har berørt spørsmålet om premiefondet kan godkjennes og benyttes som ansvarlig kapital. Utvalgets vurdering av dette spørsmålet er sitert foran i avsnitt 12.1 og 12.2.5, hvor det er sitert fra s 129, 130 og 131 i utvalgets utredning. Siden det i flere år har vært kjent at det har vært arbeidet med forslag om å tillate overføring av premiefond - der disse er store - til foretaket mot beskatning, har det vært press i retning av å godta premiefond som ansvarlig kapital i pensjonskasser eller å tillate at premiefond kan brukes til å dekke underskudd i pensjonskasser. Premiefond overført til foretaket kan etter forslaget fra utvalget og i denne proposisjonen benyttes fritt av foretaket, herunder som ytterligere innskudd av ansvarlig kapital. Som nevnt oppfyller ikke premiefondet de forskriftsfastsatte kravene til ansvarlig kapital, og slik bruk ville for øvrig også være grunnleggende i strid med formålet for premiefondet. For øvrig nevnes at pensjonskassene på ordinær måte oppfyller kravene til ansvarlig kapital.

Stortinget vedtok med 74 (H, FrP, SP, KrF og V) mot 71 (Ap og SV) stemmer 20 juni 1997, jf Innst S nr 295 (1996-97) at Regjeringen bør opprettholde muligheten til at pensjonskasser kan dekke underskudd ved å trekke på premiefondet inntil ny lovgivning er behandlet. Slik mulighet er gitt - som en oppfølging av Stortingets vedtak - fram til denne loven er på plass. En slik midlertidig mulighet må imidlertid ikke tolkes som en prinsipiell godkjennelse av at premiefondet skal kunne benyttes til å dekke underskudd før den ansvarlige kapital må benyttes. Tvert imot gir den foreliggende utredning en god foranledning til å få klargjort bl a premiefondets rolle. Utvalgets vurdering av disse spørsmål er gjengitt foran. I det følgende vil departementets syn fremgå.

Departementets syn kan oppsummeres som følgende:

• Vilkårene for å kunne bruke premiefond som ansvarlig kapital, slik disse vilkårene fremgår av forskrift av 1 juni 1990 nr 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, er ikke oppfylt. Premiefond er heller ikke omfattet av bestemmelsene i §§ 2 til 5 i forskriften som regulerer hvilke typer kapital som kan regnes som ansvarlig kapital. Det er heller ikke mulig å godkjenne premiefond som ansvarlig kapital etter § 3 nr 13, verken etter dagens regler eller etter de foreslåtte regler.

• Det forhold at de standardvedtekter som ble godkjent fra og med 1955, godtok at premiefond kunne nyttes til dekning av underskudd i pensjonskasser, må ses i nær sammenheng med at pensjonskasser, før innføringen av krav til ansvarlig kapital i 1993, ikke hadde andre midler enn premiefondsmidler til å dekke underskudd (manglende premiereserve) med. For å sikre premiereserven for opptjente pensjonsrettigheter og for å unngå avvikling av pensjonskassen, var det derfor i en slik situasjon både i medlemmenes og foretakets interesse å anvende premiefondet til dekning av underskudd i pensjonskassen i stedet for å redusere premiereserven og dermed opptjente rettigheter. På denne bakgrunn, og også med støtte i 1968-reglene § 14 om at overskytende midler, dvs premiefondsmidler, skal anvendes til beste for arbeidstakerne ved opphør og lignende, har Kredittilsynet ikke ansett slik bruk av premiefondsmidler for å være i strid med 1968-reglene, idet alternativet her var antatt å være opphør og lignende.

• En adgang til å regne premiefondet som ansvarlig kapital ville på en grunnleggende måte stride mot selve formålet med premiefond, som er at premiefondet skal benyttes til pensjonsformål for medlemmene. Det er for øvrig dette formål som begrunner fradrag i skattepliktig inntekt for avsetning til premiefond.

• Avsetning til ansvarlig kapital er ikke fradragsberettiget i skattepliktig inntekt.

• Hensynet til de forsikrede taler klart imot at det åpnes for at premiefondet kan regnes som ansvarlig kapital. Hensikten med ansvarlig kapital er at den skal verne de forsikrede når det inntreffer tap o l på forvaltningen av midlene. Dessuten er spørsmålet om å kunne bruke premiefond som ansvarlig kapital bare tatt opp i relasjon til pensjonskassene og ikke i relasjon til livselskapene. Tillatelse til bruk av premiefond som ansvarlig kapital for pensjonskassene ville for det første gjøre konkurranseforholdene mellom livselskaper og pensjonskasser ulik. For det andre ville slik adgang for pensjonskassene føre til at de forsikrede fikk sin pensjonsmessige stilling vesentlig redusert hvis foretaket opprettet pensjonsordning i en pensjonskasse framfor i et livselskap, hvor premiefondet som forvaltes av pensjonskassene i tilfelle kunne benyttes til å dekke tap på forvaltningen i en situasjon hvor tilsvarende tap i et livselskap ble belastet livselskapets ansvarlige kapital.

• Fra og med 1995 og fram til og med 1998 har Finansdepartementet som en midlertidig ordning godkjent at pensjonskassene kan ha kursreserver og avsette skattefritt tilleggsavsetninger etter samme regler som livselskapene, jf senest Finansdepartementets forskrift om dette av 19 mars 1998 (for årene 1997 og 1998). Utvalget foreslår at denne ordningen gjøres varig. Departementet er enig i dette, og legger opp til å gjøre den nødvendige forskriftsendring om dette.

• I lovutkastet har en i § 10-3 fjerde ledd foreslått at dersom en pensjonskasse har tapt sin ansvarlige kapital, kan midler i premiefondet også benyttes til å dekke gjenstående manglende premiereserve. Tankegangen her er parallell til den tankegang som er referert i annet strekpunkt ovenfor, om at hvis situasjonen er kommet dit at den ansvarlige kapital er tapt, så er det i en slik situasjon også til det beste for de forsikrede å anvende premiefondet på en slik måte.

• For øvrig er det lagt opp til en betydelig overføringsadgang av premiefond til foretaket. Dette er midler foretaket da står fritt til å bruke slik foretaket vil. Det vises til § 10-4, og til særlig omtale foran.

Det fremgår av det ovenstående at det ikke er aktuelt å godta at premiefond kan regnes som ansvarlig kapital for pensjonskasser. Dette standpunkt er for øvrig i samsvar med den tankegang som er referert foran i avsnitt 12.2.5, hvor det er sitert fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiets merknader til Velferdsmeldingen hvor de nevnte partier slår fast at premiefondet i realiteten er de ansattes eiendom. Det vises også til tidligere finansminister Stoltenbergs brev 6 desember 1996, jf slutten av avsnitt 12.1 foran.