22 Spesialmerknader til de enkelte bestemmelser

22.1 Kapittel 1 Virkeområde. Definisjoner

22.1.1 Innledning

Lovforslaget kapittel 1 inneholder bestemmelser om lovens virkeområde og definisjoner av enkelte begreper som går igjen i loven. Videre inneholder kapitlet en hjemmel til å gi utfyllende regler til loven.

22.1.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1

Lovens virkeområde fremgår av bestemmelsene i første og annet ledd.

Første leddregulerer lovens virkeområde og fastsetter at den gjelder foretakspensjonsordninger som nevnt i skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Dette er likt den systematikk som er benyttet i 1968-reglene § 1.

Pensjonsordning i foretak som er fullt ut kommunalt eid og som har skatteplikt, vil omfattes av loven. Departementet foreslår imidlertid at denne type foretak gis en overgangsperiode på fem år til å tilpasse seg vilkårene i lov om foretakspensjon. Bestemmelser om dette er inntatt i overgangsregler til endringer i skatteloven, jf forslaget § 16-3. Statlig fristilt virksomhet kan inntil videre opprettholde sitt medlemskap i Statens Pensjonskasse, og omfattes ikke av lov om foretakspensjon. Andre statlige og kommunale pensjonsordninger omfattes ikke av loven.

Bestemmelsene i annet ledd regulerer alternative måter et foretak kan organisere en foretakspensjonsordning på. Reglene innebærer i hovedsak en videreføring av bestemmelsene i 1968-reglene § 1 bokstavene a og b.

Foretakspensjonsordning kan etter alternativet i lovutkastet bokstav ategnes som en kollektiv pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap som har forretningssted og adgang til å drive slik virksomhet her i riket. Begrepet forretningssted omfatter etter bestemmelsen både hovedsete og filial. Bestemmelsen må tolkes slik at pensjonsforsikring ikke kan tegnes i livsforsikringsselskap som ikke er etablert i Norge. Hvilke livsforsikringsselskaper som har adgang til å drive virksomhet i Norge, reguleres av forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter. For det første vil dette være norske livsforsikringsselskaper, herunder datterselskaper av utenlandske selskaper. Videre vil det være filialer av utenlandske livsforsikringsselskaper med konsesjon etter forsikringsvirksomhetsloven § 12-1 (hjemmehørende utenfor EØS) og EØS-filialer. Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 12-1 annet ledd og § 3 i forskrift av 22. september 1995 nr 827 (som regulerer EØS-filialers virksomhet i Norge) at filial bare kan etableres dersom livsforsikringsselskapet har tillatelse i sitt hjemland til å drive livsforsikringsvirksomhet og er undergitt tilsyn fra hjemlandsmyndighetene. Det er gitt en nærmere omtale av tjenestepensjonsforsikring i utenlandske livsforsikringsselskaper i avsnitt 3.4.2.

Dersom et foretak velger å organisere foretakspensjonsordning i en pensjonskasse, jf bokstav b, er det et krav at pensjonskassen er forsikringsteknisk oppbygget. Dette innebærer at pensjonsforpliktelsene skal sikres ved årlige avsetninger til et forsikringsfond i samsvar med reglene i pensjonskasseforskriften § 16, jf forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 og tilhørende forskrifter. Videre er det et krav at Kredittilsynet har godkjent pensjonskassens vedtekter etter reglene i pensjonskasseforskriften § 5. Pensjonskasse med vedtekter godkjent av Kredittilsynet vil være pensjonskasser opprettet i Norge. EØS-forpliktelsene etter livsforsikringsdirektivene Rdir 79/267/EØF, Rdir 90/619/EØF og Rdir 92/96/EØF, som er inntatt i EØS-avtalen, omfatter ikke krav til regulering av pensjonskasser.

Bestemmelsen i tredje ledd fastsetter at lov om foretakspensjon også gjelder for Svalbard. Etter gjeldende rett er skatteloven § 44 første ledd bokstav k om tilskudd til privat tjenestepensjon gjort gjeldende på Svalbard. Dette fremgår av lov av 29. november 1996 nr 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven) § 3-1, da § 44 første ledd bokstav k ikke er med i den positive opplistingen av de bestemmelsene i skatteloven som ikke gis anvendelse på Svalbard.

På bakgrunn av at det gis fradrag på Svalbard etter skatteloven § 6-46 skal lov om foretakspensjon også gjelde for Svalbard. Det følger av någjeldende svalbardskattelov § 3-1 annet ledd at någjeldende skattelov § 44 første ledd bokstav h og annet ledd er unntatt fra anvendelse på Svalbard. Dette innebærer at de endringene som er foreslått i disse bestemmelsene ikke får virkning på Svalbard.

Til § 1-2

Paragrafen definerer i første ledd sentrale begreper som i lovutkastet særlig er benyttet i bestemmelsene om pensjonsytelser og pensjonsordningens midler.

Annet ledddefinerer subjektene tilknyttet en foretakspensjonsordning med skattefordel. Begrepet foretak omfatter, i tillegg til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak, og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. Bestemmelsen begrenser seg til egne rettssubjekt og ikke virksomhet i egne rettssubjekt. Dette fordi forholdsmessighetsprinsippet må forstås i forhold til rettssubjektet og ikke de virksomheter som utøves av rettssubjektet. Definisjonen innebærer at f eks deltakerlignede foretak og stiftelser kan opprette foretakspensjonsordning.

Som medlem av en foretakspensjonsordning regnes foruten arbeidsgiver, arbeidstaker og alderspensjonist også uførepensjonist som ble ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste. Vedkommende må ha en uføregrad på 20 prosent eller mer, jf lovforslaget § 6-1 første ledd.

I lovforslaget §§ 7-7 og 7-8 er reglene om etterlattepensjon til ektefelle gitt tilsvarende anvendelse for pensjon til registrert partner og samboer. Det er derfor nødvendig å definere hvem som skal regnes som registrert partner og samboer. Definisjonen av samboer er utformet på grunnlag av definisjonen av samboer i forskrift av 25. september 1997 nr 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven. Det er imidlertid en forskjell ved beregning av fem-års perioden. Etter lovforslaget § 1-2 annet ledd bokstav f skal dødsfalltidspunktet legges til grunn, og ikke tidspunktet for kontraktsinngåelse.

Til § 1-3

Paragrafen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter som gjennomfører og utfyller bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Departementet viser til at det kan være aktuelt å gi overgangsbestemmelser utover de som er foreslått i lovforslaget kapittel 16. Videre kan det bl a være behov for å gi enkelte utfyllende regler til bestemmelsene i lovens del 4 om konsernforhold, selskapsendringer og opphør.

22.2 Kapittel 2 Opprettelse av pensjonsordninger

22.2.1 Innledning

Kapittel 2 inneholder bestemmelser om lovens formål, minstekrav for opprettelse av pensjonsordning etter loven og om hvilke typer ytelser som kan tilbys innenfor foretakspensjonsordningen, samt krav til regelverkets og pensjonsplanens innhold. Videre inneholder kapitlet bestemmelser om tilsyn og sanksjoner. I tillegg reguleres forholdet til ligningsmyndighetene og enkelte organisatoriske forhold.

22.2.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 2-1

Første ledd angir formålet med å opprette foretakspensjonsordning etter loven her. Et foretak kan gjennom en foretakspensjonsordning sikre dets arbeidstakere og andre forsikrede pensjonsytelser utover det disse til enhver tid vil oppebære fra folketrygden. Ytelsene fra pensjonsordningen skal utgjøre et fastsatt tillegg til pensjon fra folketrygden. Tillegget kan fastsettes på ulike måter, jf § 5-2 første ledd mv.

Annet ledd fastsetter at foretakspensjonsordning skal inneholde alderspensjon. Bestemmelsen er gjort ufravikelig. I tillegg til alderspensjon kan pensjonsordningen gi rett til uførepensjon og/eller pensjon til etterlatt barn, ektefelle, registrert partner og samboer. Foretaket kan velge om og eventuelt hvilke av tilleggsytelsene som skal tilbys. Annet punktum åpner for at foretak som har opprettet foretakspensjonsordning, i tillegg kan opprette særskilt pensjonsordning som gir rett til uførepensjon. Uførepensjonsforsikringen vil kunne tegnes i annet selskap enn det selskap foretaket allerede har forsikringsavtale med. Formålet med bestemmelsen er å gi økt fleksibilitet for foretakene.

Det følger av tredje ledd at regelverket for pensjonsordningen i sin helhet skal være i samsvar med loven om foretakspensjon med tilhørende forskrifter. Regelverket er definert i lovforslaget § 1-2 første ledd bokstav b. Formålet med bestemmelsen er, på samme måte som etter gjeldende rett, å sikre at bare de pensjonsordninger som er i samsvar med loven, gir rett til inntektsfradrag ved skatteligningen for innbetalinger av premie og tilskudd til fond, jf departementets forslag til endring av skatteloven § 44 første ledd bokstav k.

Til § 2-2

Bestemmelsen i første leddinneholder en ny regel i forhold til gjeldende rett. Den stiller krav om et minste antall personer for opprettelse av en pensjonsordning. Det foreslås visse språklige endringer i forhold til utvalgets forslag. Etter alternativet i bokstav a kreves minst to personer som begge har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Med full stilling menes her normal arbeidstid i den type stilling det dreier seg om. Lønn er definert i § 1-2 første ledd bokstav h som skattepliktig lønnsinntekt og beregnet personinntekt fra foretaket.

Etter bestemmelsen i bokstav b kan foretakspensjonsordning opprettes med bare én arbeidstaker i ordningen. Det er et vilkår at denne ikke har eierinteresser i foretaket. Vilkåret innebærer at pensjonsordninger der bare eier av foretaket er medlem, ikke vil være berettiget til inntektsfradrag for innbetalinger til ordningen. Bestemmelsen i bokstav b åpner for at bl a foretak hvor den ene ektefellen er eier og den andre ektefellen er ansatt i minst 75 prosent av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til loven. Begrepene lønn og arbeidstid skal forstås på samme måte som etter første ledd. Når det gjelder enkeltmannsforetak, viser departementet til at dette ikke er juridiske personer det kan etableres eierinteresser i. Departementet legger til grunn at det sentrale vil være hvem som eier de ulike eiendelene i foretaket.

Annet ledd regulerer foretakspensjonsordning organisert i pensjonskasse. Det oppstilles ikke krav til minste antall medlemmer, ut over det som framgår av første ledd. Foretakspensjonskasser med mindre enn 50 medlemmer, skal gjenforsikre sin forsikringsrisiko i livsforsikringsselskap som tilbyr kollektiv livsforsikring. Annet punktum stiller krav om at dette reguleres i pensjonskassens vedtekter. For øvrig vises til omtale av minstekrav til antall medlemmer i pensjonskasser i avsnitt 4.2.2 i de alminnelige merknader.

Tredje ledd fastsetter at ordningen skal opphøre og avvikles dersom forhold som er i strid med lovens krav ikke er rettet etter en periode på seks måneder. Pensjonsordningen skal i såfall avvikles etter reglene i lovforslaget kapittel 15. Dersom pensjonsordningen er organisert i pensjonskasse, kan foretaket bestemme at pensjonsordningen, framfor å avvikles, skal videreføres i livsforsikringsselskap. Tredje ledd må ses i sammenheng med overgangsbestemmelsen i lovforslaget § 16-2 annet ledd som gir eksisterende pensjonsordninger en overgangsperiode på 5 år for å oppfylle minstekravene i § 2-2.

Fjerde ledd er til hinder for at foretakspensjon kan tegnes som livsforsikring med investeringsvalg. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, jf forskrift av 23. april 1997 nr 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 14 annet ledd.

Til § 2-3

Første leddkrever at det fastsettes en pensjonsplan og stiller krav til pensjonsplanens innhold. En pensjonsplan er definert i § 1-2 første ledd bokstav c. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 6 nr 1 bokstav a første punktum, og innebærer at pensjonsplanen skal angi hvilke tilleggsytelser til alderspensjonen som pensjonsordningen yter. Pensjonsplanen skal inneholde vilkårene for og omfanget av de ytelser som tilbys. Bestemmelsen innebærer at nivået på pensjonsytelsene, opptjening og beregning av pensjonsytelsene skal fastsettes i pensjonsplanen.

Annet punktum viderefører ytelsesprinsippet hvoretter de forsikrede har krav på en i pensjonsplanen nærmere definert ytelse. Ytelsesprinsippet følger av 1968-reglene § 13 nr 1 første ledd. Bestemmelsen er gitt en annen utforming enn gjeldende § 13 ved at den pålegger forsikringsselskapet eller pensjonskassen å garantere dekning av opptjente ytelser etter pensjonsplanen til enhver tid.

Det følger av annet ledd at alle forsikrede under ordningen skal omfattes av pensjonsplanen med mindre annet følger av loven her eller tilhørende forskrift. Dette betyr at de forsikrede skal gis rettigheter i forhold til den fastsatte pensjonsplanen. Bestemmelsene har sammenheng med § 2-1 annet og tredje ledd, samt kapittel 3 om medlemskap. Lov om foretakspensjon bygger på at ytelser fra private ordninger skal komme i tillegg til ytelser fra folketrygden. Forslaget inneholder derfor i annet punktum en regel om at det kan stilles som vilkår for rett til utbetaling at det framsettes krav om ytelser etter folketrygdloven.

Til § 2-4

Første leddgjelder for foretakspensjonsordning opprettet i pensjonskasse. Bestemmelsen pålegger styret i pensjonskassen en plikt til å sørge for at foretakspensjonsordningens midler forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for kapitalforvaltning og at pensjonsordningen er i samsvar med loven om foretakspensjon. Bestemmelsen er ikke til hinder for at den daglige forvaltning av midlene legges til daglig leder eller til et livsforsikringsselskap eller verdipapirforetak som har tillatelse til å drive forvaltning. Det er imidlertid styrets ansvar å fastsette retningslinjer, rammer og strategi for forvaltningen av pensjonsordningens midler. Slike krav til organisering av kapitalforvaltningen følger av pensjonskasseforskriften § 9 første ledd nr 1 som gir forskrift av 23. april 1997 nr 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 4 tilsvarende anvendelse. Krav til styret i en pensjonskasse følger av pensjonskasseforskriften § 6 som fastsetter at pensjonskasser skal ha et styre på minimum fire personer, hvorav minimum to av disse skal velges av og blant medlemmene, med mindre annet er godkjent av Kredittilsynet. 1968-reglene § 3 nr 1 har en tilnærmet tilsvarende bestemmelse for privat tjenestepensjonsordning som er opprettet i form av pensjonskasse.

Foretak som har opprettet pensjonsforsikring gjennom forsikringsselskap, skal opprette en styringsgruppe dersom pensjonsordningen har 15 eller flere medlemmer, jf annet ledd. Styringsgruppen skal bestå av minst tre personer, hvorav minst én av disse velges av og blant medlemmene. Med medlemmer menes både eiere i foretaket, ansatte og alders- og uførepensjonister, jf definisjonen av medlem i lovutkastet § 1-2 annet ledd bokstav c.

Tredje ledd angir styringsgruppens kompetanse. Styringsgruppen skal uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Videre skal regelverket behandles av styringsgruppen både før det vedtas av foretaket og inngår i forsikringsavtalen, og forut for eventuelle endringer. Behandling før regelverket er vedtatt forutsetter at styringsgruppen opprettes før regelverket kan fastsettes. Regelverket er definert i lovforslaget § 1-2 første ledd bokstav b.

Til § 2-5

Bestemmelsene i paragrafen viderefører 1968-reglene § 2 førsteog annet leddom livsforsikringsselskapets ansvar for å kontrollere at de forsikringsavtaler som selskapet inngår, er i samsvar med gjeldende regelverk. Paragrafens bestemmelser tar sikte på å bidra til å lette den offentlige kontroll med foretakspensjonsordningene som er nødvendig ut fra bl a skattemessige hensyn. Bestemmelsene er ikke på noen måte ment å begrense Kredittilsynets tilsynsansvar for foretakspensjonsordningene, jf lovforslaget § 2-7. Dersom et livsforsikringsselskap likevel inngår forsikringsavtale som helt eller delvis ikke er i samsvar med lov om foretakspensjon og tilhørende forskrifter, vil forholdet bare få offentligrettslige virkninger. Kredittilsynet vil etter § 2-7 kunne gi pålegg og for øvrig iverksette sanksjoner i medhold av tilsynsloven og bestemmelsene i § 2-7 i tilfeller der en foretakspensjonsordning ikke er i samsvar med loven om foretakspensjon. Lovforslaget § 2-5 tar mao ikke sikte på å regulere privatrettslige virkninger av et livsforsikringsselskaps manglende kontroll i forholdet mellom foretaket og livsforsikringsselskapet.

I § 2-5 annet ledd fremgår de plikter som pålegges livsforsikringsselskapet. Bestemmelsens tredje ledd gir reglene i første og annet ledd anvendelse også for pensjonskasser så langt de passer.

Til § 2-6

Første ledd krever at både regelverket, premiekvitteringer og alle meldinger til ligningsmyndighetene skal påføres en betegnelse som viser at dokumentene gjelder en ordning med foretakspensjon i henhold til loven her. De dokumentene som skal gis en slik betegnelse, er alle dokumenter som vil kunne være av betydning for ligningen. Med premiekvittering menes i denne sammenheng all dokumentasjon for innbetalinger til pensjonsordningen, enten det gjelder innbetaling av årets premie eller tilskudd til premiefond eller pensjonistenes overskuddsfond. Med melding skal forstås oppgaver til ligningsmyndighetene mv vedrørende pensjonsordningen.

Annet leddpresiserer at premiekvitteringene og meldingene skal inneholde spesifiserte opplysninger over alle innbetalinger og tilskudd til ordningen i inntektsåret.

Tredje ledd fastsetter at det skal angis særskilt når premiefondsmidler benyttes til å dekke årets premie. Dette gjelder i forhold til ligningsmyndighetene. Like viktig er det imidlertid at det gis opplysninger til forsikringsselskapet eller pensjonskassen om innbetalinger til pensjonsordningen med premiefondsmidler når premiefondet forvaltes i bank eller annet selskap. På den måten sikrer man at det ikke kreves fradrag to ganger for samme beløp. Tilsvarende skal det angis og opplyses om midler som tilbakeføres til foretaket fra premiefondet. Dette er også begrunnet med kontrollhensyn i forhold til skattereglene, fordi tilbakeført beløp vil være skattepliktig inntekt for foretaket. For øvrig er oppgaveplikten til ligningsmyndighetene nærmere regulert i ligningsloven med tilhørende forskrifter.

Fjerde ledd viderefører gjeldende prinsipp om at ligningsmyndighetene uten nærmere undersøkelser skal kunne legge til grunn at foretakspensjonsordningen er i overenstemmelse med loven når de dokumenter som er nevnt i første ledd er gitt en betegnelse som angitt. Både foretaket, forsikringsselskap, pensjonskasse og institusjon som forvalter premiefond er ansvarlige for at dokumentene er gitt korrekt betegnelse og at betegnelsen er dekkende, samt at de opplysningene som er gitt etter denne paragrafen er fullstendige og korrekte.

Til § 2-7

Både livsforsikringsselskaper, herunder filialer i Norge av utenlandske livsforsikringsselskaper, og pensjonskasser er underlagt tilsyn av Kredittilsynet, jf lov av 7. desember 1956 nr 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv (Kredittilsynet) § 1 nr 4 og 14.

Lovforslaget § 2-7 første ledd bestemmer at tilsynsansvaret for foretakspensjonsordninger legges til Kredittilsynet. For så vidt gjelder tilsynet med forsikringsvilkår innebærer imidlertid EØS-avtalen (EØS-regler som svarer til Rdir 92/96/EØF art 29) visse begrensninger for Kredittilsynets adgang til løpende å kreve opplysninger fra livsforsikringsselskapene, dvs at selskapene ikke kan underlegges en rapporteringsplikt for forsikringsvilkårene. Kredittilsynet må likevel kunne innhente de forsikringsvilkårene som Kredittilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv. Det vises i denne sammenheng til tilsynsloven § 4 nr 4 og til avsnitt 3.4.4.

Kredittilsynets alminnelige påleggskompetanse er hjemlet i tilsynsloven § 4. Etter § 4 nr 9 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner som det har tilsyn med å rette på forholdet dersom institusjonens organer har handlet eller forsømt seg i strid med sine plikter etter lovgivning eller vedtekter. I medhold av denne bestemmelsen vil Kredittilsynet ved overtredelse av reglene om forvaltning av en foretakspensjonsordnings midler kunne pålegge vedkommende livsforsikringsselskap/pensjonskasse å rette på forholdet. Det samme gjelder ved overtredelse av reglene om beregning av pensjonsytelser og overskuddsdeling. Kredittilsynet setter normalt en frist for vedkommende institusjon til å rette på forholdet.

Annetog tredje ledd gir Kredittilsynet tilsvarende påleggskompetanse for de tilfeller en pensjonsordning er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift eller dersom beregning eller fordeling av midler er foretatt i strid med gjeldende regler. På bakgrunn av at mange av lovens bestemmelser om beregning og fordeling av midler retter seg mot pensjonsordningen som sådan, er bestemmelsen i tredje ledd nødvendig ettersom tilsynsloven § 4 nr 9 etter sin ordlyd gjelder ved overtredelse av forsikringsselskapets eller pensjonskassens plikter.

Fjerde leddomhandler de sanksjoner som Kredittilsynet kan iverksette dersom etatens pålegg ikke etterkommes. Bestemmelsen gir anvisning på andre sanksjoner enn de som er hjemlet i tilsynsloven, jf § 10 om straff og tvangsmulkt. Fjerde ledd gir Kredittilsynet hjemmel bl a til å kreve at foretakspensjonsordningens styre/styringsgruppe skiftes ut. Kredittilsynet kan i medhold av den foreslåtte bestemmelsen også vedta å avvikle foretakspensjonsordningen. Bestemmelsene bygger på 1968-reglene § 17. I praksis har Kredittilsynet iverksatt sanksjoner etter § 17 utelukkende overfor pensjonsfond. Pensjonsfond var hjemlet i tidligere regler og kan ikke etableres etter lov om foretakspensjon.

Bestemmelsen i femte ledd pålegger Kredittilsynet en plikt til skriftlig å meddele Skattedirektoratet om avviklingsvedtak fattet i medhold av fjerde ledd.

22.3 Kapittel 3 Medlemskap i pensjonsordningen

22.3.1 Innledning

Lovforslaget kapittel 3 inneholder bestemmelser om hvilke vilkår foretakspensjonsordningens regelverk kan fastsette for opptak av medlemmer i ordningen. Hovedregelen etter forslaget er at pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere med hel- eller deltidsstilling i foretaket som har fylt 20 år. Departementets forslag er utformet slik at enkelte særlige grupper av arbeidstakere med svak tilknytning til foretaket, ikke skal opptas som medlemmer i ordningen, med mindre annet er bestemt i regelverket for ordningen. Det er dermed ingenting i veien for at arbeidsgiveren fastsetter lempeligere vilkår for opptak i pensjonsordningen dersom han ønsker det.

22.3.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 3-1

Første ledd fastslår at når et foretak oppretter foretakspensjonsordning der premieinnbetaling mv skal gi grunnlag for inntektsfradrag, skal det i regelverket være bestemmelser om medlemskap og opptak av medlemmer. «Regelverket» er foretakets pensjonsforsikringsavtale med tilhørende vilkår og pensjonsplan, eller hvis pensjonsordningen opprettes i en pensjonskasse; vedtektene for en pensjonskasse med tilhørende pensjonsplan, jf lovforslaget § 1-2 første ledd bokstav b.

Annet ledd åpner for at det i regelverket kan gjøres unntak fra lovens medlemskapsbestemmelser eller fastsettes særlige vilkår for grupper av arbeidstakere. Slike bestemmelser må være i samsvar med loven med tilhørende forskrifter.

Til § 3-2

Første ledd gir hovedregelen om opptak i pensjonsordningen. Det er bare arbeidstakere i foretaket som kan opptas som medlemmer i pensjonsordningen. Andre arbeidstakere kan tas opp som medlem i pensjonsordningen dersom Kredittilsynet samtykker.

Annet ledd åpner for at også arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket, kan være medlem av pensjonsordningen. Hvilke personer som her skal regnes som innehaver av foretaket forutsettes fastsatt i forskrift. Bestemmelsene om arbeidstakere i deltidsstilling i lovforslaget § 3-5 gjelder tilsvarende.

Tredje ledd viderefører regelen i 1968-forskriften § 4 første ledd. Etter dette leddet kan personer som ikke er pliktig medlem i folketrygden med rett til alderspensjon etter folketrygden ikke være medlem av en foretakspensjonsordning, med mindre annet er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov om foretakspensjon. Bestemmelsen har sin bakgrunn i at foretakspensjonsordninger vil være nettoordninger, tett knyttet til folketrygden, jf lovforslaget § 2-1 første ledd. Folketrygden ligger således i bunnen for de samlede pensjonsytelser fra foretakspensjonsordningen. Grunnlaget for rett til medlemskap er derfor basert på rett til alderspensjon fra folketrygden. Hvem som har pliktig medlemskap i folketrygden fremgår av kapittel 2 i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 19. Hovedvilkåret for pliktig medlemskap i folketrygden er bosetting i Norge, jf folketrygdloven § 2-1 første ledd. En person som ikke skal oppholde seg så lenge i Norge at han eller hun blir medlem pga bosetting, er som hovedregel likevel pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er arbeidstaker i Norge, jf folketrygdloven § 2-2. For arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel gjelder særreglene i folketrygdloven § 2-4. Arbeidstakere på norsk sokkel som er bosatt i utlandet er ikke medlem i trygden, men får likevel ytelser fra folketrygden ved yrkesskade. Disse arbeidstakerne opptjener ikke rett til alderspensjon etter folketrygdloven, og vil således ikke ha rett til medlemskap i en foretakspensjonsordning.

Folketrygdloven § 2-5 gir fullt, pliktig medlemskap til grupper i arbeid i utlandet med sterk tilknytning til Norge. For de fleste er det vilkår om norsk statsborgerskap. Folketrygdloven § 2-6 gir pliktig medlemskap til personer i utlandet som ikke har norsk statsborgerskap, men som har en nær arbeidsmessig tilknytning til Norge. Dette gjelder personer som ikke blir medlemmer i trygden etter folketrygdloven § 2-5 fordi de ikke er norske statsborgere. Trygdedekningen er imidlertid begrenset, ved at de bare har rett til ytelser ved yrkesskade og dødsfall. Arbeidstakere som er omfattet av folketrygdloven § 2-6 opptjener ikke alderspensjon i folketrygden, og vil dermed ikke ha rett til medlemskap i en foretakspensjonsordning. Det foreslås at Kongen i forskrift kan bestemme at personer som ikke er pliktig medlem i folketrygden med rett til alderspensjon likevel kan være medlem av pensjonsordningen. Departementet er kjent med at Kredittilsynet i henhold til gjeldende regler har godkjent en del personer som medlemmer av tjenestepensjonsordninger til tross for at de ikke omfattes av folketrygden. Departementet forutsetter at disse godkjennelser fortsatt har gyldighet inntil ny forskrift er fastsatt i medhold av § 3-2 tredje ledd.

22.4 Kapittel 4 Opptjening av pensjon

22.4.1 Innledning

Lovforslaget kapittel 4 inneholder bestemmelser som innebærer viktige endringer i forhold til gjeldende rett. Dette gjelder bl a opptjeningsprinsipp.

Del I, som omfatter §§ 4-1 til og med 4-5, inneholder regler om pensjonsalder, krav til tjenestetid for å få rett til fulle ytelser etter pensjonsplanen, obligatorisk lineær opptjening, opptjening ved skifte av stilling i foretaket og opptjening for arbeidstakere som arbeider utover oppnådd pensjonsalder.

Del II, som omfatter §§ 4-6 til og med 4-10, inneholder bestemmelser om sikring av opptjente rettigheter for medlemmer som slutter å arbeide i foretaket av andre årsaker enn nådd pensjonsalder.

Del III, som omfatter §§ 4-11 til og med 4-13, har bestemmelser om adgang til å medregne tidligere tjenestetid og opptjent pensjon fra medlemskap i annen pensjonsordning, samt regler om praktisk gjennomføring av medregning. Medregning innebærer at opptjening i den tidligere ordningen påvirker hvor stor pensjonsopptjeningen blir i den nye ordningen. Gjeldende regler åpner for adgang til medregning, men har ikke nærmere bestemmelser om hvordan medregning skal gjennomføres.

Del IV, som omfatter §§ 4-14 og 4-15, har regler om registrering av fripoliser i et fripoliseregister og sammenslåing av fripoliser.

22.4.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

22.5 Kapittel 5 Alderspensjon

22.5.1 Innledning

Lovens kapittel 5 inneholder de sentrale reglene om det enkelte medlems rett til alderspensjon, om alderspensjonens størrelse og om forholdsmessighet i ytelser mellom medlemmene. Det følger av § 2-1 annet ledd at alderspensjon skal være obligatorisk innenfor skattefavoriserte foretakspensjonsordninger. Kapittel 5 inneholder også regler som sikrer medlemmene mot at det foretas endringer i pensjonsplanen som fører til at retten til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve reduseres. Reglene i kapittel 5 gjelder tilsvarende for uførepensjon og pensjon til etterlatte, jf lovforslaget §§ 6-8 og 7-9 første ledd.

22.5.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

22.6 Kapittel 6 Uførepensjon. Premiefritak ved uførhet

22.6.1 Innledning

Lovens kapittel 6 gir regler for uførepensjon og premiefritak ved uførhet. Det vil etter § 2-1 annet ledd være valgfritt om pensjonsordningen skal yte uførepensjon. Hvis uførepensjon ytes, skal den imidlertid følge reglene i dette kapitlet. §§ 5-2 til og med 5-9 om alderspensjon gjelder tilsvarende for uførepensjon.

Departementet foreslår at det skal legges til grunn samme definisjon av uførhet som folketrygdloven har for personer i inntektsgivende arbeid. Det innebærer at medlemmet bare kan regnes som ufør når inntektsevnen er nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte ved såkalt ervervsmessig uførhet. Hva som skal regnes som sykdom, skade eller lyte følger av folketrygdloven § 12-6. Videre foreslås det at nedsettelse av inntektsevne og uføregrad skal vurderes etter tilsvarende kriterier som legges til grunn i folketrygdloven. Ved fastsettelsen av uføregraden skal det legges vekt på inntektsmulighetene vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lyten oppsto. Inntektsmulighetene vil være avhengig av alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn mv. Med inntekt menes pensjonsgivende inntekt i pensjonsordningen. Det vises før øvrig til folketrygdloven § 12-7 annet ledd. Når det gjelder krav til uføregrad som vilkår for å tilstås uførepensjon, er det anledning for ordningen til å fastsette dette ned til en nedre grense på 20 prosent. Etter 1968-reglene kreves en uføregrad på minst 25 prosent.

22.6.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 6-1

Første ledd fastsetter vilkår for medlemmets rett til uførepensjon. Ved en uføregrad (nedsatt ervervsevne) på 20 prosent eller mer kan det utbetales uførepensjon dersom det er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. Den nedre grensen skal fastsettes i ordningens regelverk. Det kan imidlertid ikke settes som vilkår at uføregraden skal være høyere enn det som kreves for å få uførepensjon etter folketrygden, dvs 50 prosent.

Annet leddfastsetter tidspunkt for utbetaling av uførepensjon. Som hovedregel skal uførepensjon ikke utbetales før 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert, forutsatt at arbeidstakeren i denne perioden får sykepenger eller attføringspenger fra folketrygden. Hvis disse utbetalingene stanses før det er gått 12 måneder, skal uførepensjon fra ordningen utbetales allerede fra det tidspunktet det ikke lenger skjer utbetaling fra folketrygden. Det er i så fall et vilkår at hensiktsmessig yrkesrettet attføring har vært vurdert og eventuelt prøvd.

Tredje ledd regulerer de tilfellene der hensiktsmessig attføring tar tid og derfor pågår utover 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert. Så lenge det er en sannsynlighet for at medlemmet kan komme i inntektsgivende arbeid igjen, skal denne muligheten benyttes fullt ut. Utbetaling av uførepensjon skal da utsettes til det tidspunktet utbetaling av attføringspenger opphører.

Fjerde ledd gjelder tidspunkt for opphør av utbetaling av uførepensjon. Selv om uførepensjonen normalt er en langtidsytelse, vil den bare løpe så lenge vilkårene om uførhet og uføregrad i regelverket er oppfylt. Under enhver omstendighet vil det ikke kunne ytes uførepensjon lenger enn til det tidspunktet medlemmet har rett til å få alderspensjon fra ordningen.

Til § 6-2

Første ledd gjelder arbeidstakere som etter folketrygdens regler har fått fastsatt en uføregrad på 50 prosent eller mer og dermed har fått rett til uførepensjon fra folketrygden. Når vedkommende får uførepensjon fra folketrygden, skal den uføregrad som er fastsatt etter folketrygdens regler legges til grunn som uføregrad i foretakspensjonsordningen. Det innebærer at dersom uføregraden er vurdert til 45 prosent i foretakspensjonsordningen og 60 prosent etter folketrygdloven, skal 60 prosent som hovedregel legges til grunn ved beregningen av foretakspensjonen.

Det kan ofte ta tid å avgjøre om vilkårene for rett til uførepensjon fra folketrygden er oppfylt. For å sikre at medlemmet ikke står uten dekning, har departementet lagt til grunn at pensjonsordningens fastsettelse av uføregrad skal benyttes inntil uføregraden er endelig avgjort av trygdemyndighetene, eventuelt domstolene. Hvis det i ettertid viser seg at den foreløpige avgjørelsen ikke er i overensstemmelse med den endelige, skal det skje en korrigering.

I de tilfeller hvor det ikke er eller skal fastsettes uføregrad for uførepensjon etter folketrygden, skal uføregraden i pensjonsordningen fastsettes etter folketrygdens regler på den måte som pensjonsordningens regelverk angir. I prinsippet benyttes altså samme uføregradsbegrep som i folketrygden, men framgangsmåten ved fastsettelse av uføregrad på mindre enn 50 prosent vil bli en annen, dvs den som angis i regelverket.

Annet ledd åpner for en adgang til å gjøre unntak fra første ledd i helt spesielle tilfeller der folketrygdens regler ikke passer så godt og vil gi et helt urimelig resultat for medlemmet. Unntak må fastsettes individuelt.

Til § 6-3

Første ledd viderefører gjeldende prinsipp og praksis om at uførepensjon skal være lik alderspensjon. Etter denne bestemmelsen skal uførepensjonen tilsvare den alderspensjonen arbeidstakeren ville ha rett til hvis lønn på tidspunktet for uførheten og tjenestetiden etter § 4-2 tredje ledd legges til grunn.

Det følger av annet ledd at uførepensjon er en løpende ytelse, men at den bare utbetales så lenge vilkårene er oppfylt. Ved endring i uføregraden skal den nye uføregraden til enhver tid legges til grunn for uførepensjonen som utbetales. Når uføregraden er lavere enn 50 prosent, ytes det ikke uførepensjon fra folketrygden. Regelverket kan ha regler om at denne gruppen uførepensjonister skal gis et tillegg til uførepensjonen som tilsvarer «manglende utbetaling» fra folketrygden. Bestemmelsens formål er å hindre at denne gruppen kommer dårligere ut relativt sett enn den gruppe som har en uføregrad over 50 prosent.

Tredje ledd åpner for adgang til utbetaling av et barnetillegg til den uføre hvis vedkommende rent faktisk forsørger eller har en plikt til å forsørge barn som er under 21 år. Det stilles ikke krav om at barna må være egne barn.

Til § 6-4

Paragrafen omhandler de tilfellene der det ytes uførepensjon samtidig som det ytes erstatning for tap i ervervsevnen fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen arbeidsgiver har tegnet. Departementet mener det er rimelig at regelverket skal kunne ha regler om samordning av disse to ytelsene. Ytelser fra yrkesskadeerstatningen vil normalt dekke tap av ervervsevne for samme forsikringstilfelle som uførepensjonen.

Når regelverket har bestemmelser om samordning, skal de inneholde beregningsregler. Fradraget gjøres ved utbetaling av uførepensjonen. Etter departementets syn bør det skje en avkortning krone for krone. Samordning etter denne paragrafen vil ikke være aktuelt dersom det ved fastsettelen av yrkesskadeerstatningen er tatt hensyn til uførepensjonen.

Til § 6-5

Paragrafen regulerer adgangen til å endre nivå på den årlige utbetalingen av uførepensjonen når denne er lavere enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Etter departementets syn er verken medlemmet eller pensjonsinnretningen tjent med at det utbetales en så lav ytelse over flere år. Regelverket kan derfor fastsette at endringen av nivået skal skje ved at utbetalingsperioden reduseres. Således kan årlig utbetalt pensjon komme opp på et nivå som omtrent tilsvarer den nevnte prosentandelen av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingsperioden skal være hele år. Forsikringsteknisk kontantverdi skal være den samme før og etter omregning.

Til § 6-6

Paragrafen viderefører 1968-reglene § 5 nr 5. Bestemmelsene gjelder foretakspensjonsordninger som ikke yter uførepensjon og disse ordningenes adgang til å betale alderspensjon før pensjonsalderen til medlemmer med uføregrad i folketrygden på 80 prosent eller mer. For medlemmer med så høy grad av uførhet kan det være et særlig behov å få sin alderspensjon som førtidspensjon. Adgangen må framgå av regelverket og den skal være begrenset til de siste fem år før pensjonsalderen. Dersom pensjonsalderen i henhold til regelverket for ordningen er høyere enn 67 år, kan pensjon likevel utbetales fra fylte 62 år. Videre må regelverket fastsette at størrelsen på pensjonen skal beregnes på grunnlag av premiereserven og beregningsgrunnlaget for ordningen. Bestemmelsens bokstav b sier at forsikringsteknisk kontantverdi skal være den samme før og etter omregning.

Til § 6-7

Premiefritak er en ytelse som svarer til premie for alle pensjonsytelser i henhold til pensjonsordningens pensjonsplan så lenge vedkommende arbeidstaker er ufør. Første ledd fastsetter at regelverket kan ha regler om premiefritak under uførhet i overensstemmelse med uføregraden. Dersom pensjonsordningen yter uførepensjon, skal den også yte premiefritak ved uførhet, jf annet punktum.

Reglene om rett til uførepensjon i § 6-1 første og fjerde ledd, og reglene om fastsettelse av uføregrad i § 6-2 gjelder tilsvarende når det ytes premiefritak, jf annet ledd. Henvisningen til § 6-3 første ledd er ment å angi hvilke ytelser premiefritaket skal sikre. Medlemmenes alderspensjon ved pensjonsalderen skal beregnes ut fra lønn og tjenestetid som angitt i § 6-3 første ledd.

Til § 6-8

I tillegg til de særlige regler om uførepensjon i kapittel 6 gjelder §§ 5-2 til 5-9 om alderspensjon tilsvarende for uførepensjon. Det vises til merknadene til disse paragrafene.

22.7 Kapittel 7 Pensjoner til etterlatte

22.7.1 Innledning

Kapittel 7 regulerer pensjonsytelser til etterlatte av medlemmer i en foretakspensjonsordning. Det kan fastsettes i pensjonsplanen for en foretakspensjonsordning at pensjonsordningen i tillegg til alderspensjon skal yte pensjon til etterlatte barn og/eller til etterlatt ektefelle eller registrert partner, og til etterlatt samboer, jf § 2-1 annet ledd og § 2-3. En foretakspensjonsordning kan ikke gi andre ytelser til etterlatte enn det som følger av dette kapitlet. Pensjonsordningen kan omfatte barnepensjon selv om den ikke omfatter ektefellepensjon, eller ektefellepensjon selv om den ikke omfatter barnepensjon.

22.7.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 7-1

Første ledd bestemmer at pensjonsordningen kan gi rett til barnepensjon til barn som medlemmet ved sin død pliktet å forsørge eller forsørget. Barn som medlemmet ved sin død faktisk forsørget, uten at han hadde plikt til det, har dermed rett til barnepensjon. Barn er i § 1-2 annet ledd bokstav d definert som medlemmets barn, stebarn og fosterbarn. Adoptivbarn regnes som medlemmets barn, jf lov av 28. februar 1986 nr 8 om adopsjon § 13.

Annet ledd viderefører 1968-reglene § 5 nr 2 bokstav c om opphør av barnepensjon.

Tredje ledd inneholder regler om beregning av barnepensjonen. Barnepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død, jf første punktum. Dersom medlemmet dør før pensjonsalderen er oppnådd, følger det av annet punktum at den tjenestetid som følger av lovforslaget § 4-2 tredje ledd skal legges til grunn. Etter denne bestemmelsen regnes tjenestetiden fram til det tidspunkt medlemmet tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon. Tredje punktum fastslår at pensjonsordningen likevel kan fastsette regler om minstebeløp for pensjon til hvert barn, beregning av ytelsene etter antall barn og høyere ytelser til foreldreløse barn. «Beregning av ytelsene etter antall barn» innebærer at barnepensjonen kan være forskjellig for de barna som er berettiget til pensjon, for eksempel slik at det fastsettes høyere ytelser til medlemmets yngste barn.

Til § 7-2

Første ledd bestemmer at dersom pensjonsordningen omfatter ektefellepensjon, skal det i regelverket fastsettes regler om vilkårene for rett til slik pensjon. For eksempel kan det i regelverket stilles krav om at ekteskapet skal ha vart i et visst antall år for å få rett til ektefellepensjon. Det kan ikke fastsettes forskjellige regler for ektefeller av ulike kjønn, jf annet punktum. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 5 nr 4. Bestemmelsens formål er å hindre f eks forskjeller i utbetalingsperiode.

Annet ledd fastslår hovedregelen om at ektefellepensjon skal løpe fra medlemmets død og opphøre ved ektefellens død. Annet punktum gir adgang til å fastsette i regelverket at ektefellepensjon opphører etter ti år. Dersom det også utbetales barnepensjon til barn som den etterlatte ektefellen faktisk forsørger, forlenges utbetalingstiden slik at opphør av ektefellepensjon sammenfaller med tidspunktet for opphør av barnepensjon. Tilknytningen til opphørstidspunktet for barnepensjon gjelder bare for de tilfellene der barnepensjonen opphører på et senere tidspunkt enn ti år regnet fra den første utbetalingen av ektefellepensjon. Regelen innebærer at ektefellepensjon uansett skal løpe i minst ti år.

Til § 7-3

Paragrafen viderefører 1968-reglene § 5 nr 2 bokstav b hvoretter en fraskilt ektefelles rett til etterlattpensjon bestemmes av reglene i ekteskapslovgivningen. Dagens regler følger av lov av 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap §§ 86 og 87.

Til § 7-4

Første ledd fastsetter at ektefellepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dersom medlemmet dør før oppnådd pensjonsalder, skal den tjenestetid som følger av § 4-2 tredje ledd legges til grunn.

Annet ledd gir adgang til å fastsette i regelverket at det skal gjøres fradrag i ektefellepensjonen for forventet og faktisk ervervsinntekt etter bestemmelsene i §§ 7-5 og 7-6.

Til § 7-5

Første ledd gir regler for fradrag for forventet ervervsinntekt i pensjon til etterlatt ektefelle som ikke har fylt 67 år for de tilfeller det er fastsatt i regelverket at det skal gjøres slikt fradrag, jf § 7-4 annet ledd. Bestemmelsen fastsetter at det i så fall som hovedregel skal gjøres fradrag i pensjonen for forventet ervervsinntekt. Fradraget skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden. Etter annet punktum gjelder det et unntak fra fradragsregelen for beløp som er mindre enn ti prosent av grunnbeløpet.

Dersom forventet årlig ervervsinntekt er fastsatt i folketrygden, skal denne legges til grunn, jf annet ledd. Ervervsinntekten skal for øvrig settes til det beløp som ektefellen ut fra alder, ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene ellers må antas å kunne skaffe seg. Dersom forholdene endrer seg vesentlig, skal forventet ervervsinntekt fastsettes på nytt.

Til § 7-6

Paragrafen inneholder tilsvarende fradragsbestemmelser som § 7-5 for pensjon til etterlatt ektefelle som er minst 67 år og fortsetter i inntektsgivende arbeid fram til fylte 70 år. I disse tilfellene skal den faktiske ervervsinntekt legges til grunn og ikke forventet ervervsinntekt som etter § 7-5.

Til § 7-7

Paragrafen likestiller ektefelle og registrert partner når det gjelder lovens bestemmelser om pensjon til etterlatte. Dersom pensjonsordningen omfatter ektefellepensjon, skal den også omfatte pensjon til etterlatt registrert partner, jf første ledd. Pensjon til etterlatt registrert partner skal på samme måte som ektefellepensjon angis som tilleggsytelse i pensjonsplanen, jf § 2-3. Som registrert partner regnes den som er registrert som partner i henhold til lov av 30. april 1993 nr 40 om registrert partnerskap (partnerskapsloven), jf § 1-2 annet ledd bokstav e.

Annet ledd bestemmer at reglene i §§ 7-2 til og med 7-6 om pensjon til ektefelle gjelder tilsvarende for pensjon til etterlatt registrert partner.

Til § 7-8

Første ledd bestemmer at pensjonsordningen kan omfatte etterlattpensjon til den som var medlemmets samboer på dødsfallstidspunktet. Samboer er definert i § 1-2 annet ledd bokstav f. Denne definisjonen er identisk med tilsvarende definisjon i forskrift om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven av 25. september 1997. Reglene om pensjon til etterlatt ektefelle i §§ 7-2 til og med 7-6 gjelder i tilfelle tilsvarende for pensjon til etterlatt samboer.

Annet ledd fastslår at retten til pensjon for etterlatt ektefelle eller registrert partner går foran rett til pensjon til etterlatt samboer. Bestemmelsen regulerer de tilfeller hvor avdøde medlem hadde etablert et samboerforhold selv om medlemmets ekteskap/partnerskap ikke var formelt oppløst.

Tredje ledd regulerer det tilfellet at et medlem ved sin død hadde både fraskilt(e) ektefelle(r)/ partner og samboer. Dersom de(n) fraskilte har rett til pensjon i medhold av lov av 4. juli 1991 om ekteskap §§ 86 og 87, skal pensjonen til etterlatt samboer svare til den pensjon som samboeren ville ha hatt rett til om ekteskap eller registrert partnerskap var blitt inngått med medlemmet da samboerforholdet ble etablert. I de tilfeller hvor det under samboerforholdet er inngått ekteskap eller registrert partnerskap, bestemmer annet punktum at pensjonen også i slike tilfeller skal beregnes fra etableringstidspunktet for samboerforholdet.

Til § 7-9

Første ledd gir de alminnelige regler om alderspensjon i lovforslaget §§ 5-2 til og med 5-9 tilsvarende anvendelse for pensjon til etterlatte. Dette innebærer at bl a reglene om grense for samlede pensjonsytelser og de begrensninger som gjelder for adgangen til å endre pensjonsytelsene kommer til anvendelse for pensjon til etterlatte.

Annet ledd presiserer at pensjonsordningen kan omfatte barnepensjon selv om ordningen ikke omfatter pensjon til etterlatt ektefelle, registrert partner og samboer. Denne valgfriheten med hensyn til hvilke pensjoner pensjonsordningen skal yte i tillegg til alderspensjon, følger også av § 2-1 annet ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

22.8 Kapittel 8 Alminnelige regler

22.8.1 Innledning

Kapittel 8 regulerer forvaltningen og disponeringen av midler knyttet til foretakspensjonsordninger. Pensjonsordningens midler skal som hovedregel forvaltes i samsvar med hva som gjelder etter forsikringslovgivningen. Kapitlet inneholder imidlertid enkelte særlige kapitalforvaltningsregler. Det foreslås at overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling skal tilføres et fond benevnt pensjonistenes overskuddsfond. Dette fondet er nærmere regulert i kapittel 11.

22.8.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 8-1

Første ledd definerer hva som etter lov om foretakspensjon skal regnes som midler knyttet til pensjonsordningen. Definisjonen har betydning bl a i forhold til bestemmelsene om forvaltning og disponering av en pensjonsordnings midler, om opphør av konsernforhold, sammenslåing av foretak, deling av foretak og om opphør og avvikling av en foretakspensjonsordning. En pensjonsordnings midler omfatter etter bestemmelsen premiereserve til sikring av opptjent pensjon, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, samt pensjonsordningens andel av tilleggsavsetninger og kursreserve. Bestemmelsen bygger på forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 om forsikringsfond i livsforsikring. Definisjonen av premiereserve i § 8-2 annet ledd skal legges til grunn.

Etter annet ledd skal midler knyttet til fripolise utstedt til medlem som har sluttet i foretaket, ikke omfattes av pensjonsordningens midler, jf første ledd. Regelen er en konsekvens av at fripoliser skal regnes som egne forsikringsforhold. Det vises til § 4-9 første ledd.

Til § 8-2

Første ledd inneholder en generell bestemmelse om at pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov om foretakspensjon. Loven inneholder både regler om forbud mot visse typer disposisjoner, jf § 8-3 annet ledd, og regler som gir anvisning på en bestemt bruk av midlene, jf § 10-3 om premiefond.

Bestemmelsen i annet ledd innebærer en endring av 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav d. Etter gjeldende bestemmelse kan premiefondsmidler anvendes til pensjon bl a til arbeidstakere som ikke er tatt opp som medlemmer av pensjonsordningen og til pensjon til deres etterlatte. Den foreslåtte bestemmelse fastsetter at pensjonsordningens midler ikke kan benyttes til å utbetale pensjon eller andre ytelser til arbeidstaker som ikke er opptatt som medlem.

Til § 8-3

Første ledd om separasjon av pensjonsordningens midler og foretakets midler viderefører delvis bestemmelsen i 1968-reglene § 3 nr 2 første punktum. Gjeldende bestemmelse gjelder for pensjonsordning opprettet i pensjonskasse og eldre suppleringsfond, jf 1968-reglene § 1 bokstavene b og d. Den foreslåtte bestemmelse gjelder uavhengig av på hvilken måte pensjonsordningen er organisert, jf lovforslaget § 1-2, jf § 1-1. Departementet anser imidlertid separasjonskravet som særlig viktig i tilfeller der foretakspensjon sikres i en pensjonskasse.

Bestemmelsene i annet ledd fastslår at pensjonsmidler ikke kan hefte for foretakets forpliktelser. Videre følger det at foretakets kreditorer ikke oppnår adgang til pensjonsmidlene. En lignende regel fantes i 1968-reglene § 3 nr 2 første punktum.

Tredje ledd innebærer en endring av gjeldende forbud mot å tilbakebetale pensjonsordningens midler til foretaket, jf 1968-reglene § 3 nr 2 annet punktum. Den foreslåtte bestemmelsen åpner for tilbakeføring av midler i premiefond til foretaket etter nærmere regler i lovutkastet § 10-4 og kan anses som et unntak fra separasjonskravet i paragrafens første ledd.

Til § 8-4

Paragrafen fastsetter at pensjonsordningens midler skal forvaltes i henhold til de til enhver tid gjeldende kapitalforvaltningsregler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.

Til § 8-5

Det følger av forsikringsavtaleloven § 19-2 at en kollektiv pensjonsforsikringsavtale skal fastsette om forsikringens overskudd, slik overskuddet er definert i § 8-1 i forsikringsvirksomhetsloven, skal godskrives forsikringstakeren eller medlemmene. Etter dagens praksis avtales i de fleste tilfeller at det overskuddet som tilordnes pensjonsordningen skal godskrives foretaket og overføres til premiefondet etter 1968-reglene § 7. Bestemmelsen i første ledd lovfester dagens praksis, og innebærer at overskudd skal godskrives foretaket og overføres til premiefondet.

Etter annet ledd gjelder et unntak for overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling som skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond, jf lovforslagets bestemmelser i kapittel 11.

Til § 8-6

Bestemmelsen i første ledd tar sikte på å hindre at det kan avtales en avkastning på pensjonskassens lån til foretaket den er opprettet for som er for høy sett i forhold til lånets størrelse og kredittrisiko. Avkastningen på innskutt egenkapital vil derfor kunne være høyere på ansvarlig lånekapital. En høy avkastning vil redusere pensjonskassens overskudd og på denne måte føre til omgåelse av reglene om tilbakeføring av premiefondsmidler.

Bestemmelsen i annet ledd innebærer en endring av gjeldende regler. Den foreslåtte bestemmelsen åpner adgang for en pensjonskasse til å fastsette i sine vedtekter at en del av overskuddet skal godskrives pensjonskassen, og kan benyttes til de samme formål som for livselskapene. Disse er skatt, utbytte og egenkapital. En slik adgang til overskuddsdeling følger indirekte av § 8-5 første ledd ved henvisningen til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1. Den foreslåtte regelen gir pensjonskasser en tilsvarende adgang til oppbygging av egenkapital som livsforsikringsselskapene har etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1, jf § 3-2. Overføring til egenkapitalen vil på samme måte som for livsforsikringsselskapene utløse beskatning.

I tredje ledd presiseres at bestemmelsene om det økonomiske skillet mellom foretaket og midler i en pensjonsordning også gjelder i forhold til sikkerhetsfond og egenkapital i pensjonskasser.

Til § 8-7

Bestemmelsen i første ledd første punktum fastslår at reglene i forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 og forskrift gitt i medhold av denne av 27. november 1991 nr 757 - flytteforskriften - gjelder ved overføring av pensjonsordningens midler til annen pensjonsinnretning.

Første ledd annet punktum gir § 5-8 tilsvarende anvendelse ved flytting av midler. Dette innebærer at flytting av midlene knyttet til en pensjonsordning ikke må medføre reduksjon av medlemmenes rett til opptjente ytelser eller premiereserve. Bestemmelsen tilsvarer bestemmelser i flytteforskriften §§ 3-2 og 3-3.

Annet ledd tilsvarer tredje ledd i flytteforskriften § 3-7 om deling av forsikring. Bare midler knyttet til alders-, etterlatt- og barnepensjon under utbetaling kan unntas fra overføring til annen pensjonsinnretning. Dette unntak gjelder ikke løpende uførepensjon og premiefritak ved uførhet.

Tredje ledd fastsetter at lov om foretakspensjon gjelder så langt den passer for den del av pensjonsordningen som i medhold av annet ledd ikke overføres til annen pensjonsinnretning.

22.9 Kapittel 9 Premie. Premiereserve

22.9.1 Innledning

Kapittel 9 inneholder regler som har til formål å sikre at foretakspensjonsordningen tilføres tilstrekkelige midler for sikring av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter. Etter hovedregelen i § 9-1 første ledd har foretaket et ansvar for å sørge for at foretakspensjonsordningen til enhver tid har en stor nok premiereserve. Videre regulerer kapitlet premieberegning og premieinnbetaling.

22.9.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 9-1

Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 og pensjonskasseforskriften §§ 2 og 16 at henholdsvis forsikringsselskaper og pensjonskasser skal avsette midler i et forsikringsfond til dekning av sine forpliktelser. Det gjelder et krav om at forsikringsfondet minst skal svare til selskapets/pensjonskassens premiereserve. Premiereserven er definert i forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 annet ledd.

Paragrafen bygger på prinsippet i forsikringsvirksomhetsloven og retter seg mot foretaket. Etter bestemmelsen har foretaket et ansvar for å sørge for at pensjonsordningen til enhver tid har en tilstrekkelig premiereserve som sikrer medlemmenes opptjente rettigheter. Regelen innebærer at f eks lønnsreguleringer vil utløse en plikt for foretaket til å sørge for kapitaltilførsel til ordningen for å dekke opp økt krav til premiereserve. Regelen må ses i sammenheng med innføringen av det lineære opptjeningsprinsippet, jf § 4-3, som innebærer at den årlige premieinnbetalingen også skal dekke forskjeller mellom rett til pensjon etter henholdsvis ny og tidligere lønn.

For pensjonsordninger som er opprettet før lovens ikrafttredelse, gjelder en overgangsperiode på ti år for å tilføre kapital til ordningen for å dekke manglende premiereserve som følge av overgangen til det lineære opptjeningsprinsippet, jf § 16-2 17. ledd.

Til § 9-2

Etter 1968-reglene § 11 nr 1 første punktum skal premie beregnes «under forutsetning av årlig betaling». Paragrafens første leddpålegger foretaket å sørge for at pensjonsordningen årlig tilføres en premie som er tilstrekkelig til å sikre medlemmene den rett til pensjon som opptjenes i løpet av året. Premie omfatter etter bestemmelsen også risikopremie for pensjoner til etterlatte, uførepensjon og premiefritak ved uførhet, jf «risikopremier etter beregningsgrunnlaget», samt kostnader. Bestemmelsen innebærer ingen endring av gjeldende rett, men er gitt en utforming som er mer dekkende for foretakets plikt til hvert år å innbetale premie til pensjonsordningen.

Bestemmelsen i annet ledd er ny i forhold til gjeldende regler. På nærmere angitte vilkår åpner den adgang til å utsette premiebetalingen for pensjonsordningen til påfølgende år. Betalingsutsettelse kan bare gis for en del av premien og bare i de tilfeller der det ikke finnes tilstrekkelige premiefondsmidler som kan benyttes til premiebetaling. Det vises til at forbedringer av pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsøkninger generelt med store lønnspåslag skal finansieres samme år som pensjonsgrunnlaget endres. Premien for pensjonsordningen kan i enkelte år derfor bli svært høy.

Bestemmelsen i tredje ledd inneholder en særregel for de tilfeller at det ved opprettelsen av en foretakspensjonsordning, fastsettes i regelverket for pensjonsordningen at de ansattes tidligere tjenestetid i foretaket helt eller delvis skal medregnes som tjenestetid ved beregning av opptjent pensjon i ordningen. Som følge av slik medregning oppstår et krav til premiereserve allerede fra opprettelsen av pensjonsordningen. Premiereserven skal etter hovedregelen i lovutkastet § 9-1 inndekkes umiddelbart og dette kan i mange tilfeller medføre betydelige kostnader for foretaket. Bestemmelsen gjør derfor et unntak fra hovedregelen på den måte at foretaket gis anledning til å inndekke manglende premiereserve som et tillegg til årspremien over en periode på tre år fra og med det år pensjonsordningen ble opprettet. Det stilles krav om at minst en tredel skal inndekkes hvert år.

Unntaket i tredje ledd må ses i sammenheng med forsikringsselskapenes/pensjonskassenes ansvar for å ha et tilstrekkelig stort forsikringsfond, jf forsikringsvirksomhetsloven § 8-2 og pensjonskassforskriften §§ 2 og 16. Departementet legger til grunn at forsikringsselskapets/pensjonskassens ansvar avklares i forsikringsavtalen/pensjonskassens vedtekter, hvor selskapet/pensjonskassen f eks kan ta forbehold om at påtatte forpliktelser ikke omfatter mer enn hva foretaket har betalt for.

Begrepet premie i denne paragrafen innebærer ingen innskrenkning av premiebegrepet i skatteloven § 44 første ledd bokstav k (ny skattelov § 6-46). Premie etter skattelovens bestemmelse omfatter også f eks tilskudd til økning av premiereserve i henhold til § 11-1 annet ledd.

Til § 9-3

Første ledd første punktum fastsetter at premien skal beregnes etter det beregningsgrunnlaget som livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen har meddelt Kredittilsynet. Med beregningsgrunnlag menes det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, som definert i § 1-2 første ledd bokstav f.

Forsikringsselskapenes meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag følger av forskrift av 10. november 1994 nr 1000 om meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 annet og tredje ledd. Forskriften regulerer det nærmere innhold av meldeplikten. Forskriften gjelder for norske forsikringsselskaper og filialer av utenlandske forsikringsselskaper hjemmehørende utenfor EØS. Meldepliktforskriften gjelder ikke for EØS-filialer. Overfor disse filialer kan imidlertid Kredittilsynet gripe inn i medhold av forsvl § 7-6 bare dersom premiene er urimelig høye, jf forskrift av 22. september 1995 nr 827 § 10. For pensjonskasser gjelder en godkjennelsesordning. Det vises til pensjonskasseforskriften § 11.

Grunnlagsrente er definert i § 2 i forskrift av 15. september 1997 nr 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 annet ledd annet punktum og § 8-2 fjerde ledd. Hovedregelen etter forskriften er at premien på livsforsikringskontrakter ikke kan beregnes på grunnlag av en grunnlagsrente som er høyere enn 3 prosent pa. Videre fastsetter Kredittilsynet at grunnlagsrenten settes til 60 prosent av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner, dersom dette gir en rentesats under tre prosent pa. Forskriften om premier og forsikringsfond i livsforsikring om grunnlagsrente har tilsvarende virkeområde som meldepliktforskriften og gjelder således ikke for EØS-filialer.

Når det gjelder foretakspensjonsforsikringer som tilbys av EØS-filialer her i riket, vises det til avsnitt 3.4. Som det fremgår, er det en forutsetning for å tilby skattefavorisert foretakspensjonsordning at selskapet er etablert i Norge. De produktkrav som stilles til foretakspensjon med skattefordel gjennom reglene i lovforslaget, særlig reglene i kapitlene 9 og 10 om sikring og finansiering av opptjente rettigheter, vil derfor ikke bero på om forsikringsselskapet har norsk konsensjon eller utøver virksomhet som EØS-filial her i riket.

Lovforslaget § 9-3 første ledd annet punktum inneholder hjemmel til å fastsette forskrift om grunnlagsrente. Dersom departementet ikke fastsetter nærmere regler i medhold av denne bestemmelsen, vil det tak som er fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser gjelde.

Bestemmelsen i annet ledd første punktum viderefører 1968-reglene § 11 nr 1 tredje punktum. Hensikten med bestemmelsen er at hvis noen har høyere pensjonsalder enn andre, kan pensjonsordningen utformes slik at ordningen - og premiebetalingene - blir lik for alle uavhengig av pensjonsalder.

Annet ledd annet punktumog tredje ledd lovfester praksis med premiefritak under uførhet både for pensjonsordninger som omfatter uførepensjon og for pensjonsordninger som ikke omfatter uførepensjon.

Fjerde ledd krever at det i ordningen - og i premiebetalingene - skal være innebygget en premiekomponent som dekker etterlattpensjon ved tidlig død når ordningen har etterlattpensjon.

Til § 9-4

Etter gjeldende rett kan private tjenestepensjonsordninger, i tillegg til tilskudd fra arbeidsgiver, finansieres ved tilskudd fra arbeidstakerne. I praksis skjer dette ved at arbeidstakerne av sin lønn betaler en andel av den årlige premie. Forsåvidt gjelder tilskudd til suppleringsfond setter 1968-reglene § 11 nr 2 annet og tredje punktum et tak for størrelsen på eventuelle arbeidstakertilskudd. Etter disse reglene må arbeidsgivers tilskudd være av minst samme størrelse som arbeidstakers tilskudd, og den enkelte arbeidstakers tilskudd kan ikke overstige 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Bestemmelsene i § 9-4 viderefører adgangen til å ha pensjonsordninger hvor arbeidstakerne betaler en andel av årlig premie. Gjeldende begrensning for arbeidstakertilskudd til suppleringsfond på 50 prosent av årlig premie inntas som begrensning for premiebetaling til pensjonsordningen, jf annet ledd. Tilskuddet fra den enkelte arbeidstaker foreslås beregnet ut fra vedkommendes lønn framfor av folketrygdens grunnbeløp som etter 1968-reglene § 11 nr 2 annet og tredje punktum. Med lønn menes skattepliktig lønnsinntekt med de fradrag som framgår av pensjonsplanen etter § 5-4. På bakgrunn av at det er foretaket som har påtatt seg pensjonsforpliktelsene, mener departementet at taket for den enkelte arbeidstakers tilskudd bør settes relativt lavt. Grensen settes til fire prosent av vedkommende arbeidstakers lønn, jf første ledd.

Til § 9-5

Bestemmelsen i første ledd gir Kredittilsynet hjemmel til å kreve at beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen endres dersom det ikke gir betryggende sikkerhet for medlemmenes opptjente pensjon. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende regler. I tilfeller hvor beregningsgrunnlaget endres vil også premien normalt bli endret. Dette innebærer således en endring av den forsikringsavtale som er inngått. Departementet legger til grunn at varslingsplikten etter forsikringsavtaleloven § 19-8 annet ledd, jf § 19-6 annet ledd, kommer til anvendelse i de tilfeller hvor arbeidstakerne betaler del av premien.

Annet ledd presiserer at vedtak om endret beregningsgrunnlag bare kan gis virkning for beregning av premie som forfaller etter vedtakstidspunktet.

Departementet mener at forbehold om rett til endring av premien eller andre vilkår dersom vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlaget blir endret, skal framgå av forsikringsavtalen eller pensjonskassens vedtekter. En slik regel følger av tredje ledd.

22.10 Kapittel 10 Premiefond

22.10.1 Innledning

Kapittel 10 gir regler om plikt til å opprette premiefond for pensjonsordningen, om hvilke midler som skal tilføres premiefondet, om bruk av premiefondsmidler og tilbakeføring av premiefondsmidler til foretaket. Bestemmelsene viderefører i all hovedsak gjeldende regler, jf 1968-reglene § 7. Det er imidlertid foreslått en ny bestemmelse som gir anledning til overføring av premiefondsmidler til foretaket i lovforslaget § 10-4. Det følger av forslaget til endring av skatteloven, jf lovforslaget § 5-30 fjerde ledd, at tilbakeført beløp skal inntektsføres i tilbakeføringsåret.

22.10.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 10-1

Etter første ledd har foretaket plikt til å opprette et premiefond for pensjonsordningen, bl a slik at overskudd etter lovens § 8-5 første ledd kan bli tilført fondet.

Annet ledd bestemmer at midlene i premiefondet skal forvaltes og disponeres i samsvar med bestemmelsene i lov om foretakspensjon.

Tredje ledd fastslår at midler i premiefond opprettet av samme foretak skal anses som ett fond knyttet til alle foretakspensjonsordninger foretaket har opprettet eller sluttet seg til. Bestemmelsen viderefører 1968-forskriften § 7 nr 1 annet ledd. Regelen innebærer at premiefondet i slike tilfeller ikke er reservert for bruk til en enkelt pensjonsordning. Regelen får f eks anvendelse når et foretak fortsatt har en lukket pensjonsordning etter 1952-reglene og en foretakspensjonsordning.

Til § 10-2

Paragrafen gir bestemmelser om hvilke midler som skal tilføres premiefondet og viderefører i hovedsak gjeldende regler, jf 1968-reglene § 7 nr 1 første ledd annet punktum og § 13 nr 4.

Etter bokstav a skal premiefondet tilføres alle tilskudd til premiefondet som foretaket innbetaler med rett til inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46.

Bokstav bgir anvisning på at avkastning på midlene i premiefondet etter § 8-4 tredje ledd skal tilføres premiefondet. Det følger av § 8-4 tredje ledd at dette skal skje årlig.

Bokstav cbestemmer at premiefondet skal tilføres den andel av overskudd som dannes ved forvaltningen av pensjonsordningens midler som etter § 8-5 eller § 11-4 tilordnes foretaket. Det følger av § 8-5 første ledd at midler som tilføres pensjonsordningen som overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 med tilhørende forskrifter eller tilsvarende regler gitt i §§ 2 og 5 i pensjonskasseforskriften, og som ikke skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond, skal godskrives foretaket og overføres til premiefondet.

Bokstav dbestemmer at midler knyttet til pensjoner som ikke kommer til utbetaling skal tilføres premiefondet. Departementet har imidlertid foreslått en utvidelse av de forsikredes rettigheter ved fratreden i forhold til gjeldende regler, slik at bokstav d vil få mindre betydning enn 1968-reglene § 13 nr 4. Det vises til § 4-7.

Bokstav eregulerer det tilfellet at det er betalt for meget forskuddspremie for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året. Slike midler skal tilføres premiefondet.

Til § 10-3

Paragrafen gir uttømmende regler for bruk av premiefondet og bygger på 1968-reglene § 7 nr 2.

Etter første ledd bokstav a kan midler i premiefondet brukes til dekning av årets premie for pensjonsordningen, jf § 9-2. Bestemmelsen omfatter, som etter gjeldende rett, både foretakets og arbeidstakernes andel av årets premie.

På bakgrunn av nye regler om pensjonistenes overskuddsfond, jf kapittel 11, er det inntatt en bestemmelse i § 10-3 første ledd bokstav b om adgang til å overføre premiefondsmidler til pensjonistenes overskuddsfond dersom sistnevnte fond ikke er tilstrekkelig til å dekke engangspremien for tillegg til løpende pensjoner i samsvar med den årlige prosentvise økningen i folketrygdens grunnbeløp. Det er imidlertid et vilkår for overføring fra premiefondet at det er tilstrekkelige midler i premiefondet til dekning av årets premie og premien for neste år, jf annet ledd.

Bokstav c fastslår at premiefondet kan brukes til dekning av uførepensjon til medlemmer dersom pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav e.

Bokstav d viderefører 1968-reglene § 7 nr 2 bokstav f. Gjeldende adgang til å bruke premiefondsmidler til å utbetale pensjon for arbeidstakere som ikke er medlemmer, videreføres ikke. Tilsvarende gjelder regelen i 1968-reglene § 7 nr 2 første ledd bokstav b om at premiefondet kan anvendes til å dekke engangspremie svarende til naturlig premiereserve for oppsatte pensjoner. Bestemmelsen vil ikke ha betydning etter innføring av obligatorisk lineær opptjening.

Annet ledd fastslår at premiefondet primært skal nyttes til premiebetaling. Foretaket kan ikke bruke midler i premiefondet til pensjonsregulering eller pensjonsytelser dersom det ikke fortsatt vil være tilstrekkelige midler i premiefondet til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt.

Tredje ledd bestemmer at uførepensjon etter bokstav c og alderspensjon etter bokstav d skal fastsettes i samsvar med reglene i lov om foretakspensjon så langt det passer. Bestemmelsen bygger på kravet i gjeldende regler om at pensjonsytelser som finansieres gjennom premiefondet må oppfylle de krav til likebehandling og forholdsmessighet som er fastsatt i 1968-reglene.

Fjerde ledd inneholder en særregel for pensjonskasser som ikke har tilleggsavsetninger eller eventuelle andre reserver og som har tapt hele sin ansvarlige kapital. I slike tilfeller kan pensjonskassen benytte premiefondsmidler til å dekke sin underbalanse, og dermed sikre at premiereserven er tilstrekkelig i forhold til opptjente rettigheter.

Til § 10-4

Paragrafen inneholder nye regler om overføring av premiefondsmidler til foretaket.

Etter første ledd har foretaket en plikt til å sørge for at premiefondsmidler blir overført til foretaket. Beløp som ved årets utgang overstiger summen av ti ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år, for den eller de pensjonsordninger foretaket har, skal overføres til foretaket. Bakgrunnen for den foreslåtte bestemmelsen er at foretak, etter departementets syn, ikke bør få inntektsfradrag for innbetalinger til en pensjonsordning med overfonderte premiefond. Etter departementets vurdering tilsier også hensynet til foretakets kreditorer at det innføres en plikt til overføring av midler i slike tilfeller.

Premiebegrepet i denne bestemmelsen har samme innhold som premiebegrepet i skatteloven § 6-46. Det vises i denne forbindelse til merknaden til lovutkastet § 9-2. Når foretaket fram til nå har hatt TPES-ordning etter 1968-reglene blir premiene i de to foregående år premiene som er betalt under TPES-ordningen, når loven iverksettes. Deretter trekkes de aktuelle «to foregående år» et år framover for hvert år.

Annet ledd gir foretaket adgang til å overføre midler fra premiefond som overstiger halvparten av grensen etter første ledd. Bestemmelsen innebærer at tilbakeføring kan skje når premiefondet overstiger fem ganger gjennomsnittet av årets premie og premiene for de to foregående år. Før beslutning om slik overføring fattes, skal spørsmålet forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen/styret i pensjonskassen til uttalelse.

Beløp som overføres til foretaket etter denne bestemmelse, skal tas til inntekt i tilbakeføringsåret. Dette følger av forslaget til endring av skatteloven, jf forslaget til § 5-30 fjerde ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

For øvrig vises til overgangsbestemmelsene.

22.11 Kapittel 11 Pensjonsregulering

22.11.1 Innledning

Lovforslaget kapittel 11 har regler om regulering av pensjonsytelsene gjennom endring av pensjonsplanen og om årlig oppregulering av pensjoner under utbetaling. Bestemmelsene om regulering av løpende pensjoner erstatter 1968-reglene § 8 om pensjonsreguleringsfond. De foreslåtte bestemmelsene innebærer at det innføres en plikt til årlig regulering av løpende pensjoner, betinget av at det har vært overskudd på premiereserven for løpende pensjoner. Plikten til årlig oppregulering innebærer en viktig endring i forhold til gjeldende rett. Det vises til omtale av pensjonsregulering i kapittel 13.

22.11.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 11-1

Paragrafen gjelder regulering av pensjonsytelser. Nedsettelse av pensjonsytelsene er dessuten særskilt regulert i lovforslaget §§ 5-8 til og med 5-9. Etter gjeldende rett er det ingen bestemmelser som er til hinder for at pensjonsplanen endres slik at ytelsene oppreguleres.

Første leddfastsetter framgangsmåten ved regulering av pensjonsytelser og de regler som vil gjelde for hvilke endringer som kan foretas. Bestemmelsene i kapitlene 3 til og med 7 om medlemskap i pensjonsordningen, opptjening av pensjon, alderspensjon, uførepensjon og pensjoner til etterlatte gjelder tilsvarende ved endring av pensjonsplanen. Anvendelse av bestemmelsene i nevnte kapitler innebærer bl a at den adgang som er åpnet for å fravike lovens hovedregler, også gjelder ved endring av pensjonsplanen for oppregulering av pensjonsytelsene. For eksempel kan pensjonsplanen forbedres uten at forbedringen gis virkning for arbeidstakere som ved endringen har mindre enn et fastsatt antall år igjen til pensjonsalderen, jf lovforslaget § 3-9 annet ledd.

Til § 11-2

Første leddregulerer anvendelsen av de overskuddsmidler som skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond etter lovforslaget § 8-5 annet ledd. Midlene i pensjonistenes overskuddsfond skal hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene som utbetales til pensjonistene. Bestemmelsen endrer gjeldende rett ved at den innfører en plikt til årlig å oppregulere pensjoner under utbetaling, betinget av at det har vært overskudd på premiereserven for løpende pensjoner. Det gjelder et krav om likebehandling slik at alle pensjonister skal gis samme prosentvise tillegg.

Bestemmelsene i annet leddfastsetter at pensjonister som får utbetalt uførepensjon eller etterlattepensjon under pensjonsordningen, skal gis samme prosentvise tillegg som gis til pensjonister som får utbetalt alderspensjon.

Formålet med bestemmelsene om regulering av løpende pensjoner er å sikre at verdien av pensjonsutbetalingene til pensjonistene så vidt mulig følger lønns- og prisstigningen. Ut fra lovens formål skal det årlige tillegget til pensjonsytelsene, dersom det har vært tilstrekkelig overskudd på premiereserven for løpende pensjoner, svare til den prosentvise økningen i folketrygdens grunnbeløp, men kan som hovedregel ikke være høyere enn denne, jf bestemmelsen i tredje ledd. Etter annet punktum kan tillegget likevel økes utover det tak som er fastsatt i første punktum hvis det er nødvendig for at reguleringen av pensjonen i året og de to foregående år til sammen skal svare til den prosentvise økning av grunnbeløpet i disse tre årene. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre en tilsvarende justering som for folketrygdens grunnbeløp også i de tilfeller der det i tidligere år ikke har vært tilstrekkelig overskudd på premiereserven for løpende pensjoner til å gi full G-regulering. Således kan pensjonsordningen i en viss grad «innhente» justeringer av grunnbeløpet.

Til § 11-3

Overskuddet på premiereserven for løpende pensjoner vil ikke alltid være tilstrekkelig til å finansiere tillegg som svarer til den prosentvise årlige økning av folketrygdens grunnbeløp.

Departementet mener derfor at det bør være adgang til å overføre midler fra premiefondet eller til å innbetale tilskudd til overskuddsfondet. Paragrafen gir foretaket en valgfrihet med hensyn til å tilføre midler til pensjonistenes overskuddsfond. Dersom foretaket yter tilskudd til overskuddsfondet, gis det inntektsfradrag for innbetalingen, jf forslaget til endring av skatteloven § 6-46 første ledd bokstav b. Adgangen til å overføre midler fra premiefond i slike tilfeller følger for øvrig også av § 10-3 første ledd bokstav b.

Til § 11-4

Dersom midlene i pensjonistenes overskuddsfond overstiger det beløp som trengs til engangspremie for tillegg i samsvar med reglene i § 11-2, skal gjenstående midler tilføres premiefondet senest ved utgangen av året. Slike ubenyttede overskuddsmidler kan deretter disponeres av foretaket etter reglene i lovforslaget § 10-3.

22.12 Kapittel 12 Konsernforhold mv

22.12.1 Innledning

Lovutkastet kapittel 12 regulerer tilfeller der flere foretak oppretter felles foretakspensjonsordning. Adgangen til felles pensjonsordning er som hovedregel betinget av at de aktuelle foretak tilhører samme konsern eller at det foreligger et konsernlignende forhold mellom foretakene. Arbeidstakerne i hvert av foretakene skal ved premieberegning, overskuddstildeling mv regnes som en gruppe innenfor pensjonsordningen. Bestemmelsene er utformet bl a med sikte på å hindre andre konserninterne overføringer enn hva som er tillatt etter selskaps- og skattelovgivningen.

22.12.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 12-1

Første ledd åpner adgang for foretak som inngår i samme konsern til å opprette eller slutte seg til en felles pensjonsordning. Bestemmelsen innebærer imidlertid ingen plikt til å stå tilsluttet konsernets felles pensjonsordning. Foretak som inngår i konsernet kan ha pensjonsordning utenfor den felles ordningen, eller velge å ikke ha pensjonsordning. Med dette lovfestes den adgangen til å opprette felles pensjonsordning innenfor konserner som er etablert gjennom praksis og forskrifter med hensyn til felles pensjonskasser.

Videre følger det av første ledd at lovens minstekrav for adgang til å opprette pensjonsordning skal ses under ett for hele konsernet i konsernforhold. Det vil være tilstrekkelig at foretakene som inngår i pensjonsordningen samlet sett fyller lovens krav.

Konsern er nærmere definert i § 1-2 annet ledd bokstav b. Definisjonen tar utgangspunkt i aksjelovgivningens konsernbegrep, men innebærer en utvidelse i forhold til denne. Det stilles ikke krav om at morselskapet må være et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dette innebærer at andre selskapsformer kan inngå i konsernet, samt at slike juridiske personer kan utgjøre konsernspissen. Eksempelvis vil dette kunne være en stiftelse.

Annet ledd tillegger Kredittilsynet kompetanse til å gi sammenslutninger som ikke dekkes av lovens konserndefinisjon adgang til å opprette felles pensjonsordning etter loven. Slik tillatelse skal kunne gis etter en konkret vurdering. Bestemmelsen skal for det første forhindre at sammenslutninger som ikke fyller de formelle vilkårene fullt ut, men hvor det for øvrig er lite som skiller, ikke får adgang til å opprette felles pensjonsordning. For det annet skal Kredittilsynet kunne samtykke til opprettelse av felles pensjonsordning for konsernlignende sammenslutninger som er horisontalt oppbygget, som har felles vedtektsfestede styringsorganer og for øvrig er i samsvar med lov eller forskrift. I særlige tilfeller kan det også være grunnlag for å gi samtykke til foretak som har en tilsvarende nær tilknytning til hverandre, men som ikke omfattes av det ovennevnte. Ved Kredittilsynets avgjørelser etter dette ledd skal det legges særlig vekt på i hvilken grad foretakene er økonomisk integrert med hverandre, har tilknytning gjennom eierforhold eller felles styringsorganer, og hvorvidt sammenslutningen kan antas å være av varig karakter.

Til § 12-2

Første ledd første punktum fastsetter at arbeidstakerne i hvert av foretakene innenfor konsernet som inngår i den felles pensjonsordningen, skal utgjøre en separat gruppe. På denne måten forhindres en sammenblanding av midlene til foretakene og pensjonsordningen. Videre unngår man overføringer mellom foretakene som vil være i strid med selskaps- og skatterettslige bestemmelser. Reglene vil være av betydning ved fastsettelse av de enkelte foretakenes forpliktelser i forhold til ordningen, og ved fordelingen av inntekter innen denne mv.

Første ledd annet punktum gir Kredittilsynet kompetanse til å fastsette hvilken gruppe et medlem i pensjonsordningen skal anses å tilhøre. Bestemmelsen har sammenheng med den praksis som anvendes innenfor enkelte konsern, hvor arbeidstakerne i datterselskap er formelt ansatt i morselskapet, men utleid av dette til ett eller flere underliggende selskap.

Det følger av annet ledd første punktum at bestemmelsene i kapittel 3 til og med kapittel 7, samt kapittel 9 til og med kapittel 11 gjelder i forhold til hver enkelt gruppe. Dette medfører bl a at forholdsmessighetsprinsippet vil gjelde for hver enkelt gruppe ved fastsettelse av ytelsene fra ordningen. Videre skal hvert av foretakene i ordningen ha eget premiefond og eget pensjonistenes overskuddsfond, tilsvarende det som gjelder utenfor konsernforhold. Annet ledd annet punktum fastsetter at det enkelte foretak innenfor den felles ordningen kan ha særskilt pensjonsplan. Bestemmelsen innebærer en presisering i forhold til § 2-3, som pålegger ordningen å fastsette en pensjonsplan uten at det er tatt forbehold om hva som skal gjelde for ordninger som omfatter flere foretak.

Tredje ledd bokstav a åpner adgang for opprettelse av felles pensjonsplan for samtlige medlemmer som inngår i ordningen. Forholdsmessighetsprinsippet vil i disse tilfellene komme til anvendelse for samtlige medlemmer under ett. Bestemmelsen utelukker imidlertid ikke mellomløsninger i form av at en del av foretakene kan ha felles pensjonsplan, mens ett eller flere foretak i konsernet har særskilt pensjonsplan.

I tredje ledd bokstav b fastsettes en særregel innenfor konsernforhold med hensyn til kravet til tjenestetid. Etter de regler som ellers gjelder skal det minst kreves 30 års tjenestetid i foretaket for rett til full pensjon. Ved felles pensjonsordning kan det fastsettes i regelverket at tjenestetid i pensjonsordningen skal relateres til samlet tjenestetid innenfor konsernet, forutsatt at denne er sammenhengende. Dette innebærer at tjenestetid vil kunne opptjenes innenfor samtlige av de foretak som inngår i den felles pensjonsordningen.

Til § 12-3

Bestemmelsene i første og annet ledd bygger på den inndelingen i grupper som følger av § 12-2 første ledd. Reglene skal sikre at hvert enkelt foretak ikke belastes en større andel av utgiftene til ordningen enn de som knytter seg til sine egne ansatte. Dette innebærer at plikten etter § 9-2 til å innbetale premie i samsvar med opptjente rettigheter kun gjelder i forhold til medlemmene i hvert enkelt foretaks gruppe. Utgifter knyttet til innbetalinger til premiefond og pensjonistenes overskuddsfond skal fordeles tilsvarende. Videre inneholder annet ledd et forbud for det enkelte konsernforetak mot å dekke premieutgiftene til andre foretak innenfor ordningen. Regelen er nødvendig for å forhindre omgåelse av skatte- og selskapsrettslige regler.

Tredje ledd fastsetter at de samme prinsipper skal gjelde med hensyn til fordeling mellom gruppene av avkastning, overskudd, andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen.

Til § 12-4

Første ledd åpner adgang til å opprette felles premiefond og pensjonistenes overskuddsfond innenfor felles pensjonsordninger. Annet ledd henviser til reglene i § 12-3 med hensyn til disponeringen av midlene i fellesfondene. Dette innebærer at det også her skal foretas en inndeling i grupper tilknyttet de enkelte foretakene. Utgifter og inntekter skal fordeles mellom gruppene avhengig av deres forholdsmessige andel i fellesfondene. Videre vil betaling av premie med midler fra premiefondet bare kunne skje med midler tilhørende det foretak som betalingen gjelder. Tilsvarende begrensning vil gjelde med hensyn til tilbakeføringer av midler fra premiefondet til foretaket.

Annet ledd fastsetter at det skal føres separate regnskap over midlene til de enkelte gruppene som inngår i fellesfondene. Dette er nødvendig for å kunne holde midlene tilhørende de enkelte gruppene adskilt, og overholde ovennevnte regler. Regler som tar sikte på dette eksisterer allerede. Forsikringsvirksomhetsloven av 10. juni 1988 nr 39 er hjemmelslov for samtlige av nedenstående forskrifter, som alle er av betydning i denne sammenheng. Det vises her til forskrift av 21. november 1989 nr 1167 om fordeling av kostnader, tap, inntekter, fond mv mellom forsikringsselskaper i konsernforhold og mellom bransjer og kontrakter i et forsikringsselskap. Videre vises det til forskrift av 1. juni 1990 nr 430 om overskudd i livsforsikring § 7, samt forskrift av 26. mai 1995 nr 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring §§ 3, 7 og 8. For pensjonskasser får de samme forskrifter anvendelse gjennom pensjonskasseforskriften av 19. februar 1993 nr 117 §§ 4, 10 annet ledd, 14 og 15 første ledd.

Til § 12-5

Bestemmelsen som svarer til utvalgets utkast § 12-5 første ledd, regulerer hva som skal skje dersom ett av de tilsluttede foretakene selges ut av konsernet, eller konsernforholdet opphører av andre grunner. Det følger av første ledd at det aktuelle foretaket i disse tilfellene skal skilles ut fra den felles pensjonsordningen. Det samme skal skje dersom grunnlaget for Kredittilsynets samtykke i henhold til § 12-1 annet ledd bortfaller.

Til § 12-6

Paragrafen inneholder reglene om selve gjennomføringen av utskillelsen av et foretak fra den felles pensjonsordning og fordelingen av midlene i pensjonsordningen mellom det utskilte foretaket og de gjenværende foretakene. Bestemmelsene svarer stort sett til utvalgets utkast § 12-5 annet og tredje ledd, men er gitt en ny redaksjonell utforming. Det vises til bemerkningene foran i avsnitt 14.2.4. Regler om anvendelsen av de midler som tilordnes det utskilte foretaket, er inntatt i forslaget § 12-7 som motsvarer utvalgets utkast § 12-5 fjerde ledd.

Første ledd første punktumbestemmer at foretaket som trer ut av konsernet skal tilordnes den del av pensjonsordningens midler som knytter seg til de ansatte i foretaket som utskilles. Bruken av ordene «pensjonsordningens midler» innebærer en henvisning til definisjonen av dette begrepet i § 8-1 første ledd. Det følger av § 8-1 at pensjonsordningens midler omfatter premiereserve, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. I tillegg inngår også tilleggsavsetning og kursreserve knyttet til pensjonsordningen.

I første ledd annet punktumer det gjort unntak fra hovedregelen for så vidt som premiefondet kan unntas fra fordeling dersom det utskilte foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordningen. Det vil normalt framgå ved det salg eller annen disposisjon som medfører at konserntilknytningen opphører, om premiefondet skal unntas fra fordelingen eller ikke. Begrunnelsen for dette unntaket framgår av bemerkningene i avsnitt 14.2.4.

I annet leddreguleres de tilfeller hvor foretaket skal utskilles fra en konsernpensjonskasse. I tillegg til de midler som omfattes av definisjonen av pensjonsordningens midler i forslaget § 8-1, vil en pensjonskasse også ha sikkerhetsfond og egenkapital. Hovedregelen etter annet ledd er at det utskilte foretaket i så fall også skal tilordnes en del av disse midler, jf bemerkningene i avsnitt 14.2.4.

Annet ledd bokstav aangir at sikkerhetsfondet skal fordeles etter forholdet mellom premiereserven for medlemmene i det utskilte foretakets gruppe og premiereserven for de øvrige medlemmene i pensjonsordningen. Som anført av Kredittilsynet (foran avsnitt 14.2.4) bør fordelingsgrunnlaget være premiereserven og ikke «opptjent pensjon» som foreslått av utvalget.

Annet ledd bokstav bomhandler fordelingen av egenkapitalen i konsernpensjonskassen. Som det der framgår skal det utskilte foretaket tilordnes den egenkapital som foretaket har skutt inn i pensjonskassen for så vidt kapitalinnskuddet fortsatt er i behold ved utskillelsen. Egenkapital som er opparbeidet i pensjonskassen ved at denne har tilbakeholdt overskudd ved forvaltningen av pensjonskassens midler, skal også fordeles for så vidt det dreier seg om egenkapital opparbeidet i det tidsrom foretaket har hatt sin pensjonsordning i pensjonskassen. Overskuddet er opparbeidet ved forvaltningen av pensjonskassens midler hvorav premiereserven er den klart største del. Fordelingsnøkkelen bør derfor være den samme som for sikkerhetsfondet, dvs at det utskilte foretaket tilordnes den del av midlene som forholdet mellom premiereserven for dets gruppe og de øvrige medlemmer tilsier. Grunnfondsbeviskapital anses ikke i denne sammenheng som egenkapital.

Av annet ledd siste del framgår at tilordning av det utskilte foretaks del av sikkerhetsfond og egenkapital kan unnlates dersom dets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning, jf bemerkningene i avsnitt 14.2.4. I slike tilfeller vil derfor utskillelsen av foretaket kunne gjennomføres uten virkning for konsernpensjonskassens sikkerhetsfond og egenkapital.

Til § 12-7

Paragrafen inneholder reglene om anvendelsen av de midler som foretaket og dets gruppe av medlemmer tilordnes ved utskillelse etter utkastet § 12-6. Bestemmelsene motsvarer utvalgets utkast § 12-5 fjerde ledd, men er gitt en mer utførlig og til dels avvikende utforming, jf bemerkningene i avsnitt 14.2.4.

Første leddangir at de midler som er tilordnet det utskilte foretaket skal anvendes til å sikre medlemmene av foretakets gruppe tilsvarende rett til pensjon etter reglene i annet og tredje ledd. I dette ligger at hovedregelen vil være at medlemmene i foretakets gruppe ikke som følge av selve utskillelsen av foretaket fra den felles pensjonsordning skal bli sikret større ytelser enn de hadde i den felles pensjonsordning. For øvrig vil anvendelsen av midlene bero på om medlemmene i foretakets gruppe fortsatt skal ha pensjonsordning etter utskillelsen, enten ved at det opprettes en ny ordning eller ved at gruppen knyttes til en annen pensjonsordning. I slike tilfeller er utgangspunktet at midler som er tilordnet foretaket skal overføres til den pensjonsinnretning hvor den nye pensjonsordningen etableres, jf forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 med tilhørende forskrift av 29. november 1991 nr 757 (flytteforskriften). Dette framgår av annet ledd første punktum som henviser til forslaget § 8-7 og derved også til forslaget § 5-8 vedrørende sikring av opptjent pensjon og tilknyttet premiereserve ved slik overføring.

I de tilfeller hvor den felles pensjonsordning var i pensjonskasse, men den nye pensjonsordningen er i livsforsikringsselskap, oppstår særlige spørsmål hvis det utskilte foretaket er tilordnet del av sikkerhetsfondet og egenkapitalen i konsernpensjonskassen. Disse spørsmål reguleres i annet ledd annet punktum. Tilordnet del av sikkerhetsfondet skal da tilføres premiefondet, og vil kunne benyttes som øvrige premiefondsmidler etter reglene i flytteforskriften § 3-12 og forslaget §§ 10-3 og 10-4 etter foretakets bestemmelse. Tilordnet egenkapital skal tilbakeføres til foretaket når pensjonsordningen ikke lenger skal være i pensjonskasse.

Tredje leddomhandler de tilfeller hvor pensjonsordningen for foretakets gruppe av medlemmer skal opphøre ved utskillelsen fra den felles pensjonsordning. Reglene innebærer at reglene for avvikling i pensjonsordning i forslaget § 15-3 da kommer tilsvarende til anvendelse. De midler som er tilordnet foretaket og dets gruppe av medlemmer skal da fordeles på medlemmene og benyttes til å sikre rett til opptjent pensjon og i tilfelle fortsatt premiebetaling i en periode på inntil fem år ved tegning av fripoliser. Også i dette tilfellet vil det oppstå særlig spørsmål dersom foretaket er tilordnet del av sikkerhetsfond og egenkapital i konsernpensjonskassen. Tredje ledd annet punktum viser her til annet ledd annet punktum og innebærer at sikkerhetsfond skal tilføres premiefondet og disponeres som øvrige premiefondsmidler og at egenkapitalen tilbakeføres til foretaket. Overskytende premiefondsmidler skal også tilbakeføres til foretaket, jf forslaget § 15-3 tredje ledd siste punktum.

22.13 Kapittel 13 Sammenslåing av foretak

22.13.1 Innledning

Kapittel 13 regulerer hva som skal skje med eksisterende pensjonsordninger når ett eller flere foretak med pensjonsordning slås sammen. Kapitlet er delt i to med hensyn til om det nye foretaket skal ha pensjonsordning eller ikke. Ved utformingen av de foreslåtte bestemmelsene er det lagt vekt på at de forsikredes mulighet til videre opptjening i minst mulig grad bør berøres av de selskapsrettslige endringene, og at organiseringen av pensjonsordninger ikke skal være til hinder for ønskede omstruktureringer i næringslivet. Det vises for øvrig til omtalen i proposisjonens kapittel 15.

22.13.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 13-1

Første leddangir kapitlets virkeområde. Begrepet sammenslåing innebærer at anvendelsesområdet for bestemmelsene i kapittel 13 ikke er begrenset til fusjon i aksjelovgivningens forstand. Bestemmelsene vil komme til anvendelse ved sammenslåing av foretak uavhengig av framgangsmåte og foretakenes selskapsform innenfor rammen av det som for øvrig følger av selskaps- og regnskapsrettslige regler. Kapitlet regulerer ikke tilfeller hvor foretakene ikke har pensjonsordning fra før. Hvis foretaket skal ha foretakspensjonsordning etter sammenslåingen, må det opprette pensjonsordning i henhold til bestemmelsene i kapittel 1 og 2.

22.14 Kapittel 14 Deling av foretak mv

22.14.1 Innledning

Lovens kapittel 14 inneholder regler om deling av pensjonsordningens midler ved deling av foretak, ved utskillelse av virksomhet til nytt eller annet foretak, og ved delvis avvikling og innskrenkning av virksomhet. De foreslåtte regler for fordeling av pensjonsordningens midler er utformet for at de selskapsrettslige disposisjoner skal ha minst mulige virkninger for de ansattes pensjonsforhold.

Pensjonsordningens midler er i lovforslaget § 8-1 definert som premiereserve, premiefond, pensjonistenes overskuddsfond, samt tilleggsavsetninger og eventuell kursreserve som er tilknyttet pensjonsordningen. Før midlene fordeles skal eventuelt tilbakeført overskudd til pensjonsordningen i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 og pensjonskasseforskriften §§ 2 og 15, være fordelt mellom premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond. Midlene i sistnevnte fond skal være anvendt til regulering av løpende pensjoner, og eventuelle overskytende midler i dette fond skal være tilført premiefondet. Pensjonistenes overskuddsfond skal således være tømt før fordelingen gjennomføres.

22.14.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 14-1

Paragrafen inneholder regler om videreføring av pensjonsordning for hvert av de nye foretakene, og behandling av pensjonsordningens midler når ett foretak blir delt opp i to eller flere nye foretak. Etter første leddkan pensjonsordningen også videreføres som foretakenes felles pensjonsordning etter reglene i kapittel 12 dersom de nye foretakene skal inngå i samme konsern. Ellers skal pensjonsordningen deles på samme måte som foretaket i to eller flere deler. De medlemmer som skal overføres til hvert av foretakene, skal ved deling av midler anses som en egen gruppe.

Det følger av annet leddat pensjonsordningens midler, jf lovforslaget § 8-1, skal fordeles og overføres til de nye foretakenes pensjonsordninger på grunnlag av premiereserven for den enkelte gruppe. Før delingen skal overskudd tilordnet pensjonsordningen være fordelt på premiefond og pensjonistenes overskuddsfond, og det skal være foretatt regulering av løpende pensjoner etter reglene i kapittel 11. Premiefondet skal fordeles forholdsmessig på gruppene etter gjennomsnittet for hver av gruppene av årspremiene i delingsåret og de tre følgende år, beregnet ut fra pensjonsytelsene og lønnsforholdene ved delingen.

Tredje ledd omhandler de tilfelle hvor det foretak som deles har pensjonsordning i pensjonskasse, men forutsetter i motsetning til utvalgets utkast § 14-1 tredje ledd at slik pensjonskasse skal avvikles etter utkastet § 15-4. Ved avviklingen vil det være nødvendig å ta standpunkt til hvordan sikkerhetsfond og egenkapital i pensjonskassen skal fordeles mellom de nye foretakene. Regelen i tredje ledd er at disse midler skal fordeles mellom de nye foretakene på grunnlag av premiereserven for hvert foretaks gruppe av medlemmer, jf bemerkningene i avsnitt 16.2.1.

Fjerde ledd inneholder et nytt første punktum, se bemerkningen i avsnitt 16.2.1. For øvrig svarer fjerde ledd til utvalgets utkast § 14-1 fjerde ledd.

Medlemmer i pensjonsordningen som fratrer i forbindelse med delingen av foretaket skal etter tredje ledd sikres rett til opptjent pensjon etter reglene i §§ 4-7 til 4-9. Dette innebærer at disse medlemmene beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Disse medlemmene får imidlertid ingen rett til de øvrige midler som er knyttet til pensjonsordningen. Dersom en del av virksomheten blir avviklet i forbindelse med delingen, skal gruppen av fratrådte likevel tildeles en andel av premiefondet, tilleggsavsetninger og eventuell kursreserve etter reglene i § 14-3. Tildeling av premiefondsmidler er imidlertid betinget av at mer enn to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen fratrer.

Femte leddpresiserer at reglene om sammenslåing i lovens kapittel 13 kommer til anvendelse dersom ett av foretakene etter delingen slås sammen med et annet foretak, se kapittel 15 innledningen.

Til § 14-2

Første leddfastsetter at reglene i § 14-1 om deling av foretak som hovedregel gjelder tilsvarende ved utskilling av en del av foretaket til eget foretak (utfisjonering).

Som nevnt i bemerkningene i avsnitt 16.2.2 gjelder det et unntak fra dette når mindre enn en tredel av medlemmene i foretakets pensjonsordning blir overført til det foretak som opprettes ved utfisjoneringen. Bestemmelsen tilsvarer unntakene i utkastet § 12-6 første og annet ledd vedrørende salg mv av datterselskap som deltar i felles konsernpensjonsordning. I slike tilfeller kan foretaket bestemme at premiefondet, samt sikkerhetsfondet og egenkapitalen skal unntas fra fordeling slik at disse midlene blir beholdt i det foretak som foretar utfisjoneringen.

Annet ledd,som svarer til utvalgets utkast til fjerde ledd, gir reglene i første ledd tilsvarende anvendelse hvor en virksomhet i foretaket blir utskilt og solgt eller overført på annen måte til et annet foretak. Etter utskillelsen av de av medlemmene i pensjonsordningen som er knyttet til den virksomhet som overføres, og de av pensjonsordningens midler som knytter seg til denne gruppen medlemmer, vil disse medlemmene bli opptatt i pensjonsordningen i det foretaket som overtar virksomheten. I så fall gjelder reglene i utkastet §§ 13-2 til 13-4 tilsvarende. For øvrig skal midler tilordnet denne gruppen benyttes til å sikre medlemmenes rett til pensjon ved videreføring av pensjonsordning for gruppen eller ved fripoliser.

Til § 14-3

Paragrafen har regler om deling av pensjonsordningens midler dersom en del av den samlede virksomheten i foretaket blir utskilt og deretter avviklet. Hvilken del som er utskilt og avviklet vil fremgå av avviklingsvedtaket. Midlene, herunder tilleggsavsetninger og kursreserve, jf § 8-1, skal etter første leddfordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte i foretaket og den gruppe av medlemmer som blir tilbake i foretaket. Fordelingen skal skje etter bestemmelsene i § 14-1 annet ledd. Sikkerhetsfond i pensjonskasse fordeles etter § 14-1 tredje ledd, og likestilles med premiefondsmidler, jf § 15-4 første ledd.

Pensjonsordningens midler utover premiereserven skal bare tildeles medlemmer som fratrer som følge av foretakets beslutning om delvis avvikling. Midler utover premiereserve skal således ikke tildeles der en gruppe ansatte slutter på eget initiativ for å gå over i annet foretak eller starte eget foretak. En gruppe ansatte som slutter på eget initiativ og derved selv forårsaker delvis avvikling av virksomheten, skal ikke kunne gjøre krav på midler utover de som er nødvendig for å sikre opptjent pensjon.

Etter annet leddinngår ikke premiefondsmidler og sikkerhetsfond i pensjonskasse i fordelingen med mindre mer enn to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen må slutte i foretaket. Fordelingsreglene i § 15-3 tredje ledd gjelder for øvrig tilsvarende.

Midler som etter første og annet ledd tildeles de som må slutte i foretaket, skal etter tredje leddanvendes til sikring av pensjon i samsvar med reglene i §§ 4-7 til og med 4-9 og reglene i § 15-3 tredje ledd.

Etter fjerde leddgjelder bestemmelsene i første, annet og tredje ledd tilsvarende ved innskrenkning av et foretaks virksomhet over en periode på to år på en måte som må likestilles med avvikling av en del av virksomheten. Kredittilsynet gis myndighet til i tvilstilfelle å avgjøre om en innskrenkning av virksomhet skal likestilles med avvikling av en del av virksomheten.

22.15 Kapittel 15 Opphør og avvikling

22.15.1 Innledning

Lovens kapittel 15 regulerer når et foretaks pensjonsordning skal opphøre og har regler for fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Som hovedregel skal midlene fordeles på grunnlag av det enkelte medlems premiereserve. Premiefondsmidler skal fordeles på arbeidstakerne, som hver kan få tildelt premiefondsmidler for å sikre fortsatt premiebetaling i inntil fem år.

22.15.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 15-1

Første leddbestemmer at foretaket kan beslutte at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutningen treffes skal spørsmålet om opphør forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen eller styret i pensjonskassen. Bestemmelsen om foreleggelse må ses i sammenheng med at foretaket kan ha begrenset sin adgang til å beslutte opphør i arbeidsrettslige avtaler.

Det følger av annet leddat pensjonsordningen skal opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles. Bestemmelsen presiserer at det samme gjelder dersom det følger av lov om foretakspensjon at pensjonsordningen skal opphøre.

Tredje leddfastsetter at pensjonsordningen skal opphøre dersom foretaket slutter å betale premie til pensjonsordningen og det ikke foreligger midler i premiefond som kan nyttes til å dekke premien. Bestemmelsen viderefører 1968-reglene § 14 første ledd annet punktum.

Til § 15-2

Dersom foretaket skal avvikles fordi dets virksomhet skal overføres til et annet foretak, følger det av paragrafens første leddat reglene om sammenslåing i kapittel 13 skal gjelde så langt de passer dersom minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket. Medlemmene som ikke overføres skal sikres rett til pensjon i samsvar med reglene i §§ 4-7 til og med 4-9.

Dersom mindre enn to tredeler av medlemmene overføres til det andre foretaket, bestemmer annet leddat pensjonsordningen skal opphøre og avvikles etter reglene i §§ 15-3 og 15-4.

Til § 15-3

Paragrafen gir regler om fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør av ordningen. Fordelingen av midlene skal etter første leddfastsettes på grunnlag av beregninger foretatt av ansvarshavende aktuar i det livsforsikringsselskap eller den pensjonskasse som pensjonsordningen var sikret i.

Midlene skal etter annet leddfordeles på alle medlemmer i pensjonsordningen på tidspunktet for opphør av ordningen. Eventuelt tilbakeført overskudd til pensjonsordningen i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 og i pensjonskasseforskriften §§ 2 og 15, skal være fordelt mellom premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond før ytterligere fordeling foretas. Midlene i sistnevnte fond skal være anvendt til regulering av løpende pensjoner, og eventuelle overskytende midler i pensjonistenes overskuddsfond skal være tilført premiefondet. Pensjonistenes overskuddsfond skal være tømt før den videre fordeling gjennomføres.

Pensjonsordningens midler skal fordeles på grunnlag av det enkelte medlems oppsamlede premiereserve, jf tredje ledd.Premiefondet skal likevel bare fordeles på de av medlemmene som på opphørstidspunktet ikke har rett til løpende pensjon, dvs arbeidstakerne. Premiefondet skal fordeles etter gjennomsnittet for hvert medlem av årspremiene i opphørsåret og de tre følgende år, beregnet ut fra pensjonsytelsene og lønnsforholdene på opphørstidspunktet. Ingen skal likevel tildeles mer fra premiefondet enn det som trengs for å sikre fortsatt premiebetaling i inntil fem år eller i tilfelle en kortere periode fram til oppnådd pensjonsalder. Resten av premiefondet skal i tilfelle tilbakeføres til foretaket og tas til inntekt i tilbakeføringsåret, jf forslag til nytt fjerde ledd i skatteloven § 5-30.

Midlene tildelt et medlem skal etter fjerde leddanvendes til sikring av medlemmets rett til pensjon etter reglene i §§ 4-7 til og med 4-9 og fortsatt premiebetaling. Slik sikring kan skje ved at midlene benyttes til fortsatt premiebetaling for fortsettelsesforsikring for vedkommende medlem, jf § 4-9 annet ledd.

Til § 15-4

Etter første ledd skal sikkerhetsfondet i pensjonskasse som avvikles, overføres til pensjonsordingens premiefond slik at midlene kan inngå i fordelingen etter § 15-3 tredje ledd og benyttes til å sikre opptjente rettigheter mv etter § 15-3 fjerde ledd. Den del av sikkerhetsfondet som ikke trenges for å sikre rettigheter som nevnt i § 15-3 fjerde ledd, skal sammen med øvrige premiefondsmidler tilbakeføres til foretaket, jf § 15-3 tredje ledd siste punktum.

Annet ledd gjelder disponeringen av pensjonskassens egenkapital ved avvikling. Hovedregelen er at den skal anvendes som fastsatt i vedtektene, og for øvrig med samtykke fra Kredittilsynet utbetales foretaket.

22.16 Merknader til endringer i skatteloven og andre lover

22.16.1 Endringer i skatteloven

22.16.1.1 Innledning

Forslaget til lov om foretakspensjon krever visse endringer i skatteloven med tilhørende overgangsregler. For en nærmere omtale av forslaget til endring av skatteloven vises det til proposisjonens kapittel 19 Pensjon og skatt. Under avsnitt 22.16.1.2 nedenfor er det gitt merknader til de foreslåtte endringer i skatteloven. Under avsnitt 22.16.1.3 er det gitt merknader til overgangsreglene.

22.16.1.2 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 5-30 fjerde ledd

Bestemmelsen er ny og regulerer skatteplikten for midler som overføres fra premiefond i en foretakpensjonsordning til foretaket.

Premiefondets størrelse reguleres av § 10-4. Dersom grensen i § 10-4 første ledd overskrides, har foretaket som har opprettet pensjonsordningen en plikt til å overføre midler fra premiefondet. Det åpnes i § 10-4 annet ledd for en rett til å kunne overføre ytterligere midler fra fondet på visse vilkår. Ved fordeling av pensjonsordningens midler etter § 15-3 tredje ledd i forbindelse med opphør og avvikling av en pensjonsordning, skal det i visse tilfeller skje en overføring av premiefondsmidler til foretaket.

Når midler overføres fra premiefondet til foretaket i henhold til lov om foretakspensjon, skal det overførte beløpet i sin helhet tas til inntekt. Det betyr at det som overføres er skattepliktig inntekt, uavhengig av om det kan anses som tilbakeføring av innbetalte midler som det tidligere har vært gitt fradrag for etter skatteloven § 44 første ledd bokstav k, eller andre midler som er tilført fondet. Departementet legger til grunn at overføring av premiefond ikke danner grunnlag for tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift.

Periodisering av den skattepliktige inntekten skal skje i tilbakeføringsåret.

Til § 6-46 første ledd

Henvisningen til den någjeldende regulering av private tjenestepensjonsordninger erstattes med en henvisning til lov om foretakspensjon. Bestemmelsen er tilpasset den nye lovens regler om årets premie, fondsstruktur og begrensning av størrelsen på premiefondet. Dagens regler om pensjonsreguleringsfond og pensjonsfond er foreslått opphevet.

Etter bokstav ainnrømmes det på foretakets hånd fradrag for innbetaling av årets premie. Fradraget er ikke formelt beløpsbegrenset. I praksis vil det likevel være en grense på grunn av de beløpsmessige skranker for ytelsene fra en foretakspensjonsordning. I et obligatorisk lineært opptjeningssystem vil det kunne være tildels betydelige variasjoner i de årlige premieinnbetalingene. Forslaget til lov om foretakspensjon § 9-2 regulerer ikke uttømmende hva som utgjør årets fradragsberettigede premie. Som årets premie etter skatteloven regnes også tilskudd til økning i premiereserven i henhold til lov foretakspensjon.

Etter bokstav bkan det kreves fradrag for tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond. Fradraget vil, som for premien som omhandlet i bokstav a, ikke være beløpsmessig begrenset. Det foreligger likevel en grense, fordi fondets størrelse er begrenset. Det vises til § 11-2 tredje ledd og § 11-4 i lov om foretakspensjon.

I henhold til bokstav ckan det kreves fradrag for tilskudd til premiefondet. Det fradragsberettigede tilskuddet kan ikke være større enn 150 prosent av gjennomsnittet av årets premie etter bokstav a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene. Fradragsretten gjelder likevel bare så langt fondet ikke overstiger ti ganger gjennomsnittet av årets premie og årets premie i de to foregående år. Det tilsvarer den grensen for premiefondets størrelse som følger av lov om foretakspensjon § 10-4 første ledd.

Til § 6-46 annet ledd

Skatteloven § 6-46 tredje ledd foreslås endret til annet ledd.

Fradrag etter første ledd bokstavene a til c forutsetter at premien og/eller tilskuddet er endelig innbetalt innen 1. april i året etter det inntektsåret det kreves fradrag.

Til § 6-47 bokstav b

Ordlyden i denne paragrafen er endret som en følge av at lov om foretakspensjon skal erstatte gjeldende forskrifter om private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven. Endringen er ikke av materiell art.

Til § 6-47 bokstav d

Etter gjeldende rett har en arbeidstaker som er medlem av en privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven anledning til å inngå avtale om en fortsettelseforsikring etter forsikringsavtaleloven § 19-7 når vedkommende slutter i foretaket og har fått utstedt en fripolise. Departementet foreslår i denne paragrafen at fortsettelsesforsikring i henhold til § 4-9 i forslag til lov om foretakspensjon skal være fradragsberettiget innenfor en ramme på kr 40 000 pr år. Fradragsretten for premie til fortsettelsesforsikring skal ikke følge reglene om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.

22.16.1.3 Overgangsregler til § 6-46

(1) Premiereserven

Ved overgang til et obligatorisk lineært opptjeningssystem i lov om foretakspensjon kan det for enkelte foretak være aktuelt å beregne opptjent pensjon etter dette prinsippet samtidig som tjenestetid før ikraftredelse av lov om foretakspensjon medregnes. Det er adgang til å benytte premiefondsmidler til å dekke opp manglende premiereserve. Premiereserven må dekkes opp innen ti år etter det året lov om foretakspensjon trer i kraft. Tilskudd direkte fra foretaket for å dekke opp premiereserven kan det kreves fradrag for etter overgangsreglene til endringen i skatteloven § 6-46. Det vises til overgangsreglene i kapittel 16 i lov om foretakspensjon, jf § 16-2 14. ledd, jf 17. og 18. ledd.

(2) og (3) Pensjonsfond

Adgangen til å ha pensjonsfond som er oppsamlingsfond, jf 1968-reglene § 10, skal opphøre. Midlene i fondet kan innen tre år etter at lov om foretakspensjon er trådt i kraft benyttes etter sin hensikt, dvs til opprettelse av en foretakspensjonsordning, uten skattemessige konsekvenser. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen eller det ikke skal opprettes en foretakspensjonsordning, skal midlene overføres til foretaket. Det overførte beløpet skal i sin helhet tas til inntekt på foretakets hånd. Begrunnelsen for skatteplikten er tilsvarende den som er nevnt under § 5-30 fjerde ledd. Inntekten skal periodiseres i overføringsåret.

Tilsvarende skal pensjonsfond som er suppleringsfond, jf 1968-reglene § 9, og alle tilsvarende fond opprettet før 1968-reglene trådte i kraft, jf 1968-reglene § 16 nr 7, som hovedregel avvikles innen samme frist dersom foretaket har foretakspensjonsordning. Midlene skal overføres til pensjonsordningens premiereserve og premiefond. Forutsetningen er at pensjonsforpliktelsene overtas av foretakspensjonsordningen. Når det etter lov om foretakspensjon med tilhørende overgangsregler er adgang til å gi et tillegg til pensjonsytelsen fra pensjonsordningen for å dekke opp manglende rett til full tilleggspensjon fra folketrygden pga alder, jf § 5-5 annet ledd, mener departementet at det ikke er behov for å videreføre suppleringsfond og tilsvarende fond opprettet før 1968-reglenes ikrafttredelse for foretak som har foretakspensjonsordning. For øvrig kan imidlertid de nevnte fond videreføres, jf § 16-2 23. ledd i forslag til lov om foretakspensjon. Skatteloven § 6-46 vil i så fall gjelde tilsvarende for tilskudd til slike fond i en overgangsperiode på tre år fra og med det inntektsåret lov om foretakspensjon trer i kraft.

(4) Pensjonsordning i kommunalt eiet foretak

Etter denne overgangsbestemmelsen gis foretak hvor kommunen har en eierandel på minst 98 prosent rett til fradrag for sin andel av tilskudd til en pensjonsordning som er i samsvar med regelverket for kommunal pensjonsordning i en overgangsperiode på fem år fra lovens ikrafttredelse. Fradrag for de ansattes tilskudd til slik pensjonsordning vil omfattes av de overgangsbestemmelsene som gjelder for foretaket.

(5) Øvrige overgangsregler

Departementet kan fastsette øvrige overgangsregler.

22.16.2 Endringer i forsikringsavtaleloven

Departementet foreslår en endring av forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd.

Forslag til lov om foretakspensjon § 8-5 regulerer deling av tilført overskudd mellom foretaket og de medlemmer av pensjonsordningen som mottar pensjon. Bestemmelsene innebærer en vesentlig begrensning av den avtalefrihet som forsikringsavtaleloven § 19-2 annet ledd legger til grunn. Den foreslåtte endring av forsikringsavtalelovens bestemmelse anses nødvendig ut fra hensynet til harmonisering av reglene.

22.16.3 Endringer i stiftelsesloven

Det foreslås at stiftelsesloven § 3 tredje ledd nr 2 endres som følge av at private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 44 første ledd bokstav k foreslås regulert i egen lov.