1 Proposisjonens hovedinnhold

I denne proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).

Forslagene har forskjellig bakgrunn, jf. kapittel 2. Kapitlene 3 til 14 følger opp et høringsbrev 28. juni 2004 om etterkontroll av aksjelovene, kapittel 15 følger opp et høringsbrev 24. oktober 2003 om krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk, kapittel 16 følger opp et høringsbrev 6. desember 2004 med en utredning av høyesterettsdommer dr. juris Magnus Aarbakke om medvirkeransvar og identifikasjonsansvar i selskapsforhold og kapittel 17 følger opp et utestående spørsmål fra Ot.prp. nr. 23 (1996–97) om tilsyn med overholdelsen av aksjelovgivningen. I kapittel 17 følges også opp spørsmålet om sanksjoner ved overtredelsen av aksjelovgivningen, med bakgrunn i debatten om tvangsoppløsning som sanksjon ved overtredelser av de nye reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper.

Kapittel 18 gjelder ikke aksjelovgivningen, men følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004–2005) der Regjeringen ble bedt om å utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld for eksempel etter mønster av amerikansk konkurslovgivning «Chapter 7».

I kapittel 3 foreslås det en presisering i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–5 som skal klargjøre innholdet i styrets handleplikt når denne inntrer som følge av at selskapets egenkapital må antas å være blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Formålet med forslaget er å få klarere frem at formålet med styrets handleplikt er å sikre at selskapet har en forsvarlig egenkapital.

I kapittel 4 fremmes det flere forslag som berører kapitalforhøyelser i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. I punkt 4.1 foreslås det bestemmelser i allmennaksjeloven om intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelser. I dag er denne adgangen ulovfestet, noe som medfører usikkerhet med hensyn til hvilken sikkerhet intervensjonsbetaleren kan betinge seg og hvilke konsekvenser betaling får mellom partene. Det antas å være et praktisk behov for slik intervensjonsbetaling, særlig ved større kapitalforhøyelser. Formålet er å forbedre muligheten for norske selskaper til å kunne innhente kapital i det internasjonale kapitalmarkedet. Dette er også et formål bak forslaget i punkt 4.2, hvor det foreslås å lovregulere selskapets adgang til å avgi skadesløserklæringer i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Forslaget, som bare gjelder allmennaksjeloven, antas å legge forholdene bedre til rette for at norske selskaper kan benytte seg av profesjonelle tilretteleggere ved større kapitalforhøyelser. I punkt 4.3 foreslås det endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 10–14 og 11–8 om styrefullmakter til kapitalforhøyelse eller utstedelse av konvertible lån. Forslaget skal presisere at ved vurderingen av om en styrefullmakt ligger innenfor lovens grense på halvparten av aksjekapitalen, er det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir registrert, som er avgjørende. Videre tar forslaget sikte på å klargjøre at bestemmelsene oppstiller en begrensning for hva generalforsamlingens beslutning kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan fullmakten kan brukes. I punkt 4.4 foreslås det endringer i flere bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven som innebærer at det ikke lenger skal være krav om å angi fra hvilket regnskapsår aksjer som utstedes ved en kapitalforhøyelse, skal gi rett til utbytte. I henhold til forslaget skal det være tilstrekkelig å angi fra hvilket tidspunkt aksjene gir rett til utbytte. I punkt 4.5 foreslås det en endring i allmennaksjeloven § 10–4 tredje ledd som innebærer at det ikke lenger skal være noen instans utenfor selskapet som skal ha kompetanse til å pålegge styret å selge ubrukte tegningsretter ved en kapitalforhøyelse.

I kapittel 5 fremmes det forslag om å gi aksjeselskaper adgang til å utstede frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer. I dag står denne adgangen bare åpen for allmennaksjeselskaper.

I kapittel 6 foreslås det endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3–8 og 3–9. Formålet med forslaget er å finne frem til en utforming av bestemmelsene som er mer treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes rammet, og som ikke på en unødig måte vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner. Departementet går ikke inn for å begrense bestemmelsenes anvendelsesområde til å bli en regel om «etterstiftelse», og viderefører dermed hovedprinsippene i § 3–8. Det foreslås imidlertid visse endringer i bestemmelsene, som innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning av bestemmelsenes anvendelsesområde.

I kapittel 7 foreslås det visse endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regulering av konsernfusjoner og konsernfisjoner. På bakgrunn av en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan 5. august 2002 foreslås det i punkt 7.1 endringer som skal klargjøre at kravet i lovenes § 13–2 om 90 % eierandel også gjelder ved ikrafttredelse av fusjonen eller fisjonen. I punkt 7.2 foreslås det en endring som innebærer at allmennaksjeloven skal få anvendelse i et tilfelle hvor vederlagsaksjene utstedes av et allmennaksjeselskap, selv om de fusjonerende selskaper er aksjeselskaper. Til slutt foreslås det i punkt 7.3 at aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser om forenklet fusjon mellom konsernselskaper skal komme til anvendelse dersom selskapene er eid fullt ut av samme eier, uavhengig av eierens nasjonalitet eller organisasjonsform.

I kapittel 8 foreslås det en endring i allmennaksjeloven § 4–2, som regulerer fra hvilket tidspunkt erververen av en aksje kan utøve de organisatoriske rettighetene som er knyttet til aksjen. Etter gjeldende rett mister avhenderen sine organisatoriske rettigheter når han ikke lenger har reell aksjonærinteresse i selskapet, mens erververen først kan utøve disse rettighetene når ervervet er innført i aksjeeierregisteret, eller når det er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av vedtektsfestede omsetningsbegrensninger. Det kan derfor oppstå en mellomperiode hvor ingen kan utøve de organisatoriske rettighetene, i motsetning til hva som gjelder for aksjeselskaper. Det foreslås ikke å innføre samme ordning for allmennaksjeselskaper som for aksjeselskaper, hvor avhenderen beholder de organisatoriske rettighetene inntil disse går over på erververen, men det foreslås i stedet at det innføres en adgang for avhenderen og erververen til å avtale at avhenderen skal kunne utøve stemmerett for aksjene frem til denne går over på erververen.

I kapittel 9 foreslås det endringer i aksjelovens regulering av forkjøpsretten. Dagens regulering i § 4–15 tredje ledd jf. §§ 4–19 til 4–23 inneholder visse uklarheter, som blant annet kan åpne for omgåelse av forkjøpsretten dersom bestemmelsene tolkes etter sin ordlyd. For å skape større klarhet foreslås det en løsning som er motsatt av dagens, ved at forkjøpsrett etter loven først skal utløses når en aksje har skiftet eier, og ikke allerede når en aksje skal overføres. I punkt 9.5 foreslås det overgangsbestemmelser som følge av forslaget.

I kapittel 10 foreslås en regel om at selskapet skal ha adgang til å gjøre opp et aksjonærlån etter §§ 8–7 flg. med utbytte fra selskapet.

I kapittel 11 foreslås endringer i anvendelsesområdet til aksjeloven og allmennaksjeloven § 8–10, som setter forbud mot at et selskap stiller midler til rådighet eller yter lån eller stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. Forslaget innebærer at forbudet bare skal gjelde for erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, og ikke i selskapets søsterselskap eller datterselskap.

I kapittel 12 foreslås det en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven § 6–17, som etter gjeldende rett er til hinder for at et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet kan motta godtgjørelse fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet. Den foreslåtte endringen innebærer at bestemmelsen gis samme utforming som den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven av 1976 § 8–16, slik at den begrenses til å gjelde godtgjørelse fra andre i anledning av rettshandel for selskapet.

I kapittel 13 foreslås det visse mindre endringer i aksjelovgivningen. Det foreslås i punkt 13.1 at aksjeloven §§ 2–6 og 2–8 og allmennaksjeloven § 2–8 endres slik at det uttrykkelig fremgår at stifterne må undertegne dokumentene som er nevnt i bestemmelsene. I punkt 13.2 foreslås det at daglig leder i aksjeselskaper skal gi styret underretning etter aksjeloven § 6–15 minst hver fjerde måned, og ikke minst hver tredje måned som etter gjeldende rett. I punkt 13.3 foreslås det en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–2 annet ledd for å presisere at begrensningene i utdelingsadgangen i § 12–2 annet ledd også må gis anvendelse for overkursfondet. I punkt 13.4 foreslås det å rette opp enkelte inkurier i aksjeloven og allmennaksjeloven. Der foreslås det også å rette to inkurier i stiftelsesloven.

I kapittel 14 gjennomgås enkelte spørsmål som har blitt reist i forbindelse med etterkontrollen av aksjeloven og allmennaksjeloven, men hvor departementet ikke har funnet grunn til å foreslå endringer i lovene.

I kapittel 15 foreslås nye saksbehandlingsregler for fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i allmennaksjeselskaper. Forslaget går i hovedsak ut på at selskapets styre skal utarbeide en erklæring som skal inneholde retningslinjer for fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til selskapets ledelse for det påfølgende regnskapsåret, en oversikt over den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret samt en redegjørelse for virkningene for selskapet og for aksjeeierne av avtaler som har vært inngått med ledelsen om bonusordninger, opsjonsordninger, etterlønns- og pensjonsordninger mv. Denne erklæringen skal behandles på generalforsamlingen og skal offentliggjøres i noter til selskapets årsregnskap eller i årsberetningen. Forslaget er i tråd med hovedprinsippene i EUs anbefalinger i rekommandasjon 2004/913/EF 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjørelse til medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper. Formålet med lovforslaget er aksjonærinnflytelse, åpenhet og innsyn i prosessene rundt lederlønnsfastsettelsen, i tråd med rådende prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, samt å legge forholdene til rette for langsiktige og prinsipielle vurderinger i selskapene når det gjelder lederlønnspolitikken. Forslaget inneholder ikke føringer for størrelsen av eller bruken av ulike former for godtgjørelse, men gir aksjeeierne et redskap til å legge slike føringer. Formålet med forslaget er å gi aksjeeierne et redskap for innflytelse på lederlønnspolitikken i selskapet, ikke at lovgiverne skal regulere selve ledergodtgjørelsen.

I kapittel 16 vurderes endringer i erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1. Det foreslås en viss utvidelse og justering av den alminnelige bestemmelsen om erstatningsansvar for styremedlemmer, daglig leder og aksjeeiere mv. for tap påført selskapet. Videre foreslås et nytt annet ledd om medvirkningsansvar. I punkt 16.3 vurderes spørsmålet om det bør innføres en regel om identifikasjonsansvar i konsernforhold, men det foreslås ingen slik bestemmelse.

I kapittel 17 drøftes om det bør opprettes et tilsyn som skal ha hjemmel til å gi pålegg om retting ved overtredelse av aksjeloven og allmennaksjeloven og adgang til å ilegge tvangsmulkt dersom pålegget ikke følges. Justisdepartementet går ikke inn for at det opprettes et slikt tilsynsorgan med en slik kompetanse. I punkt 17.3 foreslås en regel som åpner for at Kongen av eget tiltak kan gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det. Den foreslåtte bestemmelsen omfatter samtlige tvangsoppløsningsgrunner etter § 16–15 første ledd.

Kapittel 18 inneholder som nevnt en utredning av spørsmålet om adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004–2005).