14 Andre spørsmål i høringsbrevet om etterkontrollen

Forut for høringsbrevet mottok departementet en rekke innspill fra høringsinstanser om spørsmål som burde vurderes i forbindelse med etterkontrollen, jf. kapittel 2 ovenfor. Noen av disse innspillene valgte departementet ikke å ta med i høringsbrevet, enten fordi de angikk større spørsmål som ville forutsette mer prinsipielle og mer strukturelle endringer i lovene, og som etter departementets mening derfor falt utenfor rammene for en etterkontroll, eller fordi innspillene ble vurdert til å gjelde spørsmål om tolkning av lovene snarere enn et behov for lovendringer.

Noen innspill valgte departementet likevel å omtale i høringsbrevet til tross for at det ikke ble foreslått lovendringer. Disse spørsmålene nevnes kort i det følgende:

Etter aksjeloven § 4–26og allmennaksjeloven § 4–25kan den som alene eller gjennom datterselskap eier mer enn ni tideler av aksjene og har en tilsvarende del av stemmene i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, overta de øvrige aksjene i selskapet. Mindretallsaksjeeierne har en korresponderende rett til å kreve at flertallsaksjeeieren overtar aksjene.

Gjennom rettstvister og medieoppslag de senere år har det vært stor oppmerksomhet om enkelte sider ved reglene om innløsning av mindretallsaksjeeiere. I høringsbrevet ble det pekt på at det kan være grunn til å vurdere reglene om mindretallsaksjeeiernes sikkerhet slik at de ikke risikerer å lide unødige tap som følge av tvangsinnløsningen. Lovens bestemmelser bør gi mindretallsaksjeeierne tilfredsstillende sikkerhet for den endelige innløsningssummen samt for rimelige omkostninger, men samtidig må det tas hensyn til majoritetsaksjeeierens muligheter for finansiering og likviditet – og dermed hans evne til å gjennomføre innløsningen på en hensiktsmessig måte.

I høringsbrevet skisserte departementet ulike alternative utforminger av bestemmelsene, men det ble ikke fremmet noe endringsforslag. For det første ble det vist til to EU-rettsakter som reiste spørsmål om den fremtidige reguleringen av de norske reglene om innløsning av mindretallsaksjeeiere (Kommisjonens forslag 29. oktober 2004 til endringer i annet selskapsdirektiv (77/91/EØF), se KOM(2004) 730, og det vedtatte trettende selskapsdirektiv (2004/25/EF) om overtakelsestilbud). Videre mente departementet at det ville være vanskelig å finne frem til en egnet lovregulering som løser de spørsmålene som er nevnt foran på en mer hensiktsmessig måte enn dagens regler. På denne bakgrunn fremmes det heller ikke i proposisjonen forslag om endringer i aksjeloven og allmennaksjelovens bestemmelser om innløsning av mindretallsaksjeeiere.

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 18–5første ledd kan selskapet – med mindre noe annet følger av loven – bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende til en aksjeeier, dersom aksjeeieren uttrykkelig har godtatt det. Bestemmelsen kom inn i lovene ved endringslov 21. desember 2001 nr. 117, som gjennomførte endringer i en rekke lover for å fjerne hindringer i lovverket for elektronisk kommunikasjon.

Begrunnelsen for at loven krever et uttrykkelig samtykke fra aksjeeieren, var at selv om formålet bak § 18–5 er å muliggjøre en praktisk forenkling for selskapet ved utsending av informasjon, er det tale om informasjon som i mange tilfeller er av vesentlig betydning for aksjeeierne. Aksjeeierne burde derfor ikke kunne tvinges til å motta informasjon elektronisk, og selskapet burde heller ikke kunne sende slik informasjon elektronisk uten at aksjeeieren er klar over at informasjonen blir sendt på denne måten. Under lovforberedelsen var departementet derfor skeptisk til en ordning som ville innebære at aksjeeieren selv måtte foreta seg noe for å unngå å motta informasjon elektronisk. Det ble ansett mer rimelig at handleplikten ble lagt på selskapet.

Forut for høringsbrevet hadde Oslo Børs et innspill der det ble pekt på at det er svært upraktisk for store børsnoterte selskaper å innhente aksept fra hver enkelt aksjeeier for å kunne kommunisere med dem elektronisk. Departementet foreslo likevel ikke noen endring av bestemmelsen. Det ble for det første vist til at disse praktiske vanskelighetene var kjent allerede under lovforberedelsen, og at de i seg selv ikke ga grunn til ny vurdering. § 18–5 trådte i kraft så sent som 1. januar 2002, og det kan være grunn til å høste mer erfaring med bestemmelsen før det vurderes endringer.

For det annet har det i EU pågått et arbeid med et direktiv som vil ha betydning for § 18–5. Arbeidet har nå resultert i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF om harmonisering av krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked ,som ble vedtatt 15. desember 2004. Direktivets artikkel 17 nr. 3 lyder i norsk oversettelse:

«3. Med sikte på formidling av opplysninger til aksjeeierne skal hjemstaten tillate utstedere å bruke elektroniske midler, forutsatt at en slik beslutning treffes på en generalforsamling og minst oppfyller følgende vilkår:

a. bruk av elektroniske midler skal på ingen måte avhenge av hjemstedet eller bostedet til aksjeeieren eller, i tilfellene nevnt i artikkel 10 bokstav a) til h), til de fysiske personene eller rettssubjektene,

b. det skal iverksettes identifikasjonsordninger, slik at aksjeeiere, eller fysiske personer eller rettssubjekter med rett til å utøve eller styre utøvelsen av stemmerettigheter, underrettes effektivt,

c. aksjeeiere, eller i tilfellene nevnt i artikkel 10 bokstav a) til e) de fysiske personer eller rettssubjekter som har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmerettigheter, skal underrettes skriftlig med forespørsel om samtykke til bruk av elektroniske midler til formidling av opplysninger, og dersom de ikke motsetter seg dette innen et rimelig tidsrom, skal samtykke anses som gitt. De skal når som helst i framtiden kunne be om at disse opplysningene formidles skriftlig, og

d. en eventuell fordeling av kostnadene til formidling av slike opplysninger ved elektroniske midler skal fastsettes av utsteder etter prinsippene for likebehandling i nr. 1.»

Gjennomføring av direktivet i norsk rett har blitt vurdert av Verdipapirmarkedslovutvalget, som avga sin andre delutredning 21. februar 2006, jf. NOU 2006: 3 Om markedet for finansielle instrumenter. Utvalget har ikke foreslått endringer i § 18–5. Dette vil imidlertid bli vurdert i forbindelse med oppfølgningen av utredningen.

På bakgrunn av disse forholdene vil departementet ikke på dette tidspunkt foreslå endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 18–5.