20 Merknader til de enkelte bestemmelser

20.1 Merknader til endringene i aksjeloven

Til § 1–4

Som en følge av endringene i §§ 3–8 og 3–9, jf. kapittel 6, foreslår departementet også en endring av § 1–4 første og annet ledd. I nåværende § 1–4 første ledd bestemmes at § 3–9 også kommer til anvendelse dersom et allmennaksjeselskap er morselskap, mens det i allmennaksjeloven § 1–4 bestemmes at § 3–9 kommer til anvendelse der et aksjeselskap er morselskap. Disse henvisningene foreslås endret, slik at det i stedet vises til § 3–8. Det foreslås også å endre § 1–4 annet ledd første punktum. Siden enhver aksjeeier er rammet direkte etter § 3–8 første ledd, har henvisningene til § 3–8 betydning først og fremst når aksjeeierens morselskap er et allmennaksjeselskap eller er utenlandsk.

Til § 2–6

Det foreslås et nytt annet ledd annet punktum som klargjør at stifterne skal datere og undertegne redegjørelser etter bestemmelsen. Se nærmere punkt 13.1. Formålet er særlig å skape økt bevissthet hos selskapets stiftere for at de er ansvarlige for innholdet i redegjørelsen. Det kreves ikke at stifterne selv utarbeider redegjørelsen.

Til § 2–8

Det foreslås en endring i første ledd, som klargjør at stifterne skal undertegne selskapets åpningsbalanse. Endringen tilsvarer den foreslåtte endringen i § 2–6. Se ellers punkt 13.1.

Til § 3–2

Det foreslås en endring i annet ledd nr. 4 som presiserer at hele kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen kommer til anvendelse hvis overkursfondet skal benyttes til andre formål enn de som er nevnt i § 3–2 annet ledd nr. 1 til 3. Endringen skal særlig klargjøre at også kravet i § 12–2 annet ledd om at det etter nedsettingen må være full dekning for selskapets bundne egenkapital, gjelder. Se punkt 13.3.

Til § 3–5

Det foreslås endringer i første ledd. Forslaget er nærmere behandlet i kapittel 3. Forslaget går ut på at bestemmelsen i nåværende første ledd tredje punktum flyttes frem og gis plassering foran nåværende annet punktum. Nåværende annet punktum splittes opp i nye tredje og fjerde punktum.

Formålet med endringsforslaget er å gjøre det klart at i tilfeller hvor grunnlaget for styrets handleplikt er at det er grunn til å anta at egenkapitalen har blitt mindre enn halve aksjekapitalen, skal siktemålet med de tiltak som styret skal foreslå etter nåværende annet punktum, være å gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Dersom egenkapitalen allerede må anses forsvarlig, vil det ikke være nødvendig for styret å foreslå tiltak.

Det foreslås videre at henvisningen i annet ledd endres som følge av omformuleringen av første ledd.

Til § 3–8

De foreslåtte endringene av § 3–8 er nærmere omtalt i kapittel 6.

Det foreslås endringer i første ledd som utvider bestemmelsens virkeområde. Forslaget innebærer at det ikke bare vil være avtaler mellom selskapet og en aksjeeier som omfattes, men også avtaler mellom selskapet og et styremedlem og mellom selskapet og daglig leder.

Videre omfattes avtaler mellom selskapet og en aksjeeiers morselskap. Formuleringen innebærer at også avtaler med morselskapets morselskap («bestemor») omfattes, jf. § 1–3 fjerde ledd. At avtaler med selskapets morselskap også skal følge reglene i § 3–8, er i samsvar med nåværende lov, men etter nåværende lov følger dette av § 3–9 første ledd tredje punktum, som foreslås opphevet.

Som følge av endringene i første ledd foreslås det en endring i overskriften til § 3–8 for å angi bestemmelsens virkeområde på en dekkende måte. Det samme gjelder overskriften til avsnitt IV i kapittel 3.

Det foreslås også en endring i angivelsen av hvilke avtaler mellom selskapet og den berørte krets som omfattes, ved at bestemmelsen endres til å gjelde alle slags avtaler uavhengig av hvem som yter vederlaget i penger. Dersom det er selskapets medkontrahent som skal yte vederlaget i penger, er det verdien av selskapets ytelse som er avgjørende for om bestemmelsen kommer til anvendelse. Det er presisert i lovteksten at selskapets ytelse skal vurderes til virkelig verdi. Presiseringen av at det er virkelig verdi som er avgjørende, tar også sikte på å forhindre tvil om hvorvidt § 3–6 tredje ledd får anvendelse ved vurdering av terskelen i § 3–8.

Som etter gjeldende lov er bestemmelsens virkeområde begrenset til avtaler der selskapets ytelse har en verdi som utgjør en tidel av aksjekapitalen eller mer. Etter gjeldende lov er det lagt til grunn at verdivurderingen skal foretas på det tidspunktet avtalen blir bindende for selskapet. Den norske Revisorforeninghar under høringen reist spørsmål om verdivurderingen ikke i stedet bør knyttes til tidspunktet for generalforsamlingsbeslutningen. Siden ytelsens verdi ofte vil innebære at det ikke skal holdes noen generalforsamling, går departementet ikke inn for en slik endring.

I første ledd annet punktum nr. 2 er det foreslått en ny unntaksregel for avtaler om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtaler om godtgjørelse til styremedlemmer, jf. § 6–10. Bestemmelsen er nærmere begrunnet i punkt 6.4.2.

Ordlyden i nr. 3, som svarer til nåværende nr. 2, er justert som følge av at første ledd er endret til å gjelde alle slags avtaler uavhengig av hvem som yter vederlaget i penger. En tilsvarende justering er også foreslått i annet ledd første punktum.

I første ledd annet punktum nr. 5foreslås en ny unntaksregel for avtaler der verdien av selskapets ytelse er mindre enn 50 000 kroner. Når det gjelder verdsettelsen av selskapets ytelse, antar advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. i sin høringsuttalelse at de prinsipper for beregningen av vederlaget som er lagt til grunn etter første ledd, også må kunne legges til grunn ved anvendelse av den foreslåtte bestemmelsen i nr. 5. Det pekes særlig på verdsettingen ved løpende avtaler med en viss oppsigelsestid, jf. uttalelsene i Ot.prp. nr. 23 (1996–97) side 45. Departementet er enig i dette.

Annet til fjerde ledd er foreslått omstrukturert. Nåværende annet ledd endres og blir nytt fjerde ledd. Nåværende tredje ledd endres også og blir nytt annet ledd. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

I det nye annet ledd (nåværende tredje ledd) er det tatt inn et nytt annet punktumom at redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Hensikten er å oppklare en usikkerhet om hva henvisningen til § 2–6 omfatter. Endringsforslaget tydeliggjør at en tilsvarende regel som i § 2–6 første ledd nr. 4 også gjelder etter § 3–8, slik at det blir uten betydning at § 2–6 første ledd nr. 4 etter sin ordlyd ikke omfatter tilfeller hvor det er motparten som skal yte pengevederlaget.

I det nye fjerde ledd (nåværende annet ledd) er det tatt inn en tilføyelse om at også avtaler med nærstående til en aksjeeiers morselskap omfattes. Tilsvarende følger av nåværende § 3–9 første ledd tredje punktum, og plasseringen må ses i sammenheng med at § 3–9 første ledd tredje punktum foreslås opphevet. Som følge av at personkretsen i første ledd er utvidet, endres fjerde ledd dessuten til å omfatte dem som opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd.

Til § 3–9

Første ledd tredje punktum foreslås opphevet som følge av de foreslåtte endringene i § 3–8. Det vises til merknadene til § 3–8 og til kapittel 6 ovenfor.

Til § 4–15

Det foreslås en endring i tredje ledd som sammen med endringer i §§ 4–19 og 4–20 tar sikte på å oppklare uklarheter ved dagens bestemmelser. Forslaget går ut på at lovens fravikelige hovedregel skal være at aksjeeierne har forkjøpsrett (løsningsrett) for aksjer som har skiftet eier, i motsetning til i dag hvor den fravikelige hovedregelen er at forkjøpsretten gjelder aksjer som skal avhendes eller for øvrig skifte eier. For det nærmere innholdet i forslaget vises til kapittel 9 og til merknadene til §§ 4–19 og 4–20.

Til § 4–19

Det foreslås endringer i første ledd første punktum som innebærer at lovens fravikelige hovedregel skal være at aksjeeierne har forkjøpsrett (løsningsrett) for aksjer som har skiftet eier, jf. den tilsvarende endringen av § 4–15. I annet punktum videreføres nåværende tredje ledd. Bestemmelsen foreslås flyttet som følge av en omredigering av § 4–19, se nedenfor om annet ledd.

Annet ledd endres til å regulere vedtektsfestet forkjøpsrett. Det følger av første punktum at det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne skal ha forkjøpsrett for aksjer som skal avhendes eller for øvrig skifte eier, eller at andre enn aksjeeierne skal ha forkjøpsrett. På bakgrunn av et innspill fra Den Norske Advokatforening er ordlyden noe justert i forhold til forslaget i høringsbrevet.

Det foreslås innført et nytt annet punktum, som klargjør at bestemmelsene i §§ 4–20 til 4–23 også gjelder for slik vedtektsfestet forkjøpsrett så langt de passer, med mindre vedtektene selv bestemmer noe annet.

Forslaget er nærmere begrunnet ovenfor i kapittel 9.

Til § 4–20

Bestemmelsen foreslås forenklet som følge av endringene i § 4–19. Selskapet skal straks varsle rettighetshaverne når det mottar melding om eierskifte etter § 4–12, eller dersom en aksjeeier underretter selskapet om at en aksje er avhendet. Endringen vil også innebære et mer entydig utgangspunkt for beregning av tomånedersfristen i § 4–23 og dermed forhindre enkelte tvilstilfeller som oppstår etter de nåværende bestemmelser.

Til § 6–15

Det foreslås en endring i første ledd som vil innebære at daglig leder skal gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling minst hver fjerde måned, i stedet for minst hver tredje måned som i dag. Se punkt 13.2.

Til § 6–17

Det foreslås en endring av første ledd første punktum, slik at ordlyden på dette punktet endres tilbake til utformingen av den tilsvarende bestemmelsen i § 8–16 annet ledd første punktum i aksjeloven 1976. Se nærmere kapittel 12.

Til § 6–19

Regelen i forslaget til aksjeloven § 6–19 første ledd tredje punktumom at fastsettelse av lønn og godtgjørelse til daglig leder skal skje i møte, innebærer at styret ikke kan velge å behandle saken skriftlig eller på annen måte utenfor møte. Med møte menes at styremedlemmene fysisk er samlet, jf. Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven (2. utg., Oslo 2004) side 523. Regelen er ikke til hinder for at saken forberedes av daglig leder, av styrets leder eller av en saksforberedende styrekomité. Det er selve beslutningen om lederlønnsfastsettelsen som må behandles i styremøte.

Fjerde punktumfastslår at det samme gjelder i tilfeller der styret velger å fastsette godtgjørelsen for andre ledende ansatte enn daglig leder. Denne regelen gjelder bare for tilfeller der den formelle beslutningen tas av styret. Regelen er ikke til hinder for at en daglig leder kan konsultere ett eller flere medlemmer av styret i forbindelse med at daglig leder treffer beslutning om fastsettelsen av godtgjørelsen for slike ledende ansatte, uten at det er nødvendig med styremøte i den forbindelse.

Se for øvrig om forslaget i punkt 15.12.

Til § 8–1

Det foreslås et nytt femte ledd i bestemmelsen. Forslaget er nærmere begrunnet i kapittel 10.

Som nevnt i punkt 10.1 har Lovavdelingen i Justisdepartementet antatt at aksjeloven skal forstås slik at tilbakebetaling av aksjonærlån og salg av egne aksjer mv. ikke innebærer at egenkapitalen «fylles opp» igjen slik at dette får betydning for beregningen av om selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital til i samme regnskapsår å foreta andre disposisjoner som krever fri egenkapital. Lovavdelingen antar i uttalelsen at dette blant annet innebærer at et lån til en aksjeeier etter §§ 8–7 flg. ikke kan gjøres opp ved utdeling av utbytte dersom selskapet ikke ellers har fri egenkapital som uansett dekker utbytteutdelingen. Grunnen til dette er at § 8–1 første ledd nr. 3 innebærer at aksjonærlån kommer til fradrag ved beregningen av fri egenkapital, mens det ved beregningen ikke kan tas hensyn til en tilbakebetaling av lånet som foretas etter 31. desember.

Forslaget går ut på at i den grad et lån avvikles ved at lånet avregnes i utbyttet, kommer det ikke til fradrag ved beregningen av fri egenkapital. Hvis det foretas en slik avregning, innebærer forslaget med andre ord at det ved beregningen av hvor stort utbytte som kan utdeles, kan tas hensyn til tilbakebetalingen som skjer gjennom avregningen.

Bestemmelsen får bare anvendelse i den grad kreditten «avvikles ved at den avregnes i utbyttet». Det må dermed foretas en direkte avregning mellom lånebeløpet og utbyttet, se om slike disposisjoner Hugo P. Matre i Tidsskrift for forretningsjus 2003/1 side 20 flg. Avregning må være basert på en avtale mellom selskapet og aksjeeieren om at utbyttet ikke kommer til utbetaling til aksjeeieren, men i stedet gir grunnlag for en ettergivelse av lånet, eventuelt kan avregningen gjennomføres som motregning dersom vilkårene for dette er til stede. Bestemmelsen innebærer ikke i seg selv noen hjemmel for selskapet til å foreta avregning, eventuelt motregning.

§ 8–1 regulerer beregningen av fri egenkapital ved utdeling av utbytte, men har gjennom henvisninger også betydning for beregningen for andre typer disposisjoner som etter loven skal ligge innenfor fri egenkapital, se punkt 10.1. Den foreslåtte bestemmelsen i femte ledd kommer imidlertid ikke til anvendelse ved erverv av egne aksjer, jf. § 9–3, eller kapitalnedsetting, jf. § 12–2. Dette fremkommer ved at §§ 9–3 og 12–2 viser til andre deler av § 8–1, og ikke til det nye femte leddet.

Til § 8–10

Det foreslås endringer i første ledd som begrenser bestemmelsens virkeområde i forhold til den nåværende utformingen av bestemmelsen. Finansieringsforbudet gjelder i dag ved erverv av «aksjer i selskapet, eller av aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern», men foreslås begrenset til bare å gjelde erverv av aksjer i selskapet selv eller selskapets morselskap. Begrunnelsen for forslaget er at formålet bak finansieringsforbudet ikke i like stor grad slår til ved erverv av aksjer i andre konsernselskaper enn morselskapet, se kapittel 11.

Som en følge av forslaget om å begrense bestemmelsens virkeområde kan alternativet om erverv av andeler oppheves. Dette forenkler bestemmelsen, og det foreslås derfor at regelen i nåværende annet punktum om rett til å erverve aksjer tas inn i første punktum. Første ledd får etter dette bare ett punktum.

Til § 10–1

Det foreslås en endring i annet ledd nr. 7, som medfører at det ikke vil være nødvendig å fastsette et bestemt regnskapsår som angivelse av når nye aksjer gir rett til utbytte. Det kan i stedet fastsettes et bestemt tidspunkt. Lovens krav vil fremdeles være oppfylt dersom det angis fra hvilket regnskapsår aksjene gir rett til utbytte. Se punkt 4.4 for nærmere begrunnelse for forslaget.

Til § 10–14

Det foreslås endringer i tredje ledd første punktumsom tar sikte på å klargjøre at den kvantitative begrensningen i første punktum skal vurderes i forhold til aksjekapitalen på den tid da fullmakten blir registrert. Dette innebærer at dersom det er vedtatt en kapitalforhøyelse som ennå ikke er registrert, kan fullmakt gis for inntil halvdelen av den vedtatte aksjekapitalen. Vilkåret for dette er at kapitalforhøyelsen blir registrert i Foretaksregisteret, jf. § 10–10, senest samtidig med registrering av fullmakten, jf. § 10–16.

Det foreslås også en endring som presiserer at den kvantitative begrensningen gjelder fullmaktens beløp. I dag viser begrensningen til «[d]et samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter styrefullmakten», og enkelte har oppfattet dette slik at fullmakten kan gjelde et større beløp så lenge fullmakten ikke benyttes utover lovens begrensning. Den foreslåtte endringen tar sikte på å klargjøre at bestemmelsen begrenser hva fullmakten kan gå ut på.

Endringsforslagene er nærmere begrunnet i punkt 4.3.

Til § 11–2

Det foreslås en endring i tredje ledd nr. 11, som tilsvarer den foreslåtte endringen i § 10–1 annet ledd nr. 7. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen og til punkt 4.4.

Til § 11–8

Det foreslås endringer i tredje ledd i samsvar med de foreslåtte endringene i § 10–14 tredje ledd, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen. Se også punkt 4.3.

Til § 11–10

Det foreslås innført bestemmelser i aksjeloven om utstedelse av tegningsrettsaksjer i nye §§ 11–10 og 11–11 og frittstående tegningsretter i nye §§ 11–12 og 11–13. I dag er det bare allmennaksjeselskaper som har adgang til å utstede slike finansielle instrumenter, jf. allmennaksjeloven §§ 11–10 til 11–13. De foreslåtte bestemmelsene i aksjeloven §§ 11–10 til 11–13 tilsvarer disse bestemmelsene, men er tilpasset forskjellene som ellers gjelder mellom aksjeloven og allmennaksjeloven tilsvarende de forskjeller som gjelder for reguleringen av lån etter §§ 11–1 til 11–9 i de to lovene. Den nærmere begrunnelsen for forslaget fremgår av kapittel 5.

Forslaget innebærer at nåværende § 11–10 blir ny § 11–14. Dette gjøres for å beholde lik paragrafnummerering i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Til § 11–11

Det foreslås en bestemmelse som tilsvarer allmennaksjeloven § 11–11, med unntak av at det for aksjeselskaper ikke oppstilles noe krav om at rettighetene til å kreve utstedt aksjer skal innføres i et tegningsrettsregister, se nærmere punkt 5.4. For øvrig vises det til merknadene til § 11–10.

Til § 11–12

Det foreslås en bestemmelse som tilsvarer allmennaksjeloven § 11–12 om utstedelse av frittstående tegningsretter. Det vises til merknadene til § 11–10 og begrunnelsen for forslaget i kapittel 5.

Til § 11–13

Det foreslås en bestemmelse som tilsvarer allmennaksjeloven § 11–13, se merknaden til § 11–10. En forskjell er likevel at det for aksjeselskaper ikke oppstilles noe krav om at rettighetene til å kreve utstedt aksjer skal innføres i et tegningsrettsregister, se nærmere om dette punkt 5.4. En annen forskjell er at det er gitt en regel om bevis for tegningsretten i annet ledd, se punkt 5.4.

Til § 11–14

Tilføyelsen av nye §§ 11–10 til 11–13 innebærer at nåværende § 11–10 blir ny § 11–14. For øvrig er bestemmelsen uendret.

Til § 13–1

Det foreslås en endring i annet punktum som klargjør at dersom et allmennaksjeselskap yter vederlagsaksjer i en fusjon etter § 13–2 annet ledd, er det allmennaksjelovens bestemmelser som kommer til anvendelse på forholdet. Det mest typiske tilfellet er dersom det overtakende selskapets morselskap er et allmennaksjeselskap og yter vederlagsaksjene, men allmennaksjeloven vil også komme til anvendelse dersom vederlagsaksjene skal ytes av et annet datterselskap til morselskapet dersom dette datterselskapet er et allmennaksjeselskap. Dersom morselskapet er et allmennaksjeselskap, men vederlagsaksjene ytes av et annet datterselskap som er et aksjeselskap, er det fortsatt aksjelovens bestemmelser som skal gjelde.

Forslaget er nærmere begrunnet i punkt 7.2.

Til § 13–16

Det foreslås et nytt tredje leddsom innebærer at når det overtakende selskapet gir melding til Foretaksregisteret om at en fusjon som er omfattet av § 13–2 annet ledd, skal tre i kraft, skal det også gis melding om at vilkårene i § 13–2 annet ledd er oppfylt på ikrafttredelsestidspunktet. Formålet er å lette Foretaksregisterets kontroll med konsernfusjoner. Se nærmere punkt 7.1.

Til § 13–17

Henvisningene i tredje ledd til regnskapsloven §§ 2–2 og 2–7 foreslås endret som følge av at disse bestemmelsene er erstattet av bokføringsloven §§ 6 og 13. Se punkt 13.4.3.

Til § 13–24

Det foreslås en endring i første ledd som utvider virkeområdet for forenklet fusjon mellom heleide datterselskaper. Etter gjeldende rett kommer de forenklede fusjonsreglene bare til anvendelse dersom eieren er norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Den foreslåtte endringen innebærer at eierens nasjonalitet, organisasjonsform eller status for øvrig ikke får betydning for om de forenklede fusjonsreglene kan komme til anvendelse. Se for øvrig punkt 7.3.

Til § 14–1

Det foreslås en endring i annet ledd som innebærer at dersom et allmennaksjeselskap yter vederlagsaksjer i en fisjon etter § 14–2 tredje ledd, er det allmennaksjelovens bestemmelser som kommer til anvendelse på forholdet. Det vises til merknadene til § 13–1, som foreslås endret på samme måte. Se ellers punkt 7.2 om begrunnelsen for forslaget.

Til § 16–4

Det foreslås en endring i første ledd annet punktum som presiserer at utgangspunktet for fristberegningen for kreditorvarsel ved oppløsning er tidspunktet for kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Forslaget er i samsvar med de endringer som ble foretatt i andre kunngjøringsregler ved lov 5. september 2003 nr. 92. Se punkt 13.4.1.

Til § 16–9

Det foreslås en endring i første ledd som kun innebærer en språklig tilpasning til den endringen som foreslås i § 16–4. Det vises til punkt 13.4.1.

Til § 16–10

Henvisningene i tredje ledd til regnskapsloven §§ 2–2 og 2–7 foreslås endret som følge av at disse bestemmelsene er erstattet av bokføringsloven §§ 6 og 13. Se punkt 13.4.3.

Til § 16–17

Det forslås et nytt tredje ledd med en generell hjemmel i første punktum for Kongen (eller det departement myndigheten delegeres til) til å kunne gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning hvis «vesentlige samfunnsmessige hensyn» tilsier det. Det fremgår av bestemmelsen at vedtaket innebærer at selskapet «tillates å drive videre». Dette innebærer at selskapet kan fortsette til tross for det ulovlige forholdet. Dette har særlig betydning i tilfeller der lovens krav til styrets sammensetning ikke er oppfylt, og innebærer at styret er funksjonsdyktig til tross for at det ikke fullt ut oppfyller lovens krav. Bestemmelsen forutsetter for øvrig at inngrepet skjer før saken er tatt til behandling i tingretten, da dette antas å være mest ryddig i forhold til tingrettens saksbehandling. En identisk bestemmelse er foreslått i allmennaksjeloven. Se nærmere punkt 17.3.2.

Etter annet punktum skal et vedtak om å avstå fra tvangsoppløsning etter første punktum kombineres med et pålegg om tvangsmulkt for å få selskapet til å etterleve de bestemmelser som kunne gi grunnlag for tvangsoppløsning. Tvangsmulkten må fastsettes som en løpende mulkt for hver dag, uke eller annen tidsperiode. Pålegget må inneholde en frist som gjør det mulig å oppfylle bestemmelsen før tvangsmulkten begynner å løpe. Pålegget om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7–2 bokstav d. Tvangsmulkten tilfeller statskassen. Spørsmål om å frafalle påløpt tvangsmulkt hører under Stortingets bevilgningsmyndighet, jf. Grunnloven § 75 bokstav d.

Til § 17–1

Forslaget til endring av paragrafoverskriften innebærer at uttrykket «Erstatning for tap påført selskapet» erstattes med «Erstatningsansvar». Forslaget må ses i sammenheng med øvrige forslag til endringer i paragrafen (se kapittel 16) og tar sikte på å gi et mer dekkende uttrykk for bestemmelsens nye innhold.

Første ledd viderefører i det vesentlige tidligere § 17–1, men bestemmelsen foreslås endret i to henseender. For det første er «aksjeeier» og «andre» tatt med som skadelidte i tillegg til «selskapet». Ordet «andre» vil typisk kunne omfatte selskapets kreditorer, men er ikke begrenset til disse.

Av språklige hensyn foreslås videre at uttrykket «under utførelsen av sin oppgave» erstattes med uttrykket «i den nevnte egenskap». Forslaget er ment å klargjøre at skadevoldelsens tilknytning til den selskapsrettslige egenskap eller funksjon skal være avgjørende ved fastleggelsen av ansvaret.

Forslaget tar ikke sikte på å innebære noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett på området.

Det vises til merknadene i punkt 16.2.

Forslaget til annet ledd første punktum innebærer at det innføres en bestemmelse om medvirkeransvar i § 17–1, se punkt 16.3 om bakgrunnen. Forslaget tar sikte på å regulere en særlig aktuell og praktisk ansvarssituasjon, men må suppleres av ulovfestede erstatningsregler, se nærmere punkt 16.3.4.2. Forslaget bygger delvis på den tidligere medvirkningsregelen i aksjeloven 1976 § 15–1 annet punktum, se nærmere punkt 16.3.4.2.

Etter forslaget er ansvarssubjektet «den som … har medvirket til» skadevoldelse som nevnt i forslaget til § 17–1 første ledd. Medvirkeransvaret er således ikke begrenset til aksjeeier eller annen person med en selskapsrettslig egenskap, jf. forslaget til § 17–1 første ledd. Også andre med en relasjon til selskapet, herunder en finansinstitusjon eller en kommune (som ikke er aksjeeier i selskapet), kan være medvirker etter forslaget.

Spørsmålet om når det foreligger ansvarsbetingende medvirkning etter forslaget, jf. formuleringen «som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til» bør løses på samme måte som etter aksjeloven 1976 § 15–1 annet punktum. Rettspraksis og juridisk teori rundt denne bestemmelsen vil fortsatt kunne ha relevans. Hvorvidt medvirkning har funnet sted, vil bevismessig sett bero på alminnelige bevisregler for erstatningssaker, og rettslig sett på alminnelige erstatningsrettslige vurderinger. Forslaget inneholder ingen presumsjonsregel slik forslaget til § 17–2 annet punktum i aksjelovene i Ot.prp. nr. 23 (1996–97) la opp til, se punkt 2.3.1. Medvirkning kan typisk anses å foreligge «hvis en aksjeeier eller en annen direkte og konkret har påvirket den daglige leders eller vedkommende tillitspersons konkrete skadevoldende forhold. Relevant påvirkning kan være en tilskyndelse, typisk en instruks, som den daglige leder eller tillitspersonen har fulgt eller i all fall lagt vesentlig vekt på ved sine vurderinger. Relevant medvirkning kan også være konkret bistand til det skadevoldende forhold på annen måte», jf. Aarbakkes utredning punkt 3.3.3. Begrepet medvirkning tar derimot ikke sikte på det at en aksjeeier eller en annen person har bidratt til valg eller utpeking av en tillitsperson eller en annen person med en selskapsrettslig egenskap som eventuelt senere forvolder skade, jf. forslaget § 17–1 første ledd. Som utgangspunkt mener departementet videre at det forhold at «en daglig leder eller en tillitsperson har en mer eller mindre løpende kontakt med typisk en aksjeeier, for eksempel for å drøfte den «politikk» den daglige leder eller tillitspersonen bør følge når vervet utføres», jf. utredningen punkt 3.3.3, ikke i seg selv kan anses som medvirkning. Etter omstendighetene kan forholdet likevel måtte anses å falle inn under medvirkningsbegrepet. Den nærmere grensetrekkingen må finne sted i rettsapparatet og i juridisk teori.

Medvirkeransvar er betinget av at det foreligger et ansvarsgrunnlag i forhold til hovedmannen, jf. henvisningen til første ledd («skadevolding som nevnt i første ledd»). Medvirkeren selv trenger ikke å ha brutt noen regel eller norm. I stedet er medvirkeransvaret direkte knyttet til erstatningsansvaret i forslaget til aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1 første ledd. Annen medvirkning (når det ikke foreligger et ansvarsgrunnlag i forhold til hovedmannen) må bedømmes etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Forslaget til annet ledd annet punktum tar imidlertid sikte på å klargjøre at medvirkeransvar ikke skal være betinget av at også skadevolderen (hovedpersonen) har utvist den nødvendige skyld. Det er med andre ord tilstrekkelig at hovedmannens forhold er rettsstridig (objektiv uaktsomhet).

Til § 20–6

Bestemmelsen foreslås ikke endret, men tas med i lovforslaget for å rette opp en inkurie. Se punkt 13.4.2.

Til § 20–7

Bestemmelsen foreslås ikke endret, men tas med i lovforslaget for å rette opp en inkurie. Se punkt 13.4.2.

20.2 Merknader til endringene i allmennaksjeloven

Til § 1–4

Endringsforslagene er delvis de samme som endringene av aksjeloven § 1–4. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen. I tillegg foreslås det å føye til en henvisning til den foreslåtte nye § 6–16 a første ledd tredje punktum nr. 3, slik at det i forhold til denne bestemmelsen ikke er avgjørende om morselskapet er et norsk allmennaksjeselskap.

Til § 2–8

Forslaget er det samme som forslaget om å endre § 2–8 i aksjeloven. Se ellers punkt 13.1.

Til § 3–2

Forslaget er det samme som forslaget til endring i aksjeloven § 3–2. Se ellers punkt 13.3.

Til § 3–5

Forslaget er det samme som forslaget til endring i aksjeloven § 3–5, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen og til kapittel 3.

Til § 3–8

Det foreslås de samme endringene som i aksjeloven § 3–8, bortsett fra at det ikke føyes til et nytt første ledd nr. 5. Et slikt unntak er unødvendig i allmennaksjeloven, siden § 3–8 som en følge av lovens krav til minste aksjekapital uansett ikke kommer til anvendelse på avtaler hvor selskapets ytelse har en lavere verdi enn 50 000 kroner. Det vises for øvrig til merknadene til aksjelovens bestemmelse og til kapittel 6.

Til § 3–9

Første ledd tredje punktum foreslås opphevet. Forslaget er det samme som forslaget om å endre § 3–9 i aksjeloven. Det vises til merknadene til aksjelovens bestemmelse og til kapittel 6 ovenfor.

Til § 4–2

Det foreslås et nytt annet ledd i bestemmelsen, hvor det fastslås at avhenderen og erververen av en aksje kan avtale at avhenderen kan utøve rettigheter som aksjeeier frem til disse går over på erververen. Etter gjeldende rett er det omstridt om det er adgang til å inngå en slik avtale, eller om avhenderen mister sine aksjonærrettigheter i alle tilfeller hvor han ikke lenger har reell aksjonærinteresse i selskapet.

Forslaget innebærer ingen endring i forhold til gjeldende rett når det gjelder vurderingen av om avhenderen har mistet sin reelle aksjonærinteresse og derfor – i mangel av avtale som nevnt – ikke lenger har stemmerett i selskapet. Forslaget vil imidlertid innebære at denne vurderingen mister sin praktiske betydning i de tilfeller hvor avtale inngås.

Bestemmelsen omfatter etter ordlyden alle typer rettigheter som er knyttet til en aksje. Om dette heter det i høringsbrevet:

«Den foreslåtte bestemmelsen gjelder ikke bare stemmerett, men er formulert slik at den omfatter alle typer rettigheter som er knyttet til aksjer. Bestemmelsen kan ikke forstås slik at den er ment å endre det underliggende rettslige utgangspunktet når det gjelder adgangen for en avhender til å utøve aksjonærrettigheter i tilfeller hvor aksjonærrettighetene ennå ikke er gått over på erververen. Bestemmelsen kan med andre ord ikke leses slik at avhenderen generelt er forhindret fra å utøve aksjonærrettigheter i selskapet dersom det ikke er inngått noen avtale mellom avhenderen og erververen om utøvelsen av slike rettigheter. I hvilken grad avhenderen kan utøve aksjonærrettigheter i et slikt tilfelle, vil bero på en tolkning av den enkelte bestemmelse. I Polarisdommen ble det lagt til grunn at en avhender som ikke lenger hadde aksjonærinteresse i selskapet, ikke kunne utøve stemmerett på generalforsamlingen. Det er ikke opplagt at et slikt prinsipp uten videre skal legges til grunn på samme måte i forhold til andre bestemmelser om aksjonærrettigheter. Hensynene kan vurderes noe forskjellig alt etter hvilken rettighet det er tale om, og departementet anser det mest hensiktsmessig at slike spørsmål finner sin løsning i praksis.»

Forslaget innebærer ikke at det kan avtales at erververen skal overta stemmeretten etter en slik avtale. Erververens stilling vil fortsatt være uttømmende regulert i første ledd.

Det må kreves uttrykkelige holdepunkter i avtalen for å kunne si at det er avtalt mellom partene at avhenderen skal beholde stemmeretten. Det bør ikke være tilstrekkelig om det i en avtale eksempelvis uttales at eiendomsretten til aksjene går over til erververen på en fremtidig dato.

Til § 5–6

I § 5–6 foreslås et nytt tredje ledd om generalforsamlingens behandling av den erklæringen om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte som kreves etter forslaget til en ny § 6–16 a i allmennaksjeloven, jf. alminnelige merknader kapittel 15.

Hele erklæringen skal forelegges for generalforsamlingen til behandling, jf. tredje ledd første punktum. Forslaget er her i tråd med hovedprinsippene i rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse punkt 4.1 om at erklæringen skal være en egen post på generalforsamlingen. Redegjørelsen i erklæringen for hvordan retningslinjene for det foregående regnskapsåret er blitt gjennomført (jf. forslaget § 6–16 a tredje ledd), samt redegjørelsen for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser, pensjons- og etterlønnsordninger mv. (jf. forslaget § 6–16 a fjerde ledd), er viktig informasjon for generalforsamlingen når den skal vurdere om de gjeldende retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen har fungert tilfredsstillende eller ikke, og om man ønsker endringer.

For den delen av erklæringen som består av retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen for det kommende regnskapsåret, jf. forslaget § 6–16 a tredje ledd, skal det etter § 5–6 tredje ledd annet punktum holdes en rådgivende avstemning på generalforsamlingen. Dette er i tråd med hovedprinsippene i rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse punkt 4.2 om at generalforsamlingen skal avholde en avstemning (enten obligatorisk eller rådgivende) over erklæringen. Avstemningen innebærer at aksjeeierne må ta stilling til styrets forslag til retningslinjer, og at det gjøres tydelig for styret om generalforsamlingens flertall støtter opp om den lederlønnspolitikken som styret vil legge opp til, eller ikke. At avstemningen er rådgivende, innebærer at det likevel vil være opp til styret selv om det vil følge generalforsamlingens syn eller ikke. Om generalforsamlingens flertall ikke gir sin tilslutning til de foreslåtte retningslinjene, er det derfor opp til styret om det vil fremlegge et endret forslag som er mer i tråd med aksjonærflertallets syn, til ny avstemning på generalforsamlingen.

Tredje ledd tredje punktumgjør unntak fra hovedregelen om at generalforsamlingens avstemning bare er av rådgivende karakter, for så vidt gjelder aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser, jf. § 6–16 a første ledd tredje punktum nr. 3. For slike godtgjørelser er etter forslaget generalforsamlingens godkjennelse av retningslinjene nødvendig. Forslaget er her i tråd med hovedprinsippet i rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse punkt 6.1, som krever at generalforsamlingen skal godkjenne retningslinjer for bruken av aksje- og aksjeverdibaserte kompensasjonssystemer på forhånd (altså før det er aktuelt med en konkret tildeling av slike rettigheter). At generalforsamlingens godkjennelse er nødvendig, innebærer at retningslinjer om slike ordninger må anses å mangle dersom styret på generalforsamlingen ikke oppnår aksjonærflertallets godkjennelse av retningslinjene på dette punktet. At retningslinjer om aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser mangler, vil igjen innebære at styret ikke har fått den nødvendige godkjennelsen fra generalforsamlingen til å inngå avtaler om slike ordninger for det kommende regnskapsåret.

I § 5–6 fjerde leddforeslås en regel om at styrets erklæring om lønn og godtgjørelse skal sendes ut før den ordinære generalforsamlingen, på samme måte som årsregnskapet mv. Dette er i tråd med punkt 4.2 i rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse.

Til ny § 6–16 a

Forslaget § 6–16 a omhandler styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Se kapittel 15.

Første leddgir generelle regler om erklæringen. Etter første punktumskal erklæringen gjelde fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Med uttrykket «ledende ansatte» faller styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer utenfor. Det er ikke noe i veien for at selskapet kan utarbeide retningslinjer også for fastsettelsen av vederlaget til disse, men dette faller utenfor virkeområdet til forslaget § 6–16 a. Begrepet «ledende ansatte» er det samme som i regnskapslovens bestemmelser om ytelser til ledende personer, jf. § 7–31 b. Se også allmennaksjeloven § 4–12, der det samme begrepet er brukt. Det vises til punkt 15.9 når det gjelder det nærmere innholdet i dette begrepet.

Erklæringen skal etter hovedregelen i første punktum utarbeides av styret. Annet punktumåpner imidlertid for at oppgaven kan legges til et annet organ i vedtektene. Dette kan særlig være aktuelt der oppgaven med å tilsette daglig leder er lagt til et annet organ, se § 6–2 annet ledd.

Tredje punktum angir hva slags lønn og godtgjørelse erklæringen skal omhandle. I tillegg til vanlig lønn skal erklæringen omfatte bruk av naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser, pensjons- og etterlønnsordninger, samt alle former for variable elementer i godtgjørelsen eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.

Når det gjelder tredje punktum nr. 3 om aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger, har Den Norske Advokatforeningi høringen etterlyst en klargjøring av om nr. 3 også omfatter slike ordninger som er knyttet til aksjer i andre selskaper innenfor det samme konsernet. Det er derfor presisert i lovteksten at også slike ordninger omfattes. Man kan merke seg at nr. 3 omfatter alle typer av godtgjørelser som er knyttet til aksjekursen. For eksempel vil også bonuser som er knyttet til aksjekursen være omfattet.

Annet til fjerde ledd gir regler om det nærmere innholdet av erklæringen.

Etter annet ledd første punktum skal erklæringen inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret. At retningslinjene skal gjelde for det kommende regnskapsåret, er også regelen i rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse, jf. punkt 3.2 i rekommandasjonen.

Retningslinjene bør for det første angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk, jf. annet punktum. Det er etter dette ikke noe krav etter loven at det angis slike hovedprinsipper, bare en oppfordring om dette. Det foreslås ikke nærmere lovregler om hva som anses å utgjøre hovedprinsippene. I utgangspunktet vil det først og fremst være forhold knyttet til den ikke-variable delen av godtgjørelsen, det vil si basislønnen, som faller inn under dette, siden andre deler av godtgjørelsen er omfattet av regelen i tredje punktum.

Tredje punktum krever for det første at det angis om det skal kunne ytes godtgjørelse i tillegg til basislønn. Retningslinjene må dermed angi noe om godtgjørelse ved siden av basislønn både for det tilfellet at det skal være adgang til å yte slik godtgjørelse, og for det tilfellet at det ikke skal være adgang til dette. Videre skal eventuelle rammer eller betingelser for godtgjørelsen angis. Alternativt skal det oppgis at det ikke skal gjelde rammer eller betingelser. Se for øvrig punkt 15.6 når det gjelder innholdet av retningslinjene.

Det følger av fjerde og femte punktum at retningslinjene i utgangspunktet bare er veiledende for styret. Når det gjelder aksje- og aksjeverdibaserte ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr. 3, foreslås likevel at retningslinjene skal være bindende. Se nærmere punkt 15.8 om dette. At retningslinjene er bindende, innebærer at styret ikke har myndighet til å inngå avtaler i strid med retningslinjene.

At retningslinjene er veiledende, innebærer at styret har full kompetanse til å fravike dem. Det kan være gode grunner for at styret enten i et enkeltstående tilfelle eller mer generelt opplever at det er et reelt behov for å fravike de retningslinjene som har vært fremlagt for avstemning på generalforsamlingen. I så fall skal hvert enkelt avvik fra de retningslinjene som har vært fremlagt for generalforsamlingen, uansett protokolleres, jf. femte punktum.

Etter tredje leddskal godtgjørelseserklæringen også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført. Hvordan denne redegjørelsen nærmere skal legges opp, vil langt på vei avhenge av hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen i det enkelte selskapet er lagt opp. Når det gjelder rammer og vilkår som retningslinjene eventuelt setter for anvendelsen av ulike typer elementer i lederlønnen, vil redegjørelsen måtte omtale på hvilken måte disse rammene og vilkårene er fulgt opp. Videre vil det være naturlig å gi en begrunnelse for hvorfor rammer og vilkår eventuelt ikke er fulgt opp.

Det kan tenkes at retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen ikke inneholder noen nærmere rammer eller vilkår for bruk av en eller flere former for godtgjørelse. I disse tilfellene følger det likevel av tredje ledd at erklæringen uansett skal redegjøre for den lederlønnspolitikken som faktisk har vært ført. Departementet foreslår ikke en nærmere regulering av hva redegjørelsen etter tredje ledd skal inneholde, jf. om begrunnelsen for dette punkt 15.6.3. Det vil være i tråd med dagens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse at erklæringen blant annet omtaler den relative betydningen av basislønnen i forhold til variable elementer i lønnen, samt bruken av ytelseskriterier og tildelingskriterier mv., jf. prinsippene i punkt 3.3 i rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse, samt punkt 11 i «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse».

Etter fjerde leddskal erklæringen videre inneholde en redegjørelse for virkningene for selskapet og for aksjeeierne av de enkelte avtaler om naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser, pensjonsordninger og etterlønnsordninger mv. som er inngått eller endret i det foregående regnskapsåret. Eksempler på virkningene for aksjeeierne er mulige utvanningseffekter i forbindelse med aksjebaserte godtgjørelsestyper. Virkningene for selskapet kan for eksempel være de fremtidige kostnadene knyttet til de avtalene om denne typen tilleggsytelser som er inngått. Regnskapsloven stiller i § 7–31 b krav til opplysninger om aksjebasert godtgjørelse, i § 5–9 a slås det fast at aksjebasert godtgjørelse skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, og i § 7–11 a stilles det krav til redegjørelser for aksjebasert godtgjørelse. De spesifiserte opplysningene som skal gis om verdien for de enkelte godtgjøringselementer, vil i stor grad være relevant for å vurdere den økonomiske virkningen for selskapet. Regnskapsloven har imidlertid ikke noe særskilt krav om at det skal redegjøres for utvanningseffekten for aksjeeierne av aksjebaserte godtgjørelsesordninger. Det gir mer tilgjengelig informasjon til aksjeeierne å oppstille et generelt krav til at det skal redegjøres for virkningene for selskapet og for aksjeeierne. Fjerde ledd utfyller derfor regnskapslovens bestemmelser om opplysningsplikt når det gjelder aksjebaserte godtgjørelsesordninger.

Til § 6–17

Det foreslås en endring tilsvarende endringen av aksjeloven § 6–17. Se nærmere kapittel 12.

Til § 6–19

Det vises til alminnelige merknader punkt 15.12 og til spesialmerknadene til det tilsvarende forslaget til endring i aksjeloven § 6–19.

Til § 6–37

Forslaget til endring i § 6–37 tredje ledd er en konsekvens av at godtgjørelseserklæringen inntas som et obligatorisk punkt på dagsordenen på generalforsamlingen, se merknaden til § 5–6. Det er da naturlig at bedriftsforsamlingen også gis anledning til å uttale seg om dette før generalforsamlingen.

Til § 8–1

Forslaget er det samme som forslaget til endring i aksjeloven § 8–1. Det vises til merknadene til aksjelovens bestemmelse og til kapittel 10.

Til § 8–10

Forslaget til endring i første ledd er det samme som forslaget til endring i aksjeloven § 8–10. Det vises til merknadene til aksjelovens bestemmelse, som har tilsvarende relevans.

Som følge av at forbudet i første ledd foreslås begrenset til bare å gjelde erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, foreslås det videre en konsekvensendring i annet ledd, for å beholde lik formulering av anvendelsesområdet i første og annet ledd.

Forslagene er nærmere begrunnet i kapittel 11 ovenfor.

Til § 10–1

Det foreslås en endring i annet ledd nr. 8, som tilsvarer den foreslåtte endringen i aksjeloven § 10–1 annet ledd nr. 7. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen og til punkt 4.4.

Til § 10–4

Det foreslås en endring i tredje ledd, ved at fjerde og femte punktum foreslås opphevet. I dag har børsstyret myndighet til å pålegge styret i et allmennaksjeselskap å selge ubrukte tegningsretter ved en kapitalforhøyelse dersom det må antas at tegningsrettene vil få en betydelig verdi. Forslaget innebærer at styret fortsatt vil kunne beslutte salg av ubrukte tegningsretter, men at ingen utenforstående instans vil kunne pålegge slikt salg. Bestemmelsen bringes med dette i samsvar med aksjeloven § 10–4. Det vises til nærmere omtale av forslaget i punkt 4.5.

Til § 10–7

Det foreslås et nytt fjerde ledd som åpner for at selskapet kan avgi en skadesløserklæring overfor en tilrettelegger ved en kapitalforhøyelse. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt 4.2. Det foreslås ikke noen tilsvarende bestemmelse i aksjeloven.

Adgangen til å avgi skadesløserklæringer foreslås i første punktumbegrenset til å gjelde overfor profesjonelle tilretteleggere. Uttrykket «som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger kapitalforhøyelsen» er det samme som er brukt i verdipapirhandelloven § 2–11, og skal forstås på samme måte. Det er redegjort for forståelsen av begrepet i Ot.prp. nr. 12 (2004–2005) punkt 14.5.

Etter annet punktum er ansvaret begrenset til aksjekapital og overkurs som innbetales som følge av kapitalforhøyelsen. Utgifter til kapitalforhøyelsen skal imidlertid trekkes fra beløpet etter samme prinsipp som etter § 10–12 annet ledd annet punktum.

Til § 10–12

Det foreslås nye regler i fjerde leddannet punktum om intervensjonsbetaling når en tegner ved en kapitalforhøyelse misligholder sin innskuddsforpliktelse. Se nærmere punkt 4.1 om begrunnelsen for forslaget. De foreslåtte reglene gjelder bare for kapitalforhøyelser hvor tegningstilbud rettes til 100 personer eller flere og gjelder et beløp på minst 100 000 euro. Disse vilkårene er de samme som for prospektplikten etter verdipapirhandelloven § 5–2, men likevel slik at det ikke kreves at tilbudet gjelder det norske markedet.

Når det foretas en intervensjonsbetaling, skal de aktuelle aksjene registreres på en egen konto i verdipapirregisteret, jf. annet punktum nr. 1. Aksjene skal stå registrert på denne kontoen inntil de kan overføres til tegnerens konto, dersom denne gjør opp aksjeinnskuddet. I motsatt fall skal aksjene stå registrert på kontoen inntil de overføres til intervensjonsbetalerens konto, dersom denne velger å overta aksjene etter forslagets nr. 2 eller nr. 3, eller de overføres til kontoen til den som kjøper aksjene dersom intervensjonsbetaleren selger aksjene i markedet. Aksjene gir ikke rettigheter i selskapet så lenge de står på denne særskilte kontoen.

Etter nr. 2kan intervensjonsbetaleren overta aksjen eller selge den dersom tegneren ikke har gjort opp aksjeinnskuddet innen syv dager etter at det er gitt oppfordring om dette. Oppfordringen kan sendes før registreringen av kapitalforhøyelsen, og umiddelbart etter forfall, men ikke før forfallsfristen er oversittet.

Etter nr. 3 kan aksjen selges eller overtas allerede tre dager etter forfall og uten at tegneren er gitt skriftlig oppfordring om å betale. Forutsetningen er at dette fremgår av tegningsgrunnlaget, jf. § 10–7. Salg eller overtakelse av aksjen forutsetter likevel at kapitalforhøyelsen er registrert, jf. §§ 10–10 og 10–11.

Til § 10–14

Forslaget er det samme som forslaget til endring i aksjeloven § 10–14. Det vises til merknadene til aksjelovens bestemmelse, som har tilsvarende relevans.

Til § 11–2

Det foreslås en endring i annet ledd nr. 12, som tilsvarer den foreslåtte endringen i aksjeloven § 10–1 annet ledd nr. 7. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen og til punkt 4.4.

Til § 11–8

Det foreslås endringer i tredje ledd i samsvar med de foreslåtte endringene i § 10–14 tredje ledd og aksjeloven § 10–14 tredje ledd og § 11–8 tredje ledd. Det vises til merknadene til endringen av aksjeloven § 10–14, som har tilsvarende relevans.

Til § 11–10

Det foreslås en endring i annet ledd nr. 5, som tilsvarer den foreslåtte endringen i aksjeloven § 10–1 annet ledd nr. 7. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen og til punkt 4.4.

Til § 11–12

Det foreslås en endring i annet ledd nr. 10, som tilsvarer den foreslåtte endringen i aksjeloven § 10–1 annet ledd nr. 7. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen og til punkt 4.4.

Til § 13–1

Forslaget svarer til forslaget om å endre § 13–1 i aksjeloven. Det vises til merknadene til aksjelovens bestemmelse, som har tilsvarende relevans, og til punkt 7.2.

Til § 13–17

Det foreslås endringer i tredje ledd. Forslaget er det samme som forslaget om å endre aksjeloven § 13–16. For nærmere begrunnelse, se punkt 7.1.

Til § 13–18

Henvisningene i fjerde ledd til regnskapsloven §§ 2–2 og 2–7 foreslås endret som følge av at disse bestemmelsene er erstattet av bokføringsloven §§ 6 og 13. Se punkt 13.4.3.

Til § 14–1

Det foreslås en endring i annet ledd som innebærer at dersom et allmennaksjeselskap yter vederlagsaksjer i en fisjon etter § 14–2 tredje ledd, er det allmennaksjelovens bestemmelser som kommer til anvendelse på forholdet. Det vises til merknadene til § 13–1, som foreslås endret på samme måte. Se også punkt 7.2 om begrunnelsen for forslaget.

Til § 16–4

Det foreslås en endring i første ledd annet punktum som tilsvarer forslaget til endring i aksjeloven § 16–4. Det vises til punkt 13.4.1.

Til § 16–9

Det foreslås en endring i første ledd som tilsvarer forslaget til endring i aksjeloven § 16–9. Det vises til punkt 13.4.1.

Til § 16–10

Henvisningene i tredje ledd til regnskapsloven §§ 2–2 og 2–7 foreslås endret som følge av at disse bestemmelsene er erstattet av bokføringsloven §§ 6 og 13. Se punkt 13.4.3.

Til § 16–17

Det forslås et nytt tredje ledd med en generell hjemmel for Kongen (eller det departement myndigheten delegeres til) til å kunne gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning hvis «vesentlige samfunnsmessige hensyn» tilsier det. En identisk bestemmelse er foreslått i aksjeloven. Se nærmere punkt 17.3.2 og merknadene til endringen i aksjeloven.

Til § 17–1

Forslaget tilsvarer forslaget til endringer i aksjeloven § 17–1. Det vises til kapittel 16.

Til § 20–6

Det vises til punkt 13.4.2 og til den tilsvarende endringen av aksjeloven.

Til § 20–7

Det vises til punkt 13.4.2 og til den tilsvarende endringen av aksjeloven.

20.3 Merknader til endringer i andre lover

Til regnskapsloven § 7–31 b

Forslaget til nytt syvende ledd til regnskapsloven § 7–31 b knytter seg til forslagene om lederlønnsfastsettelsen, jf. foran i alminnelige merknader kapittel 15. Forslaget er nærmere behandlet i punkt 15.11.

Regnskapsloven § 7–31 b gjelder i tillegg til allmennaksjeselskaper, også andre regnskapspliktige som regnes som «store foretak», jf. regnskapsloven § 1–5. Dette omfatter aksjeselskaper hvis aksjer, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs. Slike selskaper er imidlertid ikke omfattet av forslaget til nye regler om lederlønnsfastsettelsen. Som en følge av dette foreslås at regelen i forslaget til nytt syvende ledd i § 7–31 b bare skal omfatte allmennaksjeselskaper, og ikke andre «store foretak».

Til stiftelsesloven §§ 10 og 44

Det foreslås å rette opp en uriktig henvisning i § 10 annet ledd. Riktig henvisning skal være til foretaksnavneloven § 2–2 åttende ledd. I § 44 tredje leddforeslås å sette inn et komma foran ordet «oppretter» for å gjøre bestemmelsen lettere å forstå.

20.4 Merknader til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene

Det foreslås i nr. 1 at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Det foreslås også en bestemmelse som slår fast at de enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. Dette er særlig aktuelt når det gjelder de foreslåtte endringene av aksjeloven § 4–15 tredje ledd, § 4–19 og § 4–20, se nærmere punkt 9.5. Se også omtalen av endringene som gjelder lederlønnsfastsettelse nedenfor.

Overgangsregelen i nr. 2 gjelder også de nevnte endringene i aksjeloven § 4–15 tredje ledd, § 4–19 og § 4–20. Se nærmere punkt 9.5

Når det gjelder forslaget i kapittel 15 om at det skal utarbeides en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i allmennaksjeselskaper, jf. forslaget til ny § 6–16 a og endringen av § 5–6 i allmennaksjeloven, legger departementet til grunn at det ikke kan bli aktuelt med ikrafttredelse før 1. januar 2007. Selskapene vil trenge en viss tid på seg for å utarbeide en slik erklæring som nevnt i bestemmelsen. Med ikrafttredelse 1. januar 2007 legges det til rette at erklæringen kan behandles på den ordinære generalforsamlingen våren 2007, jf. den foreslåtte endringen av allmennaksjeloven § 5–6.

Det foreslås i nr. 3 også en overgangsregel som knytter seg til den forslåtte bestemmelsen om lederlønnsfastsettelsen i allmennaksjeloven § 6–16 a. Ved ikrafttredelsen vil det ikke kunne foreligge noen erklæring om lederlønnsfastsettelsen i henhold til lovens krav før selskapet har avholdt den ordinære generalforsamlingen. At selskapet ikke har slike retningslinjer som loven krever før den første ordinære generalforsamlingen etter lovens ikrafttredelse, vil imidlertid ikke innebære noe lovbrudd.

Kravene i forslaget til § 6–16 a tredje og fjerde ledd i allmennaksjeloven knytter seg til redegjørelser for den lederlønnspolitikken som ble ført i det foregående regnskapsåret. Det er ikke hensiktsmessig å kreve slike redegjørelser det første året etter ikrafttredelsen. Det foreslås derfor en overgangsregel om at disse kravene ikke vil gjelde for den første erklæringen som utarbeides etter ikrafttredelsen.

I nr. 4 foreslås en forskriftshjemmel for Kongen til å fastsette nærmere overgangsregler. Bestemmelsen gir mulighet for å håndtere mulige overgangsproblemer i en forskrift dersom det skulle oppstå andre spørsmål om dette enn de overgangsspørsmål som er regulert i nr. 2 og 3.