13 Andre endringer

13.1 Krav om underskrift på dokumenter som skal vedlegges stiftelsesdokumentet

Etter gjeldende rett har det vist seg å være uklart om en redegjørelse etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 2–6 og åpningsbalansen etter § 2–8 skal undertegnes av stifterne. Brønnøysundregistrene har lagt til grunn som gjeldende rett at stifternes underskrift ikke er nødvendig på disse dokumentene, mens det i juridisk teori under henvisning til forarbeidene er hevdet at stifterne må undertegne en redegjørelse etter § 2–6.

I høringsbrevet foreslo departementet å oppklare tvilen ved å endre aksjeloven §§ 2–6 og 2–8 og allmennaksjeloven § 2–8, slik at det uttrykkelig skal fremgå at dokumentene skal undertegnes av stifterne. Forslaget ble begrunnet slik:

«Et krav om at stifterne skal undertegne dokumentene kan få klarere frem at det er stifterne som er ansvarlige for innholdet i redegjørelsen og åpningsbalansen. Forarbeidene forutsetter at stifterne har et slikt ansvar. Dersom det stilles krav om stifternes signatur, kan dette skape en klarere bevissthet hos stifterne om dette ansvaret.»

I høringsrunden har Handelshøyskolen BI, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjonog advokatfirmaet Grette støttet forslaget. Ingen høringsinstanser går imot forslaget.

Departementet mener at forslaget i høringsbrevet bør følges opp, og viser til begrunnelsen som er gjengitt ovenfor. Det foreslås derfor endringer i aksjeloven §§ 2–6 og 2–8 og i allmennaksjeloven § 2–8. Allmennaksjeloven § 2–6 foreslås ikke endret, siden denne bestemmelsen går ut på at det er uavhengige sakkyndige som skal utarbeide redegjørelsen.

De foreslåtte endringene i aksjeloven vil også ha betydning for aksjeloven § 3–8 tredje ledd (lovforslagets annet ledd) og § 10–2 tredje ledd, som oppstiller krav om at redegjørelser skal utarbeides etter reglene i § 2–6.

13.2 Daglig leders rapportering til styret

Etter aksjeloven § 6–15 første ledd skal daglig leder minst hver tredje måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Underretning kan gis skriftlig eller i møte.

Departementet foreslo i høringsbrevet at daglig leders underretningsplikt bør tilpasses selskapets øvrige rapporteringsplikter, herunder terminene for arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, slik at underretning til styret skal gis minst hver fjerde måned. For selskaper som har ansatte eller er merverdiavgiftspliktige, skal regnskapene avsluttes hver annen måned.

Av de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, støtter følgende instanser forslaget: Den norske Revisorforening, Handelshøyskolen BI, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Foreningog Næringslivets Hovedorganisasjon.Næringslivets Hovedorganisasjonuttaler:

«NHO støtter forslaget til endring av aksjeloven § 6–15 første ledd, slik at daglig leders underretningsplikt begrenses til hver fjerde måned. Vi er enig i at dette vil gi en regel som vil være mer praktisk å etterleve, og at endringen ikke vil føre til noen vesentlig reduksjon i styrets mulighet til å føre tilsyn med selskapets daglige drift.»

Advokatfirmaet Grette går imot forslaget, og uttaler:

«Vi innser det praktiske behov for en samordning mellom al § 6–15 første ledd og periodiseringsreglene for regnskapsavleggelse, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, men er overrasket over at Departementets forslag på en slik bakgrunn går ut på at 3 måneders-fristen i § 6–15 utvides til en 4 måneders periode. Dette finner vi både unødvendig i forhold til bakgrunnen for innspillet fra NARF og uheldig utfra bestemmelsens formål. Når innspillet fra NARF vektla så vel tomåneders regnskapsføring (etter 1977-loven) som at både arbeidsgiveravgifts- og merverdiavgiftsterminene er 2 måneder, ville vi ha trodd at Departementets forslag ville bli at dagens 3 måneders-ordning i § 6–15 ble redusert til 2 måneder, ikke økt til 4 måneder.»

I lys av høringen foreslår departementet en regel om at daglig leder skal gi underretning til styret hver fjerde måned, slik det var foreslått i høringsbrevet. Som påpekt i høringsbrevet vil styret fortsatt til enhver tid kunne kreve redegjørelse fra daglig leder om bestemte saker i henhold til § 6–15 annet ledd. Forslaget berører ikke allmennaksjeloven.

13.3 Anvendelse av overkursfondet

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 3–2 bestemmer at selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning. Det følger av § 2–8 tredje ledd og § 10–12 annet ledd i de to lovene at dersom det i forbindelse med stiftelsen eller en kapitalforhøyelse innbetales aksjeinnskudd utover aksjenes pålydende, skal overkursen føres til overkursfondet.

§ 3–2 annet ledd har regler om anvendelsen av overkursfondet. Det følger av nr. 4 at fondet kan brukes til andre formål enn de formålene som er nevnt i nr. 1 til 3 «når selskapet går frem etter reglene om nedsetting av aksjekapitalen». I en uttalelse 27. november 2002 (snr. 02/10136 EP) har Justisdepartementets lovavdeling antatt at henvisningen til reglene om kapitalnedsetting innebærer at saksbehandlingsreglene i kapittel 12 gjelder, men at henvisningen ikke omfatter kravet i § 12–2 annet ledd om at det etter nedsettingen må være full dekning for selskapets bundne egenkapital.

I høringsbrevet foreslo departementet en endring i § 3–2 annet ledd nr. 4 for å presisere at også § 12–2 annet ledd gjelder ved anvendelse av overkursfondet. Begrunnelsen for dette ble beskrevet slik:

«Overkursfondet inngår i selskapets bundne egenkapital, og det må anses som et formål med fondet at innskudd fra aksjeeierne skal behandles likt uavhengig av om innskuddet er i form av aksjekapital eller i form av overkurs. Hensynet til sammenhengen i regelverket tilsier at aksjeeierne ikke bør ha en større adgang til midler som inngår i overkursfondet, enn til aksjekapitalen.»

I høringsrunden har forslaget fått støtte fra Handelshøyskolen BI, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og advokatfirmaet Grette. Følgende høringsinstanser går mot forslaget: Den norske Revisorforening og Næringslivets Hovedorganisasjon. Disse instansene støtter i stedet løsningen som er lagt til grunn i Lovavdelingens uttalelse 27. november 2002.

Departementet finner at forslaget i høringsbrevet bør følges opp, og viser til begrunnelsen for dette i høringsbrevet som gjengitt ovenfor. Det er behov for en avklaring av hva henvisningen i § 3–2 annet ledd nr. 4 til kapittel 12 omfatter, da det har vist seg å være uklart om denne bare gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 12 eller også de materielle skrankene i § 12–2 annet ledd. Etter departementets syn bør ikke aksjeeierne ha større adgang til midler som inngår i overkursfondet enn til aksjekapitalen, og dette tilsier at begrensningene på utdelingsadgangen i § 12–2 annet ledd også må gis anvendelse for overkursfondet.

13.4 Retting av inkurier

13.4.1 Fristberegning ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon

I høringsbrevet ble det foreslått en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven § 16–4 første ledd annet punktum, som presiserer at fristen for kreditorene til å fremme krav i forbindelse med oppløsning av selskapet skal regnes fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Ved lov 5. september 2003 nr. 92 ble kunngjøringsreglene i forskjellige bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven endret fra krav om kunngjøring i Norsk Lysingsblad til krav om kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, og det ble presisert i enkelte bestemmelser at fristen for kreditorene til å reise innsigelser mot enkelte selskapsbeslutninger skulle regnes fra den elektroniske kunngjøringen. Aksjeloven og allmennaksjeloven § 16–4 første ledd ble imidlertid ikke endret tilsvarende ved den nevnte endringsloven, noe som antakelig skyldes en forglemmelse. Slik loven nå lyder, vil fristen derfor bli regnet fra siste aviskunngjøring når den skjer senere enn den elektroniske kunngjøringen.

Brønnøysundregistrene, Handelshøyskolen BI, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Foreningog Næringslivets Hovedorganisasjon har støttet forslaget. Øvrige høringsinstanser har ikke kommet med merknader.

Departementet finner det klart at forslaget bør følges opp, og foreslår en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven § 16–4 første ledd annet punktum i samsvar med forslaget i høringsbrevet.

Brønnøysundregistrene har i sin høringsuttalelse foreslått at lovenes § 16–9 første ledd om kreditorvarsel ved utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte, endres tilsvarende. Departementet ser at også denne bestemmelsen bør gis samme ordlyd som de øvrige bestemmelsene om kreditorvarsel, og foreslår at bestemmelsen endres slik at det fremgår klart at også fristen for kreditorene til å reise innsigelser mot slik utdeling skal regnes fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

13.4.2 Feil lovhenvisning i endringslov

Ved lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen ble det vedtatt endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser om Riksrevisjonens kontroll med statsaksje- og statsallmennaksjeselskaper, jf. § 21 nr. 12 og 13. Lovendringene refererer seg til aksjeloven og allmennaksjeloven § 20–6. Loven trådte i kraft 1. juli 2004.

Ved lov 19. desember 2003 nr. 120 om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper og i enkelte andre lover (likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.) ble det imidlertid tilføyd en ny § 20–6 i lovene, mens den tidligere § 20–6 om Riksrevisjonens kontroll ble ny § 20–7. Det beror derfor på en inkurie at lov 7. mai 2004 nr. 21 endret aksjeloven og allmennaksjeloven § 20–6. Slik endringsloven er vedtatt, fremstår det som om aksjelovenes bestemmelser om kjønnsrepresentasjon i styret i statsaksje- og statsallmennaksjeselskaper formelt sett er opphevet, mens både § 20–6 og § 20–7 regulerer Riksrevisjonens kontroll. Departementet foreslår derfor en lovendring for å avskjære enhver tvil om hva aksjeloven og allmennaksjeloven går ut på etter den nevnte lovendringen. Det foreslås at de to bestemmelsene formelt vedtas på nytt, slik at § 20–6 vedtas med den ordlyden som ble gitt ved lov 19. desember 2003 nr. 120, mens § 20–7 vedtas med den ordlyden som ble gitt ved lov 7. mai 2004 nr. 21.

13.4.3 Henvisninger til regnskapsloven

Ved vedtakelsen av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven), som trådte i kraft 1. januar 2006, ble det foretatt endringer i regnskapsloven. Blant annet ble regnskapsloven kapittel 2 opphevet. Ved en inkurie ble det i denne forbindelse ikke vedtatt endringer i de bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven som viser til de nå opphevede bestemmelsene i regnskapsloven. Departementet foreslår at dette nå rettes opp.

Forslaget berører aksjeloven § 13–17 tredje ledd og allmennaksjeloven § 13–18 fjerde ledd, samt begge lovenes § 16–10 tredje ledd. Det henvises her til regnskapsloven §§ 2–2 og 2–7, som nå er erstattet av henholdsvis §§ 6 og 13 i bokføringsloven. Selv det også er foretatt innholdsmessige endringer i bestemmelsene, finner departementet at det er tilstrekkelig å endre henvisningene i aksjelovgivningen uten å foreta ytterligere endringer.

13.4.4 Inkurier i stiftelsesloven

Departementet har også blitt gjort oppmerksom på to inkurier i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven). I § 10 annet ledd vises det til foretaksnavneloven § 2 syvende ledd. Rett henvisning skal være til § 2 åttende ledd. I § 44 tredje ledd mangler et komma foran ordet «oppretter», noe som kan gjøre bestemmelsen vanskelig å forstå. Det foreslås at inkuriene rettes opp.