19 Økonomiske og administrative konsekvenser

19.1 Etterkontrollen av aksjeloven og allmennaksjeloven

Forslagene i proposisjonens kapitler 3 til 14, som omhandler etterkontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven, er av privatrettslig art, og vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Det foreslås enkelte mindre endringer når det gjelder dokumentasjon som skal sendes inn til Foretaksregisteret, men departementet kan ikke se at dette vil medføre nevneverdige økte kostnader eller administrative byrder for Foretaksregisteret. Det er her tale om et ekstra vedlegg til en melding om ikrafttredelse av konsernfusjoner og konsernfisjoner, jf. punkt 7.1, og krav om underskrift på enkelte dokumenter som skal vedlegges stiftelsesdokumentet, jf. punkt 13.1. Departementet kan ikke se at andre forslag har noen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Departementet legger til grunn at forslagene samlet sett vil ha positive økonomiske og administrative konsekvenser for private. Dette skyldes både at forslagene samlet sett antas å medføre økonomiske og administrative besparelser, og at forslagene – særlig i punkt 4.1 og 4.2 – antas å gjøre det enklere og billigere for selskapene å innhente ekstern kapital.

Forslaget i kapittel 5 vil gi aksjeselskaper større fleksibilitet ved å åpne for bruk av flere finansielle instrumenter. Det må legges til grunn at regelverket dermed vil bli bedre tilpasset selskapenes behov, og at de selskapene som ønsker å benytte seg av slike instrumenter, vil ha økonomiske fordeler av forslaget.

Etter departementets syn er det vanskelig å ha noen klar antakelse om de samlede økonomiske og administrative virkningene av forslagene i kapittel 6, siden det ikke foreligger tall som viser hvor mange transaksjoner som påvirkes av forslaget. Det er klart at det gir økte kostnader og administrative byrder at det foreslås en utvidelse av den personkretsen som omfattes av § 3–8, slik at det vil kreves generalforsamlingsbeslutning ved avtaler som i dag faller utenfor bestemmelsen. Det samme gjelder forslaget om å la bestemmelsen komme til anvendelse uavhengig av om det er selskapet eller motparten som yter penger som vederlag. På den annen side vil innføringen av et minstebeløp i aksjeloven medføre at mange transaksjoner som i dag omfattes av bestemmelsen, ikke lenger vil omfattes. Også forslaget om endringer i bestemmelsenes anvendelse i konserntilfeller vil innebære besparelser. Departementet antar også at klargjøringen av hvilke transaksjoner innenfor selskapets vanlige virksomhet som omfattes av unntaket fra bestemmelsen, vil kunne gi visse besparelser i form av at generalforsamlingsbeslutning er nødvendig i færre tilfeller.

Etter forslaget i punkt 7.1 må styret i det overtakende selskapet ved en konsernfusjon utarbeide en ekstra erklæring som skal legges ved meldingen til Foretaksregisteret. Departementet legger likevel til grunn at det her er tale om en kortfattet erklæring med et enkelt innhold, som påfører styret lite arbeid og få kostnader.

Forslaget i punkt 7.3 åpner for forenklet fusjon mellom heleide datterselskaper i flere tilfeller enn i dag, noe som vil innebære lavere kostnader for de berørte selskapene.

Forslaget i kapittel 8 gir en adgang til å avtale at avhenderen skal kunne utøve stemmeretten inntil denne går over til erververen, noe det kan være uklart om de har i dag. Bestemmelsen skulle dermed ikke i seg selv medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget i punkt 13.2 kan innebære økonomiske og administrative besparelser for selskapet, ved at daglig leders rapportering til styret kan finne sted sjeldnere.

19.2 Lederlønnsfastsettelsen – aksjonærinnflytelse og innsyn

Forslagene til endringer i aksjeloven § 6–19 og allmennaksjeloven §§ 5–6, 6–19, 6–37 og ny § 6–16 a om lederlønnsfastsettelsen (se kapittel 15) vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Forslaget om at det skal utarbeides en erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter allmennaksjeloven § 6–16 a, jf. § 5–6 tredje og fjerde ledd vil få administrative konsekvenser for de ledende organene i allmennaksjeselskaper, ved at disse får nye oppgaver lagt til seg. Styret eller det organ som blir tillagt oppgaven etter vedtektene, vil måtte utarbeide erklæringen. Styret vil videre, i forbindelse med fastsettelsen av lederlønninger, måtte forholde seg til retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen og må protokollere eventuelle avvik. For generalforsamlingen blir behandlingen av erklæringen, særlig retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen, en ny oppgave som skiller seg noe fra de oppgavene som i dag er lagt til generalforsamlingen. Det kan vanskelig sies noe generelt om hvor ressurskrevende denne oppgaven blir for generalforsamlingen. Det vil avhenge av hvordan dette legges opp i det enkelte tilfellet, blant annet hvor omfattende retningslinjene er og hvordan saken er forberedt fra styrets side.

Forslagene antas ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for private. Formålet med forslagene er først og fremst å gi aksjeeierne et redskap til økt innflytelse og innsyn i lederlønnspolitikken. Hvilke konsekvenser forslaget får for lederlønnsfastsettelsen i praksis, vil det være opp til aksjonærfellesskapet i det enkelte selskapet å bestemme, og det kan derfor vanskelig sies noe mer generelt om virkningene for den lederlønnspolitikken som vil bli ført. Departementet antar at noen selskaper vil føre en minimumslinje der det blir gitt retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen som i liten grad pålegger styret føringer for lederlønnsfastsettelsen, mens det i andre selskaper i større grad vil bli gitt retningslinjer som etablerer bestemte prinsipper for lederlønnsfastsettelsen. Forslaget har ikke til formål å påvirke lederlønningenes størrelse direkte, og departementet har ikke grunnlag for å anta noe bestemt om hvilken indirekte effekt forslaget kan ha på det generelle lederlønnsnivået i Norge. Det er imidlertid en intensjon med forslaget, gjennom å styrke aksjonærinnflytelsen, at de nye reglene blant annet skal bidra til å begrense bruken av aksje- og aksjeverdibaserte insentivordninger og andre kompensasjonssystemer som ikke er i selskapets og aksjeeiernes interesse. Dette kan få virkninger for de impliserte når det gjelder bruken av slike ordninger.

Forslaget i § 6–19 første ledd i de to lovene om at styrets fastsettelse av daglig leders lønn og godtgjørelse i aksjeselskaper og i allmennaksjeselskaper skal skje i møte, vil ikke ha nevneverdige økonomiske konsekvenser. For styrene vil forslaget ha visse administrative konsekvenser, ved at det kreves styremøte i slike saker. Dette vil imidlertid ikke representere noen administrativ byrde av betydning.

19.3 Forslaget til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1 – medvirkeransvar mv.

Forslagene om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1 er nærmere behandlet i kapittel 16.

Aarbakkes utredning inneholder ikke noen vurdering av lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser. I høringsbrevet 6. desember 2004 la Justisdepartementet etter en foreløpig vurdering til grunn «at forslagene ikke vil få konsekvenser av betydning for det offentlige. Det antas videre at forslagene heller ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringslivet».

Ettersom høringsrunden ikke har gitt holdepunkter for noe annet, mener departementet at forslagene til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1 som fremsettes i proposisjonen her, ikke vil få konsekvenser av nevneverdig betydning for det offentlige. Det er i hovedsak tale om lovfesting av gjeldende rett på området.

Det kan tenkes at forslagene vil føre til større oppmerksomhet rundt ansvarsreglene i aksjelovene, med den konsekvens at flere saker blir brakt inn for domstolene. Dette blir imidlertid spekulasjon. På bakgrunn av den begrensede betydningen dagens ansvarsregler har i rettspraksis, er det likevel mest sannsynlig at domstolene ikke blir berørt i særlig grad.

Når det gjelder spørsmålet om mulige økonomiske konsekvenser av forslagene for næringslivet, er det, som påpekt av Næringslivets Hovedorganisasjon, nærliggende å se nærmere på forslagenes forhold til forsikringsordningene som foreligger på området.

Etter det departementet kjenner til tegner og finansierer normalt selskapene forsikringen på vegne av sine tillitsvalgte. Det konkrete forsikringstilbudet er avhengig av en individuell vurdering av det enkelte styre mv. I grove trekk synes det å være slik at allmennaksjeselskapene gjerne tegner slik forsikring, mens det er mer uvanlig at mindre aksjeselskaper gjør det.

Forslaget til aksjeloven § 17–1 nytt første ledd og allmennaksjeloven § 17–1 nytt første ledd vil i all hovedsak innebære en lovfesting av gjeldende rett på området. Ettersom kretsen av ansvarssubjekter etter bestemmelsen ikke foreslås utvidet, kan ikke departementet se at det blir nødvendig å justere forsikringsvilkårene på bakgrunn av denne endringen. På den annen side synliggjør forslaget at også andre enn selskapet kan fremme erstatningskrav etter bestemmelsen. Imidlertid dekker de aktuelle forsikringsordningene generelt sett «formueskade som følge av styreansvar etter norsk rett», slik at forslaget heller ikke synes å føre til noe behov for å revidere forsikringsvilkårene i denne sammenheng. På denne bakgrunn har departementet vanskelig for å se at forslaget vil kunne få konsekvenser for forsikringstilbudet, herunder premien.

Når det gjelder forslaget til aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1 nytt annet ledd, vil en aksjeeier være den mest sannsynlige medvirker etter forslaget. Ettersom aksjeeiere ikke synes å være omfattet av dagens styreansvarsforsikringsordning, kan forslaget tilsynelatende føre til at det oppstår et nytt forsikringsbehov for å fjerne/redusere aksjeeieres erstatningsrettslige eksponering i denne sammenheng. Som det fremgår av punkt 16.3.4.2 antar imidlertid departementet at forslaget langt på vei bare innebærer en lovfesting av gjeldende rett på området. Departementet kan på den bakgrunn vanskelig se at forslaget vil foranledige noe nytt forsikringsbehov av betydning i praksis.

Utover dette vil konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for næringslivet i stor grad avhenge av hvordan de eventuelt vil bli praktisert av domstolene i konkrete saker om erstatningskrav. Det er ikke mulig å tallfeste disse konsekvensene. Siden begge forslag i hovedsak gjelder lovfesting av allerede gjeldende ulovfestet erstatningsrett, legger departementet uansett til grunn at det ikke kan bli tale om betydelige konsekvenser for næringslivet.

19.4 Unntak fra reglene om tvangsoppløsning

Forslaget i punkt 17.3 om at Kongen skal ha adgang til å gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning, antas ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller for private. Den foreslåtte bestemmelsen i § 16–17 er forbeholdt mer ekstraordinære situasjoner. Det antas derfor at det er i meget få tilfeller at det kan bli aktuelt for Kongen (eller vedkommende departement som har fått tildelt myndighet etter bestemmelsen) å treffe vedtak etter bestemmelsen.