9 Sammendrag og oppsummering avdepartementets konklusjoner

I dette kapitlet vil departementet gi et kort sammendrag av meldingen og en oppsummering av meldingens viktigste konklusjoner.

Kap. 1 Innledning gir en nærmere orientering om bakgrunnen for framleggelsen av meldingen om evaluering av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL).

Faget ble innført som obligatorisk fag fra høsten 1997, som del av Reform 97. Faget avløste det tidligere faget Kristendomskunnskap, der barn av foreldre som ikke var medlemmer av Den norske kirke, kunne få fullt fritak fra undervisningen. Elever som var fritatt, kunne få tilbud om undervisning i faget livssynskunnskap.

Faget er et ordinært skolefag på linje med de andre fagene i skolen. Faget er forankret i de overordnede målene og retningslinjene i læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, slik det framgår av Læreplanverket, Generell del, og Prinsipper og retningslinjer. Faget skal gi kunnskap om religioner og livssyn, ikke opplæring til en bestemt tro. Faget skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og toleranse på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme forståelse i religiøse og moralske spørsmål. Ulike religioner og livssyn skal framstilles ut fra sin egenart og selvforståelse. Undervisningen i faget skal ikke være forkynnende.

KRL-faget er obligatorisk, men foreldre (og elever som har fylt 15 år) har lovfestet rett til fritak fra de deler av undervisningen som de ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Dette kan bl.a. være religiøse aktiviteter i eller utenfor klasserommet, jf. opplæringslovens pgr. 2-4.

Stortinget har ved flere anledninger behandlet KRL-faget og bedt om en evaluering av faget med vekt på praktiseringen av den avgrensede fritaksretten. Stortinget har lagt to forutsetninger til grunn for gjennomgangen av faget: at opplæringslovens pgr. 1-2 Formålet med opplæringen opprettholdes, og at Norges internasjonale forpliktelser på dette feltet blir ivaretatt.

I kapitlet gis det videre en kortfattet oversikt over utviklingen i befolkningens tros- og livssynstilhørighet og over det mangfoldet en i dag har i landet med forskjellige religioner, livssyn, kulturer og verdioppfatninger. I kap. 1 gis det avslutningsvis en oversikt over Norges internasjonale forpliktelser på dette feltet.

Kap. 2 Stortingets behandling av faget gir en gjennomgang av de ulike stortingsdokumentene som ligger til grunn for innføringen av KRL-faget.

Kap. 3 Gjennomførte tiltak gir en oversikt over de tiltak som er iverksatt fra statens side (informasjon, lærerveiledning, kompetanseutvikling mm.) for å bistå kommunene og skolene med å innføre læreplanen for KRL-faget i tråd med intensjonene.

Kap. 4 Rettssaker mot staten gir en oppsummering av de rettssakene som er ført av Human-Etisk Forbund og Islamsk Råd Norge mot staten, med krav om fullt fritak fra undervisningen i KRL-faget. Saksøkernes påstander om at delvis fritaksrett er i strid med menneskerettighetene og våre internasjonale forpliktelser har ikke fått gjennomslag i de dommer som er avsagt i Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett i 1999/2000. Begge dommene er anket og er derfor ikke rettskraftige.

Kap. 5 Evalueringen av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering gir en relativt detaljert oversikt over innholdet og funnene i de to evalueringsrapportene (fra oktober 2000) som er avgitt av henholdsvis Norsk Lærerakademi og Høgskulen i Volda og Diakonhjemmets forskningssenter, Diaforsk (felles rapport). Temaer for evalueringene var

• hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

• hvordan fritaksreglene er blitt praktisert

• hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten innenfor faget.

Rapportene viser bl.a. at det er bred enighet blant foreldrene - både foreldre som tilhører Den norske kirke og foreldre blant trosminoriteter - om at det skal være noe felles undervisning i faget, og at barna skal lære respekt og forståelse for mennesker med en annen livssynsbakgrunn. Uavhengig av livssyn synes også de fleste foreldrene at faget fungerer bra for barna deres. Totalt sett er det flere elever som er positive enn negative til faget. De fleste lærerne oppgir at de forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som likeverdige.

Evalueringsrapportene påpeker at det er ulike spenninger og interesser knyttet til faget, og at dette får konsekvenser for blant annet innholdet i fagplanen, for undervisningsformene og for praktiseringen av den delvise fritaksretten. Det blir også påpekt at det mange steder har sviktet i informasjonen om fritaksretten, med særlig betydning for tros-/livssynsminoritetene.

Kap. 6 Uttalelser om evalueringsrapportene fra organisasjoner og trossamfunn gir et kort sammendrag av organisasjonenes uttalelser, etter at rapportene har vært sendt til høring. Organisasjonenes uttalelser følger i sin helhet som særskilt vedlegg. Organisasjonenes vurderinger blir i noen grad også referert i kap. 8.

Kap. 7 Opplæring i religion og livssyn mm. i enkelte europeiske land gir en kortfattet komparativ oversikt over organiseringen av religions- og livssynsopplæringen på grunnskolenivå i den offentlige skolen i Sverige, Danmark, Island, Finland, Tyskland og England, foruten Norge. Landene har ulike modeller for organisering og ansvarsdeling mellom skolen og trossamfunnene, ulike modeller for organiseringen av faget (obligatorisk fag - fritaksordninger, valgmuligheter), ulik fagprofilering (konfesjonell - ikke-konfesjonell), ulikt verdigrunnlag mv. Felles for de fleste landene er en nedtoning av fagets tradisjonelle konfesjonsforankring, og en utvikling i retning av et kunnskapsfag i skolens regi. Landene praktiserer også fritaksordninger (unntatt Sverige), men med ulike forutsetninger og i ulikt omfang. Tabell 7.1 gir en oppsummering og samlet oversikt.

Kap. 8 Departementets vurderinger og konklusjoner gir en oversikt over departementets konklusjoner i ulike spørsmål, på bakgrunn av bl.a. intensjonene med faget, evalueringsrapportene og organisasjonenes vurderinger. I det etterfølgende blir det gitt en oppsummering av departementets konklusjoner i kap. 8.

Kap. 8.1 Intensjonene med faget: Resultatene fra evalueringen og departementets forslag til endringer må ses i lys av de overordnede politiske intensjonene med KRL-faget, som det var bred politisk konsensus om da faget ble diskutert i Stortinget. Som et ordinært skolefag skal faget bidra til å gi elevene et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag.

Et viktig moment ved etableringen av det nye faget i 1997 var at Norge i stigende grad er blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, der forskjellige livssyn, religioner, kulturer og verdioppfatninger er blitt en del av virkeligheten over hele landet. Sammen med en økende grad av internasjonalisering på flere samfunnsområder har dette medført behov for kunnskap om og innsikt i ikke bare egen kultur, men også i andres kultur og religion. Elever med ståsted i kristen trosbakgrunn skal ha kunnskaper om andre religioner og livssyn. Like viktig er det at folk i Norge med annen trosbakgrunn enn den kristne også lærer kristendommen å kjenne, på bakgrunn av kristendommens særegne betydning i Norge. Uten denne kunnskap blir det vanskeligere å forstå det norske samfunnet. Grunnleggende kunnskap om de store religioner og etiske spørsmål må det ikke være mulig å velge seg bort fra.

Skolen er en meget viktig arena i sosialiseringsprosessen i det norske samfunnet. Et viktig mål er å styrke integreringen, og gjennom et tro- og livssynsfag kan skolen bidra til utvikling av elevenes egen identitet og formidling av kunnskap, respekt og forståelse for andre. Faget har således en meget viktig brobyggerfunksjon i samfunnet.

Konklusjon:

Departementet mener at de intensjonene som lå til grunn for KRL-faget, bør føres videre. I et stadig mer heterogent samfunn er det viktigere enn noen gang at alle får kunnskaper om og respekt for innbyggernes forskjellige religioner og livssyn.

Kap. 8.2 Et felles fag: De fleste organisasjoner (både lærerorganisasjoner, Foreldreutvalget for grunnskolen og trossamfunnene) som har uttalt seg om evalueringsrapportene, støtter intensjonene med et felles religions- og livssynsfag i grunnskolen. KRL-faget har i prinsippet også stor oppslutning fra foreldrene, og de aller fleste (86 pst.) sier at faget fungerer bra for barna deres. Både majoritets- og minoritetsgrupper synes å se seg tjent med et fellesfag. Det er likevel de religiøse minoritetene som uttrykker mest bekymring for innholdet i faget, og hvor det kan sies å være uro omkring praktiseringen av fritaksretten og håndhevelsen av foreldreretten.

Det er ulike oppfatninger om hva som må endres for at faget skal få økt legitimitet blant tros- og livssynsminoritetene og i praksis skal kunne innfri intensjonene. Dette gjelder spesielt med hensyn til

• omfanget av fritaksretten (avgrenset fritak - fullt fritak)

• informasjonen om fritaksretten

• fagets innhold og praktisering

• fagets navn

• opplæringsloven pgr. 1-2 Formålet med opplæringen.

Konklusjon:

Departementet vil ha et felles fag for alle elever i grunnskolen, med de endringer og tilpasninger som blir drøftet nedenfor, på bakgrunn av bl.a. intensjonene med faget, evalueringsrapportene og organisasjonenes uttalelser. Både fagets innhold og den metodiske og organisatoriske tilretteleggingen vil bli utformet på en slik måte at flest mulig elever kan delta i hele faget. Samtidig skal den lovfestede retten til fritak fra deler av undervisningen bli bedre sikret i praksis.

Kap. 8.3 Fritaksretten: Spørsmålet om omfanget av fritaksretten har vært, og er fremdeles, omstridt. Fagets innhold og fritaksrettens praktisering må respektere religionsfriheten og foreldreretten, slik de er forankret i internasjonale menneskerettskonvensjoner. Samtidig skal faget oppfylle klare behov for og mål om allsidig og god opplæring for barn og unge. Barns rett til kunnskap støttes av Barnekonvensjonen.

Om lag fem pst. av grunnskoleelevene (ni pst. i Osloskolen) nytter retten til delvis fritak fra KRL-faget, med synkende andel for stigende klassetrinn. Relativt få elever opplever det som problematisk å være fritatt, og de fleste lærerne finner det lite problematisk med fritak. Mange lærere sier de legger opp undervisningen slik at det blir minst mulig behov for å be om fritak.

Evalueringsrapportene viser imidlertid at det enkelte steder har vært et vanskelig samarbeidsklima mellom hjem og skole, bl.a. på grunn av utilstrekkelig informasjon, ulik lokal praktisering av fritaksretten og enkelte steder en restriktiv fortolkning av fritaksreglene.

Flere av organisasjonene har anbefalt full fritaksrett. En sterkt utvidet eller full fritaksrett vil imidlertid, etter departementets oppfatning, undergrave målet om og mulighetene for et livssyns-integrerende fag i fellesskolen. Dette målet har det vært bred politisk enighet om i Stortinget de senere år, når faget har vært diskutert. Faget skal gi kunnskap om og ikke opplæring til en bestemt tro. Denne grunnleggende kunnskap må det ikke være mulig å velge seg bort fra så lenge det er adgang til fritak fra deltakelse i religiøst pregede aktiviteter.

Prinsippet om felles opplæring i KRL-faget må etter departementets vurdering opprettholdes, ellers vil mulighetene for løpende dialog i en felles opplæringssituasjon forsvinne. Faget er et ordinært skolefag som ikke skal gi opplæring til tro eller tilslutning til et bestemt livssyn. Dette er religions- og livssynsorganisasjonenes og foreldrenes ansvar - ikke skolens.

Konklusjon:

Departementet mener at det i møtet med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunn er viktig å holde fast på et fellesfag på dette feltet for alle elever, med fritaksrett fra deler av faget slik det er formulert i opplæringsloven pgr. 2-4. Departementet vil i det videre arbeidet med faget endre innhold og metodikk slik at flest mulig kan delta i hele faget. Departementet vil dessuten følge opp med ulike tiltak for å sikre at fritaksreglene blir praktisert mer ensartet i samsvar med lov og intensjoner.

Kap. 8.4 Praktiseringen av fritaksretten og foreldrenes vilkår for å bruke fritaksretten: Evalueringsrapportene viser at det mange steder har sviktet i informasjonen om den lovfestede rett foreldrene (og elever over 15 år) har til delvis fritak, at enkelte skoler tolker rettighetene for snevert, og at fritaksreglene således praktiseres noe ulikt fra skole til skole. Nesten samtlige organisasjoner understreker viktigheten av en mer ensartet praktisering av fritaksreglene.

Det er nødvendig å sikre dem som ønsker delvis fritak fra opplæringen den lovfestede fritaksretten i praksis. Informasjonen til skolen og foreldrene om fagets innhold mv. og fritaksretten skal forbedres sentralt og lokalt, bl.a. ved utarbeiding av en håndbok med utfyllende informasjon på flere språk og bedre tilrettelegging for dialog med foreldrene. Prosedyrene for melding om fritak skal forenkles og tydeliggjøres ved utarbeiding av et standard meldingsskjema, og det skal understrekes at det er unødvendig med begrunnelse for fritak ved deltakelse i aktiviteter som kan oppleves som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn.

Konklusjon:

Departementet mener det er riktig å opprettholde fellesfaget med fritaksrett for deler av faget. Departementet vil arbeide for at fritaksretten blir praktisert mest mulig ensartet. Departementet vil legge til rette for at foreldrene (og elever over 15 år) får god og forståelig informasjon om fritaksretten, at det blir en enkel prosedyre å melde (søke) fritak fra aktiviteter som kan oppleves som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn, og at lærerne er godt informert om hvilket handlingsrom de har og hva som utløser fritak.

8.5 Innhold og arbeidsmåter i faget: Siden KRL-faget ble innført, har det vært en god del diskusjon om vektingen av de fem komponentene i faget:

• Bibelkunnskap

• Kristendommens historie

• Kristen livstolkning i dag

• Andre religioner

• Etikk/filosofi

Evalueringen viser at den nasjonale læreplanen og veiledningen i faget ikke er nok til å hindre store lokale variasjoner i vektleggingen av de ulike komponentene/fagdelene; dette gir lærerne rom for å profilere egne interesser eller verdier (f.eks. mye kristendom - lite kristendom). Flere organisasjoner anbefaler at man sentralt bør normere og vekte de ulike fagdelene for å sikre et mer enhetlig fag.

Evalueringen viser også at mange oppfatter stoffmengden i faget som for stor, og at faget lett blir teorifokusert og akademisk for å hindre fritak, slik at verdidimensjonen ofte går tapt. Flere av organisasjonene anbefaler at stoffmengden må reduseres.

Det er etter departementets oppfatning viktig at retningslinjene for innholdet i og praktiseringen av faget blir så klare og presise som mulig. Det vil bli oppnevnt en arbeidsgruppe som får som mandat å utarbeide forslag til revisjon av læreplanen for faget og ny veiledning. Det tas sikte på å redusere stoffmengden (spesielt på småskoletrinnet) og normere og vekte de fem fagdelene, slik at de tre kristendomsdelene samlet vil omfatte omkring halvparten av den sentralt fastsatte stoffmengden over skoleløpet, mens Andre religioner og Etikk/filosofi vil omfatte den andre halvparten av stoffmengden. I tillegg skal det fortsatt være betydelig rom for lokalt lærestoff slik det forutsettes i L97, og mest på småskoletrinnet. Kvalitativt skal kristendommen og de øvrige religioner og livssyn stå likt i undervisningen.

En vekting som antydet vil være i samsvar med Stortingets forutsetning om kvantitativ overvekt for kristendommen, og samsvarer relativt godt med den faktiske gjennomsnittlige vektingen av faget i dag. I dag får de tre kristendomsdelene ca. 55 pst. av undervisningstiden innenfor hvert hovedtrinn og samlet, mens andre religioner samlet får knapt en fjerdedel av undervisningstiden og etikk/filosofi om lag en femtedel. Den antydede fordelingen synes også å samsvare godt med de fleste foreldrenes ønsker.

Konklusjon:

Departementet vil iverksette følgende tiltak for å sikre at faget praktiseres bedre i samsvar med intensjonene:

• Det vil bli foretatt en revisjon av læreplanen for faget, der bl.a. vektingen av de fem fagdelene normeres og blir tydeligere. Endringene nedfelles i forskriften til opplæringsloven

• Stoffmengden vil bli redusert, særlig på småskoletrinnet

• Det vil bli utarbeidet ny lærerveiledning i tråd med revisjonen av læreplanen. Her vil det også bli lagt vekt på å skissere differensierte undervisningsopplegg, bl.a. for elever som har delvis fritak. Det vil også bli lagt vekt på elevaktiviserende arbeidsmåter (spesielt på ungdomstrinnet) som kan motvirke at faget blir for teoretisk. Viktigheten av lokal tilpasning av lærestoffet vil bli understreket.

Kap. 8.6 Utdanning, etterutdanning og kompetanseutvikling for lærere og skoleledere: Nær samtlige organisasjoner peker på at skolenes og lærernes kompetanse i faget bør heves. Selv om det har foregått en betydelig kompetanseheving i faget etter 1997, er departementet enig i at etterutdanning og videreutdanning i faget bør styrkes framover. Universiteter og høgskoler vil stå sentralt i dette arbeidet.

En bred kompetanseutvikling for lærere og skoleledere må være innrettet mot bl.a. fagets innhold og metoder, organisering og differensiering, kommunikasjon med foreldrene samt bestemmelser i lov- og regelverk. Også praktiseringen av den avgrensede fritaksretten må være et viktig tema.

Konklusjon:

Departementet går inn for å styrke den statlige innsatsen på dette feltet innenfor den samlede sentrale bevilgningen til etterutdanning og kompetanseutvikling.

Kap. 8.7 Fagets navn: Mange organisasjoner peker på KRL-navnets symbolske betydning og anbefaler et nytt navn, idet betegnelsen Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering lett kan gi feil assosiasjoner om intensjonene med faget. Det er imidlertid ingen enighet blant organisasjonene om konkret navn.

Flere alternativer til dagens navn kan tenkes. Ved å endre navnet til Tro og livssynvil navnet på en bedre måte uttrykke innholdet i faget.

Konklusjon:

Departementet vil anbefale at navnet på faget endres til Tro og livssyn. Dette vil innebære endring i opplæringslovens pgr. 2-4.

Kap. 8.8 Spørsmålet om godkjenning av læremidler i faget: Flere organisasjoner har uttalt at den tidligere godkjenningsordningen for lærebøker, som ble opphevet fra 01.08.2000, bør gjeninnføres for lærebøkene i faget. Departementet vil for sin del vise til at det vil være i forlagenes og forfatternes egen interesse å sørge for høy kvalitet i lærebøkene.

Konklusjon:

Departementet vil ikke foreslå gjeninnført en statlig godkjenningsordning for læremidler i faget. Læreplangruppen som vil bli oppnevnt vil imidlertid også få i oppdrag å gjennomgå de læremidlene/lærebøkene som er i bruk i faget i dag.