14 Brev av 22. november 2000 fra Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

FUGs synspunkter på evaluering av KRL-faget

FUG har med interesse gjort seg kjent med resultatene fra evalueringen av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynssorientering. Det er Norsk lærerakademi og Høgskulen i Volda/Diakonhjemmets Høgskole, Diaforsk som har gjennomført evalueringsarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd.

Evalueringen av KRL-faget skulle avklare

• hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

• hvordan fritaksreglene for faget blir praktisert

• hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten innenfor dette fagetEvalueringsresultatene er også interessante for FUG sett i forhold til de høringsuttalelsene som FUG tidligere har gitt i forbindelse med utarbeidelse av L97 og NOU 1995-9: Identitet og dialog.

På bakgrunn av den forskningsbaserte evalueringen av faget som nå er gjennomført, ønsker FUG å gi følgende innspill til departementet i forhold til at det skal utarbeides en stortingsmelding om faget:

Et felles fag

FUG mener det er behov for å ha et felles fag i skolen som gir barn og unge kunnskap om kristen kultur og tro og om andre religioner og livssyn.

Intensjonene med KRL-faget er etter FUGs mening gode. Det er behov for et fag som samler alle barn og unge for en felles opplæring og dialog om de ulike sentrale religionene og tros- og livssynsretningene i samfunnet. Det er dog helt avgjørende at et slikt fag ikke strider mot foreldreretten og prinsippet om religionsfrihet.

Det er også av stor betydning at barn og unge får bevissthet og trygghet på egen kultur og tro og samtidig kunnskap, respekt og kritisk skjønn overfor andres kultur, tro og religionsutøvelse.

Problematikken i faget

Kompleksiteten i faget har sin bakgrunn i at faget skal være et ikke forkynnende kunnskapsfag samtidig som kunnskap om de ulike religioner og livssyn i stor grad skal formidles gjennom religionenes fortellinger, dogmer og riter.

En slik praksis oppleves av mange som problematisk spesielt i forhold til at grensene mellom tilegnelse av kunnskap og opplæring til tro ikke oppleves som klare og utvetydige. Kraften i fortellingene, dogmene og ritene må ikke undervurderes. Dette fordrer en godt gjennomarbeidet didaktikk for faget med klar bevissthet om de ulike elevgruppenes behov for differensiert undervisning

Skolen som kultur og verdiformidler

Skolen er en klar kultur- og verdiformidler overfor barn og unge. Dette er tydelig beskrevet i skolens formålsparagraf. I et flerkulturelt samfunn bør det tas opp til vurdering om formålsparagrafen bør omarbeides, ikke for å fjerne formuleringene om kristne og humanistiske verdier, men for å fange opp mangfoldigheten i det kulturuttrykk og trosliv som finnes i dagens samfunn.

Foreldrene som kultur-, verdi- og trosformidlere

Foreldre har til alle tider vært kultur-, verdi- og trosformidlere overfor for sine barn og unge. Dette er en grunnleggende menneskerett som ikke skal overses eller bagatelliseres.

I den grad skolen bidrar til å formidle andre verdier og trosoppfatninger enn det foreldrene ønsker for sine barn, er det grunnlag for å vurdere om det må iverksettes spesielle tiltak for å sikre at prinsippene om religionsfrihet og foreldreretten blir ivaretatt på en god måte.

KRL-faget gir mange foreldre betenkeligheter i forhold til om faget er et rent kunnskapsfag eller om det bidrar til påvirkning til tro, om faget gir riktig kunnskap om egen religion eller livssyn og om faget fører til relativisme hos barn og unge i tros- og livssynsspørsmål.

Foreldre og elever er ikke tjent med et fag som i praksis oppleves å stå i konflikt med foreldreretten og religionsfrihetsprinsippet.

For FUG er det også viktig å understreket at KRL-faget ikke må bidra til at barna og de unge blir stående i et «verdi-vakum» til de blir «gamle nok til å bestemme selv». Dette er spesielt viktig i et samfunn der barn og unge gjennom media, reklame og samfunnet for øvrig blir utsatt for en verdiformidling som ikke er beskjeden og tilbakeholden i toleransens navn.

FUGs forslag til iverksetting av tiltak

Videreutvikling av faget

FUG ønsker at faget utvikles videre til å være et felles skolefag som avspeiler mangfoldigheten i den kulturelle og religiøse virkeligheten i samfunnet vårt uten at dette går på bekostning av foreldreretten eller religionsfrihetsprinsippet.

FUG ser behovet for en felles arena, der elever med familiebakgrunn i ulike trossamfunn og organiserte og ikke-organiserte livssyn kan møtes til dialog, læring og refleksjon om mellommenneskelige verdier, tro, etikk og moral.

Ut fra evalueringsresultatene bør faget gjennomgås på nytt for å vurdere behovet for eventuelle endringer i forhold til hva som bør være fagets mål og innhold.

Ulike fleksible organisatoriske modeller bør prøves ut før en eventuelt foretar omfattende endringer av faget. I den forbindelse ber FUG departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig å prøve ut en ordning der faget deles inn i en felles obligatorisk del og en del som er særskilt tilrettelagt de ulike elevgruppene i forhold til kulturell og religiøs bakgrunn. En vurdering av hvordan en slik todeling av faget skal praktiseres på de ulike hovedtrinnene i skolen, må være en sentral del av dette arbeidet.

FUG har i tidligere høringsuttalelser presentert lignende forslag til utprøvinger av faget; jf. for eksempel FUGs høringsuttalelse til NOU 1995-9: Identitet og dialog:

«Før et utvidet kristendomsfag, som skissert i NOU 1995-9, bli innført, må ulike løsninger prøves og evalueres. Da må man ikke bare prøve et utvidet fag, men også en modell der faget deles i en obligatorisk del der dialogen er viktigst, og en innføring i den evangelisk-lutherske tro. Det må være adgang til fritak fra denne konfesjonsbundne delen av faget.»

Informasjon

Arbeidet med informasjonsformidlingen overfor foreldre om fagets må1, innhold, organisering og praktisk gjennomføring samt praktisering av fritaksreglene må intensiveres. Informasjonsformidling om disse temaene må drøftes internt i kommunene, på samlinger med skolelederne og sammen med dem som underviser i faget. Dette er tiltak som må iverksettes straks.

Informasjonsformidling overfor foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn må spesielt vektlegges.

Fritaksreglene

Evalueringsresultatene viser at fritaksreglene ikke fungerer slik at foreldreretten ivaretas på en tilfredsstillende måte. FUG mener derfor at hele fritaksordningen må gjennomgås på nytt av departement og Storting.

Slik faget fungerer i dag bør det vurderes å gi full fritaksrett inntil faget er butt gjennomgått på nytt av departement og Storting med hensyn til eventuelle endringer av må1, innhold, organisering, gjennomføring osv. Skolen må være forpliktet til å tilby alternativ undervisning.

Som strakstiltak må departementet be alle skolene vurdere om fritaksreglene praktiseres i tråd med intensjonene for KRL-faget.

Nye fritaksregler må utarbeides i samarbeid med foreldrerepresentanter fra ulik trossamfunn og livssyn.

Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn

Det må iverksettes tiltak på alle nivåer i skolesystemet for å skape tillit, dialog og samarbeid om faget mellom foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn og den enkelte skole.

Kompetanseheving

Det må iverksettes en bred etterutdanning for lærere soin underviser i faget. Fokus må være på fagdidaktiske problemstillinger. Evalueringsresultatene viser at faget presenteres svært ulikt fra skole til skole og fra klasse til klasse. Dette innebærer at læreplanen ikke er en garanti for enhetlig praktisering av faget.

FUG

Hilde Sundve Jordheim, leder