13 Brev av 18. desember 2000 fra Lærerforbundet

Evalueringen av Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Generelt

Lærerforbundet takker for muligheten til å komme med merknader til evalueringsrapportene om KRL-faget. Vi ser med interesse fram til stortingsmeldingen og håper at våre synspunkter kan være til nytte i departementets arbeid med meldingen. Lærerforbundet er også beredt til videre dialog med KUF om situasjonen rundt faget i forbindelse med departementets videre arbeid med meldingen.

Lærerforbundets syn på religions- og livssynsopplæringa i grunnskolen

Felles fag med navnet Religion

I tidligere uttalelser til Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomité har Lærerforbundet gått inn for et felles obligatorisk religionsfag i grunnskolen. Vi ønsket oss et kunnskapsfag som er åpent og inkluderende uten å være forkynnende, slik at det ikke ville være behov for fritaksrett. Begrunnelsen for et felles fag har vært hensynet til enhetsskolen og det likeverdige skoletilbudet. Videre har Lærerforbundet lagt vekt på behovet for en felles arena der etiske, filosofiske og religiøse spørsmål kan danne ramme for en reell dialog og utvikling av respekt og toleranse mellom ulike religioner og livssyn. Vi har gått inn for at navnet på faget bør være Religion slik som i videregående opplæring.

Full fritaksrett i KRL-faget

Lærerforbundet mener at det er nødvendig å lovfeste full fritaksrett for faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Standpunktet ble tatt etter en grundig vurdering av faget, læreplanen, menneskerettighetskonvensjonene og situasjonen omkring praktiseringen av den begrensede fritaksretten.

Debatten omkring KRL-faget og ordningen med delvis fritak viste allerede før evalueringene at en ikke har lykkes i å få til et åpent og inkluderende skolefag der ulike livssyn kan møtes i dialog og som alle livssynsgrupper kan akseptere. Det er viktig at stortingsmeldingen nå kan legge grunnlag for en bedret situasjon for religions- og livssynsundervisningen i grunnskolen og bidra til å redusere de motsetningene mellom livssynsgruppene som dagen ordning har skapt.

Merknader til evalueringen

Bekrefter Lærerforbundets vurderinger

Evalueringen fikk i oppdrag å avklare tre problemstillinger: Hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført, hvordan fritaksreglene for faget har vært praktisert og hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten. Vi har registrert at evalueringen har dokumentert forhold og bekreftet vurderinger som Lærerforbundet tidligere har lagt til grunn for sine standpunkter i debatten om KRL-faget. Vi vil gi våre merknader til evalueringene under ett, ut fra hovedretninger som vi mener er felles for evalueringsrapportene.

Faget ikke så integrerende og inkluderende som det var ment

Lærerforbundet har merket seg at det store flertall av foreldre, elever og lærere er positive til faget. Samtidig viser evalueringene store problemer både ved praktiseringen av faget og særlig praktiseringen av fritaksordningene. Blant foreldregrupper utenfor Den norske kirke finnes det til dels sterk motstand mot sentrale sider ved faget og fritaksordningen. Den vedvarende motviljen fra minoritetsgrupper med annen religion eller livssyn gjør at faget ikke kan sies å ha blitt så integrerende og inkluderende som det var ment.

Det er positivt at det er stor enighet blant foreldre om at det er viktig med noe felles undervisning om ulike religioner og livssyn. Samtidig er det også grupper som ikke ønsker at deres barn skal få undervisning om andres tro og livssyn. Lærerne mener at faget i stor grad fremmer forståelse og respekt for mennesker som tror og tenker annerledes enn en selv gjør.

Praktiseringen av fritaksordningen sikrer ikke foreldreretten

Lærerforbundet mener at evalueringen støtter opp under Lærerforbundets standpunkt om at det må innføres full fritaksrett i faget. Evalueringene konkluderer med at praktiseringen av fritaksordningen ikke kan sikre foreldreretten og avdekker at behovet for fritak er større enn de ca. 5% av elevene som har fått innvilget delvis fritak. Mange elever fra minoritetsspråklige grupper benytter seg ikke av sine rettigheter til fritak på grunn av manglende språkkompetanse i familien, og mange skoler tolker fritaksreglene for restriktivt i forhold til det regelverk som gjelder. Det er bekymringsfullt at en del foreldre ikke søker om fritak fordi de mener det kan skape problemer for barnet. Det er også avdekket eksempler på at elever med fritak blir mobbet av medelever.

Informasjonen må bedres

Evalueringen konkluderer med at informasjonen om fritaksordningen til foreldrene er for dårlig. Det gjelder både den generelle informasjonen og ikke minst den konkrete informasjonen om temaer og arbeidsmåter i den enkelte klasse. Informasjon vil være avgjørende for å sikre størst mulig oppslutning om faget også dersom en innfører en ordning med fullt fritak slik Lærerforbundet går inn for.

Lærerforbundet er enig i at god informasjon om den planlagte undervisningen, er en forutsetning for at bestemmelsene om delvis fritak skal kunne fungere. Det blir også viktig at skolene kan unngå at temaundervisning og fagintegrering usynliggjør faget på en slik måte at det vanskeliggjør mulighetene til å be om fritak.

Mer etterutdanning - bedre arbeidssituasjon i faget

For å bedre informasjonen - og hele situasjonen omkring faget - er det nødvendig med en ekstra satsing på etterutdanning. Evalueringen slår fast at etterutdanningen ikke er tilstrekkelig og at de som underviser i KRL-faget heller ikke har god nok fordypning i faget fra grunnutdanninga. Lærerforbundet mener at arbeidssituasjonen i faget må forbedres både for skolen som helhet og for den enkelte lærer. Vi viser til at evalueringen peker på at innføringen av det nye KRL-faget har ført til ekstraarbeid for lærerne.

Rett til alternativ undervisning i egne grupper

Lærerforbundet er sterkt kritisk til at svært mange kommuner ikke har alternative opplegg for elever med delvis fritak, slik evalueringen avdekker. Vi mener det må være brudd på barn og unges rett til grunnskoleopplæring i samsvar med lov og forskrifter, når fritatte elever for en stor del sitter passive i klassen eller forlater undervisningen uten å få et annet tilbud som følge av at det ikke blir satt inn ressurser til gruppedeling. Elever med fritak fra faget må få rett til alternativ undervisning i egne grupper. Vi mener stortingsmeldingen må legge grunnlaget for at slik rett kan sikres i lovverket.

Kunnskapen om og holdningene til læreplanverket og øvrig lov- og forskriftsverk som pedagogisk verktøy og styringsverktøy i skolen må styrkes

Lærerforbundet ser med uro på at evalueringen fastslår at det er svært stor variasjon mellom lærerne når det gjelder vekting av fagets stoffområder. Den store variasjonen mellom lærere, klasser og skoler gjør at evalueringene kan slå fast at intensjonene i læreplanverket ikke følges. Det fins lærere som prioriterer innholdet i faget i strid med læreplanens bestemmelser, og det er i stor grad lærernes personlige prioriteringer som justerer fagprofilen og skaper de store forskjellene. Evalueringen stiller spørsmål ved om vi har ett felles KRL-fag i grunnskolen.

Vi har merket oss de mulige årsakene til denne situasjonen som evalueringen trekker fram. Evalueringene peker på at dette kan skyldes spenninger og kompleksitet i læreplanens utforming, stoffmengden og manglende lærerutdanning eller etterutdanning i faget. En annen årsak kan være at mange legger opp faget slik at det skal bli minst mulig behov for fritak. Det fører til at faget blir mer teoretisk enn fagplanen legger opp til. Manglende ressurser til gruppedeling og differensiering med utgangspunkt i livssyn er ifølge evalueringen også med på å gjøre det vanskelig å oppfylle læreplanens og fritaksordningens intensjoner.

Lærerforbundet frykter likevel at det også er et generelt problem i skolen at læreplanverket - og øvrig lov og forskriftsverk - ikke har den plass det burde ha som pedagogisk verktøy og styringsredskap i skolen. En slik situasjon vil over tid kunne bidra til å svekke enhetsskolen. Vi mener at mye av det materialet vi har lest i forbindelse med søknader om avvik fra opplæringslova, tyder på at kunnskapen om L97 og holdningene til styringsredskapene i lov og forskriftsverket må rustes opp. Etterutdanningen av lærerne og skolelederne må gi innsikt både i de forpliktende føringer læreplanverket legger, den profesjonelle avveining av ulike prinsipper som må foretas og ikke minst innsikt i det handlingsrommet som læreplanen gir.

Faget må få et nytt samlende navn

Lærerforbundet mener det er en svakhet at navnet på faget ikke er tema og ikke er problematisert i evalueringen. Det er etter vår oppfatning ikke tvil om at navnet på faget har vært en viktig årsak til en del av kritikken mot faget fra minoritetsgruppene. Navnet var også tema i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av faget. Navnet på et felles fag i religion- og livssyn har stor symbolsk betydning og vil påvirke holdningene på et område som er så nær knyttet til den enkeltes følelser omkring et personlige livssyn. Lærerforbundet ber departementet ta opp navnespørsmålet i stortingsmeldingen og komme med forslag til et navn som virker samlende og kan øke oppslutningen om et felles fag.

Et felles fag med stor oppslutning kombinert med rett til fullt eller delvis fritak

Lærerforbundet mener at målet med stortingsmeldingen må være å skape et felles fag som kan få stor oppslutning blant alle religions- og livssynsgrupper. Samtidig må foreldreretten sikres gjennom innføring av lovfestet rett til fullt fritak fra faget. Retten til fullt fritak bør kombineres med rett til delvis fritak. Vi støtter forslaget om at fritaksmuligheten må omfatte fritak både fra religiøse aktiviteter og faginnhold som foreldre eller elever opplever som utøving av annen religion eller livssyn.

Foreldre må få rett til å kreve undervisning i egne grupper i de delene av undervisningen elevene har fritak. Informasjonen om faget og fritaksmulighetene må styrkes og systematiseres. Det er viktig at det gis grundig generell informasjon når barna begynner på skolen og at de ellers deles ut planer for undervisningen på alle klassetrinn.

Revisjon som omfatter alt regelverk for faget

Lærerforbundet mener at stortingsmeldingen må presentere et samlet opplegg for en revisjon av faget som i tråd med forslag i evalueringen omfatter målene for faget både i loven og i fagplanen, vekting av hoveddelene i faget og reduksjon av stoffmengden i læreplanen. Det er viktig at denne revisjonen resulterer i det fag der det er sammenheng mellom målene i loven og læreplanen. Dessuten må innholdet i faget samsvare med målene, og stoffmengden må tilpasses behovet for tid til refleksjon, dialog og bruk av varierte arbeidsmåter.

Skepsis til foreslått fleksibel modell

Lærerforbundet er enig i at undervisningen på småskoletrinnet som hovedregel må konsentrere seg om de livssyn som er representert i klassen. Vi er mer skeptisk til den foreslåtte modellen med fleksible ordninger der en kombinerer felles undervisning med gruppedeling etter livssyn slik at undervisningen er mest delt på småskoletrinnet og gradvis ender opp med et fellesfag på ungdomstrinnet En slik modell vil lett kunne komme i strid med målet om et felles fag. Det forhindrer ikke at skoler som er interessert i en slik løsning bør kunne få prøve den ut.

Lærerforbundet

Laila Fossum, nestleder

Per Arne Sæther, spesialkonsulent