3 Brev av 5. januar 2001 fra Islamsk Råd Norge

Uttalelse om evalueringsrapportene for KRL-faget

Islamsk Råd Norge har gjennomgått evalueringsuttalelsene for KRL-faget og har følgende kommentarer:

IRN anerkjenner at foreldres, læreres og elevers erfaringer med faget blir grundig behandlet i rapportene. Det tegnes et bilde som IRN kjenner seg igjen i etter kontinuerlig arbeid med faget siden 1995. Dette gjelder ikke minst fritaksregler som ikke fungerer, noe som har flere årsaker: For det første er går det ikke klart ut fra lovteksten hva som kvalifiserer for fritak. Det kan gis fritak for elementer som oppleves som utøvelse av annen religion, samtidig som dette blir strengt definert som deltakelse i gudstjenester, bønn og salmesang og lignende. Vi ser her en innebygget motsetning som allerede i utgangspunktet er en begrensning av foreldreretten, og en mulig kilde til konflikt mellom hjem og skole. En aktiv bruk av delvis fritaksrett stiller (for store?) krav til lærere om til enhver tid å informere detaljert om alt som skal gjøres i hver KRL-time. Det stilles også store krav til samarbeidet mellom skole og hjem. Evalueringsrapportene har tydelig vist at det eksisterer en underkommunikasjon fra foreldrenes side mht søknad om fritak:

Undersøkelsene våre viser med andre ord at det reelle og opplevde fritaksbehovet er langt større en det som kommer frem på statistikker som kun legger de formelt registrerte meldinger til grunn. (Et fag for enhver smak? Avsluttende drøfting s.16)

I tillegg til disse «barrierene» i forhold til skolen som foreldrene må gjennom for å få delvis fritak, kan en også peke på de dilemmaene foreldrene må ta stilling til før de bestemmer seg til for å melde fritak. Foreldreundersøkelsene våre viser at en god del foreldre som sier de ønsker fullt fritak, men som ikke har søkt, sier at de ikke ønsker å sette læreren i en vanskelig situasjon, og at de ikke vil at læreren skal ta det personlig som mistillit. De ønsker å ha et godt forhold til læreren og til skolen der barna går, også av hensyn til barnet selv. De vil ikke være «brysomme» og «vanskelige» foreldre slik de opplever at foreldre som ber om fritak blir vurdert.» (Et fag for enhver smak? Avsluttende drøfting s.17)

Dette bildet stemmer godt overens med de erfaringer Islamsk Råd Norge har med kommunikasjon med foreldre vedrørende praktisering av faget. Muslimske foreldre er ofte frustrerte og opplever KRL-faget som tvangsmisjonering. Debatten er livlig, men dette foregår innad i det muslimske miljøet og kommer sjelden fram i offentlig sammenheng. 1

IRN støtter evalueringsrapportene som anbefaler generell fritaksrett fra faget, men vil advare mot innføring av fritaksrett uten å endre faget. Evalueringsrapportene dokumenterer at søknad om fritak ofte oppfattes som en belastning for elev og foreldre, og at dette derfor ikke brukes i den grad behovet vil være til stede. IRN vil derfor sterkt anbefale at det arbeides videre for et felles fag som vil være inkluderende og akseptabelt for alle. Dette betinger radikale grep - og ikke bare «flikking» av KRL-faget.

Et felles fag - KRL-faget

Et grunnleggende problem for muslimene vedrørende KRL-faget er at verdigrunnlaget er uklart formulert. Dette gjelder i forhold til formålsparagrafen, og hvilken status kristendomsstoffet skal ha i faget. Navnet på faget sender også ut uklare og for muslimene urovekkende signaler: Først blir faget lansert som et «utvidet kristendomsfag» deretter får faget navnet Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Jf. fagplanen for faget skal de samme pedagogiske prinsipper legges til grunn for arbeid med kristendommen og andre religioner og livssyn, det vil si en kvalitativ like tilnærming. Mengden kristendomsstoff samt manglende lærerkompetanse på kunnskap om andre religioner og livssyn gjør imidlertid at kristendommen kommer i en særstilling i dette faget. Det informeres om at faget henter stoff fra begge de tidligere fagene Kristendomskunnskap og Religion og Livssyn. Fra et religionsvitenskapelig synspunkt synes det å være tvilsomt om bruken av kristen teologi er gjennomtenkt. Er det kristendom som sannhet (fra det tidligere kristendomsfaget) eller er det teologi som arbeidsredskap for en annen hensikt? Denne noe ulne status som kristendommen har i KRL-faget er blitt en del av det norske nasjonal-demokratiske sosialiseringsparadigme, noe som har svekket forståelsen for prinsippet om tros- og livssynsfrihet ( Et fag for enhver smak, Delrapport I, s. 27). Fra minoriteters ståsted vil det gjerne oppleves som en trussel at et fag med overvekt av kristendom er obligatorisk som en del av sosialisering som norsk borger.

Et felles fag - veien videre

• Innholdet i religionsundervisningen som sosialiseringsparadigme må defineres på nytt, og avspeile den nye flerreligiøse og livssynsmessige virkeligheten som finnes i Norge i dag.

• Hvis et felles fag skal kunne aksepteres må det være et ekte inkluderende fag, der kristendommen ikke er i noen særstilling, verken kvantitativt eller kvalitativt.

• Undervisningen bør ha et antropologisk utgangspunkt. Dette for å ta ulike tro og livssyn på alvor uten at det blir forkynnelse ut av det.

• Det må gis støtte til at trosopplæring - også den kristne må foregå i de enkelte trossamfunn. Dette er i tråd med Pettersenutvalgets NOU, som peker på at det er en forutsetning at det gis støtte til trosopplæring i de enkelte trossamfunn. Dette er også i tråd med NOU om lovfestet rett til dåpsopplæring « . . .et liv i tro og tillit».

• Stofftilfanget må være mindre, slik at faget er overkommelig, både for elever og lærere.IRN tar for øvrig imot invitasjon om et samarbeid fram mot Stortingmeldingen om KRL-faget og fritaksretten med takk, og ser fram til et konstruktivt samarbeid med Departmentet.

Islamsk Råd Norge

Lena Larsen, leder