7 Opplæring i religion og livssyn mm. i enkelteeuropeiske land

I dette kapitlet blir det gitt en kortfattet oversikt over hvordan religions- og livssynsopplæringen blir organisert på grunnskolenivå i den offentlige skolen i enkelte europeiske land (Sverige, Danmark, Island, Finland, Tyskland og England foruten Norge). Skissen beskriver bl.a. ulike fagmodeller, konfesjonstilknytning, grad av obligatorisk opplæring og fritaksmuligheter, ansvarsdeling og samarbeid mellom skole og kirke i opplæringen, utarbeiding av fagplan/læreplan, religions- og livssynsundervisningens innhold og hvilke verdigrunnlag og fellesverdier som legges til grunn for faget. Situasjonen på dette feltet i Frankrike blir også kort omtalt.

Ulike modeller modifiseres av varierende lokal praksis og glidende overganger/varianter i de enkelte land. Avslutningsvis gis en oversikt i tabell 7.1 med stikkordmessig tekst over ulike sider ved faget i de omtalte landene. Materialet er i det alt vesentlige hentet fra evalueringsrapporten til HVo/Diaforsk, og har vært forelagt de respektive landene for kvalitetssikring og ajourføring.

7.1 Modeller for organisering og ansvarsdeling mellom skolen og trossamfunn

I forhold til den offentlige skolen kan det skilles prinsipielt mellom tre hovedmodeller for organisering og ansvarsdeling mellom skolen og kirken (tros- og livssynssamfunn):

• Skolens fag: Her har den offentlige skolen det hele og fulle ansvar for opplæringen, og konsulterer eventuelt trossamfunnene etter behov. Denne modellen gjelder i all hovedsak Norge, Sverige, Danmark, Island og England.

• Kirkens fag: Her vil kirken (trossamfunnet) i hovedsak ha ansvaret for opplæringen. Ingen av de omtalte landene har dette som hovedmodell.

• Samarbeid mellom skole og kirke (trossamfunn): Innholdet i opplæringen bestemmes av skolen og kirken i samarbeid. Skolen har ansvaret for organiseringen og gjennomføringen av opplæringen, men det er kirkelig tilsyn med at undervisningen foregår i samsvar med dens lære. Med sin konfesjonsdelte undervisning kan Finland i all hovedsak knyttes til denne modellen. I Tyskland er faget i utgangspunktet skolens fag, men det er i de fleste delstater nært samarbeid med kirke og trossamfunn.

7.2 Modeller for organiseringen av opplæringen (obligatorisk fag - fritak, alternative undervisningsfag, valgmuligheter)

Når det gjelder organiseringen av opplæringen i faget, kan det prinsipielt skilles mellom fire hovedmodeller i forhold til mulige fritak mm.:

• Obligatorisk fag:Her er det i utgangspunktet obligatorisk opplæring. For dem som fritas helt eller delvis, er det ikke noe alternativt undervisningsfag. Norge, Sverige, Danmark, Island og England kan i all hovedsak knyttes til denne modellen.

• Valgpliktsfag: Også her legges det i utgangspunktet opp til en obligatorisk opplæring, men det er åpent for valg mellom ulike skolefag organisert etter konfesjons-/livssynstilhørighet. Finland og enkelte delstater i Tyskland har en slik modell.

• Frivillig fag: Her er opplæringen frivillig, og faget har da ikke status som ordinært skolefag. En slik frivillig ordning med undervisning i regi av kirker og trossamfunn finnes ikke i Norden, men i deler av Tyskland og i Østerrike.

• Fritid for undervisning i eget trossamfunn: Her kan det tenkes en ordning med fritid noen timer i uka, slik at barn skal kunne få undervisning i kirkens/trossamfunnenes egen regi utenfor skolens område. Frankrike har lenge hatt en slik ordning, og i en årrekke fastholdt et skarpt skille mellom det verdslige og det religiøse domene i samfunnet. I Frankrike pågår nå en debatt om eventuell innføring av religions- og livssynsundervisning i den offentlige skolen.

7.3 Dimensjoner i fagprofileringen

Det kan sies å være to hoveddimensjoner i fagprofileringen, avhengig av fagets vekt på konfesjonalitet i forhold til kunnskaps-/utviklingsorientering. Normalt har faget elementer fra begge disse dimensjonene:

• Konfesjonell/tverrkonfesjonell profil:Her er undervisningen i samsvar med en bestemt konfesjons lære, eller tverrkonfesjonell (økumenisk, multireligiøs, pluralistisk). Finland og de fleste delstater i Tyskland har et konfesjonelt tyngdepunkt. Delstaten Brandenburg i Tyskland nevner ikke kristendommen eller den kristne tradisjon uttrykkelig som verdigrunnlag i sin skolelovgivning eller forfatning.

  Norge, Danmark og Island har visse konfesjonelle elementer siden evangelisk-luthersk lære og tradisjon framheves som særlig viktig. Sverige er nærmere en felleskristen (ikke evangelisk-luthersk) formidling, uten konfesjonell forankring. I alle de nordiske land er den religiøse dimensjon nedtonet, mens kristendommens betydning for kulturarven generelt er vektlagt sterkere enn før. England ligger nær opp til en rent tverrkonfesjonell eller pluralistisk dimensjon; det gjelder i noen grad også enkelte tyske delstater.

• Kunnskaps-/opplevelsesprofil:Ingen nordiske land profilerer faget alene mot kunnskap eller utvikling. Samtlige land legger imidlertid vekt på kunnskapselementet og på personlig identitetsutvikling. Det er særlig Norge og Danmark - og i noen grad Sverige - som legger vekt på opplevelsesaspektet, særlig knyttet til den estetiske dimensjonen i faget.

7.4 Modeller for skolens og samfunnets verdigrunnlag - verdibasis

Det kan skilles mellom fire former eller modeller for definisjonen av skolens og samfunnets verdigrunnlag. I de fleste land vil det være innslag av elementer fra flere av disse verdigrunnlagene, med betydning for utformingen og praktiseringen av opplæringen i skolen:

• Kristen moral eller kulturarv

• Verdier og prinsipper som er felles for ulike religioner

• Nasjonale lover og forfatningsprinsipper

• Universelle menneskerettigheter og demokratiske prinsipper

Balanseringen av elementer fra disse forskjellige verdigrunnlagene vektlegges noe forskjellig i de ulike landene. Flere land har også henvisninger til mål om å ta vare på naturen og miljøet, toleranse, likestilling, humanistisk kulturarv mm. Gjennomgående synes det å være en klar nedtoning av tradisjonell konfesjonsforankring og økt vekt på felles verdier som springer ut av flere religioner og livssyn. I England er faget i ferd med å bli supplert med elementer fra mer ordinær samfunnskunnskap («Citizenship education»).

Uansett modell ser det ut til at det vil være noen foreldre som ønsker fritak for hele eller deler av religions- og livssynsundervisningen i den offentlige skolen.

7.5 Oppsummering: Religions- og livssynsfagets utforming m.m. i ulike europeiske land

De landene som er omtalt foran, har ulike modeller for organisering og ansvarsdeling mellom den offentlige skolen og trossamfunnene, ulike modeller for organiseringen av faget (obligatorisk fag - fritaksordninger, valgmuligheter), ulik fagprofilering (konfesjonell/ikke-konfesjonell), ulikt verdigrunnlag mm. Felles for de fleste landene er en nedtoning av fagets tradisjonelle konfesjonsforankring og en utvikling i retning av et kunnskapsfag i skolens regi. Landene praktiserer også fritaksordninger (unntatt Sverige), men med ulike forutsetninger og i ulikt omfang.

Tabell 7.1 gir en oppsummering og samlet oversikt med noe mer detaljerte opplysninger om ulike sider ved religions- og livssynsfagets utforming i Sverige, Danmark, Island, Finland, Tyskland, England og Norge.

Det er store utfordringer i dette faget i de fleste landene, da samfunnene blir mer og mer heterogene med hensyn til livssyn, religion, kultur og verdioppfatninger. I alle landene står man overfor viktige verdivalg når det gjelder religion og livssyn, moralspørsmål og samfunnets tradisjoner; noe de fleste innbyggere har oppfatninger om. Uavhengig av historie, tradisjoner, befolkningssammensetning og skolesystemer synes det å være spenninger knyttet til faget i alle land. Alle landene utfordres derfor på sine veivalg - felles er letingen etter gode modeller.