11 Brev av 7. desember 2000 fra Skolenes landsforbund

Evaluering av Kristendomskunnskap- med religions og livssynsorientering

Merknader til evalueringsrapportene

Her følger Skolenes landsforbunds merknader til de to evalueringsrapportene om faget Kristendomskunnskap- med religions og livssynsorientering (KRL).

1. Generell merknad

Skolenes landsforbund har en målsetting om å arbeide for at den kristne formålsparagrafen i skolen blir erstattet med en formålsparagraf som bygger på FNs menneskerettighetserklæring. Forbundet mener det beste vil være et felles religions- og livssynsfag i grunnskolen som gis et innhold som samler alle elevene. Med den problematikken som beskrives i evalueringsrapportene om fritaksretten og variasjonen i gjennomføringen av undervisningen, synes dette ikke å være mulig å oppnå med KRL-faget slik det er utformet i dag. Etter vår mening må et navnebytte og en revidering av læreplanen til, eller man må gå tilbake til en ordning tilsvarende den vi hadde før Reform '97.

2. Hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

Elevenes motivasjon for faget er rimelig god på barnetrinnet mens det er en litt mer «verken-eller»-holdning på ungdomstrinnet, men med variasjoner fra klasse til klasse. I gjennomføringen av undervisningen vektlegger lærerne de ulike elementene i faget svært ulikt.

Denne gjennomgående store variasjonen i motivasjon og faglig vektlegging medfører at intensjonene for faget ikke nås.

Det foreslås at det utarbeides retningslinjer for vektlegging av elementene i faget. Disse må etter vår mening i så fall være såpass romslige at det er mulig med tilpasning lokalt til aktuell elevgruppe og de livssyn og religioner som er representert i den enkelte klasse. Det er god pedagogikk å ta utgangspunkt i de ressurser og kunnskaper som fins i elevgruppa.

3. Fritaksretten

Fritaksretten har etter evaluringsrapportene å bedømme vært praktisert svært ulikt, og lærerne har i flere tilfeller tilpasset undervisningen for å gjøre den mest mulig inkluderende for alle elever.

Informasjonen om faget og om fritaksretten har ikke vært tilfredsstillende. Det er grunn til å gjøre noe med begge disse forholdene.

Skolenes landsforbund mener det må være full fritaksrett slik faget er i dag. Hvis man velger å opprettholde dagens ordning, må KUF utarbeide retningslinjer både om fritaksretten og om informasjon om læreplanen. Læreplanen skal gis lokal utforming, men skolene bør få et utgangspunkt i de nevnte retningslinjene som gjør det lett å tilpasse dette som informasjon gitt lokalt. Dette for å gi skolene et greit grunnlag å arbeide utfra, og for at det lokale planarbeidet ikke skal bli for tidkrevende, og for at de foresatte skal få noenlunde lik informasjon over hele landet. Det er tydeligvis også et stort forbedringspotensiale i skole-Norge når det gjelder å få forståelig informasjon ut i tide til hjemmene. Det må forventes en profesjonell behandling i forhold til denne informasjonsoppgaven, slik at ikke elever og foresatte møtes med motvilje og usikkerhet i denne sammenheng.

Funn i evalueringsrapportene viser at det fremdeles er en stor motvilje mot faget blant mange foreldre med religiøs/livssynsmessig minoritetstilhørighet. Den samme gruppen foreldre sier barna og de selv ikke kjenner seg igjen i måten deres tradisjon framstilles av læreren eller i lærebøker. Altså er det grunn til å styrke kompetansehevingsprogrammet for lærere i dette faget.

De fleste foreldre er fornøyd med faget. Foreldrebestemt fritaksrett vil likevel etter vår mening være det beste med fagets nåværende navn og innhold, og sett i lys av internasjonale konvensjoner om religions- og livssynsfrihet.

Skolenes landsforbund

Gro Standnes, forbundsleder

Stein Grøtting, nestleder og Kristine Hansen, hovedkasserer