6 Uttalelser om evalueringsrapportene fra organisasjoner og trossamfunn

I brev fra departementet ultimo november 2000 ble Foreldreutvalget for grunnskolen, lærerorganisasjonene, Kommunenes Sentralforbund og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn anmodet om å komme med merknader til evalueringsrapportene fra Norsk Lærerakademi og Høgskulen i Volda/Diaforsk.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har følgende medlemsorganisasjoner: Islamsk Råd Norge, Human-Etisk Forbund, Det Mosaiske Trossamfund, Alternativt Nettverk, Den norske kirke v/ Kirkerådet, Baha'i-samfunnet i Norge, Buddhistforbundet og Norges Frikirkeråd.

Norges Frikirkeråd representerer følgende organisasjoner: De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det Norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Frelsesarmeen, Guds Menighet Vegårshei, Metodistkirken i Norge, Oslo Kristne Senter, Pinsebevegelsen i Norge og Vennenes samfunn (Kvekerne).

I dette kapitlet blir det gitt et kort sammendrag av organisasjonenes uttalelser om evalueringsrapportene samt merknader fra Kristent Pedagogisk Forbund, som har uttalt seg på eget initiativ. Videre er det innarbeidet merknader fra Oslo Katolske Bispedømme (ett av tre katolske kirkedistrikter i Norge, som dekker om lag 90 pst. av medlemmene i den katolske kirken i Norge). Oslo Katolske Bispedømme er ikke medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, men har fra 01.01.01 vært representert på møter og har fra 15.03.01 observatørstatus i Samarbeidsrådet.

Organisasjonene og trossamfunnene har fått anledning til å gjennomgå utkast til teksten i dette kapitlet for å bidra til å sikre at sammendraget er representativt for de tilsendte uttalelsene. Dessuten har departementet hatt møte med tros- og livssynsorganisasjonene der disse bl.a. fikk anledning til å utdype sine synspunkter. De synspunktene som er referert i dette kapitlet, er basert på deres skriftlige kommentarer til evalueringsrapportene. Organisasjonenes og trossamfunnenes uttalelser er i sin helhet lagt ved meldingen (vedlegg 1-14).

Departementet gjør spesielt oppmerksom på at Human-Etisk Forbund i to brev (vedleggene 1 og 2) har gitt uttrykk for at departementets gjengivelse av forbundets uttalelse til evalueringsrapportene er til dels sterkt misvisende og tatt ut av sin sammenheng. Det Mosaiske Trossamfund har i sin uttalelse ikke kommet med konkrete merknader, men i senere møte opplyst at de går inn for full fritaksrett fra faget, alternativt innføring av et fag som er vesentlig annerledes enn dagens.

Departementet vil ellers bemerke at et par organisasjoner har hatt merknader til den fagforståelsen som ligger til grunn for evalueringsrapportene, og har hevdet at dette har hatt konsekvenser for resultatene. Dette spørsmålet blir ikke berørt videre i meldingen.

6.1 Synspunkter på ønskeligheten av å ha et felles fag

De fleste organisasjoner som uttaler seg, understreker sterkt ønskeligheten av å ha et felles fag for undervisning om kristendom, andre religioner og etikk/filosofi. Det pekes på at dette vil samle elever fra ulike religiøse og livssynsmessige ståsteder på en felles arena for utvikling av kunnskap, dialog, respekt og toleranse, og til felles refleksjon om mellommenneskelige verdier og moralspørsmål. Kjennskap til og innsikt i ulike religioner og livssyn vil gi grunnlag for og hjelp med å finne eget ståsted i et pluralistisk samfunn.

Ønsket om å ha et fellesfag deles av Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen, Kirkerådet, Norges Frikirkeråd, Kristent Pedagogisk Forbund, Buddhistforbundet, Nasjonalt Åndelig Råd for Baha'ier i Norge og Islamsk Råd Norge.

Det er imidlertid ulike oppfatninger om hva som må gjøres for å styrke og utvikle faget for å øke legitimiteten blant livssynsminoritetene og sikre at faget praktiseres fullt ut i samsvar med intensjonene. Dette gjelder særlig i forhold til fritaksretten (avgrenset fritak - fullt fritak), vektingen av fagets ulike elementer, formålsparagrafen og fagets navn. Islamsk Råd Norge sier det må foretas radikale grep for å gjøre faget inkluderende og akseptabelt for alle, og ikke bare som en «flikking» på KRL-faget, idet kristendommen ikke må stå i noen særstilling verken kvantitativt eller kvalitativt.

Human-Etisk Forbund synes ikke å ha tiltro til at faget kan utvikles slik at det samsvarer bedre med intensjonene, idet faget oppfattes å være i konflikt med seg selv og i klar uoverensstemmelse med religionsfriheten og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. Etter forbundets vurdering er KRL-faget et modernisert kristendomsfag som tross svakheter og indre spenninger tilfredsstiller majoriteten av statskirkemedlemmene, men som har forverret situasjonen alvorlig for nær alle minoriteter, og som innebærer livssynsmessig tvang i skolen. Human-Etisk Forbund sier at «vi får beskrevet et sprikende, uferdig og overambisiøst prosjekt av et fag hvor våre barn i over tre år har vært prøvekaniner i en uverdig eksperimentering med helt sentrale menneskerettigheter som livssynsfrihet og foreldrerett».

Oslo Katolske Bispedømme mener at man primært vil være best tjent med to fag; ett kristendomsfag og tilsvarende for andre trosretninger, eventuelt med fritak, og ett allment fag for alle med etikk/naturrett, filosofi og felles kultur- og religionskunnskap.

6.2 Synspunkter på retten til fritak

Lærerforbundet mener det er nødvendig å lovfeste rett til fullt fritak fra KRL-faget; det samme gjelder Human-Etisk Forbund, som hevder at alt annet enn fullt generelt fritak er uakseptabelt, det er ikke bare praktiseringen av fritaksretten som er problematisk. Også Islamsk Råd Norge ønsker generell fritaksrett og hevder at det er et «underforbruk» av fritaksretten, og at muslimske foreldre ofte opplever KRL-faget som tvangsmisjonering. Videre ønsker Buddhistforbundet, Baha'i-samfunnet og Norges Frikirkeråd full fritaksrett. Flere organisasjoner ønsker full fritaksrett av prinsipielle grunner.

Norsk Lærerlag mener det burde være unødvendig med full fritaksrett, siden intensjonen med faget nettopp er å skape grunnlag for felles undervisning og dialog. Lærerlaget mener likevel at fritaksretten inntil videre må utvides til fullt fritak, inntil faget er utviklet til et godt felles fag innholdsmessig og organisatorisk. Også Skolenes landsforbund går inn for full fritaksrett slik faget er i dag, og Norges Frikirkeråd uttaler at faget bør utvikles i en slik retning at behovet for å søke om fritak senere faller bort. Foreldreutvalget for grunnskolen mener det bør vurderes å gi full fritaksrett inntil faget er gjennomgått på nytt.

Kirkerådet peker på at KRL-faget er skolens og ikke kirkens eller trossamfunnenes fag, og frykter at full fritaksrett vil velte faget ved at intensjonene og forutsetningene undergraves. Det samme gjelder Kristent Pedagogisk Forbund, som viser til fagets funksjon som allmenndannende. Oslo Katolske Bispedømme mener at et revidert og samlende felles religions- og etikkfag må være uten fritaksmuligheter. Flere organisasjoner hevder at økt bruk av differensiering av undervisningen vil redusere foreldrenes behov for å frita elevene.

6.3 Synspunkter på praktiseringen av og informasjonen om fritaksretten - foreldrenes vilkår for å håndheve foreldreretten

De fleste organisasjoner, herunder de kristne, henviser til evalueringen som viser til dels ulik praktisering (og enkelte steder restriktiv fortolkning) av fritaksretten, og uttaler at det på denne bakgrunn vil være viktig å bedre informasjonen til både lærere og foreldre om de regler som hjemler adgang til delvis fritak fra undervisningen. Dette er viktig, ikke minst overfor tros-/livssynsminoritetene. Videre blir det anbefalt at prosedyrene for fritaksmelding må forenkles. Det understrekes også at alle foreldre må få informasjon om fagets innhold og fritaksretten på et språk de forstår. Kristent Pedagogisk Forbund understreker at den avgrensede fritaksretten må praktiseres romslig, og at det ved bedre informasjon må framgå tydelig at foreldre har en reell rett til fritak fra bestemte deler av faget, og ikke bare rett til å søke.

Lærerforbundet konkluderer med at ikke bare den generelle (sentrale) informasjonen om fritaksretten og om fagets innhold (temaer og arbeidsmåter) må styrkes, men at også den lokale informasjonen om den planlagte undervisningen må forbedres og systematiseres dersom bestemmelsene om delvis fritak skal kunne fungere. Skolenes landsforbund anbefaler at departementet utarbeider retningslinjer om fritaksretten og nærmere informasjon om læreplanen for å sikre foreldrene lik informasjon over hele landet og for at skolene skal få et mer ensartet grunnlag å arbeide ut fra ved den lokale læreplantilpasningen.

Både Lærerlaget og Lærerforbundet påpeker at omfattende bruk av temaundervisning og fagintegrering lett kan medføre at KRL-faget blir usynliggjort og dermed vanskelig å be om fritak fra i praksis. Skolenes landsforbund påpeker betydningen av at informasjonen om faget og fritaksmulighetene når fram til foreldrene i tide, og Kristent Pedagogisk Forbund anbefaler at skolen årlig innkaller foreldrene til informasjon på klassenivå om KRL-fagets innhold, organisering og fritaksmuligheter, helst våren før nytt skoleår tar til. Human-Etisk Forbund mener at fritaksordningen er ugjennomførbar i møte med realitetene, og at departementet skyver ansvaret for en uløselig politisk konflikt over på skolene.

6.4 Synspunkter på fagets innhold og praktisering - revisjon av læreplan og veiledning

Flere av organisasjonene peker på at læreplanen i faget bør revurderes, idet stoffmengden og detaljeringsgraden er for stor, og fordi faget er blitt noe teorifokusert og akademisk. Dette hevdes bl.a. av Norsk Lærerlag, Islamsk Råd Norge, Foreldreutvalget for grunnskolen, Lærerforbundet og Kristent Pedagogisk Forbund. Et virkemiddel som trekkes fram av flere organisasjoner i denne forbindelse, er å redusere den sentralt fastsatte stoffmengden og å bedre utnyttelsen av skolens lokale handlingsrom og muligheter for differensiering og bruk av lokalt lærestoff, innenfor de rammene som trekkes opp nasjonalt.

Evalueringen har vist at det er betydelige variasjoner i vektleggingen av de forskjellige emnene i faget. Lærerforbundet påpeker at det finnes lærere som prioriterer innholdet i faget i strid med læreplanens bestemmelser. Flere organisasjoner peker på at det er ønskelig med en mer ensartet vekting av den stoffmengden eller tiden som lærerne bruker på de fem fagdelene (Bibelkunnskap, Kristendommens historie, Kristen livstolkning i dag, Andre religioner, Etikk/filosofi). Dette vil gi mindre spillerom for lærernes personlige prioriteringer og sikre større likhet i gjennomføringen av den nasjonalt fastsatte del av læreplanen.

Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Skolenes landsforbund, Kristent Pedagogisk Forbund og Buddhistforbundet anbefaler således at de ulike fagdelene i KRL-faget vektes klarere sentralt, slik at mulighetene for variasjoner mellom emnenes stoffmengde eller undervisningstid i de ulike skolene og klassene blir mindre enn i dag. Oslo Katolske Bispedømme gir uttrykk for at minst 50 prosent av undervisningen i et samlende etikk- og religionsfag må gjelde opplæring i kristendom.

Norsk Lærerlag viser ellers til at skolene i liten grad tilbyr alternativ undervisning til elever med delvis fritak fra KRL-faget. Lærerforbundet mener at elever med rett til delvis fritak må få lovfestet rett til alternativ undervisning i egne grupper; i dag passiviseres mange av disse elevene i klassen eller forlater klassen uten annet tilbud. Foreldreutvalget for grunnskolen mener at skolen må forpliktes til å tilby alternativ undervisning, og at skolen må prøve ut ulike, fleksible organisasjonsmodeller med bl.a. todeling av faget i en felles obligatorisk del og en del som blir særskilt tilrettelagt for elevgrupper med ulik kulturell og religiøs bakgrunn.

Lærerforbundet er derimot skeptisk til en mer fleksibel ordning med felles undervisning kombinert med gruppedeling etter livssyn, slik at undervisningen er mest delt på småskoletrinnet og gradvis ender opp med et fellesfag på ungdomstrinnet. Lærerforbundet hevder at en slik ordning lett vil komme i strid med målet om et felles fag. Også Buddhistforbundet er skeptisk til delt undervisning, og understreker verdien av et læringsfellesskap.

Human-Etisk Forbund hevder at evalueringen viser at KRL-faget er et forfeilet skrivebordsprodukt, og at det ikke vil nytte å realisere et virkelig fellesfag innenfor rammene av skolelovgivningen og den kristendomsfaglige tradisjon i landet. Forbundet advarer således mot «å prøve å løse de grunnleggende problemene ved å flikke på rammeverk, fritaksordning, rundskriv eller læreplan».

Når det gjelder spørsmålet om på hvilket klassetrinn elevene skal møte andre religioner enn sin egen, har flere organisasjoner pekt på at dette først bør skje på et visst aldersnivå. Det pekes i denne forbindelse på at en tidlig undervisning om mangfoldet av trosretninger og livssyn lett kan virke forvirrende. Lærerforbundet og Kristent Pedagogisk Forbund er inne på at undervisningen på småskoletrinnet organiseres slik at lærestoff om religioner og livssyn som ikke er representert i klassen eller er tydelige i nærmiljøet, kan utsettes til mellomtrinnet. Oslo Katolske Bispedømme mener at det på barnetrinnet bare bør være undervisning i egen religion/eget livssyn.

6.5 Synspunkter på etterutdanning av lærere og skoleledere mv. - kompetanseheving

De fleste som har uttalt seg - både blant lærerorganisasjonene og trosorganisasjonene, og dessuten Foreldreutvalget for grunnskolen - anbefaler sterkt at skolens og lærernes kompetanse i KRL-faget heves gjennom etterutdanning. Det påpekes at dette vil være ønskelig både i forhold til fagets innhold og metoder og i forhold til organisering og differensiering av undervisningen. Flere påpeker også behov for bedre metoder i kommunikasjonen med foreldrene i dette faget og omkring fagets formelle rammer i lov- og regelverk, herunder om fritaksretten.

Lærerforbundet uttrykker dette slik at «etterutdanningen av lærerne og skolelederne må gi innsikt både i de forpliktende føringer læreplanverket legger, den profesjonelle avveining av ulike prinsipper som må foretas og ikke minst i det handlingsrommet som læreplanen gir».

Flere organisasjoner anbefaler at det settes økte ressurser inn i den ønskede kompetansehevingen i faget.

6.6 Synspunkter på fagets navn

Flere organisasjoner har uttalt seg om fagets navn og påpekt at navnet har stor symbolsk betydning. Det påpekes at det kan være en problematisk forskjellsbehandling i navnet Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering - idet dette kan oppfattes som en kvalitetsforskjell mellom de ulike delene av faget.

Norsk Lærerlag mener at dagens navn ikke er inkluderende, og anbefaler en ny betegnelse (uten konkret forslag). Det samme gjelder Islamsk Råd Norge og Buddhistforbundet. Også Skolenes landsforbund tilrår navneendring. Lærerforbundet anbefaler et navn som kan virke samlende og øke oppslutningen om fellesfaget, og går inn for at navnet på faget bør være som i videregående opplæring (Religion og etikk). Norges Frikirkeråd viser til tidligere uttalt skepsis til den nåværende betegnelsen og anbefaler navneendring. Bortsett fra Lærerforbundet er det ingen av disse organisasjonene som kommer med noe konkret forslag til nytt navn. Oslo Katolske Bispedømme sier at navneendring kan bidra til å markere sterkere at faget er et kunnskapsbasert fag om de forskjellige religioner og livssyn, men fastholder likevel at kristendom bør inngå som del av fagets navn.

6.7 Andre spørsmål

6.7.1 Synspunkter på opplæringsloven pgr. 1-2 Formålet med opplæringa

Enkelte av organisasjonene har uttalt seg om skolens formålsparagraf, jf. opplæringsloven pgr. 1-2. Foreldreutvalget for grunnskolen mener at paragrafen bør omarbeides, ikke for å fjerne formuleringene om kristne og humanistiske verdier, men for å fange opp mangfoldet i kulturuttrykk og trosliv i dagens samfunn. Skolenes landsforbund ønsker dagens formålsparagraf erstattet med en som bygger på FNs menneskerettighetserklæring. Norges Frikirkeråd hevder det er et prinsipielt problematisk forhold mellom KRL-faget og dets intensjoner og skolens kristne formålsparagraf. Også Buddhistforbundet ønsker endring av denne paragrafen. Islamsk Råd Norge sier fagets verdigrunnlag i pgr. 1-2 er et problem for muslimene, i det de oppfatter faget slik at kristendommen står i en særstilling både kvantitativt og kvalitativt. Human-Etisk Forbund ønsker prinsipielt en avvikling av formålsparagrafen med dagens ordlyd, men så lenge denne består, ønsker forbundet full fritaksrett kombinert med rett til et livssynsnøytralt alternativ.

6.7.2 Synspunkter på godkjenning av læremidler i KRL-faget

Norges Frikirkeråd uttrykker bekymring for kvaliteten på lærebøkene i KRL-faget, og ønsker gjeninnført den tidligere statlige godkjenningsordningen for lærebøker (for KRL-faget). Også Oslo Katolske Bispedømme ønsker den statlige godkjenningsordningen tilbake. Buddhistforbundet ønsker å sikre trossamfunnene muligheten til å uttale seg om innholdet i lærebøkene.

6.7.3 Synspunkter på økonomiske forhold knyttet til trosopplæring og dåpsopplæring mv. - lov om trudomssamfunn pgr. 20 og NOU 2000:26

Flere av høringsinstansene har uttalt seg om økonomisk støtte til livssynssamfunnenes egen trosopplæring og/eller dåpsopplæring, og understreket at skolens kunnskapsformidling i KRL-faget må ses i sammenheng med trossamfunnenes egen trosopplæring.

Kirkerådet uttaler at det samtidig med styrkingen av KRL-faget som fellesfag er viktig å gi barn og unge rett til lovfestet opplæring i egen tro, og viser i den forbindelse til NOU 2000:26 « . . . til et åpent liv i tro og tillit». Også Norges Frikirkeråd viser til sammenhengen mellom skolens kunnskapsformidling og trossamfunnenes egen trosopplæring, og viser til at innføringen av KRL-faget med begrenset fritaksrett i 1997 medførte at trossamfunnene utenfor Den norske kirke mistet den økonomiske støtten de hadde hatt til egen trosopplæring etter lov om trudomssamfunn pgr. 20. Kristent Pedagogisk Forbund mener at en videre satsing på KRL-faget må suppleres med aktiv støtte og stimulans til tros- og verdiopplæring i regi av kirkesamfunn og livssynsorganisasjoner. Også Oslo Katolske Bispedømme, Buddhistforbundet og Islamsk Råd Norge går inn for økonomisk støtte til konfesjonsbasert trosopplæring i det enkelte trossamfunns egen regi.