4 Rettssaker mot staten

Etter at KRL-faget ble innført, er staten blitt saksøkt av Human-Etisk Forbund m/foreldre og av Islamsk Råd Norge m/foreldre. I dette kapitlet vil det bli gitt en kortfattet oppsummering av rettssakene. Rettssakene gir et bilde av noen av de erfaringene som er gjort med faget.

Sakene har vært ført for Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett. I saken reist av Human-Etisk Forbund m/foreldre ble det avsagt dom i lagmannsretten i oktober 2000, etter forutgående dom i byretten i april 1999. I saken reist av Islamsk Råd Norge m/foreldre ble det avsagt dom i byretten i november 1999.

Begge dommene er anket og er derfor ikke rettskraftige.

4.1 Oslo byrett: Islamsk Råd Norge m/foreldre mot staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Saken gjaldt krav om fullt fritak fra undervisningen i KRL-faget. Saksøkerne hevdet at loven er i strid med de internasjonale konvensjonene Norge er bundet av, og at undervisningen favoriserer en religion på bekostning av de andre. Dette er etter saksøkernes vurdering brudd på religionsfriheten og strider også mot bestemmelsene om indoktrinering i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 9.

Staten avviste saksøkernes påstander. Staten ble frifunnet.

Retten bygde sin vurdering på at KRL-fagets formål er å formidle kunnskap om religion og livssyn og å formidle slik kunnskap i en felles undervisning. Dette formålet er etter rettens syn viktig når faget skal vurderes i forhold til menneskerettighetene. Retten la til grunn at det går fram av lovens forarbeider at KRL-faget er ment å være et nøytralt skolefag uten forkynnelse. Retten konkluderte med at det ikke er i strid med menneskerettighetene at faget har en kvantitativ overvekt av kristendom når læreplanen bygger på at de ulike religionene skal være kvalitativt likestilt.

Retten ser ikke at skolens formålsparagraf medfører at faget er i strid med menneskerettighetene, da formålsparagrafen må tolkes i lys av § 2-4, hvor det framgår at faget ikke skal være forkynnende. Etter rettens syn er både loven og læreplanverket utformet på en måte som tilfredsstiller konvensjonens krav. Etter bevisføringen bygde retten på at det er mulig i praksis å oppfylle de kvalitative krav læreplanen stiller.

Retten fant videre ikke grunnlag for, etter en objektiv målestokk, at KRL-faget krenker indoktrineringsforbudet i Menneskerettskonvensjonen.

4.2 Borgarting lagmannsrett: Human-Etisk Forbund m/foreldre mot staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Saken gjaldt spørsmålet om foreldrenes rett til å kreve fullt fritak for sine barn fra KRL-faget i grunnskolen. Saksøkerne hevdet at KRL-faget i realiteten er kristendomsundervisning med noen emner i tillegg. Saken dreier seg derfor om retten til å be sine barn fritatt fra kristendomsundervisning, en rett som har eksistert i Norge i over 100 år. Det ble hevdet at det strider mot menneskerettighetene at det ikke er tillatt med fullt fritak i faget.

Staten avviste saksøkers påstander. Staten ble frifunnet.

Lagmannsretten foretok en vurdering av KRL-faget med fritaksordninger mot internasjonale konvensjoner og konvensjonspraksis på området, for å finne ut om loven strider mot internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Deretter vurderte retten praktiseringen av faget og fritaksordningen i forhold til de elevene/foreldrene som var involvert. Etter en gjennomgang av konvensjoner og konvensjonspraksis la lagmannsretten til grunn at kravet til undervisningen kan sammenfattes slik:

«Det kan undervises om kristendom, andre religioner og etiske og filosofiske emner for alle barn uavhengig av deres eller foreldrenes tro eller livssyn såfremt undervisningen ikke bærer preg av forkynnelse eller er indoktrinerende. Dette presiseres til at undervisningen må være nøytral, objektiv, kritisk og pluralistisk. Det er videre akseptert at hovedvekten av undervisningen angår kristendom i grunnskolen forutsatt at den skjer på den beskrevne måten.»

Etter en gjennomgang av innholdet i faget fant lagmannsretten at de formelle rammene rundt KRL-faget legger opp til en kritisk, nøytral, objektiv og pluralistisk undervisning som ikke er forkynnende eller indoktrinerende. Fagets rammer legger ikke opp til en undervisning som er egnet til å påvirke noen til en bestemt tro. Videre konkluderte retten med at foreldreretten ikke går så langt at den kan gi adgang til fritak fra hele faget. Retten slo fast at barn har krav på undervisning og kunnskap.

Retten fant ikke at formålsparagrafen, slik den er tolket av komitéflertallet i lovens forarbeider og av departementet, er i strid med konvensjonene. I vurderingen av den konkrete gjennomføringen av faget fant ikke lagmannsretten at noen av partene er blitt utsatt for klare overgrep i forhold til religionsfriheten og foreldreretten.

Lagmannsretten fant at det er mulig å gjennomføre en avgrenset fritaksordning slik det er forutsatt. Etter å ha vurdert statens oppfølging av faget, fant retten at staten har fulgt opp sin plikt til å sikre at undervisningen og praktiseringen av fritaksreglene skjer i samsvar med Stortingets forutsetninger.