7 Brev av 17. november 2000 fra Kristent Pedagogisk Forbund
KRL - et fag for framtida
Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) har på sitt landsstyremøte 10. og 11. november drøftet KRL-fagets situasjon, med utgangspunkt i gjennomført evaluering i regi av Norsk Lærerakademi, Høgskulen i Volda og forskningsavdelingen ved Diakonhjemmets Høgskolesenter (Diaforsk).
Med bakgrunn i landsstyrets drøftinger gir KPF i dette notatet uttrykk for organisasjonens hovedsynspunkter på KRL-fagets videre plass og utvikling i grunnskolen.
1. KRL - mulighetenes fag
Når det skal gjøres veivalg for KRL-fagets plass og utvikling videre, er det etter KPF's oppfatning viktig å ta utgangspunkt i følgende hovedkonklusjoner i evalueringene:
Det store flertallet av foreldre (ca. 86%) opplever det nye faget som bra eller veldig bra for sine barn.
Faget oppleves på samme tid spennende og spenningsfylt og har fremdeles store utfordringer og forbedringsmuligheter.
KPF ser på KRL-faget som en positiv mulighet til å bringe elever med forskjellig familiebakgrunn og religiøst/livssynsmessig ståsted sammen til undervisning, refleksjon og dialog om livssyn, tro og verdier.
Gjennom KRL-faget skal skolen gi barn og unge kunnskap om, kjennskap til og innsikt i det/de livssyn de kjenner hjemmefra og i sitt eget lokale miljø, og det verdi- og livssynsmangfold de møter ellers i samfunnet. Faget skal være en kilde til hjelp med å finne eget ståsted i forhold til tro, moral og livstolkning.
Sett i et oppdragelsesperspektiv har naturligvis et skolefag sine klare begrensninger. KPF mener derfor at en videre satsing på KRL-faget i grunnskolen må suppleres med aktiv støtte og stimulans til tros-/ verdiopplæring i regi av kirkesamfunn og livssynsorganisasjoner. Vi vil i denne forbindelse peke på de utfordringer som reises gjennom avlevert innstilling fra Dåpsopplæringsutvalget og på intensjonene om tilskudd til denne type opplæring i Lov om trudomssamfunn (pgrf. 20).
2. Fag med tydelig tradisjonsforankring
Et bredt flertall i Stortinget har lagt til grunn at kristendomskunnskap skal være det sentrale innslag i KRL-faget. Begrunnelsen for dette ligger i den plass kristen tro og kultur har hatt som bærende tradisjon i Norge i mer enn 1000 år. Stortinget forutsatte at undervisningen skal preges av en stedegen kristendomsform, slik denne framstår og kjennes igjen som kulturell hovedstrøm i vårt samfunnsliv.
KPF forventer at denne forståelse fortsatt legges til grunn for den videre utvikling av KRL-faget. Dette bekreftes også av helheten i evalueringen, ikke minst foreldrenes prioriteringer av hva faget bør vektlegge. Å rokke ved denne grunnleggende forutsetningen ville bety en underkjennelse av foreldreflertallets ønsker, være et alvorlig brudd med våre religiøse, kulturelle og verdimessige tradisjoner og gjøre det nærmest umulig å oppnå bred enighet om en faglig og pedagogisk plattform for et felles verdi- og livssynsfag i grunnskolen.
3. Respekt for forskjeller og foreldrerett
Evalueringen fokuserer sterkt på spenningene mellom skolens utvikling og praktisering av KRL-faget og foreldrenes oppdragelsesmandat. Sett i lys av foreldreretten er dette både nødvendig og rett. Utfordringen framover vil ligge i å finne en akseptabel balanse mellom flertallets ønsker og prioriteringer og respekt for minoritetene. KPF ønsker primært et fag der elevene i størst mulig grad kan holdes samlet om undervisning og arbeid med faget.
I den videre utvikling av faget ser KPF det som viktig å følge opp i praksis de grunnleggende intensjonene om å gi en åpen, kulturbærende og inkluderende undervisning gjennom dialog basert på innsikt i og respekt for forskjeller i måter å tenke og tro på. Foreldre med ulike ståsteder må ha trygghet for at deres eget livssyn i størst mulig grad presenteres og får framtre ut fra sin egenart.
Evalueringen synliggjør at det fortsatt ligger betydelige utfordringer på dette området. KPF vil bl.a. uttale følgende:
Hensynet til forskjeller i bakgrunn og foreldreønsker tilsier behov for større handlingsrom for differensiering, også ved bruk av gruppedeling over tid innen klasser og/eller på tvers av klassetrinn der situasjonen tilsier det. Evalueringen tilsier at differensieringsbehovet synes størst på de laveste klassetrinnene.
Retten til fritak bør i utgangspunktet fortsatt være begrenset til deler av faget. Så lenge det ikke er tale om opplæring til en bestemt tro, men formidling av kunnskap og innsikt i både eget og andre livssyn som elevene møter i samfunnet, er det naturlig å se på KRL-faget som del av en allmenndannelse som det ikke gis generelt fritak fra. KPF tror at økt bruk av differensiering vil redusere foreldres behov for å frita elevene.
Skolene må praktisere fritaksretten med betydelig romslighet. Gjeldende formuleringer om vilkår for fritak må gjennomgås på nytt, med bakgrunn i erfaringer om hva foreldre opplever mest problematisk med dagens praksis. Det må framgå tydelig at foreldre har en reell rett til fritak i bestemte deler av faget, ikke bare rett til å søke.
Evalueringen viser at det er behov for bedre informasjon og tettere kommunikasjon mellom skole og foreldre om både fagets innhold, organisering og fritaksmuligheter. KPF vil anbefale at skolen årlig, helst sent på våren før nytt skoleår starter opp, innkaller til særskilte informasjons- og samtalemøter om KRL-faget på klassenivå. I forhold til dette faget er det spesielt viktig at kommunikasjonen mellom skole og hjem preges av åpenhet og respektfull dialog. Det vil styrke mulighetene for å finne fram til lokale tilpasninger og justeringer innenfor det handlingsrom som de nasjonale rammene for faget må gi.
4. Behov for justeringer av faglig innhold
Selv om KRL-faget fortsatt er i en innkjørings- og utprøvingsfase, gir evalueringene en del tilbakemeldinger som tilsier en gjennomgang av fagplanene allerede på dette tidspunktet. KPF ser ikke behov for store og grunnleggende endringer, men mindre justeringer og forbedringer. Vi vil bl.a. peke på følgende:
Det må fortsatt være et betydelig handlingsrom for lokal tilpasning, med utgangspunkt i stedegne forhold og familiebakgrunn. Samtidig kan ikke friheten til slik tilpasning trekkes så langt at den forrykker fagets innhold og vektlegging, slik dette framgår av de nasjonale fagplanene. KPF anbefaler en tydeliggjøring på dette punktet, for å hindre at vi i praksis får fundamentalt forskjellige fag avhengig av hvor elevene går på skole. Det vil bl.a. skape økt utrygghet hos foreldrene. Også her kan for eksempel balansen søkes gjennom en fornuftig bruk av differensieringsløsninger.
Tilbakemeldingene tyder på at stoffomfanget i faget er for stort. Det synes bl.a. å få som følge at undervisningen blir mer teorifokusert enn intensjonen har vært. KPF anbefaler en gjennomgang med sikte på å redusere den samlede stoffmengde.
Arbeidet med faget på småskoletrinnet synes i særlig grad å lide under et for stort og bredt stofftilfang. Det meldes for eksempel om forvirring og sammenblanding mellom de forskjellige religionene/livssynene. KPF anbefaler at undervisningen de første årstrinn i hovedsak konsentreres om de religioner/livssyn som elevene kjenner fra sitt eget lokalsamfunn.
5. Videre satsing på kompetanse
KRL-faget representerer en noe annen faglig og pedagogisk måte å arbeide med religion, livssyn og verdier på enn gammel kristendoms- eller livssynsundervisning. Utfordringene til kompetanse er derfor påtrengende. Det gjelder både innhold og metoder i faget, organiseringsspørsmål, kommunikasjon med foreldre og praktisering av fritaksretten.
KPF vil sterkt understreke behovet for fortsatt målrettet satsing på kompetanseutvikling i forhold til mangfoldet av de utfordringer skolen stilles overfor i arbeidet med KRL-faget. Det trenges utviklingsarbeid og ressurser til å møte disse utfordringene både gjennom grunnutdanning for nye lærere, videreutdanning og etterutdanning av både lærere og skoleledere.
6. KRL-faget - et fag for framtida
Barn og unge vokser opp i et samfunn preget av større verdimessig, religiøst og kulturelt mangfold enn før. For å møte de utfordringer dette innebærer, er det viktig å gi dem en solid ballast i form av kunnskap om, kjennskap til og innsikt i forskjellige tros- og tankesystemer. Barn og unge trenger hjelp til å utvikle egen identitet, i dialog med andre. De har behov for å finne verdimessig forankring, for å bli trygge i sitt møte med et samfunn i kontinuerlig forandring.
Det totale oppdragelsesansvaret ligger hos foreldrene. Skolen kan og skal hjelpe til i disse prosessene, gjennom å gi barna kunnskap og rom for opplevelse, refleksjon og samtale rundt religion/livssyn og verdier. Den mer tros- og livssynsspesifikke påvirkning er det derimot naturlig å søke hjelp til hos tros- og livssynssamfunn.
KRL-faget er ett av skolens viktigste bidrag til å hjelpe foreldrene i møte med disse utfordringene. KPF mener at evalueringen av fagets første år i grunnskolen peker i positiv retning og gir et godt grunnlag for å gjøre nye veivalg og forbedre fagets innhold og praktisering. Hovedutfordringen ligger etter KPF sin oppfatning i å holde fast på den brede enighet og felles forståelse som Stortinget la til grunn da faget ble innført i 1997, uttrykt gjennom Pettersenutvalgets overordnede visjon om å skape et fag som både er tydelig i sin tradisjonsforankring og samtidig åpen i sin vilje til å samle alle elever til samtale.
Dersom alle involverte parter, sentralt og lokalt, har en åpen vilje til å delta i den videre samtale om KRL-faget med dette utgangspunktet og i fagets egen ånd, tror KPF at faget vil kunne vise seg å være et spennende og framtidsrettet mulighetenes fag i skolen.
Kristent Pedagogisk Forbund
Torhild Roland Vetvik
Daglig leder