2 Stortingets behandling av faget

I dette kapitlet vil de ulike stortingsdokumentene som ligger til grunn for innføringen av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og den delvise fritaksretten, bli gjennomgått.

Spørsmålet om innholdet i opplæringen og spørsmålet om fritak fra KRL-faget er lagt fram for og behandlet av Stortinget flere ganger. Ingen av de andre skolefagene har vært gjenstand for en lignende gjennomgang. Dette viser også fagets betydning.

Før Reform 97 var kristendomskunnskap et obligatorisk fag i norsk grunnskole. Barn av foreldre som ikke var medlemmer av Den norske kirke, hadde rett til å bli fritatt for undervisningen. Elever som var fritatt, kunne få undervisning i faget livssynskunnskap.

Et utvalg med direktør Erling Pettersen som leder ble nedsatt i august 1994 for å vurdere behovet for endringer i innhold og organisering av fagene kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religion i grunnskolen, den videregående opplæringen og lærerutdanningen. Utvalget la fram sin utredning NOU 1995: 9 Identitet og dialog i mai 1995.

Utvalget foreslo at det for grunnskolen ble utformet et utvidet kristendomsfag, som skulle være åpent og inkluderende. Faget skulle i utgangspunktet være felles for elevene. Det ble foreslått at det nye faget skulle ha sin basis i den evangelisk-lutherske lære. Siden undervisningen i deler av faget kunne oppleves som problematisk for religiøse minoriteter og livssynsminoriteter, ble det foreslått en begrenset fritaksordning.

Utredningen ble sendt til Stortinget som trykt vedlegg til St.meld. nr. 29 (1994-95) Om prinsipper og retningslinjer for tiårig grunnskole - ny læreplan,sammen med læreplangruppens utkast til læreplan for et utvidet kristendomsfag. I Innst. S. nr. 15 (1995-96) behandlet komiteen prinsipper og retningslinjer for tiårig grunnskole, ny læreplan. Her slo komiteen fast en rekke prinsipper for faget. Navnet ble fastsatt til «Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL)». Det ble pekt på at det måtte etableres en fritaksordning for faget, og regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget om spørsmål knyttet til fritaksretten for elevene.

I St.meld. nr. 14 (1995-96) Om kristendomskunnskap med religions- og livssynsorienteringla regjeringen fram en ny melding om KRL-faget. Utkast til en ny læreplan for kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering etter prinsipper fastsatt av Stortinget i Innst. S. nr. 15 (1995-96), ble lagt ved meldingen. Komiteen behandlet meldingen i Innst. S. nr. 103 (1995-96) og drøftet prinsipper og mål for faget samt rammene for fritaksordningen. Her gav flertallet uttrykk for at det var tilfreds med det stoffutvalget læreplanen inneholdt. Flertallet mente videre det ville være tjenlig at Stortinget fikk en oversikt over praktiseringen av fritaksretten, etter at reglene hadde vært anvendt en treårsperiode. En samlet komité henstilte til regjeringen om å komme tilbake med en bred vurdering av fritaksretten i KRL-faget i forbindelse med proposisjonen om opplæringslovene. Komiteen uttalte at en slik vurdering måtte innbefatte en juridisk vurdering og legge til grunn at formålsparagrafen opprettholdes og at de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt, skal overholdes. Komiteen bad også om at lovfesting av fritaksretten ble tatt opp som problemstilling i forbindelse med behandlingen av skolelovene, jf. Ot.prp. nr. 40 (1995-96).

I St.meld. nr. 15 (1995-96) Om fag- og timefordelingen i den tiårige grunnskolen ble timetallet i faget foreslått utvidet. I Innst. S. nr. 105 (1995-96) om fag- og timefordelingen ble timetallet i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering vedtatt utvidet til et samlet timetall på 779 timer for hele den 10-årige grunnskolen.

I Ot.prp. nr. 40 (1995-96) Om lov om endringer i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen m.m.kom departementet tilbake til fritaksordningen. Komiteens flertall gjentok i Innst. O. nr. 56 (1995-96) at de ønsket en bred vurdering av fritaksretten, og Stortinget fattet følgende vedtak i juni 1996:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med proposisjon om opplæringslovene å komme tilbake med en bred vurdering av fritaksretten knyttet til faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. En slik vurdering må innbefatte en juridisk vurdering og legge til grunn at grunnskolens formålsparagraf opprettholdes, og at de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt, skal overholdes.»

Lagdommer Erik Møse foretok en utredning med utgangspunkt i stortingsvedtaket. Utredningen ble overlevert til departementet i januar 1997. Hovedkonklusjonen i utredningen er som nevnt i kap 1.5 at det er tryggest med en generell fritaksrett, men at han ikke kunne se at begrenset fritak vil være i strid med konvensjonene. Møse oppsummerer slik:

«Det er ikke lett å forutsi hvilke resultater konvensjonsorganene vil komme til, men prinsippene er noenlunde klare: Undervisningen må ikke gi uttrykk for tvang eller indoktrinering. Det stilles krav om nøytral, pluralistisk og objektiv undervisning. Undervisningen kan ikke bare omfatte en bestemt religion. Det antas at ikke bare direkte forkynnelse, men også opplæring som er egnet til å påvirke eleven til å komme til samme tro, vil være i strid med konvensjonene. Er ikke disse prinsipper oppfylt, må det gis fritak fra undervisningen.»

I Ot.prp. nr. 38 (1996-97) Om lov om endringer i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen m.m.la departementet fram forslag til endringer i grunnskoleloven i forbindelse med innføringen av KRL-faget. Møses utredning lå ved proposisjonen. Departementet foreslo en begrenset fritaksordning, samtidig som det ble forslått rett til å klage over undervisningens innhold. I Innst. O. nr. 95 (1996-97) gjorde flertallet i komiteen framlegg om at det skulle framgå av lovteksten at faget skulle være et ordinært skolefag. Flertallet la videre til grunn en annen vurdering enn departementet av klageretten, i forhold til innholdet i opplæringen:

«Fleirtalet vil vise til at foreldre har ein generell klagerett over enkeltvedtak i grunnskulen etter forvaltningslova og grunnskolelova. Dette åpnar for klagerett knytta til einskildvedtak om fritak, men gir ikkje utan vidare rett til å klage over innhaldet i opplæringa i faget.

Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, finn det ikkje grunngjeve at det ordinære skulefaget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering står i noka særstilling i høve til andre skulefag når det gjeld innhaldet i opplæringa. Dette fleirtalet kan heller ikkje sjå at det skulle vere noko sakleg grunnlag for å klage på innhaldet i opplæringa i faget når det er mogleg for elevar å få fritak frå dei delar av undervisninga ved den einskilde skulen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn, slik dette fleirtalet gjer framlegg om i andre ledd. Dette fleirtalet meiner vidare ein slik prøvingsrett på einskildvedtak er tilstrekkeleg godtgjord etter forvaltningslova og grunnskolelova. Dersom ein ønskjer ein generell klageordning over innhaldet i og opplæringa i dei ulike faga i grunnskulen, vil dette fleirtalet peike på at dette er ei ny og vidtfemnande problemstilling som treng nærare vurdering i samband med handsaminga av ei ny samla opplæringslov.»

I juni 1997 fattet Stortinget vedtak om endringer i grunnskoleloven. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering ble innført som nytt obligatorisk fag i grunnskolen fra skolestart høsten 1997.

Reglene i grunnskolelovens pgr. 7 nr. 4 andre og tredje ledd, 13 nr. 10 og 18 nr. 3 ble ført videre i opplæringslovens pgr. 2-4, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-98) og Innst. O. nr. 70 (1997-98). Her heter det:

«§ 2-4. Undervisninga i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Fritak frå religiøse aktivitetar m.m.

Undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal

• gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tru,

• gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn,

• gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn, etiske og filosofiske emne,

• fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og

• fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Den som skal undervise i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, skal ta utgangspunkt i grunnskolen sin føremålsparagraf i § 1-2 og presentere kristendommen, dei ulike religionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delane av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen.

Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnd i fjerde leddet.»