3 Gjennomførte tiltak

Læreplanen i KRL-faget ble fastsatt av Stortinget i desember 1995 og innført i grunnskolen i løpet av de tre skoleårene 1997-98 til 1999-2000, dvs. i samme takt som de øvrige fagene i Reform 97. I dette kapitlet blir det gitt en oversikt over de tiltak departementet har iverksatt for å bistå kommunene og skolene med å innføre læreplanen i tråd med intensjonene med faget.

3.1 Informasjon

I Nyhetsbrev nr. 3, 1997 om Reform 97 (rundskriv F-3080-3/97), som kom etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (1995-96), omtalte departementet blant annet KRL-faget. Nyhetsbrevet ble sendt til bl.a. alle grunnskolene, kommunene og statens utdanningskontorer.

Høsten 1997 ble en egen informasjon om KRL-faget, Informasjon om «Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering» (F 4054), sendt til alle foreldre/foresatte med barn i grunnskolen. Her presenterer departementet bakgrunnen for, intensjonene med og innholdet i faget. Lovreglene om begrenset fritak blir gjennomgått. Departementet viser til at faget er et ordinært skolefag, som normalt skal samle alle elever. Det vises til at når foreldre ber om fritak, plikter skolen så langt råd er, og særlig på småskoletrinnet, å tilby differensiert undervisning innenfor læreplanen. Videre slås det fast at ingen skal tvinges til opplæring i strid med sin religion og livssyn, og at det ikke skal skje indoktrinering eller forkynnelse i faget.

I informasjonen viser departementet bl.a. til de arbeidsmåtene som er beskrevet i L97, Prinsipper og retningslinjer. Disse arbeidsmåtene, bl.a. lokal og individuell tilpasning, temaorganisert undervisning og prosjektarbeid, gjelder KRL-faget på lik linje med andre skolefag.

I skrivet til foreldrene legger departementet vekt på at skolene skal informere om læreplanen i faget og om hvordan undervisningen tenkes organisert, slik at alle foreldre skal få lik sjanse til å vurdere behovet for å gi melding om fritak for sine barn. Den gode dialogen mellom hjem og skole blir understreket. Departementet viser til at foreldrene, når de ber om fritak, skal sende en begrunnet melding til skolen. Det ble videre opplyst at kommunenes vedtak kan påklages til statens utdanningskontor i fylket. Krav om begrunnelse ble senere fraveket ved klart religiøse aktiviteter, jf. rundskriv F-03-98.

Denne informasjonen til foreldre/foresatte ble oversatt til en rekke språk: samisk, urdu, engelsk, vietnamesisk, spansk, bosnisk, kroatisk, tyrkisk, albansk, arabisk, somalisk og tamil.

Rundskriv F-90-97 om endringer i grunnskoleloven ble sendt ut i juli 1997 til kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, Kommunenes Sentralforbund, lærerorganisasjonene, privatskoleorganisasjonene og statens utdanningskontorer. Her gjør departementet oppmerksom på endringene i grunnskoleloven, blant annet de endringene som gjelder KRL-faget. Det slås fast at KRL-faget er et ordinært skolefag, og at undervisningen ikke skal være forkynnende. Loven omtaler også den delvise fritaksretten.

Departementets kommentarer til lovendringene slår fast hvilke mål og prinsipper som ligger til grunn for læreplanen i faget, dessuten at læreplanen er forskrift og dermed bindende for opplæringen. Rundskrivet inneholder mye av den samme informasjonen som informasjonsskrivet til foreldrene.

I løpet av 1997 gjennomførte statens utdanningskontorer kurs og konferanser mv. for å informere kommunene og skolene om det nye faget.

Rundskriv F-03-98 om differensiert undervisning og avgrenset fritak i KRL-faget ble sendt ut i januar 1998 til grunnskolene, kommunene, fylkeskommunene, statens utdanningskontorer, fylkesmennene, høgskolene og universitetene, lærerorganisasjonene, privatskoleorganisasjonene og Kommunenes Sentralforbund. For å sikre at opplæringen i KRL skjer innenfor rammen av loven og læreplanen i faget, ønsket departementet å utdype og supplere den informasjonen som var gitt tidligere, særlig når det gjaldt praktiseringen av avgrenset fritak og differensiert undervisning i faget.

Hovedpunktene i rundskrivet var:

• Gjennom lokal tilpasning av læreplanen og pedagogisk og organisatorisk differensiering skal faget tilpasses slik at det kan fungere for alle elever.

• Foreldre som ber om fritak fra religiøse aktiviteter, skal få avgrenset fritak (uten krav om begrunnelse).

• Det ble fremmet forslag til løsninger når det gjaldt konkrete aktiviteter.

• Samarbeidet mellom skole og hjem skal baseres på åpenhet og saklighet.

• Skolen har veiledningsansvar overfor foreldre og elever.

I rundskrivet gav departementet en oversikt over reglene for avgrenset fritak og en presisering av hva som ligger i lovteksten. Det heter bl.a.:

«Departementet legger til grunn at når foreldrene krever fritak fra klare religiøse aktiviteter, skal det gis fritak (avgrenset fritak). I slike tilfeller er det ikke krav til noen begrunnelse fra foreldrene. Når det gjelder krav om fritak utover de klare religiøse aktiviteter, må det stilles større krav til foreldrenes begrunnelse.»

Videre presiserte departementet at de generelle prinsippene i læreplanen om lokal og individuell tilpasning også må anvendes i dette faget. Departementet gav eksempler på religiøse aktiviteter som kan utløse fritak, og eksempler på hvordan ulike former for pedagogisk og organisatorisk differensiering kan anvendes i møtet med konkrete aktiviteter elevene kan fritas fra. Innholdet i dette rundskrivet var en presisering og komplettering av Nyhetsbrev nr. 3, 1997, F-4054 og rundskriv F-90-97, og rettet opp formuleringen i skrivet til foreldrene i F-4054 om krav om begrunnelse ved melding om delvis fritak.

3.2 Lærerveiledning

Til skolestart i august 1997 forelå departementets Veiledning L97 - Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Veiledningene til L97 var ledd i departementets plan for kompetanseutvikling knyttet til innføringen av det nye læreplanverket i perioden 1997-2000. Veiledningen ble blant annet sendt ut til alle grunnskolene, kommunene og statens utdanningskontorer. Veiledningene skal være et redskap for å gjennomføre læreplanen i klasserommet, og gi lærerne hjelp

• til å sette seg inn i, drøfte og reflektere over innholdet i læreplanverket og konsekvensene for opplæringen

• til å få ideer og se muligheter for å kunne arbeide med det aktuelle faget eller området slik læreplanverket tilsier

• til å få ideer til utviklingsarbeid i faget eller på områder i faget

Veiledningen om KRL-faget drøfter sentrale sider ved læreplanen og konsekvenser for opplæringen. De felles målene for faget blir gjennomgått og presisert. Veiledningen beskriver prinsippene for opplæringen, blant annet lærerens rolle. Videre beskriver den struktur og målområder i læreplanen og gir eksempler på hvordan en kan følge opp læreplanen i praktisk arbeid. Det finnes en bred omtale av arbeidsmåter i faget med et eget kapittel om hovedarbeidsmåter. Veiledningen omtaler blant annet lokal og individuell tilpasning og differensiert undervisning. Konkrete eksempler fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet gir ideer til hvordan en kan arbeide med faget. Veiledningen har også et eget kapittel om begrenset fritak og differensiert undervisning.

3.3 Læremidler og kompetanseutvikling mv.

I forbindelse med Reform 97 ble det utgitt nye lærebøker i alle fag, også i KRL-faget. Lærebøkene ble godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter etter den daværende godkjenningsordningen i opplæringsloven (godkjenningsordningen ble opphevet 1. august 2000). Representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn var med i denne prosessen.

Det ble videre nedsatt en gruppe som utarbeidet en kildesamling med aktuelle tekster fra ulike religioner og livssyn for undervisningen i KRL-faget. Representanter fra enkelte minoritetsgrupper deltok i dette arbeidet. Kildesamling 1 og 2 med tilleggshefte ble sendt ut gratis til alle skoler våren 2000. Kildesamlingen foreligger på bokmål og nynorsk.

I forbindelse med innføringen av den nye læreplanen uttalte departementet at det i en reformperiode er nødvendig at staten medvirker med planlegging, hjelpemidler og økonomiske midler. Departementet utarbeidet en plan for kompetanseutvikling for perioden 01.01.96-31.12.99, der etterutdanning for personalet utgjorde en hoveddel. Den fireårige planen ble fulgt opp med årlige handlingsplaner på statlig og kommunalt nivå. KRL-faget var et prioritert område fra starten av. Planen for etterutdanning i KRL var klar våren 1997. Kursene var lagt opp for de ulike trinnene i moduler med til sammen 21 timer over tre dager og med arbeid mellom samlingene.

Tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer viser at alle kommunene gjennomførte kompetanseutviklingstiltak i KRL-faget i 1997. I 1998 var det 344 kommuner som gjennomførte slike tiltak. Utdanningskontorenes årsrapporter viste at det i 1997-98 kom inn 116 klager (anker over kommunal klagebehandling) som gjaldt KRL-faget, mot 51 klager i 1998-99 og 36 klager i 1999-2000.

Statistisk sentralbyrå la i november 2000 fram resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført for å kartlegge etterutdanningen og lærernes planer om etterutdanning i de fagene de underviser i. I løpet av de tre første årene med KRL har mer enn en fjerdedel (27 pst.) av de lærerne som underviser i KRL-faget, tatt etterutdanning i faget. Lærerne på ungdomstrinnet har deltatt mest. Østlandet er den landsdelen hvor deltakelsen har vært størst. Nord-Norge skiller seg ut med lavest deltakelse. I Telemark har 58 pst. tatt etterutdanning i faget, i Oslo 19 pst. Eldre lærere har deltatt i større grad enn yngre. De lærerne som har mest utdanning fra før, har deltatt mest.

Undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå viser videre at ca. 96 pst. av lærerne har godkjent utdanning høsten 2000. 60 pst. av de lærerne som underviser i KRL, har relevant utdanning i faget. De fleste av disse har utdanning i kristendomskunnskap eller livssynskunnskap. Statistisk sentralbyrå har spurt etter lærernes utdanning knyttet til vekttall i faget. Først omkring 1980 ble det vanlig å beskrive fagene i allmennlærerutdanningen i form av vekttall eller 1/4-års-1/2-årsenheter. Eldre lærere kan derfor ha svart at de ikke har utdanning i faget, selv om de har hatt faget i sin grunnutdanning. Kristendomskunnskap (eller kristendomskunnskap med livssynsorientering) har alltid vært et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen, men med rett til fritak for studenter som ikke var medlem av statskirken. Fra 1998 ble faget erstattet med det nye KRL-faget og utvidet fra 5 til 10 vekttall (se kap. 8.6). Muligheten for fritak falt samtidig bort. De første lærerne med denne utdanningen er nå på vei inn i skoleverket.

3.4 Forskrifter

Forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av departementet i juni 1999. Her åpnes det i § 1-1 for større lokal frihet når det gjelder innholdet i fagene. Hovedmomenter kan velges bort hvis det foreligger en pedagogisk begrunnelse. Videre kan hovedmomenter forskyves mellom klassetrinn, men må behandles innenfor hovedtrinnet. Dette gjelder også KRL-faget.

3.5 Strakstiltak gjennomført etter at evalueringen av KRL-faget forelå

Etter at resultatene av evalueringene var klar i oktober 2000, sendte departementet i november 2000 brev til grunnskolene, kommunene og statens utdanningskontorer. Her ble det gitt en kort orientering om evalueringsrapportene. Departementet bad den enkelte skole gå gjennom sine rutiner for å sikre at informasjonen til hjemmene, undervisningen i KRL-faget og praktiseringen av fritaksordningen skjer i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn for faget. Utdanningsdirektørene fikk i oppdrag å gjennomgå evalueringsresultatene og drøfte forbedringspunkter med kommunene i sine fylker.

I et møte med utdanningsdirektørene i januar 2001 meldte disse tilbake til departementet om oppfølgingen lokalt. Det ble gitt uttrykk for at det gjennomgående er ro omkring KRL-faget i de enkelte fylkene, og at det er få klagesaker.