4 Brev av 7. januar 2001 fra Buddhistforbundet

Evaluering av Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Vi viser til departementets henvendelse gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn der de ulike medlemsorganisasjonene bes til å komme med sine merknader til evalueringen av KRL-faget og fritaksordningen.

Departementet ber om at hovedvekten i merknadene legges på hvordan undervisningen har vært gjennomført, hvordan fritaksreglene er praktisert og hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten.

Et felles fag

Vi vil innledningsvis understreke at Buddhistforbundet deler visjonen om et samlende fag der barn med forskjellig religiøs og livssynmessig bakgrunn får anledning til å lære om de forskjellige religioner og livssyn som er en del av den verden de skal lære å leve i. At elevene selv i økende grad har sin bakgrunn i forskjellige religioner og livssyn understreker også betydningen av felles undervisning om religion, livssyn og verdier.

Visjonen om enhetsskolen innebærer at elever får oppleve et likeverdig læringsfellesskap på tvers av sosiale, politiske og religiøse forskjeller. Etter Buddhistforbundets oppfatning har det norske samfunnets utvikling i retning av å bli et flerreligøst samfunn utfordret skolen når det gjelder å ta denne visjonen på alvor:

• En kunne fortsette med et religions og etikkfag som var forankret i flertallets religion og gi alternative tilbud til dem som ikke delte flertallets religion.

• Eller en kunne innføre et felles religions og etikkfag som var ikke var eksklusivt forankret i flertallets religion men som hadde en klar nøytral, objektiv og pluralistisk plattform med tilslutning også fra de religiøse og livssynsmessige minoritetene som et slikt fag nødvendigvis måtte inkludere.

Vår oppfatning er at det siste alternativet best sikrer målsettingen om et likeverdig fellesskap mellom elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn når det gjelder religion og livssyn. Det forutsetter imidlertid i utgangspunktet at flertallet er villig til å oppgi kravet om særbehandling sin religion.

Forutsetninger for et felles fag

Legitimitet når det gjelder et felles religions- og etikkfag innebærer at religiøse og livssynsmessige grupper kan oppfatte faget som nøytralt, objektivt og pluralistisk. Dette handler på den ene side om at faget holder mål i forhold til grunnleggende prinsipper om likebehandling og på den annen side at dette relateres til en mer pragmatisk enighet om den konkrete utformingen av et slikt fag: forholdet mellom kristent / ikke-kristent stoff, religiøst / ikke-religiøst perspektiv, samt fremstillingen av den enkelte egne religion, retningslinjer for kontakt mellom trossamfunn og skole osv.

Et grunnleggende krav i denne sammenheng er at egne barn ikke blir utsatt for feilaktige og fordomsfulle fremstillinger av egen religion. Et fag som ikke sikrer trosamfunnenes mulighet til å uttale seg om fremstillingen av sin religion, f.eks. i forbindelse med fremstillingen av lærebøker og andre læremidler, vil vanskelig kunne få den tillit faget forutsetter.

Vår oppfatning er at et felles religions- og etikkfag som bygger på en bred dialog mellom tros- og livssynssamfunn, såvel som institusjoner og fagpersoner med tilknytning til skolen, kan gi et fag som fungerer samlende.

Dette forutsetter selvsagt en vilje hos både majoritet og hos minoriteter til å se en overordnet verdi i et læringsfellesskap i skolen på dette området. Etter vår oppfatning, som også bygger på erfaringen med det tidligere livssynsfaget, vil oppdelt undervisning i det fleste tilfeller ikke gi et likeverdig undervisningstilbud til minoriteter på dette området.

Fritak

Uansett hvordan trossamfunn måtte stille seg til et felles religions- og etikkfag kan de selvfølgelig ikke forplikte sine medlemmer i dette spørsmålet. De enkelte foreldre har, utifra prinsippene om menneskerettighetene, en ukrenkelig rett til selv å vurdere om skolens religionsundervisning av deres barn bryter med egen overbevisning.

Buddhistforbundet har derfor konsekvent hevdet retten til fullt fritak fra skolens religionsundervisning slik det fremgår av våre tidligere høringsuttalelser vedr. KRL-faget. Fra vår side er dette synet ikke primært begrunnet i vår vurdering av KRL-faget men er begrunnet i det vi oppfatter som den eneste holdbare tolkningen av konvensjonene om menneskerettighetene på dette området, nemlig at statlig tvang overfor foreldre i spørsmål om barns religionsopplæring er uakseptabel.

Pragmatisk sett er selvsagt tvang på dette området lite hensiktsmessig, noe erfaringene med KRL-faget også bekrefter.

Buddhistforbundets oppfatning er at full fritaksrett i forhold et felles religions- og etikkfag derfor ikke undergraver forutsetningen for et slikt fag men at det tvert imot er en nødvendig forutsetning for å realisere et slikt fag

For at intensjonen med et felles religions- og etikkfag skal oppfylles må det etableres et grunnlag for dette ved at de forskjellige religiøse og livssynmessige minoritetene i den norske befolkningen aksepterer et slikt fag.

Et politisk vedtak om et felles fag må derfor baseres på forslag som har bred tilslutning fra de tros- og livssynssamfunn som representerer disse minoritetene.

Det må understrekes at rett til fritak fra religionsundervisning som bryter med egen overbevisning en menneskerettighet. Derimot kan det vanskelig hevdes at konvensjonene om menneskerettigheter gir grunnlag for å kreve at den offentlige skolen skal gi tilbud om særskilt konfesjonsbasert religionsundervisning (selv om konvensjonene ikke er til hinder for at slik undervisning blir gitt).

Dersom det ønskes fritak et felles religions- og etikkfag, som oppfyller det forutsetningene som er nevnt ovenfor, følger det derfor ikke en plikt til å gi alternativ konfesjonsbasert undervisning. Derimot kan en hevde at dersom større grupper ønsker fritak fra et felles religions- og etikkfag kan det stilles spørsmål om forutsetningene for dette er oppfylt.

Det som imidlertid er aktuelt er at samfunnet støtter konfesjonsbasert religionsundervisning i regi av det enkelte trossamfunn slik NOU 2000:26 »...til et åpent liv i tro og tillit» går inn for. I dette dokumentet foreslår en konkret at barn på småskoletrinnet kan få religionsundervisning i skolens lokaler etter skoletid av trosamfunnenes egne lærere. Dette vil etter vår oppfatning langt på vei kunne løse behovet for trosbasert undervisning som har som siktemål å rotfeste barn i egen tro.

Evalueringen av faget

Evalueringene av faget, som er utført av Diakonhjemmets høgskolesenter/Høgskulen i Volda (Diaforsk) og Norsk lærerakademi (NLA), gir etter vår vurdering en fyldig dokumentasjon av problemene som er oppstått for de forskjellige religiøse og livssynmessige minoritetene i den norske befolkningen ved at KRL-faget ikke oppfyller forutsetningen for å være et samlende felles fag slik vi har skissert det ovenfor.

Evalueringene beskriver tydelig problemene ved at KRL-faget på den ene siden skal være forankret i flertallets religion og på den annen side pretendere å være et samlende felles fag.

Det er etter vår oppfatning alvorlig når begge institusjonene i sine rapporter påpeker at Stortingets vedtak om delvis fritak ikke er fulgt opp i det store flertallet av norske skoler slik at samfunnet på denne måten systematisk krenker en grunnleggende menneskerett.

Manglene når det gjelder fritaksordningen gjør også at Diaforsk reiser problemstillingen om ikke ordningen med delvis fritak i seg selv er stigmatiserende for elevene og ugjennomførbar for skolen. At skolene, ifølge begge rapportene, i svært få tilfeller har gitt tilbud om såkalt differensiert undervisning understreker helt klart at en vesentlig forutsetning for fritaksordningen ikke er til stede.

Buddhistforbundets oppfatning er at problemene knyttet til delvis fritak, som evalueringene påpeker, er forårsaket av at KRL-faget ikke oppfyller forutsetningene for å være et samlende felles fag. Løsningene på problemene med delvis fritak ligger derfor i endre selve faget slik at det blir et fag på enhetsskolens premisser som ikke favoriserer flertallets religion (annet enn kvantitativt).

Den avklaring rapportene etterlyser må, etter vår oppfatning, innebære en avklaring som innebærer at faget skal være et samlende felles fag. Det vil måtte innebære endringer når det gjelder formålsparagraf, navn på faget, vekting av hovedemner i faget, pedagogiske metoder, osv., som i sum vil innebære en tydeliggjøring av at dette skal være et samlende fag på enhetsskolens premisser.

Vi ber i den forbindelse om at departementet gir tilstrekkelig rom for en dialog med de forskjellige tros- og livssynssamfunnene slik at de forslag til endringer som legges frem for politisk behandling har den nødvendige tilslutning i de forskjellige gruppene av befolkningen som dette faget skal bidra til å skape forståelse imellom.

Buddhistforbundet

Egil Lothe, leder