5 Evalueringen av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

I april 1998 fikk Norges forskningsråd i oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å iverksette evalueringen av Reform 97. Som en del av oppdraget fikk Forskningsrådet i oppgave å evaluere KRL-faget innen høsten 2000. I departementets oppdragsbrev heter det:

«Stortinget har bedt om en rapport med oversikt over praktisering av fritaksreglene i faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering etter en periode på tre år.

Departementet ber spesielt om at praktisering av retten til avgrenset fritak i faget evalueres. Dette bør ses i lys av hvorvidt tilretteleggingen av opplæringen har skjedd i tråd med intensjonene for faget og reglene for fritak.

Det bør særlig fokuseres på hvordan en har brukt muligheten til ulike former for differensiering og lokal tilpasning.

Andre aktuelle problemstillinger er hvordan forholdet er blitt mellom lokal tilpasning og fellesstoff, og hvordan foreldre har opplevd at foreldreretten er tatt på alvor ved hjelp av delvis fritaksrett.»

Forskningsrådet inviterte ulike forskningsmiljøer til å sende inn prosjektsøknad. Evalueringen skulle ha som formål å avklare

• hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

• hvordan fritaksreglene for faget er blitt praktisert

• hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten innenfor faget

Etter behandlingen av innkomne søknader ble det gitt ett oppdrag til Norsk Lærerakademi (NLA) og ett oppdrag til Høgskulen i Volda (HVo) og forskningsavdelingen ved Diakonhjemmets Høgskolesenter (Diaforsk) i fellesskap. Etter Forskningsrådets ønske har det ikke vært kontakt mellom de to evalueringsgruppene om prosjektene, bortsett fra at det ble passet på at ingen skoler ble tatt ut til å være med i begge undersøkelsene.

De to forskningsgruppene, som avleverte sine evalueringsrapporter i oktober 2000, har valgt svært forskjellige innfallsvinkler til oppdraget. NLA-undersøkelsen er en kvantitativ undersøkelse med et bredt utvalg av lærere, elever og foreldre, som kan sies å være representativt for populasjonen. HVo/Diaforsk-undersøkelsen er derimot en kvalitativ undersøkelse der en har valgt ut kun 10 skoler med relativt store andeler av foreldre fra tros-/livssynsminoriteter. Av de 10 skolene i undersøkelsen har fire over 20 pst. minoritetsspråklige elever, og en av disse har 90 pst. minoritetsspråklige elever. I denne undersøkelsen får en derfor ikke fram gjennomsnittserfaringer, men synspunkter som i stor grad reflekterer minoritetenes opplevelser. Eksempelvis er det i spørreskjemaundersøkelsen til HVo/Diaforsk (260 informanter) 54 pst. av foreldrene som tilhører Den norske kirke, 20 pst. muslimer og 8,5 pst. fra Human-Etisk Forbund. Blant de intervjuede foreldrene (44 informanter) var 34 pst. fra Den norske kirke, 20 pst. muslimer og 14 pst. fra Human-Etisk Forbund. Dette er en tros- og livssynsmessig sammensetning som er vesentlig forskjellig fra befolkningen som helhet, jf. kap. 1.3 foran.

De to forskningsrapportene har således svært ulike metodiske tilnærminger, som gjør at de supplerer og utfyller hverandre. På viktige punkter har de sammenfallende konklusjoner. Forskningsgruppene har i tillegg til de spørsmålene evalueringen skulle avklare, fremmet egne synspunkter om den videre utviklingen av faget.

I dette kapitlet gjengis et sammendrag av hovedinnholdet i de to rapportene (kap. 5.1 - 5.6), med utgangspunkt i de tre problemstillingene som ble gitt i oppdraget fra Norges forskningsråd. I kap. 5.7 gjengis dessuten enkelte funn fra Oslo-undersøkelsen, som er gjennomført av NLA på oppdrag fra Oslo kommune. Med sikte på å kvalitetssikre teksten i dette kapitlet har utkast vært forelagt de to forskningsgruppene til merknader.

5.1 Om evalueringsrapportene

5.1.1 Norsk Lærerakademi (NLA)

NLA har gitt en presentasjon av bakgrunnen for fagreformen og det gjeldende regelverket for KRL-faget. Det er også gjennomført en analyse av både premissene for og det vedtatte regelverket, der det er påpekt en del svakheter og inkonsekvenser som kan ha hatt betydning for lærernes oppfatninger og iverksettingen av læreplanen.

På bakgrunn av denne analysen er det ved NLA gjennomført en kvantitativ undersøkelse av erfaringene med KRL-faget. I valget av kommuner ble det lagt spesiell vekt på representativitet ut fra «den religiøse geografi» og at etniske minoritetsgrupper, i første rekke samer og innvandrere fra ulike kulturer, skulle bli med i utvalget. Det ble også lagt vekt på å få med alle deler av landet og ulike typer kommuner. I alt er 15 fylker representert i undersøkelsen. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 1999.

I forhold til den første problemstillingen - hvordan undervisningen er gjennomført i faget - har prosjektgruppen valgt lærere, elever og foreldre som målgruppe (respondenter). Lærere, elever og foreldre har også vært målgruppen for spørsmål om hvordan fritaksreglene for faget er blitt praktisert. Når det gjelder hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten, har det vært særlig viktig å gi foreldrene mulighet til å uttale seg. Forskerne har valgt å spørre lærere, elever og foreldre knyttet til samme klasse på de skolene som har vært med i undersøkelsen. Siktemålet med dette har vært å få synspunkter på den samme undervisningen, men fra ulike ståsteder. Utvelgelsen av informanter har gjort det mulig å sammenholde svar fra informantgruppene.

Undersøkelsen er foretatt i 2.-, 4.-, 7.-, 9.- og 10.-klasser med til sammen 2115 elever. I 2. klasse ble det gjennomført intervjuer med et begrenset antall elever, og det har derfor ikke vært hensiktsmessig å beregne svarprosenten for dette klassetrinnet. For de øvrige klassene var det en høyere svarprosent på ungdomstrinnet (89 og 85 pst.) enn på barnetrinnet (69 og 64 pst.). Det er grunn til å tro at den lave svarprosenten for barnetrinnet henger sammen med at det ble stilt krav om aktivt samtykke fra foreldrene for at barna skulle kunne delta.

Når det gjelder foreldrene, ble i alt 1475 av 2124 utsendte skjema besvart. Dette gav en svarprosent på 69. Av alle foreldrene til barn i 2. klasse har 68 pst. svart. Svarprosenten for de øvrige klassetrinnene var 75 i 4. og 7. klasse og henholdsvis 66 og 64 for 9. og 10. klasse.

Det ble sendt ut spørreskjemaer til 1085 lærere. 649 av dem svarte. Det gir en svarprosent på 60. 118 av svarene var fra lærere i klasser hvor også elevene og foreldrene deltok. Svarprosenten var dermed 90 for denne gruppen. For de øvrige KRL-lærerne var svarprosenten 56.

På bakgrunn av sammenlikninger med opplysninger fra Statistisk sentralbyrå og Grunnskolens informasjonssystem, og etter sammenlikninger av grupper med ulik svarprosent, anser forskerne det innsamlede materialet for å være representativt for populasjonen i undersøkelsen. De mener dermed at det er mulig å drøfte de problemstillingene som ligger i evalueringsoppdraget på bakgrunn av de foreliggende data. I den grad det foreligger skjevheter, er det sannsynlig at det for lærernes og foreldrenes vedkommende er en viss overrepresentasjon av informanter med sterke meninger. Samtidig kan en si at det er en viss underrepresentasjon av medlemmer av Den norske kirke.

På bakgrunn av læreplananalysen og informasjonen fra foreldrene, lærerne og elevene fremmer forskerne forslag til tiltak som kan bidra til at foreldreretten ivaretas på en bedre måte, og at undervisningen i større grad når sine mål.

5.1.2 Høgskulen i Volda (HVo) og forskningsavdelingen ved Diakonhjemmets Høgskolesenter (Diaforsk)

HVo og Diaforsk har besvart evalueringsoppdraget gjennom tre deler:

• Del 1 er en teoretisk og prinsipiell analyse av premissmaterialet for KRL-faget og fritaksbestemmelsene.

• Del 2 inneholder de empiriske studiene som omfatter en skoleundersøkelse og en undersøkelse av tros- og livssynsgruppers erfaringer.

• Del 3 er et avsluttende tolknings- og analysearbeid på grunnlag av de to første delene.

Del 1: Spenningenes fag. En analyse av KRL-fagets premissgrunnlag

Del 1 er en kvalitativ analyse av offentlige dokumenter som er sentrale for KRL-faget og fritaksbestemmelsene. Analysen skal gi bakgrunn for å forstå hvordan KRL-faget er blitt til, og å forstå problemstillinger knyttet til faget og fritaksretten. Forskerne har sett på den skolehistoriske og faghistoriske utviklingen og på sentrale temaer og posisjoner i den offentlige og politiske debatten om faget. De har vurdert intensjoner og fagprofil og fritaksordningen i forhold til foreldreretten, og de har sett på religionsundervisningen i andre nord-europeiske land.

I premissanalysen beskrives tre idealtypiske momenter som påvirker fagets profil og gir grunnlag for visse spenninger, nemlig et kulturarvmoment, et fellesskapsetikkmoment og et religionsvitenskapelig moment. Forskerne tolker premissmaterialet slik at det legger opp til at undervisningen i faget bør balansere mellom hensynet til formidling av kulturarven, behovet for en felles etisk plattform og en religionsvitenskapelig tilnærming til fagstoffet.

Prinsipper og bestemmelser om fritaksretten knyttet til KRL-faget forstås i lys av intensjonene med faget så vel som av menneskerettslige bestemmelser om foreldrerett og religionsfrihet. Minoritetsrettigheter ses på som et supplement til og et aspekt ved de individuelle menneskerettighetene. Spenninger mellom foreldrerett, barns rettigheter og statens ansvar kommenteres. Erik Møses definisjon av foreldreretten og hans konklusjoner om foreldrerett og fritaksrett legges til grunn for vurderingen av fritaksordningen. Del 1 avsluttes med en oppsummering av utfordringer og dilemmaer som kan finnes i KRL-fagets premissgrunnlag.

Del 2: KRL - (u)mulighetenes fag? En undersøkelse av lærerpraksis og foreldreerfaringer

Del 2 beskriver en skoleundersøkelse(del 2 A) og en undersøkelse av tros- og livssynsgruppers erfaringer(del 2 B). Dette er empiriske undersøkelser som tar sikte på å kartlegge skolens og foreldrenes erfaringer med faget og fritaksordningen. Foreldre- og minoritetsperspektivet er sentralt i begge undersøkelsene, men kommer særlig tydelig fram i undersøkelsen av tros- og livssynssamfunnenes erfaringer.

I skoleundersøkelsen er det brukt en kvalitativ tilnærming, for å få grundig forståelse av de temaene som belyses. Det er ikke valgt ut mange skoler for å få et representativt utvalg, men få skoler for å kunne gå dypere inn i problemstillingene. En får ikke fram gjennomsnittserfaringer, men ytterpunkter som er interessante og avgjørende for vurderingene. Det er særlig lagt vekt på data som sier noe om mindretallets opplevelser og rettigheter. Det er foretatt casestudier av ti skoler fordelt på fem kommuner i ulike landsdeler. Seks av skolene ligger i store byer. Ved fire av byskolene er over 20 pst. av elevene minoritetsspråklige (en av skolene har 90 pst. minoritetsspråklige elever). Fire skoler ligger i bygdekommuner og befinner seg i relativt homogene samfunn. En av disse skolene ligger i et område med flere læstadianere.

Utvalget er gjort for å få fram variasjoner i skolenes egenart (lokalsamfunn, elevsammensetning, skolestørrelse osv.), og for å få innsikt i erfaringene ved noen av de skolene der innføringen av KRL-faget har vært mest kontroversiell:

«Ved kvalitativ metode er det de utvalgte skolene som står i fokus, og en må være forsiktig med å generalisere funnene. Vi får ikke tegnet et gjennomsnittsbilde eller målt utbredelse og omfang av de fenomenene vi undersøker. Likevel vil vi mene at en ved å gå grundig inn i noen få utvalgte «typer skoler» får frem eksempler og innsikt i sammenhenger som vil ha gyldighet for andre «tilsvarende» skoler.»

(Del 2 A: KRL-faget sett fra skole-, lærer- og foreldrehold, s. 8.)

På skolene ble det valgt ut en klasse for hvert av hovedtrinnene til å være med i undersøkelsen. Forskerne intervjuet rektorer/inspektører og KRL-lærere. Spørreskjema ble sendt til alle foreldre med barn i klassene. Svarprosenten var 62. I tillegg ble noen foreldre fra hver klasse intervjuet; særlig gjaldt dette foreldre som hadde søkt om fritak og som tilhørte ulike tros- og livssyn representert i klassen. En valgte disse foreldrene for å få mer utdypende informasjon om hvordan undervisningen i faget og fritaksretten ble ivaretatt, sett på bakgrunn av foreldreretten. Intervjuene med rektorer og inspektører rettet oppmerksomheten mot skolens prosedyrer, informasjonspraksis og hvilke kriterier som ble lagt til grunn for innvilgelse av fritak. I intervjuene med lærerne ble hovedvekten lagt på deres fortolkning av faget og deres undervisningspraksis, særlig relatert til praktiseringen av fritak. I spørreskjemaet til foreldrene og i intervjuene med de utvalgte foreldrene var temaene foreldrenes erfaringer med undervisningen, med skolens informasjon om faget og fritaksretten og med skolens fritakspraksis og tilretteleggingen av alternativ opplæring. Elevene er ikke hørt i denne undersøkelsen.

Det ble også foretatt en undersøkelse av tros- og livssynsgruppers erfaringer. Det var opprinnelig planlagt kortere intervjuer med enkelte representanter, men opplegget ble utvidet til en supplerende empirisk undersøkelse, der også foreldreerfaringer ble inkludert. De som er hørt, er Det Mosaiske Trossamfund, Islamsk Råd Norge, Islamsk kvinnegruppe, Human-Etisk Forbund, Buddhistforbundet, Baha'i, Norges kristne råd, Norges Frikirkeråd, Den norske kirke og Jehovas vitner. Begrunnelsen for å gjennomføre denne undersøkelsen er at tros- og livssynssamfunnenes stemmer skal bli hørt i en sak av så stor betydning for medlemmene. Hovedpoenget har vært å få tak i deres fortolkning av faget, erfaringer med faget og fritaksordningen i praksis, og hva slags fagprofil de ideelt sett ønsker. Disse erfaringene holdes opp mot lærernes og foreldrenes beskrivelser og erfaringer, som kartlegges gjennom skoleundersøkelsen. I skoleundersøkelsen var det vanskelig å få kontakt med tilstrekkelig mange representanter for en del tros- og livssynssamfunn. Tros- og livssynsgruppenes ledelse ble bedt om å finne fram til foreldre som ønsket å formidle sine synspunkter. Ved at samfunnene la opp til møter med foreldregrupper, ble foreldreperspektivet forsterket, og samtalene med tros- og livssynsgruppene fikk en mer sentral rolle i de empiriske undersøkelsene enn det som først var planlagt.

Del 3: Avsluttende drøftinger - intensjoner, dilemmaer og veien videre.

Del 3 er en oppsummering og drøfting av de viktigste funn og konklusjoner fra undersøkelsene (del 2) i forhold til analysen av intensjonene med faget og foreldreretten (del 1). Med utgangspunkt i dette lanseres forslag til mulige endringer og tiltak som svar på de utfordringer som kommer fram gjennom evalueringen (jf. forskernes forslag til endringer, kap. 5.5).

5.2 Hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

5.2.1 Undersøkelsen fra Norsk Lærerakademi

Lærere, elever og foreldre erfarer faget fra ulike posisjoner. Lærerne har hovedansvaret for å realisere læreplanen. De har dermed betydelig innflytelse på hvordan KRL-faget fungerer i den enkelte klasse. På denne bakgrunn har det vært naturlig både å få fram lærerenes erfaringer med faget og å be dem vurdere læreplanen og fagets muligheter for å realisere sentrale mål.

Lærernes erfaringer

Mange lærere mener at læreplanen i KRL-faget har for mye stoff. Særlig gjelder det ungdomstrinnet. Bare de lærerne som hovedsakelig holder seg til tradisjonell klasseundervisning, mener at den totale stoffmengden i faget er passe. Jo hyppigere lærerne gjør bruk av varierte undervisningsformer, desto sterkere mener de at stoffmengden i faget er for stor.

I gjennomsnitt blir ikke-religiøse livssyn og andre levende religioner enn kristendommen introdusert i andre klasse. De religioner og livssyn som har størst utbredelse her i landet, introduseres først. Introduksjonstidspunktet har også sammenheng med hvilket læreverk som benyttes, hvor i landet skolen ligger, og hvorvidt det er elever med fritak i klassen.

Lærerne mener at faget i noen grad fører til at elevene, særlig på småskoletrinnet, blander sammen forskjellige religioner og livssyn. Det er også relativt stor enighet om at faget er blitt for akademisk; dette gjelder spesielt ungdomstrinnet. På den annen side mener mange at faget i rimelig stor grad lykkes med å oppfylle sentrale mål som å gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen, gi grunnleggende kjennskap til andre religioner og livssyn og fremme forståelse og respekt for mennesker som tror og tenker annerledes enn elevene selv. Materialet i undersøkelsen viser for øvrig at kulturen på den enkelte skole betyr mye for lærerenes vurderinger av læreplanen.

Strukturen i læreplanen for KRL-faget innebærer at det på alle hovedtrinn skal gis opplæring i de fem hovedområdene i faget :

• Bibelkunnskap

• Kristendommens historie

• Kristen livstolkning i dag

• Andre religioner

• Etikk/filosofi

I undersøkelsen ble lærerne spurt om hvor stor del av tiden de bruker på de ulike hovedområdene. Bibelkunnskap og etikk har størst plass i KRL-undervisningen på småskoletrinnet. Kristendommens historie, kristen livstolkning i dag og andre religioner får mer plass på mellom- og ungdomstrinnet. På disse to trinnene brukes mest tid på andre religioner.

Vektleggingen av de ulike fagdelene varierer fra lærer til lærer. Vel halvparten av lærerne bruker mellom 45 og 65 pst. av tiden på kristendommen, og dermed mellom 55 og 35 pst. på andre religioner/livssyn og etikk/filosofi. I noen tilfeller varierer tidsbruken forholdsvis mye. For eksempel bruker ni prosent av lærerne 80 pst. eller mer på kristendommen, mens seks prosent bruker 30 pst. eller mindre. Dette betyr at 15 pst. av lærerne har en langt skjevere fordeling mellom de kristendomsrelaterte og de øvrige emnene enn det er naturlig å forvente ut fra læreplanen for faget. Fem prosent av de lærerne som har svart på spørsmålet, sier at de bruker hele tiden på to av de fem områdene i fagplanen, for eksempel Bibelkunnskap og Kristendommens historie eller Andre religioner og Etikk/filosofi.

De lærerne som har en uforholdsmessig skjev fordeling mellom de ulike fagdelene, kan deles i tre kategorier:

• lærere som har en uforholdsmessig skjev fordeling mellom de kristendomsrelaterte emnene, men en rimelig andel på kristendommen samlet

• lærere som bruker svært mye tid på kristendommen

• lærere som bruker svært lite tid på kristendommen.

De fleste lærerne forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som likeverdige, og slik at alle får støtte for det livssynet hjemmet representerer. To av tre forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som like sanne. Bare drøyt halvparten av lærerne tror likevel at det er mulig å undervise på denne måten. Godt over halvparten svarer at de forsøker å la være å formidle noe om sannhet i det hele tatt.

Læreplanen er den enkeltfaktor lærerne mener har størst innvirkning på innholdet i og organiseringen av KRL-faget. Også læreboken har stor innvirkning. Lærerne på småskoletrinnet mener i størst grad at læreplanen påvirker KRL-faget, mens lærerne på mellom- og ungdomstrinnet i større grad enn lærerne på småskoletrinnet mener at lærebøkene har betydning. Lærerne ved skolen, forhold ved lokalsamfunnet og foreldregruppens holdninger er blant de enkeltfaktorer som teller klart mindre.

Differensiering ved at elevene undervises i grupper sammensatt etter livssyn, er svært lite utbredt. Langt vanligere er det at lærerne benytter gruppearbeid, ekskursjoner og tverrfaglig tema- og prosjektarbeid. Det er likevel ingen sammenheng mellom bruken av varierte undervisningsformer og klassens livssynssammensetning eller om den har elever med fritak fra deler av faget. Det ser derfor ikke ut til at disse arbeidsformene brukes som virkemiddel for å tilpasse undervisningen i klasser hvor elevene har ulik religiøs eller livssynsmessig tilhørighet.

Relativt få klasser har felles planer med andre klasser for plassering av det stoffet L97 ikke legger til et bestemt klassetrinn. Felles planer for parallellklasser er mest utbredt, mens felles planer for hele skolen finnes en del steder.

Én av seks klasser har besøk av foreldre eller andre som presenterer sin religion eller sitt livssyn. Slike besøk forekommer oftest på ungdomstrinnet, og oftere i klasser med fritatte elever enn i klasser uten. Islam og kristendommen er oftest presentert av andre enn læreren. Erfaringene med slike besøk er svært gode på småskoletrinnet, mens de på ungdomstrinnet oppleves mer varierende.

Elevenes erfaringer

For å få et generelt mål på hvordan KRL-faget fungerer for elevene, er det spurt om hvordan de liker faget.

På alle klassetrinn gir mer enn halvparten av elevene uttrykk for en positiv innstilling til faget. Det er imidlertid en klar tendens til at den positive holdningen til faget avtar med elevenes alder. Denne negative utviklingen har sammenheng med endringer i holdningene til skolen mer generelt. På alle klassetrinnene er jentene mer positivt innstilt til KRL-faget enn guttene, men det er bare på ungdomstrinnet at forskjellene er signifikante. På åpne spørsmål svarer de fleste elevene at de er rimelig fornøyde med faget, men at det kan gjøres mye for å få det mer inspirerende.

Sammenhengen mellom livssynstilknytning og innstilling til faget er ikke på noe klassetrinn stor nok til å kunne generaliseres til andre klasser enn dem som er med i undersøkelsen. Elever som deltar i livssynsrelaterte aktiviteter utenom skolen, er jevnt over mer positive til faget enn andre elever. Dette gjelder likevel ikke for elever med foreldre som er medlemmer av Human-Etisk Forbund eller er muslimer.

Elevene er i undersøkelsen bedt om å plassere seks navn og begreper i en av fem religioner. Fire av fem vet at korset hører til i kristendommen og vel halvparten plasserer Koranen og sabbaten rett. Begrepene fra buddhismen og hinduismen er det færre som kjenner. Elevene har bedre kunnskap om egen religion enn om andre religioner. Av de elevene på ungdomstrinnet som har bakgrunn i kristne kirkesamfunn, er det 81 pst. som vet at korset hører til i denne religionen, og 70 pst. som vet at Paulus gjør det. Heller ikke alle minoritetselevene plasserer begreper og navn fra egen religion rett.

Det er meget sterk sammenheng mellom elevenes holdninger og hvilken kommune de bor i og skole de går på. Gjennomsnittlig plasserer elevene i 9. og 10. klasse seg nøytralt i forhold til om KRL-faget har fått dem til å tenke på hva de selv tror på. De fleste synes at det er relativt sjelden det handler om ting de er opptatt av eller som er viktig for dem. For barn av foreldre som ikke har norsk som førstespråk, er det sammenheng mellom livssynsbakgrunnen og hvorvidt de opplever at det de lærer i KRL-faget, stemmer med det de lærer hjemme. De som har kristen bakgrunn, opplever samsvar mellom skole og hjem. Hvis foreldrene tilhører andre trossamfunn, sier elevene at det er stor grad av uoverensstemmelse.

Elevene har ulike holdninger til forskjellige typer innhold og arbeidsformer i KRL-faget. Generelt liker de etikk godt, men for andreklassingene er ikke noe så kjekt som å høre om julen og hvordan den feires. De eldste elevene er mindre positive til alle fagdelene enn de yngste. Elevenes holdninger til fagdelene har sammenheng med deres livssynsbakgrunn. I mange av tilfellene er disse sammenhengene signifikante. Stort sett samsvarer resultatene med det en skulle forvente, bortsett fra at andreklassinger med bakgrunn i ikke-kristne samfunn er mer positive til dette faget enn til skolen generelt. Barn av medlemmer av andre kristne kirkesamfunn enn Den norske kirke er mer positive enn barn av medlemmer av statskirken.

På spørsmål om hva de synes om ulike arbeidsmåter i faget, svarer elevene at de liker best gruppearbeid. På fjerde klassetrinn synes de like godt om at læreren forteller, og på tiende å snakke sammen eller diskutere. Å arbeide hver for seg er dårligst likt på alle klassetrinn. Store variasjoner mellom skoler tyder på at klassemiljøet og læreren har betydning for elevenes preferanser.

Det mest slående resultatet i denne delen av undersøkelsen er den sterke sammenhengen mellom elevenes holdning til faget generelt, hvilken kommune de bor i og hvilken skole de går på. Dette går igjen både når det gjelder andreklassinger og eldre elever.

Foreldrenes erfaringer

Grunnskolen skal ifølge formålsparagrafen gi oppdragelse i samarbeid og forståelse med hjemmet. Foreldrene er derfor spurt om deres mening om KRL-faget.

86 pst. av foreldrene synes at faget fungerer bra eller veldig bra for barna deres. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes livssyn. En av åtte svarer likevel at faget fungerer dårlig eller veldig dårlig. Det er en større andel av foreldre til barn som før hadde livssynskunnskap som ikke synes at faget fungerer bra, enn foreldre til barn som før hadde kristendomskunnskap (M87). Dette kan kanskje komme av at forandringen oppleves større og mer dramatisk for den førstnevnte gruppen, særlig fordi de ikke lenger har den valgmuligheten til fullt fritak som de hadde før. Det kan også komme av at foreldre som før valgte livssynskunnskap for sine barn, generelt sett er mer opptatt av hva barna skal lære på dette området. Både foreldre og barn vil derfor være mer bevisst på forskjellene mellom fagene.

Dersom det skal være mulig for foreldrene å be om delvis fritak fra KRL-faget, må de ha god informasjon om både faget og undervisningsopplegget. I undersøkelsen ble foreldrene blant annet spurt om hvor fornøyde de var, både med den generelle informasjonen om undervisningen i KRL-faget og med informasjonen om hva som skjer i timene. To tredjedeler av foreldrene var svært fornøyde eller fornøyde med den generelle informasjonen, mens en tredjedel var misfornøyde og til dels svært misfornøyde. Informasjonen om hvordan undervisningen praktiseres, er de jevnt over mindre fornøyde med. Tilfredsheten varierer ikke med klassetrinn, men det er sammenheng mellom tilfredshet og hvilken skole barna går på. Det er ingen signifikant sammenheng mellom tilfredshet og om norsk er foreldrenes førstespråk eller ikke. Derimot er foreldrenes religiøse eller livssynsmessige tilhørighet av betydning. Foreldre fra Den norske kirke er mest fornøyd og foreldre fra Human-Etisk Forbund minst fornøyd. Når det gjelder den generelle informasjonen, har også foreldre fra andre trossamfunn en stor andel misfornøyde. En mulig forklaring på dette er at de som er mest kritiske til faget, ønsker mer informasjon enn andre. 16 pst. av foreldrene sier at de deltar i planleggingen av KRL-undervisningen, hovedsakelig på foreldremøter. Disse er tydelig mer fornøyde med informasjonen enn de andre. Forskerne mener at det burde være en utfordring for lærerne å trekke foreldrene med i planleggingen av undervisningen.

Når det gjelder foreldrenes ønsker om fagets innhold, viser svarene at kristendommen står i en særstilling: 86 pst. av foreldrene ønsker at barna skal få undervisning i kristendomskunnskap. Mellom 35 og 41 pst. vil ha undervisning om de andre religionene som er nevnt i dagens plan, og nesten halvparten ønsker at barna skal lære om human-etisk livssyn. De fleste ønsker undervisning i etikk, og nesten halvparten i filosofi. Når det gjelder vektingen av de ulike områdene i KRL-faget, er det 40 pst. som ønsker at kristendommen skal ha omtrent halvparten av undervisningstiden. Resten av svarene er forholdsvis likt fordelt på «mer enn» og «mindre enn» halvparten av undervisningstiden.

De svarene foreldrene har gitt i undersøkelsen, gir ikke grunnlag nok for å si hvor mange som er fornøyde med innholdet i faget. Men svarene gir grunnlag for å hevde at mange foreldre, særlig fra Den norske kirke og andre kirkesamfunn, ønsker for barna sine noe som ligner på det gamle kristendomsfaget, med hovedvekt på kristendommen og eventuelt etikk, men med rom for litt undervisning om andre religioner og livssyn. Flere foreldre fra trossamfunn som ikke er kristne, ønsker seg et tilsvarende fag for sine barn, med fokus på eget livssyn. En del foreldre ser ut til å ville ha et fag som innholdsmessig ligner mer på det gamle livssynsfaget.

5.2.2 Undersøkelsen fra Høgskulen i Volda og Diaforsk

Den kvalitative undersøkelsen fra HVo og Diaforsk har belyst forholdene ved ti ulike skoler. En tanke bak utvalgskriteriene var at ulikhet i kontekst (knyttet til tros- og livssynsmessig elevsammensetning, geografisk plassering, skoletype, klassetrinn) representerte ulike utfordringer som bidrog til å prege KRL-faget. De intervjuene og spørreundersøkelsene som ligger til grunn for deres konklusjoner, bygger på et ikke representativt utvalg.

Hovedtrekk ved praktisert fagprofil sett på bakgrunn av lærerintervjuene

Undersøkelsen viser at omfanget av temabasert og tverrfaglig undervisning i faget varierer fra klasse til klasse og fra skole til skole. De aller fleste lærerne legger opp til egne KRL-timer, i tillegg til at KRL-faget trekkes inn i enkelte tverrfaglige prosjekt.

I rapporten kommer det fram at kristendomsrelatert lærestoff (med ett unntak) har kvantitativ overvekt i opplæringen. Forskerne poengterer i undersøkelsen at selv om læreplan og lærebøker legger opp til at kristendommen skal ha kvantitativ overvekt i faget, legger premissmaterialet opp til at de ulike religionene og livssynene skal stå kvalitativt likt i undervisningen ved at læreren ikke skal framheve en religion eller et livssyn som viktigere, mer sant eller bedre enn andre, og ved at de samme pedagogiske prinsippene skal legges til grunn i arbeidet med de ulike religionene/livssynene. Vurderingene av om de samme pedagogiske prinsippene ligger til grunn, har forskerne knyttet til forholdet mellom opplevelse og kunnskap og forholdet mellom et innenfra- og et utenfraperspektiv.

De fant stor forskjell mellom skolene når de så på hvordan opplevelsesaspektet kom til uttrykk i arbeidet med de ulike religionene og livssynene. Noen lærere har en del kristne bønner og sanger i KRL-timene, men har ikke tilsvarende bønner eller sanger fra andre religioner og livssyn. De fleste lærerne nedtoner bruken av konkrete religiøse handlinger som bønn og sang - utenom ved høytider som jul og påske. Ved noen av de flerkulturelle skolene blir id-fest markert med en felles samling. Bruk av estetiske uttrykk som å tegne og se på bilder er mer vanlig å bruke i forhold til flere religioner og livssyn.

Forskerne oppsummerer at undersøkelsen viser at kristendommen både står kvantitativt og kvalitativt i en særstilling i de fleste undersøkte klassene. I de tilfellene der de ulike religionene står mer kvalitativt likt, bærer undervisningen preg av å tone ned opplevelsesaspektet og i større grad vektlegge et orienteringsperspektiv, eller å framheve en fellesetisk profil i arbeidet med de ulike religionene

Forskerne har skilt mellom to måter dialog mellom religioner/livssyn kan komme til uttrykk på. Den ene måten innebærer at læreren sammenlikner ulike religioner og livssyn ved å trekke fram likheter og forskjeller. Den andre måten er at læreren legger opp til samtale om religion og verdier og trekker inn de ulike elevenes tros- og livssynstilhørighet. Begge disse formene for dialog kommer ulikt til uttrykk i de klassene som er med i undersøkelsen. Den vanligste samtaleformen i klassene var at temaer ble drøftet ut fra elevenes egne livserfaringer og refleksjoner generelt, uten at det i særlig grad ble koplet til deres tros- og livssynstilhørighet.

KRL-faget skal i henhold til premissene ikke være forkynnende. De fleste lærerne er reservert overfor å framheve en tro eller et livssyn framfor andre. Noen lærere er opptatt av å formidle til elevene at folk tror ulikt, og at dette skal respekteres.

De fleste lærerne oppgir at de stort sett synes at faget er greit å undervise i og har generelt positive erfaringer med det. Det kommer fram at graden av problematisering og erfaringer med faget har sammenheng med elevsammensetningen og ikke minst foreldreengasjementet.

Undersøkelsen viser at de fleste lærerne opplever kunnskapsmangel i forhold til KRL-faget, primært knyttet til lærestoffet om andre religioner enn kristendommen og deler av det lærestoffet som er knyttet til livssynshumanismen. Lærerne mener at de blir lærebokavhengige, og de går lettere og raskere over de emnene de ikke føler seg trygge på. Ulik kunnskap og kjennskap vanskeliggjør håndhevelsen av å skulle undervise på grunnlag av de samme pedagogiske prinsippene. Kunnskapsmangel gjør det vanskeligere for lærerne å trekke paralleller mellom ulike religioner som er representert i klassen.

Forskerne trekker fram som meget interessant at det er store variasjoner i den praktiserte fagprofilen innenfor de enkelte hovedtrinnene. Selv om læreplan, veiledning og lærebøker legger klare føringer for hvilke temaer som skal tas opp, og til dels når det gjelder vektlegging og arbeidsmåter, framstår likevel faget på forskjellig måte hos lærerne. Forskerne fant lærere som la stor vekt på kulturarvmomentet, mens de la langt mindre vekt på fellesetikk- og religionsvitenskapsmomentet. Andre lærere vektla fellesetikk kombinert med en meget svak kulturarvprofil i undervisningen. Minst vanlig er lærere som vektlegger religionsvitenskapsmomentet.

Forskerne har tatt utgangspunkt i at KRL-undervisningen skal kombinere og vektlegge de tre idealtypiske momentene likt. Forskerne slår fast at ingen av lærerne har gjort dette. Forskerne mener at variasjonen i praktisert fagprofil ikke bare kan skyldes at lærerne opptrer innenfor ulike religionssosiologiske sammenhenger. De viser til at fagprofilen varierer blant lærerne på samme skole, også når elevsammensetningen religiøst og livssynsmessig er tilnærmet lik i de forskjellige klassene. Forskerne mener det er sannsynlig at fagprofilen også har sammenheng med faktorer som lærerens bakgrunn for å undervise i faget (utdanning og eventuell erfaring som kristendoms- eller livssynslærer), lærerens eget forhold til religion (religiøs/livssynsmessig tilknytning), foreldrenes engasjement (aktive eller passive, søkt fritak eller ikke) og hvilke lærebøker som nyttes.

Forskerne konkluderer med at i praksis sikres noen av intensjonene i faget på samtlige undersøkelsesskoler, men alle de grunnleggende intensjonene ivaretas ikke på noen av dem. Manglende gjennomføring av sentrale intensjoner bak faget kan forklares med spenninger i selve fagprofilen og mellom de ulike intensjonene med faget. Det kan også forklares med manglende ressurser og problemer med å gjennomføre forutsatte endringer på skolene.

Foreldrenes erfaringer med faget og opplæringen

Forskerne fant at 38 pst. av foreldrene i deres utvalg var positive til faget ved innføringen, mens 41 pst. var positive til faget på bakgrunn av erfaringer. 32 pst. har sagt at de var negative til faget ved innføringen, og 27 pst. var negative på bakgrunn av erfaringer. Forskerne trekker fram at det er sannsynlig at det var flere i deres materiale som var negative til faget enn tilfellet hadde vært om de hadde hatt et representativt utvalg med flere medlemmer fra Den norske kirke. Flertallet av dem som var positive til faget, begrunnet det med at barna får lære om ulike religioner og livssyn. Noen syntes det er positivt at faget har hovedvekten på kristendommen, mens andre opplevde det som positivt at faget er mindre konfesjonspreget og i større grad har fått «livssynspreg».

Forskerne fant at hvilke sider foreldrene opplevde som negative, hadde sammenheng med deres livssynstilhørighet. Foreldre med tilhørighet i Human-Etisk Forbund og foreldre som ikke var medlem av noe trossamfunn, opplevde at faget legger for mye vekt på kristendommen. Foreldre med muslimsk tilhørighet opplever at faget er «tvunget på» barna i og med at det ikke er mulighet for fullt fritak. Enkelte sa at de ikke ønsker at barna skal delta i faget fordi faget legger opp til at barna skal lære mer om kristendommen enn om sin egen religion. Andre hevdet at de ikke ønsker at barna skal lære om andre religioner enn islam og at barna blir forvirret av å lære om andre religioner. Enkelte foreldre fra Den norske kirke og andre kristne trossamfunn mente at det har kommet for stor bredde inn i faget, og ønsket ikke at barna skal lære om andre religioner før de er blitt trygge på egen kultur og religion. Noen var negative fordi de opplevde at de har «mistet» kristendomsfaget, og at andre religioner er blitt likestilt med kristendommen.

Forskerne gjennomførte også intervju med ledere og foreldre fra ulike tros- og livssynssamfunn. Her kom det fram at mange foreldre har inntrykk av at læreren i deres klasse - eller skolen generelt - har nedtonet eller droppet «den religiøse dimensjonen» i faget. Mange av foreldrene reagerte likevel på at undervisningen legges opp slik at kristendommen framstår som mer sann eller viktigere enn andre religioner, mens deres religion eller livssyn får liten eller ingen plass i faget. En del sa at det er et spesielt stort problem på småskoletrinnet, der barna fortsatt ikke er blitt trygge i sin egen livssynsidentitet. Andre foreldre mente at kristendommens plass i faget var rimelig på grunn av dens rolle i historien og samfunnet. Læstadianerne og Indremisjonsforbundet mente at kristendomskunnskapen i KRL-faget bør styrkes. Flere foreldre viste til at det er en del ting som står i lærebøkene som er misvisende og feil (for eksempel tegning av profeter innen islam - bildeforbud, framheving av uviktige ting eller direkte feil - representanter for buddhismen og Baha'i-samfunnet).

Forskerne konkluderer med at det er bred enighet blant foreldrene om at det er viktig med noe felles undervisning i faget om ulike religioner og livssyn. Men det er ikke enighet om hva som bør være innhold i og mål for den felles undervisningen, eller på hvilket klassetrinn elevene bør få undervisning om andre religioner enn sin egen.

5.3 Hvordan fritaksreglene for faget har vært praktisert

5.3.1 Undersøkelsen fra Norsk Lærerakademi

En av hovedproblemstillingene i det foreliggende evalueringsarbeidet er hvordan fritaksreglene har vært praktisert. Ifølge opplæringsloven skal eleven

«... etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delane av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet».

Lærernes erfaringer

Fem prosent av lærerne i undersøkelsen har elever som det er søkt om fullt fritak for. Åtte prosent av lærerne rapporterte at foreldre (eller elever over 15 år) har snakket med dem om fritak, men likevel bestemt seg for ikke å søke. Det er markerte forskjeller i andelen klasser med delvis fritak i de ulike delene av landet. I trøndelagsfylkene og i Nord-Norge er det bare ni prosent av klassene som har elever med fritak. På Vestlandet er andelen 16 pst., mens den i de fire sørligste fylkene er 21 pst. og på Østlandet 29 pst.

Det er elever med delvis fritak fra KRL-faget i én av fem klasser. I gjennomsnitt er 2,4 elever fritatt i hver av disse klassene. På barnetrinnet er det elever med delvis fritak i 26 pst. av klassene, på ungdomstrinnet i bare 15 pst. I 69 pst. av klassene der det foreligger opplysninger om at det er elever med muslimsk bakgrunn, er noen av elevene delvis fritatt, mens dette er tilfelle for 28 pst. av klassene hvor det er opplyst at det er elever med foreldre som er medlemmer i Human-Etisk Forbund.

Lærere i klasser med fritatte elever ble spurt om hvilke aktiviteter de hadde hatt eller planla å ha det aktuelle året, og om det var elever som hadde hatt eller skulle ha fritak fra disse aktivitetene. «Deltakelse i gudstjenester» skiller seg ut som den aktiviteten svært mange lærere med fritakselever (91 pst.) hadde gjennomført eller planla å gjennomføre det aktuelle skoleåret. Under halvparten av lærerne i klasser med fritakselever oppgav at andre religiøse aktiviteter legges inn i undervisningen (besøk i kirker, moskeer e.l., besøk av representanter fra ulike livssyn i klassen, framsiing av bønn o.l., sang, skuespill). Det er mest vanlig at elever med fritak befinner seg i klassen, men er stille ved aktiviteter som de har fritak fra. Under aktiviteter av noe større omfang er det mest vanlig at de fritatte elevene får andre oppgaver.

Lærerne ble også spurt i hvilken grad det skaper praktiske problemer for undervisningen at en har elever med delvis fritak. 61 pst. av de lærerne som hadde elever med delvis fritak, sa at det bare i «liten» grad er praktiske problemer forbundet med fritakene. Særlig gjelder dette ungdomstrinnet. I undersøkelsen ble lærerne også spurt om de forsøker «å legge opp undervisningen slik at det blir minst mulig fritak». 38 pst. svarte «Ja» på dette spørsmålet, 5 pst. svarte «Nei» og 57 pst. svarte at dette ikke er en aktuell problemstilling. De som svarte «Ja» ble videre bedt om å forklare hvordan de la opp undervisningen for å unngå fritak. 72 pst. av disse svarte at de «prøver å unngå aktiviteter som utløser fritak», 44 pst. gir elevene «oppgaver som tar hensyn til elevenes livssyn», 32 pst. «prøver å forklare at [elevene] kan delta i sang, bønn og lignende på forskjellige måter», 26 pst. «samarbeider med foreldrene om undervisningsopplegget» og 3 pst. svarte at elevene av og til blir «undervist i grupper som er satt sammen etter livssynsbakgrunn».

Sang og bønn er to aktiviteter som kan utløse fritak. Undersøkelsen viser at både på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet synger og ber lærerne langt sjeldnere sammen med elevene i klasser med fritakselever enn i klasser uten. Selv på småskoletrinnet er det bare 40 pst. som synger minst en gang i uka i KRL-timene, og klasser der noen elever er fritatt, synger signifikant sjeldnere enn andre klasser.

Flere av de lærerne som har elever med fritak i klassen, oppgav at de samarbeider med foreldrene om opplegget. 37 pst. av lærerne som har fritakselever, svarte at de samarbeider med foreldrene, mot bare 17 pst. av dem uten fritakselever.

I gjennomsnitt synes lærerne at KRL-faget tar litt for mye hensyn til statskirkeelevene og litt for lite hensyn til minoritetselevene, og de er bare delvis fornøyd med de mulighetene KRL-faget gir for å ivareta foreldreretten.

Elevenes erfaringer

Ett av formålene ved innføringen av KRL-faget var at det skulle være et felles skolefag, der flest mulig elever deltar i undervisningen. Det er likevel en viktig forutsetning at elever ikke skal oppleve at de deltar i utøvelse av eller gir sin tilslutning til et annet livssyn enn det de selv og foreldrene står for.

Elever som er fylt 15 år, kan selv gi melding om fritak. En forutsetning for at de skal kunne benytte seg av den retten de har til delvis fritak, er at de får nødvendig informasjon om den. 73 pst. av elevene svarte at de ikke har fått nok informasjon om fritaksmulighetene; 12 pst. sa at de har fått tilfredsstillende informasjon. Det er dermed grunn til å tro at når en relativt lav andel har delvis fritak, kan det delvis skyldes at skolene svikter i sin informasjonsoppgave.

Det var bare ca. 5 pst. av elevene som sa at de var fritatt fra undervisning i KRL-faget. Andelen synker fra åtte prosent på fjerde klassetrinn til to prosent på tiende. At andelen ikke er høyere, kan skyldes at undervisningen legges opp slik at det ikke blir så stort behov for formalisert fritak. Men det er også mulig at noen elever deltar i aktiviteter som de eller foreldrene deres opplever som utøvelse av en annen religion eller som tilslutning til et annet livssyn enn det de selv står for. Grunnene til at de ikke har gjort noe i forhold til fritak, kan være mange. En av dem er, rimeligvis, at elever på ungdomstrinnet ikke får god nok informasjon om fritak. At aktiviteter av den typen som utløser fritak, brukes lite, kan også medvirke til dette resultatet.

Det var flere av elevene i det foreliggende evalueringsprosjektet enn offentlig statistikk skulle tilsi, som sa at de tidligere var fritatt for faget kristendomskunnskap (4,4 pst. for grunnskolen totalt før reformen ble innført). Dette kan delvis skyldes underrepresentasjon av medlemmer av Den norske kirke i den gruppen som inngikk i undersøkelsen.

Av de elevene som har svart på spørsmålene om hva de gjør når de er fritatt fra aktiviteter i undervisningen, holder flest på med noe annet enn klassen for øvrig. Dette tyder på at i de klassene der disse elevene går, brukes en form for pedagogisk differensiering. De eldste elevene ble spurt både om hvordan de reagerer på de elevene som er fritatt og på å være fritatt selv. Bare et fåtall av elevene (5 til 8 pst.) sa at fritatte medelever blir mobbet. Litt flere sa at de blir beundret. Om lag 70 pst. av elevene sa at klassen ikke legger så mye merke til fritaket. Dette kan tyde på at elevene ser nokså avslappet på at noen er fritatt fra deler av undervisningen. For de ungdomstrinnelevene som er delvis fritatt, ser dette ikke ut til å by på vesentlige problemer. En stor del av de fritatte barnetrinnelevene som har svart, opplever mobbing og andre problemer.

Foreldrenes erfaringer

I undersøkelsen ble det stilt spørsmål for å belyse hva foreldrene vet om fritaksretten, hvor mange og hvem som har reflektert over å bruke den, og hva som har avgjort om de har bedt om fritak for barna eller ikke.

For å ta stilling til fritak er foreldrene avhengige av informasjon om fritaksretten. Litt over halvparten av foreldrene er fornøyd eller svært fornøyd med den informasjonen de har fått om fritaksmulighetene. Dette er et av de spørsmålene der flere foreldre har skrevet kommentarer, der de påpeker at de ikke har fått noe informasjon i det hele tatt. Særlig gjelder dette foreldre med barn på småskoletrinnet. Enkelte sier også at de ikke visste at det var mulig å få fritak.

Undersøkelsen viser at over 80 pst. av foreldrene ikke har vurdert fritak. Av foreldre som tilhører Den norske kirke, gjelder dette for hele 96 pst., mens det gjelder 23 pst. av de muslimske foreldrene og 34 pst. av de foreldrene som tilhører Human-Etisk Forbund. Det er de religiøst aktive foreldrene som først og fremst har vurdert fritak. Dette gjelder imidlertid ikke de aktive foreldrene i Den norske kirke; her er situasjonen omvendt.

Om lag 13 pst. av foreldrene har vurdert fritak for sine barn, men bare 1,5 pst. har bedt om fritak dette året. Enkelte har bestemt seg for ikke å be om fritak etter å ha fått mer informasjon om faget og undervisningen. Andre har fått høre at undervisningen skal være nøytral, og har derfor ikke bedt om fritak. Noen av disse foreldrene gir uttrykk for at de ønsker fritak selv om de ikke har bedt om det. Når de ikke har bedt om fritak, begrunner noen det enten med at de ikke vil at barnet deres skal føle seg annerledes, at de har følt motstand fra skolen eller ikke vet hvordan de skal søke fritak.

Rundt 40 pst. av foreldrene ønsker ett fag for alle med begrenset fritak. I alle livssynsgrupper utenom Den norske kirke er det imidlertid under en fjerdedel som ønsker en slik løsning. I disse gruppene vil flertallet ha mer frihet enn nå. 18 pst. av foreldrene ønsker et fag uten fritaksmuligheter.

Det konkluderes i rapporten med at selv om de fleste foreldrene ikke har vurdert fritak i det hele tatt, er det en betydelig gruppe av dem som har vært med i undersøkelsen som ønsker større grad av fritak, og mange av disse synes det er vanskelig å få det til av forskjellige grunner. Videre påpekes at om en sammenholder dette med det store antallet foreldre som er misfornøyd med den informasjonen de har fått, både om undervisningen og om fritaksmulighetene, må det være grunn til å si at skolen kunne gjort mer for å legge til rette for fritak der foreldrene ønsker det.

5.3.2 Undersøkelsen fra Høgskulen i Volda og Diaforsk

Skolens erfaringer med fritaksretten

Som pekt på tidligere har denne evalueringen satt i fokus skoler hvor elever med ulike livssyn er representert i klassen, og hvor det derfor antas at fritak er en aktuell problemstilling. Seks av de ti skolene i undersøkelsen har mottatt søknader om fullt fritak. Ved en skole fikk foreldrene muntlig avslag på søknaden, mens rektorene ved de andre skolene oppgir å ha sendt skriftlig avslag. Alle rektorene gav avslag på søknadene med henvisning til at faget er obligatorisk, men informerte om muligheten for å klage på vedtaket. Skolene opplever at få klager over avslaget.

To av de skolene som er med i undersøkelsen, har elever som boikotter undervisningen i faget. På den ene skolen har rektor informert foreldrene om at den eneste måten å søke fritak på, er å forholde seg til ukeplanene og melde fra til læreren. Både rektor og lærere har erfart mange konfliktsituasjoner mellom skole og hjem knyttet til bestemmelsen om at elevene skal kunne være tilstede i klasserommet uten å delta aktivt, og de opplever at KRL-faget har bidratt til å ødelegge og undergrave samarbeidet mellom skole og hjem. De elevene som boikotter undervisningen, blir registrert med fravær, men verken lærerne eller rektor har iverksatt tiltak for å få elevene tilbake til klasserommet. Lærerne og rektor har planer om å dele faget i en etikkdel og en religionsdel. De håper at elevene skal møte opp i etikkdelen av faget.

På den andre skolen har det vært samtaler med foreldrene. Skolen opplever at foreldrene er lite villige til å drøfte delvis fritak. Ved at skolen ikke har gitt elevene karakter i faget, og ved at elevene har fått nedsatt ordenskarakter på grunn av ugyldig fravær, har foreldrene motvillig gått med på å la barna sitte i klasserommet. Selv om elevene møtte opp i klasserommet, opplevde partene at situasjonen ikke var løst.

To av de skolene som er med i undersøkelsen, har lagt til rette for organisatorisk differensiering. Skolen i Nord-Norge praktiserer organisatorisk differensiering på mellomtrinnet. Når islam, hinduisme og buddhisme skal gjennomgås, deles klassen i to. Den ene gruppa går gjennom stoffet i henhold til L97, den andre gruppa går raskt og skjematisk gjennom disse religionene og bruker mer tid på å lære om egen tro, dvs. læstadianisme. En av de flerkulturelle skolene har innført et to-lærersystem der hver klasse i tillegg til hovedlæreren har en lærer med muslimsk tilhørighet. Lærere og foreldre i den enkelte klasse avgjør selv om klassen skal deles og undervises av hver sin lærer, eller om klassen skal være samlet, men at lærerne underviser i ulike tema.

Undersøkelsen viser at utgangspunktet for alle skolene er at undervisningen skal skje i samlet klasse, men at to skoler har sett det som nødvendig å tilrettelegge for organisatorisk differensiering. Det synes som om skolene i undersøkelsen legger opp til at undervisningen skal tilpasses elevsammensetningen på en måte som gjør at fritak i utgangspunktet ikke skal være aktuelt. Dette gjør det vanskelig for foreldrene å få innvilget delvis fritak, noe som har skapt spenninger mellom skole og hjem i de tilfeller der foreldrene har ønsket fritak, mens skolen har lagt en restriktiv fritaksfortolkning til grunn. Forskerne mener de kan påvise at denne tilpasningen blir et læreransvar. Det kan derfor forekomme store variasjoner i praktiseringen ved den enkelte skole, selv om skoleledelsen griper inn i «vanskelige tilfeller» og signaliserer til lærerne hvordan de skal forholde seg til fritak.

Forskerne fant også at det var variasjon i fortolkningen av fritaksreglene. En del av skolene fortolker fritaksreglene restriktivt og gir ikke fritak fra annet enn de aktivitetene som er omtalt som «klare religiøse aktiviteter». Forskerne fant at enkelte lærere var usikre på fritaksreglene og ikke kjente innholdet i dem. Evalueringen av premissgrunnlaget (del 1) viser at fritaksordningen kan tolkes på ulike måter. På den ene side sies det i lovbestemmelsene at foreldrene kan gi melding om fritak fra de deler av faget som de opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. På den annen side legger fritaksreglene opp til at skolen skal foreta en vurdering av hva det kan være rimelig å oppleve som religionsutøvelse. Det er dermed ikke klart om det er foreldrene eller skolen som skal ha siste ord i en slik vurdering. Denne uklarheten kan bidra til å forklare de store variasjonene mellom skoler i praktiseringen av fritaksretten.

Mens åtte av skolene oppgir at elever har fritak fra gudstjeneste, er det et mindretall av skolene som oppgir at elever har delvis fritak i KRL-relaterte aktiviteter. Dette betyr imidlertid ikke at fritak er en uaktuell problemstilling ved de andre skolene, eller ikke forekommer. Forskerne fant at det er vanskelig å komme med konkrete oversikter over omfanget av delvis fritak, fordi dette i mange tilfeller ikke formaliseres, og det er bare de «vanskelige tilfellene» som meldes til rektor.

Lærerne ved alle skolene la i meget liten grad opp til pedagogisk differensiering ut fra elevenes livssynstilhørighet. I de tilfellene da elever var fritatt fra å delta i konkrete aktiviteter, var alternativet i de fleste tilfellene å sitte passive i klasserommet.

Foreldrenes erfaringer med fritaksretten

På den skolen i Nord-Norge som hadde innført delvis fritak som organisatorisk differensiering, er foreldrene fornøyde, selv om de følte at de hadde måttet kjempe for å få gjennom ordningen.

På den skolen som har innført to-lærersystemet (en med muslimsk bakgrunn og en med bakgrunn fra Den norske kirke), opplever foreldrene at det blir vanskelig å få innvilget delvis fritak. Flere foreldre har gitt opp å melde fritak. Ukeplanene som ble delt ut, inneholdt for lite informasjon, og det krevde for mye å følge opp. Resultatet var at foreldrene trakk seg tilbake og satt med en avmakts- og frustrasjonsfølelse.

Forskerne har også forsøkt å finne årsaken til hvorfor foreldre som er negative til KRL-faget og har vurdert fritak, likevel ikke har meldt fritak. De fleste foreldrene kjente til mulighetene for fritak for konkrete aktiviteter som bønn, sang og gudstjeneste, men kjente ikke til fritaksmulighetene utover dette. Flere av disse meldte ikke fritak fordi skolen signaliserte at fritak utover konkrete aktiviteter syntes vanskelig å få innvilget, og at skolen la vekt på å legge opp faget på en inkluderende og ikke-forkynnende måte, slik at det i utgangspunktet ikke skulle være behov for fritak. Andre foreldre sier at de vegrer seg for å melde om fritak fordi de ikke ønsker å bli betraktet som «brysomme» av skolen, og de er redde for at barnet skal oppleves som «bråkmaker» og «vanskelig» av læreren dersom foreldrene insisterer på fritak.

Blant de foreldrene som er negative til faget, men som ikke har meldt fritak, kan en spore to måter å forholde seg til skolen og elevene på. Flere foreldre forteller at de i stedet for å melde fritak snakker mye med barna om undervisningen for å kunne supplere og nyansere det barna lærer på skolen. Den andre måten er å forholde seg passiv overfor skolen. Faktorer som språkproblemer, kulturforskjeller, avmaktsfølelse m.m. har betydning for deres engasjement i forhold til både skole og barn. Intervju med den enkelte forelder viste at de lot være å spørre barna om hva som skjedde i KRL-timene, blant annet fordi de var redde for at de skulle bli enda mer bekymret, uten å oppleve at de kunne forhindre barnas deltakelse i faget.

Forskerne konkluderer med at de skolene som er med i denne undersøkelsen, tolker fritaksreglene for restriktivt i forhold til både Stortingets og departementets presiseringer. På enkelte skoler gis det for eksempel ikke fritak fra annet enn de aktiviteter som er omtalt som «klare religiøse aktiviteter». Flere skoler signaliserer holdninger som gir et inntrykk av at det er nærmest umulig å få fritak.

5.4 Hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten innenfor faget

5.4.1 Undersøkelsen fra Norsk Lærerakademi

En viktig begrunnelse for innføringen av KRL-faget var samfunnets behov for et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag, samt tanken om at respekt for annerledes tenkende best fremmes ved felles undervisning og dialog på tvers av livssyn. Samtidig skulle foreldreretten, slik den er nedfelt i de internasjonale konvensjonene Norge har sluttet seg til, ivaretas ved rett til delvis fritak. Forskerne mener at dersom en slik løsning skal fungere, må to forutsetninger være til stede. Den første er at foreldrene vet hva faget går ut på i praksis. Den andre er at de kjenner sine rettigheter og er i stand til å ivareta dem på en akseptabel måte. Med et fritak som er begrenset til å gjelde deler av faget, må det også være en forutsetning at den delen av faget det enkelte barn deltar i, ikke står i fundamental motsetning til den oppdragelsen foreldrene ønsker at barna deres skal få. I disse spørsmålene konkluderer evalueringsrapporten med at disse forutsetningene ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte.

Hvor mange foreldre som er tilfreds med den informasjonen de har fått om faget, varierer fra skole til skole, men også mellom foreldre innenfor samme klasse. Dette tyder på at noen av skolene er flinkere enn andre til å gi informasjon, men også på at foreldrene har ulike behov for informasjon. Foreldre i de gruppene som er mest kritiske til faget, er minst tilfreds med den informasjonen de får. Det er rimelig å se disse forholdene i sammenheng. De som ønsker fritak, trenger et mer omfattende kjennskap til både den formelle og den iverksatte læreplanen enn de som regner med at faget er så tilfredsstillende at barna deres kan delta i faget som helhet. Kommentarer på spørreskjemaene viser at noen foreldre ikke kjente muligheten for delvis fritak. To prosent begrunner at de ikke har søkt om delvis fritak med at de ikke helt vet hvordan de skal gå fram for å få fritak for barna. Det er altså ikke alle foreldrene som kjenner sine rettigheter, og selv om de kjenner dem, er noen ikke i stand til å ivareta dem.

Det pekes videre på at den formelle læreplanen er utformet på en måte som gjør det vanskelig å ha oversikt over den, og at skolens arbeidsplaner for faget ofte gir lite eller ingen informasjon om undervisningen. Dette gjør det vanskelig for foreldrene å forholde seg til den praktiske undervisningen i faget og eventuelt vurdere fritak fra aktiviteter for barna sine.

Flertallet av foreldrene synes målene som er fastsatt for faget, er viktige mål for denne typen fag. Det målet som får absolutt størst oppslutning, er forståelse for mennesker som tror og tenker annerledes enn de selv. Kunnskap om Norges kristne tradisjon og om forskjellige religioner og livssyn er det også svært mange som synes er viktig. Bibelkunnskap rangeres lavest av målene, men også dette har oppslutning fra 73 pst. av foreldrene. De fleste foreldre ønsker opplæring om kristendommen for sine barn, og nesten 70 pst. vil at halvparten av tiden eller mer enn det skal brukes til denne delen av faget. Mindre enn halvparten ønsker at barna deres skal lære om andre religioner og livssyn enn kristendommen, selv om noen av kommentarene tyder på at de vil at de skal lære litt om dem.

Ser en på foreldrenes ønsker ut fra en helhet, kan en skille mellom tre hovedgrupper. Den ene gruppen ønsker et fag der barna bare lærer om sin egen religion, eller om denne religionen og etikk. Den andre gruppen ønsker et fag med undervisning om ulike religioner og livssyn, men med hovedvekt på kristendommen. Den tredje ønsker et fag om religioner og livssyn, med vekt på etikk og filosofi, der kristendommen i liten grad står i noen særstilling. Den formelle læreplanen (slik faget er i dag) beskriver et fag som stort sett samsvarer med ønskene til gruppe nummer to. Problemet for de to andre gruppene er at det ikke hjelper så mye med begrenset fritak av den typen som nå innvilges. Gruppe nummer en trenger fritak fra større eller mindre deler av fagets innhold, ikke bare fra aktiviteter. Hvor omfattende fritaket vil bli, vil avhenge av om de har kristen bakgrunn eller tilhører en annen religion. Gruppe tre vil få for lite undervisning om andre livssyn enn det kristne, uansett hvordan fritaket tas ut.

Et minst like stort problem er det imidlertid at noen foreldre ønsker et fag med en annen ramme eller basis enn den KRL-faget har. En av dem som tilhører Human-Etisk Forbund, og som opplever at fagets ramme er kristen, sier det slik: «For øvrig er delvis fritak irrelevant, det er rammen omkring faget som er problemet.» På den annen side vil noen ønske nettopp en kristen ramme og opplever at faget slik det nå er utformet, ikke har det.

Det pekes videre på at et av problemene for lærerne i KRL-faget er hvordan bestemmelsen om objektivitet og pluralisme skal håndteres. Nesten alle lærerne i undersøkelsen svarer at de forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som likeverdige, og de fleste også slik at alle elevene får støtte for det livssynet hjemmet representerer. Dette synes å være løsninger i tråd med gjeldende regelverk. I relasjon til sannhetsbegrepet vil det imidlertid oppstå problemer. 63 pst. av lærerne sier til elevene at vi ikke kan vite hva som er sant, og det er det bare fjerdeparten av hjemmene som ønsker at barna skal lære. 70 pst. av lærerne forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som like sanne. Det er det bare ti prosent av hjemmene som ønsker.

I og med at foreldrenes ønsker for faget er uforenlige, vil et fag uten fritak gå på bekostning av foreldreretten for noen. Hvor store problem den enkelte elev og det enkelte hjem opplever, vil imidlertid avhenge av hvordan undervisningen legges opp, herunder både innhold, arbeidsmåter og hvordan undervisningen organiseres.

5.4.2 Undersøkelsen fra Høgskulen i Volda og Diaforsk

Forskerne har gjennomgått rutinene for informasjon mellom skole og hjem på de ti skolene som var med i undersøkelsen. Denne gjennomgangen viser at foreldrene har hatt tilgang til informasjon fra mange kilder, men at det varierer fra skole til skole hvor detaljert informasjonen er og hvor mye foreldrene selv må være aktive for å skaffe seg informasjon.

Forskerne skiller mellom generell informasjon om faget og fritaksbestemmelsene, og mer spesifikk informasjon knyttet til undervisningen i den enkelte klasse. Den første typen informasjon kommer gjerne fra skoleledelsen, mens den andre typen informasjon utgis av læreren. Datamaterialet viser at da faget ble innført, delte skolene ut informasjonsmaterialet om faget og fritaksbestemmelsen som departementet hadde laget, til foreldrene. I tillegg ble faget tatt opp på foreldremøter. Enkelte skoler arrangerte egne informasjonsmøter om faget på kveldstid. Alle skolene som er definert som flerkulturelle, har delt ut generell informasjon på flere språk.

Forskerne sitter med et inntrykk av at skolene vurderte informasjon om faget som viktig det første året. Når faget nå er innført, mener flere av skolene at de ikke trenger å gi foreldrene repeterende informasjon dersom de ikke selv etterspør den, og at informasjonen etter innføringen går via læreren.

Ved alle skolene i undersøkelsen er lærerne forpliktet til å lage halvårs- og årsplaner. Disse gjennomgås mange steder på foreldremøter, men deles ikke alle steder ut til foreldrene. Måneds- og ukeplaner kan gi foreldrene et bedre grunnlag for å vurdere om de ønsker fritak, men også bruken av slike planer varierer. Enkelte lærere deler ikke ut planer i det hele tatt. De ulike typer planer gir stort sett svært generell informasjon om hovedtemaer i undervisningen, og gir sjelden informasjon om arbeidsmåter.

Forskerne sier at det kan synes som om de flerkulturelle skolene, og andre skoler som har opplevd foreldre som er opptatt av faget, er mer bevisst på å utgi jevnlig informasjon. De har imidlertid funnet unntak der flere lærere ikke gir ut ukeplaner. På de andre skolene hevder forskerne at det kan synes som om lærerne har den holdningen at det er opp til foreldrene å ta kontakt; så lenge de ikke har hørt noe, går lærerne ut fra at informasjonen er tilstrekkelig.

Spørreundersøkelsen blant 249 foreldre viste at 47 pst. av foreldrene synes at skolen har informert godt/nokså godt om faget og fritaksretten, 38 pst. synes at det har vært informert lite godt og 14 pst. vet ikke. I de flerkulturelle skolene synes ledelsen å være opptatt av at skolen gir god informasjon, men resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen viser at informasjonen ikke har nådd fram eller ikke har vært tilstrekkelig for foreldrene.

I intervjuene med foreldre fra ulike tros- og livssynssamfunn uttrykker mange at det er svært tidkrevende å følge opp undervisningen i faget så tett at fritaksmuligheten blir reell. Det er vanskelig å få god nok informasjon om hva som skal skje i undervisningen. Noen forteller at den informasjonen de har fått om faget og undervisningen, har de i stor grad måttet be om selv, og en del av dem sier at de har hatt problemer med å få informasjon selv når de har bedt om det.

Undersøkelsen viser at fagintegreringen i temaorganisert opplæring og prosjektarbeid kan bidra til å usynliggjøre KRL-faget. Når dette integreres med andre fag, synes foreldrene at det er vanskelig for dem å få oversikt over hva som skjer i KRL-faget, og dette gjør det vanskeligere å melde fritak.

Forskerne konkluderer med at den informasjonen som gis om undervisningen i faget, er for generell til at foreldrene vil kunne melde om fritak. Det blir for eksempel stort sett ikke gitt opplysninger om arbeidsmåtene i faget. Planene kommer dessuten for sent til at foreldrene i praksis får mulighet til å be om fritak. En del minoritetsspråklige foreldre som ønsker fritak, har dessuten ikke språklig kompetanse til å benytte seg av sine rettigheter. Dette skaper i mange tilfeller mistillit i forholdet mellom skole og hjem. Atskillige foreldre med minoritetsbakgrunn sier de ønsker fullt fritak, men vil ikke søke fordi de frykter konflikt med skolen til skade for barna. Tema- og fagintegrering bidrar til å usynliggjøre KRL-faget på timeplanen slik at det i praksis blir svært vanskelig å be om fritak.

5.5 Forskernes forslag til endringer og tiltak

5.5.1 Undersøkelsen fra Norsk Lærerakademi

På bakgrunn av evalueringen anbefales det i rapporten fra NLA følgende endringer og tiltak:

Endringer av fritaksreglene:

• Utvidelse av retten til fritak. Regelverket utformes slik at det går tydelig fram at det er anledning til å være fritatt både fra aktiviteter og fra faginnhold som foreldrene opplever som utøving av annen religion eller påvirkning som er uforenlig med egen religion eller eget livssyn.

Differensiering:

• Foreldrene gis rett til å kreve at barna deres undervises i egne grupper i de delene av undervisningen som oppleves som utøving av annen religion eller påvirkning som er uforenlig med egen religion eller eget livssyn. I de tilfellene der noen av foreldrene krever undervisning i egne grupper for barna sine, må undervisningen kunne organiseres slik at alle elevene er sammen i noen timer der vekten legges på kulturstoff og etikk, og at flertallet og mindretallet får undervisning hver for seg etter alternative planer i de øvrige timene. Det utformes nærmere regler for hvordan denne retten skal realiseres.

• Lærerne bør kvalifiseres for å bruke pedagogisk differensiering gjennom grunnutdanning og videreutdanning, og det bør utvikles læremidler nasjonalt og lokalt som kan gjøre det enklere å ta denne formen for differensiering i bruk. På denne bakgrunnen anbefales det at rett til tilpasset undervisning i form av differensiering innen klassens ramme nevnes eksplisitt i fagplanen med henvisning til den generelle delen av læreplanverket.

Informasjon:

• I tillegg til å sende generell informasjon om faget og fritaksretten til alle foreldrene når barna begynner på skolen, skal det for hvert klassetrinn deles ut en plan for KRL-undervisningen. Det må tydeliggjøres for foreldrene at det er deres rett og ansvar å sørge for at barnet får undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. Framgangsmåten ved melding om fritak må være så enkel at alle foreldrene ser det som en reell mulighet.

Endringer av læreplanen:

• Innholdet i KRL-faget tas opp i stortingsmeldingen om fritaksreglene. Stortinget utfordres til å tydeliggjøre hvilken basis og ramme faget skal ha, og hvilken plass og funksjon kristendommen som kulturarv og levende kilde til tro, moral og livstolkning skal ha i faget. Med utgangspunkt i stortingsbehandlingen revideres fagplanen. Samtidig bringes fagplanens mål i samsvar med lovens. Det gis retningslinjer for vektingen av de hoveddelene faget består av og hvor stor grad av frihet den enkelte lærer og skole har til å endre fagets profil, samtidig som stoffmengden i faget reduseres og bringes i samsvar med timetallet på de enkelte klassetrinn. På småskoletrinnet konsentreres undervisningen som hovedregel om de livssyn som er representert i den enkelte klasse. Den formelle læreplanen for KRL-faget, inkludert reglene for fritak, samles i fagplanen og tas inn i læreplanverket.

Satsing på lærerutdanning:

• Det settes av midler til etterutdanning av lærere i KRL-faget. Denne utdanningen må omfatte både det faglige innholdet og undervisningsmetodisk stoff. Det arrangeres en konferanse om lærerutdanning, der konsekvensene av endringene av faget tas opp.

5.5.2 Undersøkelsen fra Høgskulen i Volda og Diaforsk

HVo/Diaforsk anbefaler ikke bestemte løsninger for endringer og tiltak, men skisserer mulige svar på utfordringer som evalueringen avdekker. Dette gjelder både organisatoriske og substansielle tiltak. Hovedkonklusjonen oppsummeres slik:

«- forholdene legges til rette for undervisning om de ulike religioner og livssyn, samt for dialog og gjensidig respekt i noe fellesundervisning. En bør antagelig tilstrebe fleksible modeller som kan tilpasses de særlige forutsetninger på henholdsvis småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn i de ulike deler av landet og for ulike grupper av elever.

- med de problemer en nå ser på flere skoler, bør det holdes åpen en mulighet for fullt fritak. Dette vil være det sikreste i forhold til internasjonale konvensjoner, og antagelig også det som på sikt vil være best egnet til å sikre oppslutning om og legitimitet for et fag som er konsentrert om religion og livssyn.» (Del 3: Avsluttende drøftinger, s. 26)

Forskerne beskriver to hovedstrategier for veien videre, nemlig å beholde den nåværende fagmodellen, eventuelt med mindre endringer, eller å foreta en mer grunnleggende modellrevisjon. Det er flere alternativer under de to hovedstrategiene. Dersom en velger å beholde den nåværende fagmodellen, må en vurdere om dagens fritaksordning skal videreføres eller om den skal revideres ved å gi full eller utvidet fritaksrett.

Dersom en vil gjøre mer omfattende endringer, kan det være aktuelt med en parallellfagsmodell der foreldre kan velge mellom alternative opplegg med hovedvekt på ulike tros- eller livssynsretninger, en kombinasjonsmodell med noe delt og noe samlet undervisning eller en fellesfagmodell med en annen fagprofil enn KRL-faget har i dag. Et endret fellesfag kan enten ha større vekt på holdninger og verdier og mindre vekt på religiøse tradisjoner, eller større vekt på kultur- og historiekunnskap og mindre på trosinnhold enn i dag, eller det kan ha større grad av kvantitativ likestilling mellom ulike religioner og livssyn. Disse alternativene kan kombineres til en modell med trinnvis overgang fra en parallellfagsmodell på småskoletrinnet via en kombinasjonsmodell med halvparten av tiden felles og halvparten gruppedelt på mellomtrinnet til en fellesfagmodell på ungdomstrinnet.

To tiltak bør vurderes uavhengig av hvilken modell som velges, nemlig bedre tilbud om etter- og videreutdanning for lærere og samarbeid mellom skolemyndigheter og tros- og livssynssamfunn om utvikling av læreplan og lærebøker.

5.6 Hovedfunn fra forskningen - oppsummering

Nedenfor følger noen av forskernes hovedfunn fra evalueringsrapportene.

Praktiseringen av faget

• Det er bred enighet blant foreldrene om betydningen av noe felles opplæring i faget, men det er ikke enighet om hva som bør være innhold og mål for opplæringen, eller på hvilket klassetrinn elevene bør få opplæring om andre religioner enn sin egen. (HVo/ Diaforsk)

• De fleste foreldrene synes at faget fungerer bra for barna deres. Dette gjelder uavhengig av livssyn. (NLA)

• Samlet sett er det flere elever som er positive enn negative til KRL-faget. De yngste elevene liker faget bedre enn de eldste, og jentene liker det bedre enn guttene. (NLA)

• Det er ikke noen betydelig sammenheng mellom hjemmets religiøse eller livsynsmessige tilknytning og elevenes generelle holdninger til faget. Spør en elevene hvilke deler av faget de liker bedre enn andre, finner en imidlertid at elevene har ulike holdninger til forskjellige typer av innhold og arbeidsmåter. Disse forskjellene ser ut til å ha sammenheng med elevenes livssynsbakgrunn. (NLA)

• De fleste lærere forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som likeverdige. En av seks klasser har hatt besøk av foreldre eller andre som har presentert sin religion eller sitt livssyn. (NLA)

• Et stort flertall av lærerne forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som like sanne.

• Flere av lærerne i den kvalitative undersøkelsen oppgir at de opplever kunnskapsmangel i forhold til KRL-faget. (HVo/Diaforsk)

• De fleste lærerne synes generelt at stoffmengden i faget er for stor; særlig gjelder dette på ungdomstrinnet. (NLA)

• Læreplanen og læreboken har stor innvirkning på innholdet i og organiseringen av KRL-faget. (NLA)

• Differensiering ved inndeling i grupper etter livssyn er lite utbredt. Lærerne benytter i større grad varierte arbeidsmåter som gruppearbeid, ekskursjoner og tverrfaglige prosjekter, men det er ingen sammenheng mellom varierte arbeidsmåter og klassens livssynssammensetning. (NLA)

• Lærerne mener faget i noen grad fører til at elevene blander sammen forskjellige religioner og livssyn, ikke minst på småskoletrinnet. De fleste lærerne er også enige i at faget er blitt for akademisk, særlig på ungdomstrinnet. (NLA)

• Undersøkelsen som omfatter et fåtall utvalgte skoler fastslår at noen av intensjonene i faget sikres på alle skoler, men at alle de grunnleggende intensjonene ikke ivaretas på noen av dem. Manglende gjennomføring av sentrale intensjoner bak faget kan dels forklares med

  • spenninger i selve fagprofilen og mellom de ulike intensjonene for faget

  • manglende ressurser og problemer med å gjennomføre forutsatte endringer på skolene (HVo/Diaforsk)

• Samlet sett brukes vel halvparten av tiden på de fagdelene som læreplanen plasserer som kristendomsfaglige, men det er store forskjeller i vektleggingen fra klasse til klasse. Seks prosent av lærerne opplyser at de bruker mindre enn 30 pst. av tiden på kristendomsfaglig stoff, mens ni prosent oppgir at de bruker mer enn 80 pst. av tiden til kristendomsfaglig stoff. (NLA).

Hvordan fritaksreglene har vært praktisert

• Skolene i den kvalitative undersøkelsen tolker fritaksreglene for restriktivt i forhold til både Stortingets og departementets presiseringer. (HVo/Diaforsk)

• 80 pst. av foreldrene har ikke vurdert fritak, 13 pst. har vurdert fritak. Noen foreldre ønsker fritak, men har ikke bedt om det fordi de ikke vil at barnet skal føle seg annerledes, fordi det virker som om skolen ikke ønsker det, eller fordi de ikke vet hvordan de skal gå fram. (NLA)

• Rundt fem prosent av elevene (ni prosent i Osloskolen) har delvis fritak for KRL-faget. Fritaket synker med økende klassetrinn. Elever med bakgrunn i andre religioner enn kristendommen er oftest delvis fritatt. (NLA)

• Svært få av elevene på niende og tiende klassetrinn er fornøyd med informasjonen de har fått om fritak. (NLA)

• Det er mest vanlig at elever som er delvis fritatt, befinner seg i klassen, men at de ikke deltar i aktivitetene. Lærerne synes i liten grad at det er praktiske problemer forbundet med at noen elever er delvis fritatt. (NLA)

• Utformingen av fritaksbestemmelsene medvirker til at det blir forskjeller fra klasse til klasse når det gjelder opplegget for undervisningen. Tre fjerdedeler av de lærerne som har elever med delvis fritak i klassen, sier at de legger opp undervisningen slik at det blir minst mulig behov for å be om fritak. Fritaksreglene ser ut til å medvirke til at faget blir mer teoretisk enn fagplanene forutsetter. (NLA)

• En del minoritetsspråklige foreldre som ønsker fritak fra faget, har ikke språklig kompetanse til å benytte seg av sine rettigheter. (HVo/Diaforsk).

Vilkår for å håndheve foreldreretten

• Den kvalitative undersøkelsen slår fast at informasjonen om fritaksordningen på mange måter er lite egnet til å sikre muligheten for fritak, og at dagens fritaksordning ikke fungerer slik at foreldreretten er tilfredsstillende sikret i praksis. (HVo/Diaforsk)

• Forskerne i den kvalitative undersøkelsen har inntrykk av at skolene vurderte informasjon om faget som viktig det første året, men at skolen nå ikke trenger å gi foreldrene repeterende informasjon dersom de ikke etterspør den. Undersøkelsen sier videre at skolens arbeidsplaner gir lite eller ingen informasjon om opplæringen, og at informasjonen gjerne kommer for sent, noe som vanskeliggjør foreldrenes vurdering av behovet for fritak. (HVo/Diaforsk)

• Det er sammenheng mellom hvilken skole barna går på og hvor fornøyde foreldrene er med informasjonen om undervisningen i faget. (NLA)

• Flere foreldre sier de ikke har fått noe informasjon om fritak i det hele tatt, og nesten halvparten av foreldrene synes de vet for lite om det som skjer i timene. Noen har latt være å be om delvis fritak fordi de mener det kan få negative konsekvenser for deres barn. (NLA)

• Nesten 40 pst. av foreldrene vil ha et fag for alle med delvis fritak, mens omtrent like mange ønsker større muligheter for fritak eller en løsning med mulighet for gruppering etter livssyn. (NLA)

• Selv om det samlet sett er få foreldre som har bedt om fritak, er det en betydelig gruppe som ønsker fritak. Mange av disse synes at det er vanskelig å få til tilfredsstillende ordninger. (NLA)

• Tema- og fagintegrering bidrar til å usynliggjøre KRL-faget på timeplanen, slik at det i praksis blir svært vanskelig å be om fritak. (HVo/Diaforsk)

• I gjennomsnitt synes lærerne at KRL-faget tar litt for mye hensyn til statskirkeelevene og litt for lite hensyn til minoritetselevene, og de er bare delvis fornøyd med den muligheten KRL-faget gir til å ivareta foreldreretten. (NLA)

• Nesten alle foreldrene synes det er viktig at barna deres lærer respekt og forståelse for mennesker med annen livssynsbakgrunn. Minst sju av åtte mener det er viktig at de får kjennskap til Norges kristne tradisjon og kultur, kunnskap om forskjellige religioner og livssyn og kunnskap om barnets egen religion eller livssyn. (NLA)

• 40 pst. av foreldrene ønsker et fag der omtrent halvparten av tiden brukes til undervisning om kristendommen. Resten av foreldrenes svar er forholdsvis likt fordelt på ønsker om mer enn halvparten og mindre enn halvparten av tiden til kristendom. (NLA)

5.7 Oslo-undersøkelsen

Den refererte NLA-undersøkelsen er landsomfattende (15 fylker representert). Oslo kommune v/ Byrådsavdeling for kultur og utdanning har gitt NLA i oppdrag å evaluere hvordan KRL-faget fungerer i Oslo-skolen. Spørsmålene som er stilt i Oslo-undersøkelsen, er de samme som er stilt elever, lærere og foreldre i landsundersøkelsen (jf. kap. 5.1-5.6). Det er de samme forskerne som har utarbeidet begge rapportene.

Forskerne anser det innsamlede materialet for å være rimelig representativt for populasjonen. I den grad en kan forvente skjevheter, er det sannsynlig at det for lærernes og foreldrenes vedkommende er en viss overrepresentasjon av informanter med sterke meninger. Det er dessuten en viss underrepresentasjon av medlemmer fra Den norske kirke.

Nedenfor følger noen relevante funn fra Oslo-undersøkelsen. Funnene er hovedsakelig trukket fram i den grad de skiller seg nevneverdig fra landsundersøkelsen.

5.7.1 Hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

Som i landsundersøkelsen synes lærerne i Oslo-undersøkelsen at stoffmengden i KRL-faget er for stor. Det er flere i Oslo-undersøkelsen enn på landsbasis som mener dette.

Sammenliknet med landet som helhet er de eldste Oslo-elevene mindre flinke til å plassere begreper fra kristendommen og flinkere til å plassere begreper og navn fra andre religioner korrekt.

Oslo-lærerne mener i større grad enn lærerne på landsplan at andre religioner enn kristendommen har for liten plass i KRL-faget. Samlet sett synes det som om lærerne i Oslo bruker vel halvparten av tiden til kristendommen, og noe mindre enn halvparten av tiden til andre religioner og etikk/filosofi. Her skiller ikke lærerne i Oslo seg nevneverdig fra landsgjennomsnittet.

Som i landsundersøkelsen finner en imidlertid store variasjoner blant lærerne i vektingen av de ulike fagdelene. På landsbasis brukte 9 pst. av lærerne 80 pst. eller mer av undervisningstiden på de kristendomsrelaterte fagdelene, mens 6 pst. brukte 30 pst. eller mindre av tiden på disse. Blant Oslo-lærerne er de tilsvarende tallene 11 og 14 pst. Mens 15 pst. av lærerne i landsundersøkelsen hadde en betydelig variasjon i vektingen av fagene i forhold til Stortingets forutsetninger, gjaldt dette altså hele 25 pst. av lærerne i Oslo-undersøkelsen. Svarene fra lærerne i Oslo gir inntrykk av at det er lærerne selv som er hovedårsaken til variasjonene, ikke elevenes livssyn.

Selv om vel halvparten av tiden i Oslo-undersøkelsen brukes på de tre kristendomsrelaterte fagdelene samlet, er Andre religioner den fagdelen det brukes mest tid på. På landsplan er det Bibelkunnskap som har størst plass.

I Oslo presenteres jevnt over de ulike livssynene noe tidligere enn på landsbasis, men i motsetning til på landsbasis har det her ikke noe å si om det er elever i klassene som er delvis fritatt. 18 pst. av klassene i Oslo-undersøkelsen har hatt besøk av foreldre eller andre som presenterer sin religion eller sitt livssyn. Islam er oftest presentert av andre enn læreren. Erfaringene med slike besøk er svært gode. Som i landsundersøkelsen benytter svært få av lærerne i Oslo de organisatoriske differensieringsmulighetene som fagplanen legger opp til.

På småskoletrinnet liker elevene faget godt, selv om elevene i Oslo-skolen ikke liker faget så godt som elevene på landsbasis. På mellom- og ungdomstrinnet liker de det ikke så godt som på småskoletrinnet.

5.7.2 Hvordan fritaksreglene er blitt praktisert

37 pst. av lærerne i Oslo-skolen har elever med delvis fritak, mot 21 pst. på landsbasis. I tillegg lar hver fjerde lærer elever være fritatt selv om det ikke er gjort noen formell avtale om fritak. Fritaksprosenten synker med stigende klassetrinn.

To tredjedeler av foreldrene i Oslo-undersøkelsen har ikke vurdert fritak, mot over 80 pst. i landsundersøkelsen. Årsakene til ikke å søke fritak ser ut til å være de samme som i landsundersøkelsen. Sammenliknet med landsundersøkelen er den største forskjellen at flere foreldre i Oslo fra Den norske kirke har overveid fritak.

Oslo-lærerne bruker bønn og sang sjeldnere i KRL-timene enn lærerne på landsbasis. Dette kan ha sammenheng med at det er flere lærere i Oslo enn på landsbasis som sier at de forsøker å legge opp undervisningen slik at det blir minst mulig fritak.

5.7.3 Hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten

Under halvparten av de foreldrene som har svart og som har barn med delvis fritak, er fornøyde med ordningen. Noen svarer at avtaler om fritak ikke alltid blir fulgt opp, andre ønsker fritak for større deler av faget. Som i landsundersøkelsen svarer mange foreldre at de vet for lite om KRL-faget generelt og om det som skjer i timene. Svært få foreldre deltar i planleggingen av undervisningen, men de få som gjør det, er tydelig mer fornøyde enn andre.

Sammenliknet med landsundersøkelsen vil foreldre i Oslo sjeldnere ha undervisning om kristendommen (74 mot 86 pst.) og etikk (76 mot 80 pst.). Flere av dem vil imidlertid ha undervisning om andre religioner og livssyn enn kristendommen, og om filosofi.