12 Brev av 14. desember 2000 fra Norsk Lærerlag

Evaluering av Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering -KRL - Høringsuttalelse

Norsk Lærerlag ser det som positivt at KRL-faget er blitt evaluert på en grundig måte gjennom Norges Forskningsråd. De foreliggende to forskningsrapportene utfyller hverandre på mange måter. Prosjektet ved Norsk Lærerakademiet er en kvantitativ undersøkelse som belyser foreldrenes, lærernes og elevenes erfaringer og synspunkter. I prosjektet fra Diaforsk og Høgskolen i Volda har en i tillegg til lærere og foreldre hatt tros- og livssynsorganisasjoner som informanter, og det er lagt vekt på et internasjonalt sammenlignende perspektiv.

Oppdraget til forskerne skulle avklare tre hovedspørsmål:

• hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

• hvordan fritaksreglene i faget er blitt praktisert

• hvilke vilkår foreldrene har hatt for å håndheve foreldreretten innenfor dette faget

Norsk Lærerlag er glad for muligheten til å gi innspill til Stortingsmeldingen angående hovedspørsmålene i evalueringen av KRL-faget.

Undervisningen i faget

Evalueringene

Både lærerne og et flertall av de elevene (på ungdomstrinnet) som er spurt, mener at KRL-faget i stor grad fremmer forståelse og respekt for mennesker som har et annet livssyn enn det de selv har.

Undersøkelsen har imidlertid avdekket at mange elever ikke har tilegnet seg sentrale kunnskaper i faget. Undersøkelsen viser også at faget praktiseres svært ulikt fra skole til skole og fra klasse til klasse, og at de forskjellige emnene har fått svært ulik vektlegging. Ulikhetene ser ikke ut til å ha sammenheng med hvilke livssyn som er representert i klassen. Det er lærernes personlige prioriteringer som skaper de store variasjonene. Begge forskningsrapportene peker på at disse trekkene ved undervisningen kan ha sammenheng med læreplanen for faget og med andre sentrale styringsdokumenter:

• Det er spenninger i selve fagprofilen og mellom de ulike intensjonene for faget.

• De ulike dokumentene som er kommet fra departementet og Stortinget har gitt ulike signaler.

• Fagplanen er så omfattende og detaljert at den har kommet til å virke mot sin hensikt, slik at den er blitt mindre forpliktende enn en plan med færre detaljer.

Undersøkelsen tyder på at klasseundervisning er den vanligste arbeidsformen. Tverrfaglig arbeid, temaundervisning og gruppearbeid er mindre brukt. Lokalt lærestoff har fått liten plass i undervisningen. Særlig de lærerne som bruker varierte arbeidsformer, sier at stoffmengden i faget er for stor. Forskerne mener at stor stoffmengde kan ha medvirket til å begrense arbeidsformene i mange klasser. Det er også avdekket behov for oppjustering av lærernes kompetanse på dette feltet.

• Etter Norsk Lærerlags syn gir evalueringen grunnlag for å revurdere læreplanen for faget med sikte på å redusere stoffmengden og detaljeringsgraden, tydeliggjøre hovedinnholdet i planen og å minske spenningene i fagprofilen slik at skolens og dermed også lærernes oppdrag blir tydeligere for alle parter. Kompetanseoppbygging på feltet vil lettere la seg gjennomføre dersom oppdraget og fagprofilen er tydeligere og mindre omfangsrik.

• Norsk Lærerlag har erfart og ser utfra evalueringene at det er behov for fortsatt etterutdanning av lærere for å oppfylle intensjonene til KRL-faget i skolens praksis. Det må derfor settes av ressurser til denne etterutdanningen.

Fritaksreglene

Evalueringene

I begge forskningsrapportene pekes det på at fritaksretten ikke virker etter intensjonene. De foreldrene dette gjelder, mener blant annet at informasjonen er for generell til at de skal kunne melde behov for fritak. En del foreldre får ikke informasjon på et språk de forstår. Noen foreldre har fått inntrykk av det nærmest er umulig å få fritak. Andre er redde for å be om fritak av frykt for konflikter som kan skade barna. Enkelte foreldre og elever vet heller ikke at de kan gi melding om fritak.

Ifølge rapporten fra Norsk Lærerakademi har ca. fem prosent av elevene fritak fra deler av faget. Det er få elever fra Den norske kirke og fra andre kristne menigheter som har fritak, de aller fleste har bakgrunn i andre religioner og livssyn. Mens det rapporteres om en del problemer på barnetrinnet, blant annet i form av mobbing, mener forskerne at fritaksordningen fungerer bedre på ungdomstrinnet.

Der temaundervisning og fagintegrering er brukt, kan KRL - faget lett bli usynliggjort på timeplanen, slik at det i praksis blir vanskelig å be om fritak. Skolene tilbyr i liten grad alternativ undervisning til elever som er fritatt fra deler av faget, elevene sitter derfor ofte passive i klassen.

• Norsk Lærerlag mener at evalueringen viser at det er behov for både å klargjøre grunnlaget for fritak og å presisere regelverket. Det bør arbeides for et innhold og en organisering av faget som gjør fritak overflødig. Dette ville lette undervisningssituasjonen for både elever og lærere. Begrenset fritaksrett slik vi har i dag fungerer også dårlig fordi det er vanskelig for foreldre og for lærere å definere hva som skal tolkes som religionsutøvelse på alle trinn og i alle situasjoner.

• Norsk Lærerlag mener det burde være unødvendig med full fritaksrett, fordi fagets intensjon nettopp er å skape grunnlag for felles undervisning og dialog. Norsk Lærerlag mener likevel at slik situasjonen er i dag , må fritaksretten utvides til fullt fritak inntil faget er utviklet til et godt felles fag.

Foreldreretten

Evalueringene

Det synes å være stor usikkerhet om hvordan foreldreretten kan utøves, blant annet på grunn av dårlig informasjon og manglende kommunikasjon med skolen. Det fremgår også at det er bred enighet blant foreldrene om at det er viktig med noe felles undervisning om ulike religioner og livssyn, men det er ikke enighet om hva som bør være mål og innhold for den fellesundervisningen og på hvilke klassetrinn elevene bør få undervisning om andre religioner enn sin egen.

• Norsk Lærerlag mener foreldreretten må praktiseres så langt som mulig med utgangspunkt i barnas rettigheter (jf. FNs konvensjon om barns rettigheter). Alle foreldre må få informasjon om faget og fritaksretten på et språk de forstår.

Konklusjon

Norsk Lærerlag mener at religion og livssynsfaget må utvikles til et reelt fellesfag slik at alle elever kan delta. Faget må være inkluderende og utvikle identitet og solidaritet slik NOU 1995:9 Identitet og dialog, fokuserte på. Samtidig er vår kultur og tradisjon den naturlige referanserammen.

Fagets betegnelse må også virke inkluderende. Betegnelsen» Kristendom med religion og livssynsorientering » er ikke nok samlende for alle grupper. Reaksjonene fra flere hold er derfor at denne betegnelsen bør revurderes. Norsk Lærerlag mener man må finne en betegnelse som alle grupper i samfunnet kan godta for at dette faget skal være et felles forum.

Norsk Lærerlag

Helga Hjetland, leder

Marianne Frydendal, avdelingssjef

12A Norsk Lærerlags uttalelse fra landsmøtet november, 2000.

Uttalelse om opplæring i religion og livssyn

Norsk Lærerlag vil arbeide videre med å utvikle en god opplæring i religion og livssyn basert på folkebarnehagens og enhetsskolens prinsipper. I et pluralistisk og demokratisk samfunn er prinsippet om reell religions- og livssynsfrihet viktig. Menneskerettighetene nedfelt i FNs konvensjon om barns rettigheter må respekteres i opplæringen. Følgende prinsipper må derfor ligge til grunn for en slik opplæring:

• Alle barn og unge har rett til å lære og utvikle etikk i samlede grupper uten deling etter religion og livssyn.

• Alle barn og unge har rett til å få god sakkunnskap om ulike religioner og livssyn. Denne opplæringen bør gis i samlede grupper.

• Alle barn og unge har rett til tros- og livssynsopplæring. Dette er et ansvar for foreldrene i samarbeid med tros- og livssynsorganisasjonene.

• Det norske samfunn tilhører en humanistisk og kristen kulturtradisjon. Dette må gjenspeiles i barnehagens og skolens arbeid. Barnehagen og skolen skal ikke drive trosopplæring. (endret av red.nemd)

Norsk Lærerlag støtter intensjonene om et felles religions- og livssynsfag for alle barn og unge. I skolen har innføringsperioden av KRL-faget imidlertid vist at mange foreldre ikke opplever at faget oppfyller disse intensjonene. Norges Forskningsråd har i to evalueringsrapporter om KRL-faget konkludert med at reglene om delvis fritak er vanskelig å gjennomføre på en tilfredsstillende måte, og at retten til å kreve undervisning i egne grupper ikke er godt nok innfridd. I Innst. S. nr. 207 (1999-2000 Innstilling fra Familie-, kultur og administrasjonskomiteen om barnehager til beste for barn og foreldre) sier et flertall i Stortinget: «Fleirtalet er samd i at barnehagar skal drivast i nært samarbeid og forståing med heimane, og ser at dette kan kome i konflikt med føremålsparagrafen som seier; «Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.»» Videre i innstillinga ber medlemmene fra Det Norske Arbeiderparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti om at dette blir utredet i sammenheng med spørsmålet om formålsparagrafen i skolen.

Norsk Lærerlag støtter kravet om at problemstillingene i sammenheng med opplæring i religion og livssyn i barnehage og grunnskole nå blir utredet. Dette må ses i sammenheng med Norges forpliktelser i henhold til FNs barnekonvensjon når det gjelder rettigheter til utdanning, religionsfrihet og ikke-diskriminering.