1 Lov om Sametinget og samiske andre rettsforhold (Sameloven). Lov av 12. juni 1987 nr. 56 med endringer, sist ved lov av 21. desember 1990 nr. 78

1.1 KAPITTEL 1. ALLMENNE BESTEMMELSER

§1—1. Lovens formål

Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

§1—2. Sametinget

Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene.

§1—3. Sametingets årsmelding

Sametingets årsmelding sendes til Kongen.

§1—4. Statens økonomiske ansvar

De særlige utgifter som påføres fylkeskommuner og kommuner ved valg til Sametinget dekkes av staten.

Kongen gir forskrift om gjennomføring av første ledd.

§1—5.¹). Samisk språk

Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte språk etter bestemmelsene i kapittel 3. 1

1.2 KAPITTEL 2. SAMETINGET

§2—1. Sametingets arbeidsområde og myndighet

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.

Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Det kan av eget tiltak også legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner m.v.

Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte.

§2—2. Innhenting av uttalelse fra Sametinget

Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde.¹) 2

§2—3. Valgmåte, valgtidspunkt og valgperiode

Valg til Sametinget holdes som direkte valg.

Valget holdes som forholdsvalg når mer enn ett forslag til valgliste blir godkjent i en valgkrets. I andre tilfelle holdes valget som flertallsvalg.

Valget holdes på samme dag som stortingsvalg.

Sametinget velges for et tidsrom av fire år.

Valgperioden reknes fra første oktober i valgåret.

§2—4. Valgkretser og mandatfordeling

Ved valg til Sametinget velges tre medlemmer med varamedlemmer fra hver av de følgende valgkretser:

Varanger (Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord kommuner),

Tana (Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner),

Karasjok (Karasjok kommune),

Kautokeino (Kautokeino kommune),

Porsanger (Porsanger, Lebesby, Nordkapp og Måsøy kommuner),

Alta/Kvalsund (Kvalsund, Hammerfest, Sørøysund, Alta, Hasvik og Loppa kommuner),

Nord-Troms (Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen kommuner),

Midt-Troms (Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy kommuner),

Sør-Troms (Sørreisa, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord kommuner),

Nordre Nordland (Andøy, Øksnes, Bø, Sortland, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Narvik kommuner),

Midtre Nordland (Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Skjerstad, Saltdal, Gildeskål, Beiarn, og Meløy kommuner),

Sørsameområdet (kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke),

Sør-Norge (fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark (unntatt Engerdal kommune) og Oslo.

§2—5. Stemmerett

Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg¹) i kretsen, og som på valgdagen står innført i samemantallet i kretsen (jfr. §2—6). i kretsen, og som på valgdagen står innført i samemanntallet i kretsen (jf. §2—6). 3

§2—6. Samemanntall

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

1. har samisk som hjemmespråk, eller

2. har eller har hatt forelder eller besteforelder med samisk som hjemmespråk kan kreve seg innført i et eget samemanntall i bostedskommunen.

§2—7. Valgbarhet og forslagsrett

Valgbar til Sametinget er alle som er innført i samemanntall i kretsen¹). De som skal velges, må dessuten være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Personale ved Sametingets administrasjon er likevel ikke valgbare.²) Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i samemanntall i kretsen. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst femten samer med forslagsrett. 45

§2—8.¹) Plikt til å motta valg og fritaksgrunner

Alle som har rett til å stille til valg til Sametinget, har plikt til å motta valget med mindre de blir fritatt etter reglene i andre ledd.

Rett til å kreve seg fritatt for valg har alle som

1. har fylt seksti år innen valgårets utløp, eller

2. har gjort tjeneste som medlem av Sametinget de siste fire år, eller

3. overfor kretssamevalgstyret godtgjør at de ikke vil kunne skjøtte sine plikter som medlem av Sametinget uten uforholdsmessig vanskelighet

6

§2—9. Fritak og uttreden i valgperioden.

Medlemmer av Sametinget som ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet, kan av Sametinget etter søknad fritas fra vervet for en bestemt tid eller for resten av valgperioden. Medlemmer som mister stemmeretten etter grunnloven §53, eller som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden.

§2—10. Valgmyndighet

Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget.

§2—11. Utfyllende bestemmelser om valget.

Kongen gir utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget.

§2—12. Sametingets administrasjon.

Sametinget skal ha en egen administrasjon. Personalet ved administrasjonen ansettes av Sametinget.

§2—13. Forhandlingsspråk.

Under møter i Sametinget har alle rett til å tale samisk eller norsk etter eget ønske.

§2—14. Forretningsorden.

Sametinget gir bestemmelser om sammenkalling og arbeidsordningen Sametinget.

1.3 KAPITTEL 3. SAMISK SPRÅK¹)

§3—1.²) Definisjoner.

I dette kapitlet skal følgende definisjoner gjelde: Med forvaltningsområdet for samisk språk menes kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord. Med offentlig organ menes ethvert organ for stat eller kommune. Med lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet menes ethvert kommunalt, fylkes- kommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som omfatter en kommune eller en del av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk. Med regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet menes ethvert fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter flere av kommunene i forvaltningsådet for samisk språ, medn som likevel ikke er landsomfattende. 78

§3—2. Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjemaer.¹)

Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen²) gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen. 910

§3—3.¹) Rett til svar på samisk.

Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen²) kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale organ. 1112

§3—4.¹) Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet.

For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: Enhver har rett til å inngi prosesskrifter med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker. Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangs- lovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende. Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. Når en part begjærer det, kan rettens formann bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr 3 andre punktum gjelder tilsvarende. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens formann bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk. Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist.

For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1. Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor. 2. Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring. For fengselsvesenets anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1. §3—5 gjelder tilsvarende for innsatte. 2. Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende. 3. Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten. 13

§3—5.¹) Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren

Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk 14

§3—6.¹) Individuelle kirkelige tjenester.

Enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. 15

§3—7.¹) Rett til utdanningspermisjon

Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen²) gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. 1617

§3—8.¹) Rett til opplæring i samisk.

Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen²) kan gi nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk i grunnskolen og den videregående skolen gjelder reglene i og i medhold av grunnskoleloven og lov om videregående opplæring. 1819

§3—9.¹) Samisk i den kommunale forvaltning.

Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk hele eller deler av den kommunale forvaltning. 20

§3—10.¹) Utvidelse av bestemmelsenes virkeområde.

Kongen²) kan fastsette at bestemmelsene i dette kapitlet som er begrenset til lokale eller regionale offentlige organ i forvaltningsområdet, helt eller delvis også skal gjelde for andre offentlige organ eller for private rettssubjekt når de treffer vedtak på vegne av stat eller kommune. 2122

§3—11.¹) Klage

Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i dette kapitlet, kan den som saken direkte gjelder, klage til det organet som er nærmest overordnet det organet klagen angår. Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ. Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organer med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt. 23

§3—12.¹) Samisk språkråd.

Det opprettes et Samisk språkråd. Sametinget oppnevner rådets medlemmer og fastsetter hvem som skal være rådets leder og nestleder. Kongen ²) gir nærmere regler om rådets sammensetning, organisasjon, funksjonstid, oppgaver m.m.id, oppgaver m.v. 2425

1.4 KAPITTEL 4. OVERGANGSREGLER OG IKRAFTTREDELSE¹)

§4—1.²) Overgangsregler.

Sametinget er en videreføring av Norsk Sameråd. Sametinget trer inn i alle funksjoner, rettigheter og plikter til Norsk Sameråd. Kongen gir regler om sammenkalling av og arbeidsordningen i Sametinget 1). Disse regler gjelder inntil Sametinget fastsetter forretningsorden i medhold av §2—14. 2627

§4—2.¹) Ikrafttredelse.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer²). 2829