4 Indikatorer i kvalitetssikringsarbeidet
Kvalitetssikringsarbeidet må desentraliseres så langt som mulig. Det må i stor grad være et lokalt ansvar. Man må på hvert sted finne fram til opplysninger/parametre som kan si noe om tilstanden og utviklingen i kvalitetssikringsarbeidet. Kvalitetssikring er ikke et gode man oppnår en gang for alle, men en prosess som må innebygges i alt arbeid i helse- og sosialsektoren.
Sosial- og helsedepartementet har funnet fram til følgende indikatorer i kvalitetssikringsarbeidet:
Systematisk brukermedvirkning.
Kontinuerlig behovsregistrering.
Innebygget systematisk prioriteringsprosess.
Etablering og ytelser av tjenester uavhengig av geografi, sosial tilhørlighet, kjønn og rase.
Optimal tilgjengelighet i relasjon til behov.
Kontinuitet i tilbudet.
Klar og logisk oppgave- og ansvarsfordeling — og klare rutiner for samhandling.
Fleksibilitet og forandringsvillighet.
Relevant faglig og teknologisk standard.
Høy humanistisk standard.
Relevant, realistisk og forståelig informasjon.
Enkel effektiv registrering av kvalitetsindikatorer og overvåking av at de overholdes.
Under område 4 mener Sosial- og helsedepartementet at en eventuell utprøving av ny pasientrettighetslov vil være relevant. Dette vil kunne omfatte brukerundersøkelser blant forskjellige brukergrupper. Generelt er det en hensikt med kvalitetsikringsprosessen at brukerne bør komme til orde. Under område 4 vises til prosjekter om tilgjengeligheten av tjenester. Område 10 henspeiler på behovet for holdningsskapende arbeid. Område 11 henspeiler mer direkte på informasjon til pasienter, klienter og pårørende.
Kvalitetssikringsarbeidet bør også kunne gjenspeiles gjennom rapporteringsrutinene i de forskjellige instansers budsjettarbeid.
Sosial- og helsedepartementet skal ha oversikt over tiltak i forbindelse med kvalitetssikringsarbeidet.