5 Muligheter i ISDN, videofoni og videokonferanser
ISDN og videofoni
ISDN er den internasjonale betegnelse på tjenesteintegrerte datanett, dvs. en samling teletjenester i ett og samme abonnement.
Det er to typer ISDN-abonnementer; grunntilknytning og utvidet tilknytning. Grunntilknytning (basic rate), tilbyr de såkalte 2B+D digitale kanaler. Dette kan forklares ved konkrete eksempler: Telefonsentralen (egentlig hele ISDN-nettet) snakker med det spesielle ISDN telefonapparatet (egentlig en PC med ekstra utstyr) uavhengig av om røret er »av ellerpå«. Dette er den såkalte D-kanalen. I tillegg vil abonnenter kunne foreta dataoverføring, med en hastighet på 9 600 bit/s, på D-kanalen, bokstavlig talt uten å ta av røret.
De to ordinære kanalene, B-kanalene, kan brukes en og en, til hver sin abonnent, eller begge til samme abonnent. Hver abonnent har en brutto kapasitet på 64 kbit/s, dvs. 8000 tegn/s. Man kan snakke i en B-kanal, og benytte den andre til dataoverføring, og også D-kanalen til langsommere dataoverføring — samtidig og til en eller flere forskjellige abonnenter. I denne sammenheng kan det bli aktuelt å benytte en eller begge B-kanalene til videofoni. Som nevnt foran, er den teknologiske utviklingen vanskelig å spå om — det står m.a.o. igjen å se hvilken billedkvalitet denne tjenesten vil kunne tilby i fremtiden.
I dag er dette en tjeneste som kan nås bare via velutstyrte og dyre studioer. Prisen på et komplett videokonferansestudio med dagens teknologi ligger på nærmere 500.000 kroner, slik at nye studioer i Troms og Finnmark kan man ikke uten videre regne med. Denne teknologien krever en linjekapasitet tilsvarende 3 ISDN grunntilknytninger (384kbit/s). Priser pr. time vil være kr. 154,80 innen Nord-Norge, mens tilsvarende samtaler til resten av landet når avstanden overstiger 50 km, vil være kr. 273,60 pr. time. Abonnementspris for en grunntilknytning koster pr. kvartal kr. 339,—.
Fjernundervisning i sykehusmiljø i Nord-Norge.
Videokonferanser, priser, teknologisk status, fremtidsutsikter og priser pr. november 1994.
Linjeleien har kommet ned på et nivå hvor den knapt er et problem. For 384 kbit/s (for full video-konferanse) er prisen 154 pr. time i de tre nordligste fylkene, noe høyere for det øvrige landet. For 128 kbit/s Tanberg videotelefoner blir prisen 1/3. Studioleie blir ikke relevant siden de aktuelle sykehusene alle har selv.
Teknologisk status pr. november 1994:
Televerket har i ca. to år hatt høyhastighetstjenesen MegaNet, som er en høyhastighetjeneste hvor man kan kjøpe opptil 30 * 64 kbit/s, dvs. opptil 1,92 Mbit/s. En vanlig hastighet er 6*64 kbit/s, dvs. 384 kbit/s — velegnet for videkonferanser hvor kodek-standarden H261 benyttes. Innføringen av denne nye standarden har på den annen side ikke vært problemfri; Den sorte boksen MCU (MultiControlUnit), som muliggjør en-til-mange videokonferanser, virker ikke lenger for H261. Her skal Televerket utplassere en ny MCU, som gjenoppretter denne en-til-mange funksjonen, og har som plan å utføre dettte innen 1994.
Televerket garanterer ikke at tjenesten MegaNet forblir tilgjengelig i fremtiden — denne vil i så fall bli erstattet av ISDN førsteordens tilknytning, som har en lignende kapasitet med MegaNet. Her må det enda en MCU til, som kanskje kan bli tilgjengelig rundt årsskiftet.
Fremtidsutsikter.
Som nevnt foran vil fremtidens teletjeneste, i denne sammenheng, være ISDN. Fra årsskiftet kan man benytte denne tjenesten, med noenlunde samme pris som MegaNet. Det synes ikke å foreligge teknologiske beskrankninger eller prismessige problemer — for at denne formen for fjernundervisning skal vokse til en naturlig størrelse. Den kanskje eneste usikkerhetsfaktoren er utviklingen av kvaliteten og prisen på Tanberg videotelefoner — i forhold til behov og økonomisk evne for potensielle brukere. Dette gjelder i denne sammenheng særlig brukere innen den kommunale helsetjeneste.
Alle opplysninger er fra desember 1994.