0 Sammendrag

Det overordnede mål for denne planen er likeverdige helse- og sosialtjenester til den norske og den samiske befolkning. Utvalget har konstatert at det er mange utfordringer i å utvikle en helse- og sosialtjeneste som fungerer tilfredsstillende for den samiske befolkning. Planens delmålsettinger går nærmere inn på utviklingen av tjenestene innen de enkelte delområder av helse- og sosialsektoren. Her er det behov for utprøving av tiltak gjennom forsøksvirksomhet for å høste erfaringer, og for å foreta lokale tilpasninger.

Utvalget har slått fast at det i Norge må være en integrert og samordnet helse- og sosialtjeneste for den norske og den samiske befolkning, som bygger inn tilstrekkelig hensyn til den samiske folkegruppe. Dette må innebære forskjellige former for kompetansebaser og nettverk for fleksibel bruk av den samiske språklige og kulturelle kompetansen som opparbeides innen de forskjellige delområder i helse- og sosialsektoren, slik at denne kan komme samer over hele landet tilgode.

Ansvarsdelingen for en satsing for samene følger således de ordinære helse- og sosialtjenestene. En utbygging av tjenestene til den samiske befolkning med en spesiell satsing på utprøving gjennom tiltak og prosjekter, og gjennom kompetanseoppbygging, må bygge på det eksisterende tjenestetilbudet i kommuner, fylkeskommuner og institusjoner. Sosial- og helsedepartementet vil ha det overordnede ansvar for å innarbeide de etnisk-kulturelle aspekter i den ordinære helse- og sosialtjenesten, og sikre samordning og framdrift av dette, basert hovedsakelig på en gjennomføring av forslagene i denne planen.

Sametinget må være en viktig pådriver i denne prosessen, og en formidler av samiske synspunkter til Sosial- og helsedepartementet. Særlig viktig vil Sametinget være som premissleverandør i det forsøks- og utviklingsarbeid som vil være en viktig del av arbeidet med å finne fram til de etniske, språklige og kulturelle aspekter innen helse- og sosialtjenestene.

Utvalget ønsker at planen skal gjennomføres i form av en periode med forsøksvirksomhet i kommuner, fylkeskommuner og institusjoner. Deretter ønsker man en satsing i form av nettverksbygging for å trekke med alle kommuner og fylkeskommuner som har samisk befolkning. Satsingen bør gi et reelt grunnlag for å vurdere omfanget av merutgifter ved å ta språklige og kulturelle hensyn i helse- og sosialvesenet. Først da vil en likeverdig behandling av samiske og norske pasienter og klienter kunne være en realitet.