6 Oversikt over særordninger innen enkelte områder som gjelder for Nord-Norge eller deler av landsdelen i 1995
(Tallene gjelder forslag i statsbudsjettet for budsjettterminen 1995.)
Skatter og avgifter for Finnmark og Nord-Troms:
0 pst. arbeidsgiveravgift.
0 pst el-avgift på forbruk.
0 pst. investeringsavgift for bygg og anlegg.
Særskilt fradrag i alminnelig inntekt med kr 15000 i skatteklasse 1 og kr 30000 i skatteklasse 2.
3,5 prosentenheter lavere fellesskatt for forskuddspliktige personlige skattteytere. Flat toppskatt med laveste sats (9,5 pst).
Ettergiving av studielån:
Ordningen med ettergiving av utdanningslån for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller Nord-Troms videreføres i 1995 (kap. 2410 post 73 Avskrivninger). Forslag 1995: 72,5 mill. kroner.
Utdanning og forskning:
Tilskudd til virkemiddelordningen for skoleverket i Nord-Norge (kap. 221 post 60). Forslag 1995: 107 mill kroner.
Midler til Samarbeidsorganet for Finnmark som utdanningsregion (SUFUR) er for 1995 budsjettert på kap. 203 post 11. Forslag 1995: 6 mill. kroner.
Til de samiske videregående skolene på kap. 232, er det foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner til særlig styrking av det samiske utdanningsområdet.
Tilskudd til utviklingstiltak på voksenopplæringsområdet i Finnmark på kap. 255 post 70. Forslag 1995: 1,5 mill. kroner.
Utdanningsstipend for borteboende elever fra Finnmark og Nord-Troms i videregående skole. Forslag 1995: 17 mill kroner (kap. 2420 post 70).
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber Norges Forskningsråd videreføre arbeidet med handlingsplanen for Nord-Norge så langt dette er mulig innenfor vedtatte budsjettrammer.
Gjennom Norges Forskningsråd gis det bl.a. støtte til strategiske program ved Universitetet i Tromsø og ved NORUT. Videre kanaliseres FoU-innsats til landsdelen gjennom program for nyskapning og teknologispredning i Nord-Norge, det såkalte NT-programmet. Programmet blir videreført i regi av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, og finansieres over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.
Tiltaket lærlinger i statlige etater kan i Finnmark og Nord-Troms benyttes i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Ellers i landet kan kun statlige virksomheter benyttes.
Helse:
Tiltak for økt rekruttering og bedret stabilitet av helsepersonell til Finnmark og psykisk helsevern i Troms. Forslag 1995: 15,6 mill. kroner.
Utdanningsprogram for leger i primærhelsetjenesten i Nordland. Forslag for 1995: 750000 kroner.
Faglig styrking av tannhelsetjenesten i Nord-Norge. Forslag for 1995: 1,9 mill. kroner.
Familie, barn og ungdom:
Lønnstilskudd til førskolelærere som arbeider som styrer eller avdelingsleder. Forslag for 1995: 5,7 mill. kroner.
Nord-Norge prioriteres gjennom høyere støttesatser for følgende virkemiddel:
Tillegg i barnetrygd på kr 3 732 pr. år. pr. barn i Finnmark og Nord-Troms. Forslag for 1995: 77,6 mill. kroner.
Høyere driftstilskudd til barnehager i Finnmark. Forslag for 1995: 1,5 mill. kroner.
Bolig, bomiljø og byggesaker: Under programområde 14 er følgende tiltak rettet mot Nord-Norge:
For lån til bygging av ny bolig gir Husbanken inntil kr 50000 i lånetillegg i Nord-Troms og Finnmark.
Husbanken gir utbedringslån til boliger i Nord-Troms og Finnmark som er oppført med Husbanklån, og som er minst 30 år gamle.
Tiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge:
I inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er det et eget rammetilskudd for kommuner, og et eget for fylkeskommuner i Nord-Norge, finansiert over Skattefordelingsfondet. Forslag 1995: 942,4 mill. kroner til kommunene og 634,5 mill. kroner til fylkeskommunene.
I det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene er det et eget kriterium Troms/Finnmarktillegg. Det samme gjelder kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene. Bakgrunnen for dette kriteriet er at denne landsdelen har et høyere utgiftsbehov innen helsesektoren som følge av særskilte stimuleringsordninger på personellsiden og høy sykelighet i befolkningen.
Innenfor støtteordningen Lokal næringsutvikling (kap. 550, post 51) kan det til kommuner i Nord-Norge gis høyere maksimalstøtte enn i de fleste kommuner ellers innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Dessuten gis det særordninger under andre områder som fiskeri, landbruk, samferdsel, miljø, kultur, veiledningstjenesten, og det gis andre næringsrettede virkemidler:
Når det gjelder opprettelsen av tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms henvises til St. meld. nr. 32 (1989—90) og Ot.pr. nr. 32 (1989—90).