8 Bærumsmodellen

Bærumsmodellen omhandler psykologisk førstehjelp til mennesker som har forsøkt å ta sitt eget liv. Modellen er beregnet på folk som er psykisk sett relativt friske, og som bl.a. ikke er psykotiske. Bærumsmodellen kan ses som en modell for organisering av kortsiktig og situasjonsbestemt videreoppfølging av pasienter som har gjort et selvmordsforsøk. Oppfølgingsarbeidet ivaretas i dag av et todelt fellesteam, med sykehusteamet som arbeider innenfor sykehuset, og kommunehelseteamet som oppsøker pasientene hjemme. Fellesteamet er flerfaglig sammensatt. I sykehusteamet er det to sosionomer og en psykiater som faste medlemmer. I kommunehelseteamet er det tre helsesøstre og en psykolog. Komunehelseteamet arbeider med den enkelte diagnostiserte pasient, og med pasientens pårørende og sosiale nettverk. Sentralt i teamet er helsesøsters virksomhet. Kontakten med hjelpeapparatet preges dermed av forventningene til helsesøster som del av det forebyggende helsearbeidet. Kommunehelseteamet skal ikke ta seg av behandling og oppfølging i et lengre perspektiv, men sørge for at det blir satt igang adekvate tiltak.

Modellen innebærer et åpent og forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen, og gir muligheter for en langsiktig oppfølging. Det settes inn tiltak som har til hensikt å hjelpe individet til å se at det finnes flere løsninger på problemet enn selvmord. Selvmordsadferd ses ut fra forholdet mellom individet og omgivelsene. Teamet arbeider ut fra en forståelse at selvmordsproblematikk har sammenheng med både psykiske problemer hos individet, og ytre sosiale belastninger, og at dette krever varierte hjelpetiltak. Perspektivene i Bærumsmodellen går ut fra suicidologen professor Edwin Shneidmanns arbeider, sammen med andre grunnelementer som psykodynamiske teorier og betydningen av sosial støtte og tilhørlighet i et sosialt nettverk.

Det er flere forhold som bør klargjøres før lignende team etableres i andre kommuner. Den nødvendige fagkunnskapen må vurderes ut fra de ressurser som er tilgjengelige, og rollene i teamet må avklares. Personlig egnethet hos teammedlemmene må vurderes, forhold rundt taushetsplikten må avklares, etc. Likeledes må teamets virksomhet og arbeidsform vurderes i forhold til avstander og befolkningstetthet i en kommune. Noen kommuner vil kunne ta i bruk deler av modellen, f.eks. ved å skaffe seg veiledning utenfra.

Statens helsetilsyns utredningsserie 4-94.