2 Lovutkast med kommentarer

2.1 Skisse til lov om statens universiteter og høgskoler

Kap 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1 Lovens virkeområde

(1) Loven gjelder for statseide institusjoner som driver høyere utdanning og forskning og som Kongen har bestemt at loven skal gjelde for.

§ 1-2 Institusjonens virksomhet

(1) Institusjoner som omfattes av loven skal innenfor rammen av institusjonens formål, vedtekter og andre vedtak truffet av institusjonsmøte:

1. Gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaring. Innenfor et nasjonalt nettverk for høgre utdanning og forskning skal institusjonene som omfattes av loven samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter. Utdanningstilbudet skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud.

2. Drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

3. Formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater.

4. Gi eller organisere tilbud om etterutdanning på sine fagområder.

(2) Institusjoner som er universitet eller vitenskapelig høgskole har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Andre institusjoner kan i vedtektene tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder.

§ 1-3 Partsstilling

(1) Institusjonen kan selv ha rettigheter og forpliktelser, kan være part i avtaler med private og offentlige myndigheter og kan ha partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.

§ 1-4 Forholdet til annen lovgivning

(1) Lov 10 februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder for institusjonen.

(2) Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) kan ikke åpnes i institusjonen.

§ 1-5 Lovens fravikelighet

(1) Bestemmelsen i loven kan ikke fravikes i vedtektene med mindre det motsatte er særskilt fastsatt i loven.

Kap 2 Stiftelse og vedtekter

§ 2-1 Stiftelse av institusjonen.

(1) Departementet treffer vedtak om opprettelse av institusjon etter denne loven ved å opprette et stiftelsesdokument som skal inneholde institusjonens vedtekter og dessuten angi institusjonens styre og revisor. Skal staten gjøre innskudd i annet enn penger skal det angis i stiftelsesdokumentet hva som skal skytes inn.

(2) Institusjonen anses stiftet fra det tidspunkt stiftelsesdokumentet er undertegnet. Fra dette tidspunkt kan institusjonen ha partsstilling etter § 1-3.

§ 2-2 Vedtektene

(1) Institusjonen skal ha vedtekter som i det minste angir:

1. Institusjonen navn (firma).

2. Institusjonens formål.

3. Den kommune hvor institusjonen skal ha sitt hovedkontor.

4. Verdien av statens innskudd i institusjonen.

5. Antall styremedlemmer

§ 2-3 Vedtektsendringer

(1) Endringer i vedtektene vedtas av institusjonsmøtet.

Kap 3 Institusjonens kapital

§ 3-1 Krav om forsvarlig egenkapital

(1) Institusjonen skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig utfra virksomhetens omfang og karakter.

§ 3-2 Handleplikt ved tap av egenkapitalen

(1) Hvis det må antas at institusjonens egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra virksomhetens omfang og karakter, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle departementet og gi det en redegjørelse om institusjonens økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi institusjonen en forsvarlig egenkapital.

§ 3-3 Senere endring i statens innskudd

(1) Etter at institusjonen er stiftet kan institusjonsmøtet vedta å øke statens innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal økes med. Er innskuddet annet enn penger, skal protokollen angi hva som skal skytes inn.

(2) Institusjonsmøtet kan vedta å sette ned statens innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes ned med, og om beløpet skal anvendes til:

1. Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte,

2. tilbakebetaling til staten, eller

3. overføring til fond.

§ 3-4 Overføring av institusjonens midler til staten

(1) Overføring av institusjonens midler til staten som ikke skjer ved nedsettelse statens innskudd eller ved oppløsning kan bare foretas så langt institusjonen etter overføringen har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved beregningen av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes overført mer enn forenlig med forsiktig og god forretningskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forventes å ville inntreffe.

Kap 4 Institusjonsmøtet

§ 4-1 Institusjonsmøtet

(1) Departementet utøver den øverste myndighet i institusjonen i institusjonsmøtet. Institusjonsmøtet kan ikke gi institusjonen pålegg om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskning eller det kunstneriske og faglige utviklingsarbeid.

(2) Departementets myndighet i institusjonen kan ikke utøves utenom institusjonsmøtet.

§ 4-2 Ledelsens rett og plikt til å være tilstede i institusjonsmøtet

(1) Institusjonens styre, rektor og revisor har rett til å være tilstede i institusjonsmøtet og til å uttale seg der. Rektor og styrets leder har plikt til å være tilstede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Institusjonens revisor har plikt til å være tilstede for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at revisors nærvær kan anses nødvendig.

§ 4-3 Ordinært institusjonsmøte

(1) Ordinært institusjonsmøte holdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår.

(2) På det ordinære institusjonsmøte skal følgende saker behandles og avgjøres:

1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

2. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under institusjonsmøtet.

§ 4-4 Ekstraordinært institusjonsmøte

(1) Ekstraordinært institusjonsmøte holdes når departementet, styret eller revisor finner det nødvendig.

§ 4-5 Innkalling til institusjonsmøte

(1) Departementet innkaller til institusjonsmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært institusjonsmøte skal foretas senest to uker før møtet, og skal være vedlagt årsoppgjør og revisors beretning.

(2) Til møtet innkalles de som etter § 4-2 har rett til å være tilstede på institusjonsmøtet.

(3) Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Institusjonsmøte kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 4-2 har rett til å være tilstede samtykker i det.

§ 4-6 Møteledelse og protokollasjon

(1) Institusjonsmøtet ledes av styrets leder eller i dennes fravær av styrets nestleder .Er ingen av disse tilstede oppnevner departementet møtelederen.

(2) Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for institusjonsmøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 4-2 har rett til å være tilstede, uenig i departementets beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

Kap 5 Institusjonens styre og rektor

§ 5-1 Institusjonens styre.

(1) Institusjonen skal ha et styre på 11 medlemmer.

(2) Institusjonsmøtet velger styrets leder og nestleder.

(3) Rektor kan ikke være medlem av styret.

§ 5-2 Styrets sammensetning

(1) Med de unntak som følger av annet og tredje ledd velger institusjonsmøtet styrets medlemmer. Institusjonsmøtet bestemmer også om det skal velges varamedlemmer. Institusjonsmøtet kan ikke velge til styremedlemmer eller varamedlemmer noen som er ansatt ved institusjonen. Departementet gir nærmere forskrift om valg av styremedlemmer i Samisk høgskole.

(2) Tre av styrets medlemmer skal velges av og blant de ansatte ved institusjonen. Av disse skal to velges av og blant de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og en skal velges av og blant de teknisk og administrative ansatte.

(3) To av styrets medlemmer skal velges av og blant studentene ved institusjonen.

(4) Kongen kan gi nærmere forskrift om valget av styremedlemmer etter annet og tredje ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan også gjøre unntak fra annet og tredje ledd.

§ 5-3 Styremedlemmenes funksjonstid

(1) Styremedlemmer fungerer i to år med mindre annen funksjonstid er fastsatt i vedtektene. Funksjonstiden kan ikke settes lenger enn til fire år. Institusjonsmøte kan fastsette en kortere funksjonstid ved suppleringsvalg.

(2) Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om funksjonstiden er utløpt.

§ 5-4 Opphør av styreverv før funksjonstiden er utløpt

(1) Når særlige forhold foreligger har et styremedlem rett til å tre tilbake før funksjonstiden er ute. Om tilbaketreden skal gis rimelig forhåndsvarsel til styret.

(2) Medlem av styret som er valgt av institusjonsmøtet kan når som helst fjernes ved beslutning av institusjonsmøtet.

§ 5-5 Styrets myndighet

(1) Forvaltningen av institusjonen hører under styret. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med institusjonens formål, vedtekter og andre vedtak fastsatt av institusjonsmøte.

(2) Styret skal fastsette planer for utdannings-, forsknings- og annen faglig virksomhet ved institusjonen og fastsette budsjett for institusjonens virksomhet

(3) Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av institusjonens virksomhet.

(4) Det skal holde seg orientert om institusjonens økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 5-6 Styrets tilsynsmyndighet

(1) Styrets skal føre tilsyn med den daglige ledelse og institusjonens virksomhet for øvrig.

(2) Styret kan fastsette instruks for rektor.

§ 5-7 Innkalling til styremøte

(1) Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og rektor kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har rektor rett til å være tilstede og til å uttale seg i styremøtene.

(2) Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal , så langt mulig inneholde en saksliste som er utarbeidet av styrelederen.

§ 5-8 Saksbehandlingen i styret

(1) Styret treffer vedtak i møter.

(2) Styret er vedtaksført når minst halvparten av styremedlemmene er tilstede, herunder minst ett av henholdsvis de tilsattes og studentenes representanter i styret.

(3) Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag , må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.

(4) Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Er et styremedlem eller rektor uenig i styrets beslutning, kan han kreve å få sin oppfatning ført inn i protokollen.

§ 5-9 Rektor

(1) Institusjonen skal ha en rektor .

(2) Rektor tilsettes av styret. Det faglige kollegium skal godkjenne tilsettingen.

(3) Rektors tjenestetid er tre år. Han kan tilsettes for en ny treårsperiode en gang.

§ 5-10 Rektors myndighet

(1) Rektor leder institusjonens virksomhet. Rektor er underordnet styret og skal følge de pålegg og retningslinjer styret har gitt.

(2) Rektors myndighet omfatter ikke saker som etter institusjonens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan rektor bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt han myndighet til det eller styrets myndighet ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for institusjonen. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

(3) Rektor skal sørge for at institusjonens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 5-11 Representasjonen utad

(1) Styret representerer institusjonen utad, og tegner dens firma.

(2) Styret kan gi styremedlem eller rektor rett til å tegne institusjonens firma.

Vedtektene kan begrense myndigheten etter forrige punktum og også selv gi bestemmelse om fullmakt som der nevnt

(3) Rektor representerer institusjonen utad i saker som faller innenfor hans myndighet etter § 5-10.

§ 5-12 Overskridelse av representasjonsretten

(1) Har noen som representerer institusjonen utad etter reglene i § 5-11 ved disposisjon på selskapets vegne gått utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for institusjonen når den godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Kap 6 Institusjonens faglige kollegium

§ 6-1 Institusjonens faglige kollegium

(1) Institusjonen skal ha et faglig kollegium på 15 medlemmer eller etter vedtak av styret et høyere tall som er delelig med fem.

(2) Tre femdeler av kollegiets medlemmer skal representere de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Avdelingslederne er medlemmer av det faglige kollegiet i kraft av sin stilling og inngår i denne gruppen. Resten av representantene for denne gruppen skal velges av og blant de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling.

(3) En femdel velges av og blant teknisk og administrativt tilsatte og en femdel velges av og blant studentene.

(4) Når særlige grunner foreligger kan styret fastsette en annen sammensetning og størrelse på det faglige kollegium enn det som er fastsatt i første og annet ledd. Styret kan likeledes bestemme at innehaver av bestemte stillinger eller verv skal være medlem av kollegiet i kraft av stillingen eller vervet. Styrets vedtak etter dette leddet skal godkjennes av institusjonsmøte.

(5) Styrets medlemmer kan ikke være medlem av det faglige kollegium.

(6) Rektor er medlem av det faglige kollegium i kraft av sin stilling og er kollegiets leder.

§ 6-2 Det faglige kollegiums oppgaver

(1) Det faglige kollegium skal behandle saker av faglig karakter. Institusjonsmøtet kan gi nærmere regler om det faglige kollegiums oppgaver.

§ 6-3 Saksbehandlingen i det faglige kollegium

(1) Det faglige kollegium er vedtaksført når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, herunder minst ett medlem valgt av henholdsvis studentene og de teknisk og administrative tilsatte.

(2) Som det faglige kollegiums beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. Står stemmetallet likt ved valg av leder, nestleder eller møteleder avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for.

Kap 7 Særlige bestemmelser om institusjonens virksomhet

§ 7-1 Saker av vesentlig betydning for institusjonens formål mv

(1) Før styret treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for institusjonens formål eller som i vesentlig grad vil endre institusjonens karakter, skal saken skriftlig forlegges departementet. I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om hvilke saker som skal forelegges departementet etter forrige punktum.

§ 7-2 Låneopptak og garantitilsagn

(1) Avtale om lån skal godkjennes av institusjonsmøtet eller inngås av styret etter fullmakt fra institusjonsmøtet for den enkelte avtale.

(2) Første ledd gjelder ikke kredittytelser med vanlig løpetid institusjonen mottar i forbindelse med forretningsavtaler.

(3) Institusjonen kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

§ 7-3 Salg av vesentlige eiendeler, deltakelse i og opprettelse av andre selskaper m v

(1) Følgende vedtak av styret må godkjennes av institusjonsmøtet:

1. Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre eiendeler av vesentlig betydning for institusjonen eller staten.

2. Vedtak om investeringer av vesentlig betydning for institusjonen eller staten.

§ 7-4 Deltakelse i andre selskaper og samarbeidstiltak m v

(1) Institusjonen kan opprette og delta i andre selskaper eller samarbeidstiltak når selskapet eller samarbeidstiltaket driver virksomhet som omfattes av institusjonens formål eller støtter opp under dette. Institusjonens styre skal holde seg orientert om institusjonens deltakelse i andre selskaper eller samarbeid og om den betydningen deltakelsen har for institusjonens øvrige virksomhet.

(2) Institusjonens ordinære undervisnings- og forskningsoppgaver kan ikke overføres til annet selskap eller samarbeidstiltak. Deltakelse i annet selskap eller samarbeidstiltak må ikke begrense institusjonens selvstendighet i faglige spørsmål.

(3) Institusjonen kan ikke uten institusjonsmøtets samtykke inngå avtale om deltakelse i et selskap eller annet samarbeidstiltak hvor institusjonen har et ubegrenset ansvar for den felles virksomhetens samlede forpliktelser eller for deler av disse.

§ 7-5 Utlegg og arrest

(1) Institusjonens eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.

Kap 8 Oppløsning og avvikling

§ 8-1 Vedtak om oppløsning

(1) Beslutning om oppløsning av institusjonen treffes av departementet.

§ 8-2 Oppløsning etter melding fra styret

(1) Har styret grunn til å tro at institusjonen ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal det straks sende departementet melding om forholdet. Med mindre det vedtas en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, skal foretaket oppløses.

(2) I de første seks månedene etter at melding som nevnt i første ledd er sendt er sendt til departementet, kan det ikke gjennomføres tvangssalg eller annen tvangsdekning i institusjonens eiendeler.

§ 8-3 Oppløsning etter krav fra en fordringshaver

(1) Når det er grunn til å tro at institusjonen ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan melding som nevnt i § 8-2 første ledd, også sendes til departementet av en fordringshaver som ikke har sin fordring betryggende sikret. Melding som nevnt kan også sendes av en fordringshaver som ikke har sin fordring betryggende sikret når han har krevd institusjonen for klar og forfalt gjeld, og tidligst fire uker etter første påkrav har sendt ytterligere et påkrav til institusjonen med en betalingsfrist på minst to uker. Melding må i tilfelle være sendt i løpet av de første to ukene etter betalingsfristens utløp. Når melding er sendt til departementet etter leddet her, gjelder § 8-2 første ledd annet punktum og annet ledd tilsvarende.

(2) Er det ikke innen seks måneder fra melding som nevnt i første ledd er sendt, lagt fram en plan som nevnt i § 8-2 første ledd annet punktum og institusjonen heller ikke er besluttet oppløst, kan fordringshaver som nevnt i første ledd kreve institusjonen oppløst ved dom.

§ 8-4 Vedtak om avvikling mv

(1) Når institusjonen er besluttet oppløst, jf §§ 8-1 og 8-3 siste ledd, skal departementet innen to uker innkalle til institusjonsmøte hvor det velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten.

(2) Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.

§ 8-5 Melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel

(1) Avviklingsstyret skal straks gi melding til Foretaksregisteret om at institusjonen er besluttet oppløst. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle institusjonens fordringshavere om at de må melde seg til institusjonen innen en frist fastsatt av avviklingsstyret som regnes fra siste kunngjøring. Fristen skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest der institusjonen er hjemmehørende.

§ 8-6 Dekning av fordringshaverne

(1) Avviklingsstyret skal sørge for at alle kjente fordringshavere får dekning for så vidt ikke fordringshaveren frafaller sitt krav eller samtykker i å ta inn en annen som debitor i stedet. Dette gjelder likevel ikke fordringshavere med omtvistede eller usikre krav. Overfor disse svarer staten etter oppløsningen, jf § 8-8.

(2) I den utstrekning det ikke er midler i institusjonen til å dekke fordringshavere som skal dekkes etter første ledd, skal staten skyte inn de midler i institusjonen som er nødvendig for å dekke fordringshaverne.

§ 8-7 Endelig oppløsning

(1) Når alle kjente fordringshavere som skal dekkes etter § 8-6 har fått dekning, og eventuelt overskudd er overført til staten, skal avviklingsstyret legge et skriftlig oppgjør fram for departementet til godkjenning.

(2) Når oppgjøret er godkjent av departementet, skal det meldes til Foretaksregisteret at institusjonen er endelig oppløst.

§ 8-8 Statens ansvar for fordringshavere etter oppløsningen

(1) Etter at institusjonen er oppløst, svarer staten overfor fordringshavere som ikke har fått dekning etter § 8-6.

(2) En fordringshavers krav mot staten etter forrige ledd foreldes senest tre år regnet fra det tidspunkt da institusjonen ble meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret. For omtvistede eller usikre krav, jf § 8-6 første ledd annet punktum, gjelder likevel reglene i foreldelsesloven.

Kap 9 Sammenslutning med annen institusjon og omdanning til institusjon etter loven.

§ 9-1 Sammenslutning med annen institusjon

(1) Departementet kan treffe vedtak om at en institusjon etter denne loven skal oppløses ved at dets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser og forpliktelser i sin helhet blir overført til en annen institusjon etter denne loven. Institusjonens fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

(2) Når det er truffet vedtak etter første ledd skal vedkommende departement straks innkalle til institusjonsmøte i de berørte institusjoner. Institusjonsmøtene treffer vedtak om den nærmere gjennomføringen av sammenslutningen.

§ 9-2 Omdanning til institusjon etter loven

(1) En statlig virksomhet som driver universitet- eller høyskolevirksomhet kan som helhet overføres til institusjon etter denne loven ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser og forpliktelser som er knyttet til virksomheten overføres til institusjonen. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

(2) Tjenestemannsloven § 13 nr 2 til nr 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdanning av statlig virksomhet til institusjon etter denne loven fortsatt gjelde for arbeidstakere som blir sagt opp av grunn som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr 1 (a), (b) og (c), og som var omfattet av disse reglene før omdanningen. Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum opphører på et nærmere fastsatt tidspunkt etter omdanningen. Tidspunktet fastsettes av departementet for den enkelte institusjon, og angis i stiftelsesdokumentet, jf § 2-1 første ledd. Bestemmelsen i dette leddet gjør ingen innskrenkninger i arbeidstakerens rettigheter etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr 2 og 67.

(3) Departementet kan i forskrift eller for enkelte tilfeller gi nærmere bestemmelse om overføring av virksomhet til institusjon etter denne loven etter første, annet og tredje ledd.

Kap 10 Riksrevisjonens kontroll

§ 10-1 Riksrevisjonens kontroll

(1) I institusjon som er organisert etter loven her og i selskap som fullt ut eies av institusjonen, har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra rektor som fra styret og den revisor som reviderer institusjonens årsregnskap. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan Riksrevisjonen selv foreta undersøkelser.

(2) Stortinget kan fastsetter regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i institusjonen og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes til Riksrevisjonen.

(3) Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være tilstede på institusjonsmøter.

Kap 11 Erstatnings- og straffeansvar

§ 11-1 Erstatningsansvar

(1) Styremedlem og rektor plikter å erstatte skade som vedkommende under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder institusjonen, staten eller andre.

(2) Erstatningsansvaret etter første ledd kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 11-2 Beslutning om å gjøre ansvar gjeldende

(1) Beslutning om at institusjonen skal gjøre ansvar gjeldende etter § 11-1 treffes av institusjonsmøtet.

§ 11-3 Straffeansvar

(1) Styremedlem eller rektor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.

2.2 Merknader til skisse til lov om statens universiteter og høgskoler

Innledning

I kap 12 har utvalget redegjort for sitt syn på organisering og tilknytningsform for statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Flertallet mener at de statlige institusjonene bør organiseres som egne rettssubjekter. I kap 13 har utvalget redegjort for sitt syn på den interne ledelse og styring av institusjonene.

Med utgangspunkt i utvalgsflertallets forslag og vurderinger i kap 12 og kap 13 er det utarbeidet en skisse til særlov for organiseringen av statlige høyere utdanningsinstitusjoner som egne rettssubjekter. Skissen er utarbeidet med utgangspunkt i statsforetaksformen som er regulert i lov 30. august 1991 nr 71 om statsforetak, men likevel slik at skissen er tilpasset de særlige forhold som gjør seg gjeldende for statlige universiteter og høgskoler. Slike hensyn har blant annet gjort seg gjeldende ved utformingen av reglene om institusjonenes styringsorganer.

Organisering som eget rettssubjekt innebærer at det er institusjonen, og ikke staten som tilordnes rettigheter og forpliktelser og som er part i avtaler institusjonen inngår. Videre innebærer stillingen som eget rettssubjekt at institusjonen har sine egne inntekter og sin egen formue som institusjonens egne organer disponerer over. Institusjonens bruk av egne midler omfattes ikke av statens bevilgnings- og budsjettsystem. Det kan videre ta opp lån uavhengig av Stortingets myndighet når det gjelder opptak av statslån. Det er lov- og avtaleverket for de privatansatte som gjelder for institusjonens ansatte. Utvalget har likevel sett det som riktig at tjenestemannslovens regler om fortrinnsrett til ny tilsetting i staten etter oppsigelse og ventelønn videreføres for tidligere statsansatte i en begrenset periode etter omorganisering av en institusjon til eget rettssubjekt etter reglene i lovskissen, se § 9-2 annet ledd i lovskissen.

På tilsvarende måte som statsforetaksformen særpreges den foreslåtte organisasjonsformen ved at staten har et bakenforeliggende ansvar for at institusjonen har midler til å dekke sine kreditorer, jf utkastet § 8-6 annet ledd.

Til § 1-1

Bestemmelsen angir lovens materielle virkeområde. Det er et vilkår for at loven skal få anvendelse at det dreier seg om en institusjon som driver høyere utdanning og forskning og som staten eier alene. Dessuten er det et vilkår at Kongen for den enkelte institusjon har bestemt at institusjonen skal organiseres etter loven.

Til § 1-2

Bestemmelsen fastsetter at de ytre rammer for institusjonens virksomhet, og avløser gjeldende universitetslov § 2. Formålet og nærmere rammer for virksomheten kan presiseres i vedtektene for den enkelte institusjon.

Til § 1-3

Bestemmelsen innebærer at institusjon som er organisert etter loven vil være et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er atskilt fra staten. Se de innledende merknadene hvor det er nærmere redegjort for hva stillingen som eget rettssubjekt innebærer. Om den nærmere begrunnelsen for å organisere institusjonene som egne rettssubjekter vises til kap 11 i utredningen.

Til § 1-4

Paragrafen slår fast at forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for institusjoner som er organisert etter loven. Dessuten fremgår det av bestemmelsen at en institusjon som kommer i økonomiske vanskeligheter ikke kan slås konkurs. Lovskissens § 8-3, jf § 8-6 ivaretar fordringshavernes interesser i en situasjon hvor institusjonen selv ikke er i stand til å dekke sine forpliktelser.

Til § 1-5

Bestemmelsen presiserer at loven ikke kan fravikes i vedtektene for den enkelte institusjon med mindre dette er særskilt hjemlet i loven.

Til § 2-1

Paragrafen inneholder nærmere bestemmelser om opprettelse av en institusjon etter loven.

Første ledd bestemmer at det er departementet som treffer vedtak om opprettelse av institusjonen. Departementets vedtak må ha hjemmel i Stortingsvedtak som åpner for å skille ut statlig virksomhet i et eget rettssubjekt og som gir hjemmel til å gjøre et statlig innskudd i institusjonen. Selve stiftelsen gjøres ved at departementet oppretter et stiftelsesdokument som i det minste angir institusjonens vedtekter, styre og revisor. Når det i forbindelse med stiftelsen skal gjøres innskudd i annet enn penger, så som når en igangværende institusjon skal omorganiseres til en institusjon etter loven, skal stiftelsesdokumentet også opplyse hva som skal skytes inn.

Etter annet ledd er institusjonen stiftet når stiftelsesdokumentet er undertegnet. Loven inneholder ikke nærmere regler om registrering i Foretaksregisteret, men det forutsettes at det tas inn bestemmelse om dette i foretaksregisterloven.

§ 2-2

Paragrafen angir minstekravet til institusjonens vedtekter.

§ 2-3

Paragrafen fastsetter at det hører under institusjonsmøtet, det vil si departementet å foreta endringer i vedtektene.

§ 3-1

Paragrafen fastsetter et krav om at institusjonen skal ha et forsvarlig egenkapitalgrunnlag. Dette er for det første et pålegg til staten som eier. Dessuten pålegger det styret et ansvar for at virksomheten tilpasses egenkapitalgrunnlaget.

Til § 3-2

Bestemmelsen pålegger styret en handleplikt hvis institusjonens egenkapital er lavere enn forsvarlig. Bestemmelsen har som hovedformål å hindre at en institusjon kommer ut i et økonomisk uføre, og gir staten som eier mulighet for å sette i verk nødvendige tiltak.

Til § 3-3

Paragrafen inneholder nærmere regler for fremgangsmåten hvis staten etter stiftelsen skal øke sitt innskudd i institusjonen.

Til § 3-4

Institusjonens midler tilhører ikke statskassen, men eies av institusjonen selv. Bestemmelsen inneholder nærmere regler om framgangsmåten hvis staten som eier ønsker å overføre midler fra institusjonen til statskassen. Bestemmelsen ivaretar institusjonens interesse i å opprettholde et forsvarlig kapitalgrunnlag.

Til § 4-1

Paragrafen slår fast at institusjonen skal ha et institusjonsmøte, og at det er gjennom dette at staten som eier utøver myndighet i selskapet. Bestemmelsen innebærer at staten som eier ikke kan utøve myndighet i institusjonen på annen måte enn gjennom institusjonsmøtet.

Første ledd annet punktum presiserer institusjonens uavhengighet i faglige spørsmål. Bestemmelsen avløser gjeldende universitetslov § 2 nr 3.

Til § 4-2

Paragrafen presiserer at styret, rektor og revisor har rett til å være tilstede i institusjonsmøtet og til å uttale seg der om de saker som skal behandles. Rektor og styrets leder har dessuten som utgangspunkt plikt til å være tilstede.

Til § 4-3

Paragrafen fastsetter at det skal avholdes ordinært institusjonsmøte for godkjenning av årsregnskap og årsberetning innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, dvs innen 1.juli.

Til § 4-4

Paragrafen fastsetter at departementet, styret og revisor når som helst kan bestemme at det skal avholdes ekstraordinært institusjonsmøte.

Til § 4-5

Paragrafen inneholder nærmere regler om innkalling til institusjonsmøtet. Det er departementet som forestår innkallingen. For innkalling til ordinært institusjonsmøte gjelder en to ukers innkallingsfrist. For ekstraordinært institusjonsmøte fastsetter loven ikke noen bestemt innkallingsfrist, men det er en forutsetning at de som etter § 4-2 har rett til å være tilstede får rimelig varsel.

Annet ledd presiserer at styremedlemmene, rektor og revisor skal innkalles til institusjonsmøtet.

Tredje ledd presiserer at institusjonsmøtet som hovedregel ikke kan behandle andre saker enn de som er nevnt i innkallingen.

Til § 4-6

Paragrafen inneholder nærmere regler om møteledelse og protokollasjon i institusjonsmøtet. Bestemmelsen pålegger blant annet en plikt til å føre protokoll hvor styremedlem, rektor eller revisor som er uenig i departementets beslutning skal få ført inn sin oppfatning.

Til § 5-1

Paragrafen fastsetter at enhver institusjon skal ha et styre på elleve medlemmer. Nærmere regler om styrets sammensetning er fastsatt i § 5-2. Videre fastsetter paragrafen at det er institusjonsmøtet, det vil si departementet som velger styrets leder og nestleder. Endelig fastsetter paragrafen at rektor ikke kan være medlem av styret. Om rektors møterett i styret, se § 5-7 første ledd tredje punktum.

Til § 5-2

Bestemmelsen inneholder nærmere regler om styrets sammensetning. I samsvar med det som er sagt i kap 13 er det foreslått at institusjonsmøtet, det vil si departementet velger styrets flertall, og at dette ikke kan være personer som er ansatt ved institusjonen.

I første ledd er det dessuten en særskilt hjemmel for departementet til å gi egne forskrifter for valg av styremedlemmer i Samisk Høgskole, jf gjeldende universitetslov § 11 nr 3 annet punktum.

Annet og tredje ledd inneholder regler om de ansattes og studentenes styrerepresentasjon.

Til § 5-3

Paragrafen inneholder nærmere regler om styremedlemmenes funksjonstid som i utgangspunktet er satt til to år.

Til § 5-4

Paragrafen gir det enkelte styremedlem rett til å fratre før tjenestetiden er utløpt såfremt det foreligger et særlig forhold som gjør dette rimelig. Videre gir bestemmelsen institusjonsmøtet, det vil si departementet, rett til å når som helst å fjerne et styremedlem. Det kreves ikke noe nærmere begrunnelse for slikt vedtak.

Til § 5-5

Paragrafen inneholder nærmere regler om styrets myndighet. Utgangspunktet er at styret har det overordnete ansvaret for forvaltningen av institusjonen og dermed det overordnete ansvaret for virksomheten som drives ved institusjonen. Dette innebærer at styret har et overordnet ansvar for så vel den faglige virksomheten som for økonomiske- og administrative spørsmål.

I annet, tredje og fjerde ledd presiseres styrets overordnete ansvar for planlegging, budsjett og organisering av virksomheten. Dessuten pålegges styret et særlig ansvar for å holde seg orientert om institusjonens økonomiske stilling, jf i denne forbindelse § 3-2 og internkontroll.

Til § 5-6

Paragrafen pålegger styret en tilsynsplikt ovenfor rektor og dennes daglige ledelse av institusjonen.

Til § 5-7

Bestemmelsen gjelder innkalling til styremøter.

Til § 5-8

Bestemmelsen gjelder saksbehandlingen i styret.

Til § 5-9

Bestemmelsen fastslår at hver institusjon som omfattes av loven skal ha en rektor. Rektor tilsettes av styret, men tilsettingen skal godkjennes av det faglige kollegiet. Se nærmere kap 13.

Det fremgår videre av bestemmelsen at rektor tilsettes på åremål med en tjenestetid på tre år. Åremålsperioden kan fornyes en gang.

Til § 5-10

Paragrafen regulerer rektors myndighet i institusjonen, og fastsetter at rektor leder institusjonens virksomhet med forbehold for de spørsmål som hører under styret, jf annet ledd. Det følger videre av paragrafen at rektor er underordnet styret som kan gi rektor instrukser og pålegg.

Til § 5-11

Paragrafen gjelder institusjonens representasjon utad, og innebærer at det er styret som har den generelle kompetansen til å representere institusjonen utad, herunder binde institusjonen overfor tredjemann ved avtaleinngåelse. Bestemmelsen gir rektor en selvstendig rett til å representere institusjonen utad innenfor rektors myndighetsområde etter § 5-10. Dessuten kan rektor ved særlig fullmakt etter annet ledd gis den alminnelige retten til å representere institusjonen.

Til § 5-12

Bestemmelsen gjelder overskridelse av representasjonsretten etter § 5-11, og inneholder nærmere vilkår for at institusjonen i slike tilfeller kan si seg ubundet.

Til § 6-1

Bestemmelsen fastsetter i samsvar med det som er sagt i kap 13 at institusjonen skal ha et faglig kollegium. Bestemmelsen inneholder nærmere regler om sammensetningen av dette organet. Det fremgår av bestemmelsen at flertallet skal være representanter for de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Rektor og avdelingslederne (dekanene) er medlemmer av det faglige kollegiet i kraft av sin stilling. Dessuten fremgår det av bestemmelsen at det teknisk- og administrative personalet samt studentene skal være representert i det faglige kollegium.

Til § 6-2

Bestemmelsen fastsetter at det faglige kollegium i samsvar med det som er sagt i kap 12 skal behandle saker av faglig karakter. Institusjonsmøtet kan for den enkelte institusjon gi nærmere regler om det faglige kollegiums oppgaver.

Til § 6-3

Bestemmelsen inneholder nærmere regler om saksbehandlingen i det faglige kollegium.

Til § 7-1

Bestemmelsen fastsetter at før styret treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for institusjonens formål eller som i vesentlig grad vil endre institusjonens karakter, skal saken skriftlig forelegges departementet. Bestemmelsen innebærer ikke at ansvaret for slike saker blir veltet over på departementet. Dette vil bare være tilfelle dersom departementet ønsker å gjøre endringer i styrets forslag, og følger dette opp med et institusjonsmøte hvor styret gis nærmere instrukser om vedtakets innhold eller i etterhånd omgjør styrets vedtak. Etter annet punktum kan det i vedtektene presiseres hvilke sakstyper som skal forelegges departementet før styret treffer vedtak i saken.

Til § 7-2

Paragrafen fastsetter at styret ikke kan inngå avtale om lån uten at avtalen er godkjent av institusjonsmøtet, dvs departementet eller institusjonsmøtet har gitt styret fullmakt til låneopptaket. Bestemmelsen må ses i sammenheng med statens ansvar for institusjonens forpliktelser etter § 8-6 annet ledd.

Til § 7-3

Bestemmelsen fastsetter at vedtak om å avhende eller pantsette institusjonens faste eiendommer eller andre eiendeler av vesentlig betydning for institusjonen eller av staten må godkjennes av institusjonsmøtet, dvs departementet. Tilsvarende gjelder vedtak om investeringer av vesentlig betydning.

Til § 7-4

Paragrafen gir institusjonen hjemmel til å opprette eller delta i andre selskaper eller samarbeidstiltak. Forutsetningen er at selskapet eller samarbeidstiltaket driver virksomhet som omfattes av institusjonens formål eller støtter opp under dette. Bestemmelsen gir styret grunnlag for å organisere randsonevirksomhet i egne selskaper. Bestemmelsen avløser gjeldende universitetslov § 17. I bestemmelsen er det presisert at institusjonens ordinære undervisnings- og forskningsoppgaver ikke kan overføres til annet selskap eller samarbeidstiltak.

Til § 7-5

Bestemmelsen fastsetter at det ikke kan tas utlegg eller arrest i institusjonens eiendeler.

Til § 8-1

Bestemmelsen legger det til departementet å treffe vedtak om oppløsning av institusjonen. Departementets vedtak vil vanligvis måtte ha grunnlag i et stortingsvedtak .

Til §§ 8-2 og 8-3

Paragrafene gjelder oppløsning av en institusjon som er i økonomisk krise. Initiativ til oppløsning i slike tilfeller kan komme fra styret eller fra en fordringshaver. Bestemmelsene fastsetter en prosedyre som gir departementet valget mellom å vedta en plan for refinansiering av institusjonen og som vil sikre fortsatt drift eller oppløse institusjonen. Ved oppløsning vil staten måtte skyte inn de midler i institusjonen som er nødvendig for å sikre fordringshaverne full dekning, jf § 8-6 annet ledd.

Til § 8-4

Bestemmelsen inneholder nærmere regler om valg av avviklingsstyre, avviklingsmåte m.v.

Til § 8-5

Bestemmelsen inneholder regler om melding til Foretaksregisteret om oppløsning av institusjonen og kreditorvarsel.

Til § 8-6

Paragrafen pålegger avviklingsstyret en plikt til å sørge for at fordringshaverne får dekning i forbindelse med oppløsningen. I den utstrekning ikke institusjonen selv har midler til å dekke fordringshaverne, plikter staten å skyte inn de midler i institusjonen som er nødvendig for å dekke fordringshaverne. Bestemmelsen svarer til statens ansvar etter statsforetaksloven § 51 annet ledd. Se også de innledende merknadene.

Til § 8-7

Paragrafen gjelder sluttbehandlingen av oppløsningen.

Til § 8-8

Paragrafen pålegger staten et ansvar overfor fordringshavere som ikke har fått dekning i forbindelse med oppløsningen av institusjonen etter § 8-6. Slike krav mot staten foreldes som hovedregel senest tre år etter at institusjonen blir meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret. Bestemmelsen svarer til statsforetaksloven § 53.

Til § 9-1

Bestemmelsen gjelder sammenslutning av institusjoner som er organisert etter loven.

Til § 9-2

Bestemmelsen inneholder nærmere regler om omorganisering av statlige universitet eller høyskoler som er organisert som forvaltningsorganer til institusjon etter loven. Bestemmelsen svarer til statsforetaksloven § 55, og inneholder på tilsvarende måte som denne bestemmelsen en videreføring av tjenestemannslovens regler om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn for tidligere statstjenestemenn som var omfattet av disse reglene før omorganiseringen. Se også de innledende merknadene.

Til § 10-1

Bestemmelsen inneholder regler om Riksrevisjonens kontroll. Bestemmelsen svarer til statsforetaksloven § 45.

Til §§ 11-1, 11-2 og 11-3

Paragrafene inneholder regler om erstatnings- og straffeansvar for institusjonens styremedlemmer og rektor. Bestemmelsen svarer til statsforetaksloven §§ 56, 57 og 58.

2.3 Organisering av statlige universiteter og høgskoler som forvaltningsorganer

Innledning

Et mindretall i utvalget foreslår at statlige universiteter og høgskoler også i fremtiden organiseres som forvaltningsorganer, men med mer omfattende myndighet og uavhengighet enn institusjonene har etter gjeldende ordning. Det nærmere innholdet av mindretallets forslag går fram av kap 11. Lovteknisk vil mindretallets forslag kunne gjennomføres ved endringer i gjeldende universitetslov. Nedenfor er det skissert på hvilke punkter det særlig kan være aktuelt med lovendring for å gjennomføre mindretallets forslag. Det mindretallet som går inn for å videreføre universitetene og høgskolene som forvaltningsorganer med utvidede fullmakter mener at hovedtrekkene i den modellen for intern ledelse og styring av institusjonene som utvalget har redegjort for i kap 12 også kan innarbeides i en forvaltningsorganmodell etter mindretallets forslag. Likevel mener mindretallet at det er ønskelig med en ny styringsordning som åpner for at departementet oppnevner et flertall av styrenes representanter, men foreslår at det her kan gis rom for at institusjonene velger egne løsninger etter godkjenning fra departementet. I lovskissen er det også antydet hvordan dette kan tenkes gjort innenfor rammen av den nåværende universitetsloven.

Skisse til endringer i enkelte bestemmelser i universitetsloven

§ 3

Bestemmelsen endres slik at styret, rektor og det faglige kollegium utgjør institusjonens styringsorganer.

§ 4

§ 4 nr 1 endres slik at styret gis generell myndighet til å treffe beslutninger i institusjonens saker. Det presiseres , evenentuelt i motivene at styrets myndighet bl a omfatter utvikling og oppretting av egne utdanningstilbud, utforming av studie-, evaluerings- og eksamensordninger, intern organisering og fastsetting av tilsettings- og personalreglement ut fra institusjonens egme behov.

Det lovfestes at styret ikke kan gis pålegg i spørsmål som gjelder innhold, utvikling, organisering av undervisning og forskning og andre saker av faglig karakter. Dette vil gi institusjonen uavhengighet i forhold til departementet i slike saker. Bestemmelsen vil presisere den uavhengigheten som mindretallet mener gjelder allerede etter gjeldende lov, og vil dessuten innebære en utvidelse av institusjonenes uavhengighet i faglige spørsmål i forhold til det sok gjelder i dag. Andre bestemmelser i loven som gir Kongen og departementet myndighet i faglige spørsmål må tilpasses den forslåtte lovendringen. Dette gjelder bl. a. §§ 44 til 47. Det bør dessuten vurderes om gjeldende lov § 2 nr. 3 kan oppheves som overflødig etter lovendringen.

I motivene til bestemmelsen bør det bl. a. peke på at styret også vil ha avtalekompetanse innenfor sitt myndighetsområde, herunder myndighet til å pådra staten avtalemessige forpliktelser innenfor de budsjettmessige rammer institusjonen er gitt. Bestemmelsen forutsetter også å gi styret myndighet til å etablere selskaper eller gå inn i samarbeidstiltak som driver randsonevirksomhet.

Bestemmelsen om styrets myndighet kan eventuelt utbygges med slike presiseringer av styrets ansvar på spesielle områder som fremgår av §§ 5-5 og 5-6 i utvalgsflertallets skisse til lov om statens universiteter og høgskoler.

§ 6

Bestemmelsene gjelder styrets sammensetning og foreslås byttet ut med en ny bestemmelse om styrets sammensetning som i det alt vesentlige kan utformes etter mønster av §§ 5-2 og 5-3 i utvalgsflertallets skisse til lov om statens universiteter og høgskoler. Det kan også vurderes å ta inn i loven saksbehandlingsregler m.v. som fastsatt i §§ 5-7 og 5-8 i utvalgsflertallets lovskisse.

§§ 7 og 8

Det foreslås at gjeldende regler om universitets- eller høgskolrådets oppgaver og sammensetninger byttes ut med regler om det faglige kollegiet. Reglene vil i det alt vesentlige kunne utarbeides etter mønster av §§ 6-1, 6-2 og 6-3 i utvalgsflertallets lovskisse.

§§ 9 og 10

Bestemmelsene i gjeldende lov gjelder rektor og prorektor. Disse bestemmelsene byttes ut med nye regler som i det vesentlige utarbeides etter mønster av §§ 5-9 og 5-10 i utvalgsflertallets lovskisse.

Budsjettmessige tiltak

Ved siden av lovtiltak, forutsetter mindretallets forslag budsjettmessige tiltak som vil gi institusjonene større budsjettmessig frihet. Dette innebærer bl.a. nettobudsjettering og adgang til fondsoppbygning slik at institusjonene ikke må tilbakeføre merinntekter som for eksempel utbytte fra randsonevirksomhet til statskassen, men beholde midlene i institusjonen.

2.4 Skisse til lov om høgre utdanningsvirksomhet

Kap 1 Formål og anvendelse

§ 1-1 Anvendelse

(1) Denne lov gjelder for institusjoner som mottar statlige tilskudd for å gi utdanning etter denne lov, eller som tildeler eksamener og grader gitt med medhold i denne lov.

§ 1-2 Formål

Kap 2 Definisjoner

§ 2-1 Offentlig godkjente grunnutdanninger

(1) Med offentlig godkjente grunnutdanninger menes i denne lov lavere grad og høyere grads utdanning inkludert doktorgradsutdanning, som inngår i de grader, yrkesutdanninger eller utdanningsprogram etter § 5-1.

Kap 3 Vilkår for tilskudd og tildelingsrett

§ 3-1 Vilkår for statlige tilskudd

(1) For å få tildelt statlige tilskudd til offentlig godkjent grunnutdanning, må institusjonen og utdanningen være godkjent etter § 3-3 og § 3-4.

§ 3-2 Vilkår for å tilby offentlig godkjente grunnutdanninger

(1) For å kunne tilby offentlig godkjente grunnutdanninger, må institusjonen være godkjent etter § 3-3 og § 3-4.

§ 3-3 Faglige vilkår

(1) For å bli godkjent etter denne lov må:

a.) institusjonen være godkjent, av Senter for evaluering og akkreditering, som samlet kvalifisert høgre utdanningsinstitusjon, og

b.) institusjonen være godkjent av Senter for evaluering og akkreditering, som kvalifisert til å tilby utdanning innen det respektive fagområde og på det respektive faglige nivå (lavere grad, høyere grad eller doktorgrad), og

c.) det respektive utdanningstilbudet være godkjent av Senter for evaluering og akkreditering, som tilfredsstillende i henhold de generelle krav til bredde og dybde fastsatt for den enkelte grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram , og

d.) et respektive utdanningstilbudet være godkjent av Senter for evaluering og akkreditering, som innordnet i grader, yrkesutdanninger eller utdanningsprogrammet gitt etter § 5-1, samt samordnet med andre institusjoner etter denne lov slik at studenten kan få godskrevet utdanningen etter § 6-1.

§ 3-4 Klageordninger og rettigheter

(1) For å bli godkjent etter denne lov, må institusjonen legge forholdene til rette for studentråd etter § 9-1, samt ha forsvarlige ordninger for behandling av forvaltningsrettslige klager. Departementet er godkjenningsinstans.

§ 3-5 Iverksetting av utdanningstilbud

(1) En institusjon som er godkjent etter § 3-3 nr. 1, og som har ordninger etter § 3-4 , kan iverksette utdanningstilbud før godkjenning etter § 3-3 nr. 2 til 4 foreligger. Om ikke godkjenning foreligger innen rimelig tid etter tilbudets iverksettelse, må institusjonen innstille tilbudet.

Kap 4 Opptak av studenter

§ 4-1 Offentlig godkjent grunnutdanning

(1) Det generelle grunnlag for opptak som student til offentlig godkjent grunnutdanning, er fullført og bestått norsk videregående opplæring (generell studiekompetanse). Grunnlag for opptak på like vilkår er også tilsvarende internasjonal utdanning eller annen erfaring og kompetanse som gir et likeverdig grunnlag.

(2) Styret kan lempe for kravet om generell studiekompetanse på særskilte studier eller fag.

(3) Styret kan fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør det nødvendig.

(4) Den som er tatt opp som student ved en institusjon etter denne lov har adgang til studier ved de øvrige, såfremt søkeren har bestått eksamen av minst en årsenhet ved en annen institusjon etter denne lov. For opptak etter tredje ledd, kan styret fortsatt kreve spesielle opptakskrav.

(5) Ved vedtak som gjelder opptak av studenter, gjelder reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Departementet er klageinstans.

§ 4-2 Organisering av opptaket. Falskt vitnemål.

(1) Departementet kan gi bestemmelser om nasjonal samordning av opptak til offentlig godkjente grunnutdanninger.

(2) Dersom en institusjon oppdager at en søker har levert falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, kan andre institusjoner under denne lov informeres. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv.

Kap 5 Grader, titler og studieplaner

§ 5-1 Grader og Titler

(1) Kongen bestemmer hvilke grader, yrkesutdanninger eller andre utdanningsprogram som etter denne lov kan tildeles, den tid det enkelte studium normalt skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel den enkelte grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram gir enerett til.

(2) Senteret for evaluering og akkreditering kan fastsette generelle krav til bredde og fordypning innenfor de grader, yrkesutdanninger eller andre utdanningsprogram etter første ledd.

(3) Kongen tildeler institusjonen betegnelsen universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole. Departementet kan ikke beslutte å tildele en institusjonsbetegnelse til en institusjon som av senteret for evaluering og akkreditering ikke er vurdert som kvalifisert til å inneha den respektive betegnelse.

§ 5-2 Forbud mot bruk av titler og grader

(1) Kongen kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av som uriktig gir inntrykk av å være av samme karakter som titler etter § 5-1, eller som på en misvisende måte er egnet til å forveksles med disse.

(2) Den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker en alene eller som del av en annen tittel, uten å ha rett til dette, straffes med bøter.

Kap 6 Overføring mellom institusjonene

§ 6-1 Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon under denne lov, fritak fra eksamen eller prøve

(Pålegg om å godskrive annen utdanning fra andre institusjoner, nasjonale og internasjonale).

Kap 7 Eksamen og sensur

§ 7-1 Eksamen og sensur

(1) Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium.

(2) Det skal være minst to sensorer ved bedømmelsen av den enkelte kandidat, hvorav minst én ekstern.

(3) Styret selv kan gjøre unntak fra bestemmelsen i annet ledd annet punktum om utdanningsprogrammet av faglige hensyn fremtrer som særlig bedre egnet ved alternative evalueringsformer eller ved vurdering av praksisopplæring eller lignende. Styret selv kan også gjøre unntak i forbindelse med avviklingen av den enkelte eksamen hvis det ikke er mulig å skaffe kvalifisert ekstern sensor.

(4) For vedtak om eksamen og sensur, gjelder reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker med de særskilte regler som følger av loven her. Departementet er klageinstans.

§ 7-2 Annullering av eksamen eller prøve

(Særregler for institusjonens annullering av studentens eksamen, eller prøve)

§ 7-3 Klage over formelle feil ved eksamen

(Særskilte klageordninger ved klage over saksbehandlings feil ved eksamen)

§ 7-4 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting

(Særskilte regler for klageordninger ved klage over karakterfastsettingen)

Kap 8 Bortvisning og utestengning

§ 8-1 Bortvisning. Utestenging

(Særskilte regler for vedtak om bortvisning/utestengning - domstolsprøving)

§ 8-2 Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold

(Hjemmel til bortvisning under visse vilkår grunnet straffbare forhold)

§ 8-3 Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging

Kap 9 Studentråd

§ 9-1 Studentråd

(1) Studentene ved institusjonen kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre og råd. Tilsvarende kan studentene ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne. Studentene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå.

(2) Institusjonene skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

Kap 10 Senter for evaluering og akkreditering

§ 10-1 Formål

(1) Senter for evaluering og akkreditering skal føre tilsyn med institusjoner etter § 1-1. Senteret skal godkjenne institusjoner og utdanningstilbud som kvalifiserte til å motta statlige tilskudd eller som kvalifiserte til å tildele grader og eksamener etter denne lov.

§ 10-2 Senterets styre

(1) Senteret ledes av et styre med fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av Kongen. Kongen utpeker styrets leder og nestleder. Styrets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for en periode av fire år. Kongen kan fastsette instruks for styret.

(2) Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer styret ved behandling av administrative saker. Valgordningen avtales i forhandlinger med de ansatte, og fastsettes i mangel av slik avtale av departementet.

(3) Senterets styremedlemmer og tjenestemenn må ikke være ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i noen institusjon som er under tilsyn.

§ 10-3 Senterets daglige ledelse

(1) Direktøren for senteret ansettes av styret for en periode på fem år.

(2) Senteret kan engasjere nasjonale og internasjonale faglig ekspertise og personer med annen sakkyndighet til å utføre oppdrag innenfor senterets arbeidsområde.

(3) Senteret kan oppnevne utvalg til å foreta selvstendige granskinger innenfor senterets arbeidsområde.

§ 10-4 Senterets oppgaver

(1) Senteret skal:

a.) foreta evalueringer av utdanninger og høgre utdanningsinstitusjoner i Norge samt bistå institusjonene i sitt kvalitetsarbeid, og

b.) se til at vilkårene for å tilby utdanning etter § 3-3, er oppfylt, og

c.) fastsette generelle krav til bredde og fordypning i den enkelte grad etter § 5-1, og

d.) fastsette nærmere bestemmelser for godskrivning og overførbarhet av utdanninger, nasjonale og internasjonale, etter § 6-1, og

e.) vurdere om institusjonen oppfyller de krav som den relevante institusjonsbetegnelse fører med seg: Universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole. Tilsynet gir innstilling til departementet i slike saker. Departementet kan ikke beslutte å tildele en institusjonsbetegnelse til en institusjon som av senteret ikke er vurdert som kvalifisert til å inneha den respektive betegnelse.

(2) Senteret skal forberede alle saker som kommer innunder dets virksomhet når avgjørelsen er tillagt Kongen eller departementet.

(3) Senteret gir hvert år en melding om sin virksomhet til vedkommende departement.

§ 10-5 Senterets myndighet

(1) Om senteret finner at en institusjon driver virksomhet som ikke blir funnet godkjent etter § 3-3, kan senteret gi pålegg om å stanse virksomheten.

(2) Senteret kan i forskrift fastsette generelle krav til bredde og fordypning i den enkelte grad etter § 5-1.

(3) Senteret kan fastsette nærmere bestemmelser for godskrivning og overførbarhet av utdanninger, nasjonale og internasjonale, etter § 6-1.

(4) Senteret kan granske de rapporter og andre oppgaver fra institusjonen og skal ellers gjøre de undersøkelser om deres faglige stilling og faglige virksomhet som tilsynet finner nødvendig. Institusjonene plikter når som helst å la senteret få gå gjennom institusjonens protokoller, registre, bøker dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve. Institusjoner og tillits- og tjenestemenn i institusjoner etter § 1-1, har samme opplysningsplikt overfor et utvalg etter § 10-3, som de har overfor senteret.

(5) Hvis opplysningsplikten som er pålagt institusjonene etter annet ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillits- og tjenestemenn i institusjonen. Institusjonen skal i slike tilfeller som hovedregel varsles.

§ 10-6 Klage over senterets vedtak

(Særskilte klagenemd og klageordninger for tilsynets vedtak)

2.5 Merknader til skisse til lov om høgre utdanningsvirksomhet

Innledning

I kap 15 er det redegjort for utvalgets forslag til lovstruktur for høgre utdanning. Der foreslås det at det etableres en felles lov som regulerer utdanningsvirksomheten ved de statlige og de private institusjonene. Loven skal omhandle den faglige reguleringen av utdanningstilbud som mottar statlige tilskudd eller som er en del av den felles nasjonale gradsstrukturen. Skissen til lov vil således erstatte reguleringen av den faglige virksomhet i både Lov om universiteter og høgskoler samt at den vil erstatte hele privathøgskoleloven.

Lovstrukturen innebærer at offentlige og private institusjoner blir underlagt samme vilkår når det gjelder reguleringen av den faglige virksomhet. Kravene til godkjenning, opptak, reguleringen av grader og titler, eksamener samt ulike forvaltningsrettslige klageordninger vil således bli identiske for alle institusjoner som mottar statlige tilskudd eller som tildeler offentlig godkjente grunnutdanninger.

Skissen er basert på flertallets forslag. Skissen reflekterer den samlede lovreguleringen av en rekke forslag fra flere ulike kapitler. Særlig relevante for bakgrunnen er kapittel 7, om kvalitet og effektivitet i læringsmiljøet, kapittel 9 om gradsstruktur og kapittel 15 om evaluering og akkreditering i høgre utdanning.

Til § 1-1

Bestemmelsen angir lovens materielle virkeområde. Det er to ulike vilkår som hver for seg vil føre til lovens anvendelse. For det første vil loven gjelde for institusjoner som mottar statlige tilskudd til utdanning etter denne lov. For det andre vil loven gjelde for de institusjoner og utdanningstilbud som er en del av det offentlige gradssystemet som etablert i denne lov.

Til § 2-1

I reguleringen av den faglige virksomheten, kan være hensiktsmessig å skille mellom det tradisjonelle utdanningstilbudet institusjonene gir, og andre utdanningstilbud som kan tenkes utvikles. Her tenkes særlig på kortvarig kursvirksomhet eller lignende. Lovens system blir her at den offentlig godkjente grunnutdanningen blir stilt overfor kvalitetskrav. Videre vil det være krav til at grunnutdanningen skal innpasses i gradssystemet samt kunne overføres til andre institusjoner. I utviklingen av andre typer studietilbud er det større behov for fleksibilitet, markedstilpassing og hurtighet i beslutningene. Til forståelsen av hva som er offentlig godkjent grunnutdanning ses hen til institusjonens tradisjonelle utdanningsvirksomhet og om den gir uttelling i det nasjonale gradssystemet. Det typiske vil være de fag hvor den alt overveiende del av studentene er førstegangsstuderende, som på de tidligere cand.mag, hovedfag eller profesjonsstudiene.

Til § 3-1

Bestemmelsen fastsetter at kvalitativ godkjenning, samt godkjenning av klageordninger etter § 3-4, er absolutte vilkår for å motta statlige tilskudd. Dette betyr at departementet ikke kan finansiere offentlig godkjent grunnutdanning som mangler slik godkjenning. Regelen gir imidlertid ingen plikt for departementet til å finansiere godkjente institusjoner. Begrunnelsen for bestemmelsen er utvalgets hovedfokus på kvalitet. Utvalget ønsker en garanti for at de utdanningstilbud som finansieres, er av forsvarlig kvalitet. Særlig tas det sikte på å kvalitetssikrere nye utdanningstilbud. Den kvalitative vurderingen skal ikke kunne overprøves av politiske vurderinger. Et uavhengig kvalitetssikringsorgan vil være en godt egnet mekanisme for dette. For å ivareta hensynet til fleksibilitet og hurtighet er det likevel gitt rom for visse unntak. Regelen i § 3-5 gir institusjonen mulighet til å iverksette sitt utdanningstilbud i påvente av godkjenning. Bestemmelsen er nærmere drøftet i kap 15.5.

Til § 3-2

Bestemmelsen krever en godkjenning av faglige og organisatoriske forhold, for at institusjonene skal kunne tildele utdanninger som er en del av det offentlige grunnutdanningssystemet. Bestemmelsen vil omfavne de utdanningstilbud som ikke mottar statlige tilskudd, men som samtidig er en offentlig godkjent grunnutdanning. Det vil si utdanningstilbud som er helt eller delvis en del av det nasjonale gradssystemet som blir etablert av departementet. Slike utdanningstilbud kan være aktuelle innenfor institusjoner som mottar statlige tilskudd, men som velger å finansiere programmet uavhengig av statsstøtte. Videre vil dette kunne være aktuelt for andre institusjoner som ønsker å sikre sine utdanningstilbud den fordel å være en integrert del av det offentlige gradssystemet. Bestemmelsen fastsetter den kvalitative godkjenningen, samt godkjenning av klageordninger etter § 3-4 som absolutte vilkår for å kunne tildele offentlig godkjente grunnutdanninger.

Bestemmelsen er nærmere drøftet i kap 15.5.

Til § 3-3

Bestemmelsen fastsetter ulike vilkår som alle må være oppfylt for at institusjonen skal kunne bli godkjent. Bestemmelsen omhandler den faglige godkjenningen, og det er senteret for evaluering og akkreditering som vil stå for godkjenningen. For det første må institusjonen som helhet være funnet samlet kvalifisert. For det andre må institusjonen være funnet kvalifisert innenfor det respektive fagområde og på det aktuelle nivå. Når det gjelder vilkåret om godkjennelse innenfor et fagområde, vil det være vanskelig å i loven avgrense dette presist. Begrepet fagområde har, innenfor de ulike vitenskaper og tradisjoner ulik betydning. Den nærmere fastsettelsen av dette, vil måtte utmeisles gjennom senterets praksis. Det bør imidlertid legges vekt på utvalgets generelle mål om en stor grad av faglig selvstendighet for institusjonene. Når det gjelder de ulike faglige nivå, siktes det er til lavere grad, høyere grad, eller doktorgradsutdanning. En institusjon som er godkjent innenfor et fagområde, lavere grad, kan således ikke uten godkjenning iverksette høyere grads utdanningstilbud innenfor dette fagområdet. For det tredje er et vilkår om at det spesifikke tilbudet må tilfredstille de generelle krav til bredde og dybde som fastsatt av senter for evaluering og akkreditering. For det fjerde er det et krav om at utdanningstilbudet må inngå i den nasjonale gradsstrukturen samt kunne overføres til andre institusjoner under denne lov.

Med denne bestemmelsen dannes utgangs punktet for en fleksibel og overordnet styring med utdanningsvirksomheten ved institusjonene. Systemet er at institusjonen må tilpasse seg de overgripende systemer, krav til akkreditering, krav til innpass i gradssystem og krav overførbarhet til andre institusjoner. Er disse vilkår oppfylt kan institusjonen på eget initiativ iverksette utdanningstilbudet. Senter for evaluering og akkreditering skal føre tilsyn med at disse vilkår er oppfylt. På denne måten skapes et system hvor initiativ og fleksibilitet er sentralt, samtidig som de overordnede nasjonale målsetninger om kvalitet og mobilitet blir ivaretatt.

Til § 3-4

Bestemmelsen setter som tilleggskrav for godkjenning, at institusjonen har lagt til rette for studentråd, samt at den har etablert forsvarlige systemer for håndtering av de forvaltningsrettslige klagene. Departementet er her avgjørelsesmyndighet, da regelen omhandler forvaltningsrettslige spørsmål som utvalget ikke har ønsket å tillegge senteret for evaluering og akkreditering.

Til § 3-5

Bestemmelsen åpner for at godkjente institusjoner kan iverksette nye tilbud, før det nye tilbudet er godkjent. Om ikke godkjennelse foreligger innen rimelig tid, vil institusjonen måtte innstille tilbudet. Om manglende godkjennelse skyldes kapasitetsproblemer hos senter for evaluering og akkreditering, bør fristen kunne lempes noe. Unntaksbestemmelsen er begrunnet med at det vil være ønskelig å stimulere til utvikling og kvalitet. Et krav om ubetinget forhåndsgodkjenning vil kunne virke hindrende på institusjonens utvikling da slike prosesser vil kunne ta lang tid. Unntaksbestemmelsen må imidlertid ikke oppfattes som om det er ønskelig med en fagportefølje hos institusjonene som mangler godkjenning. Kravet om godkjenning er absolutt.

Til § 4-1

Utvalget har i sin utredning NOU 1999:17, om vurdering av realkompetanse, diskutert opptaksregler. Utvalget mener der at det vil være behov for en regulering av opptaket i tråd med denne bestemmelsen. Videre må bestemmelsen ses i forhold til utvalgets generelle profil om overføring av myndighet til institusjonene.

Bestemmelsen setter som hovedregel for opptak, at søkeren må ha generell studiekompetanse. I tillegg vil internasjonal utdanning eller annen erfaring og kompetanse kunne danne grunnlag for opptak. Utgangspunktet for vurdering av annen kompetanse (realkompetanse), vil være at kompetansen må være tilsvarende generell studiekompetanse. Det er institusjonen selv som i slike tilfeller vil vurdere søkerens kompetanse. Opptak til høyere-gradsstudier vil forutsette å bygge på en lavere grads utdanning. Slike opptaksregler vil imidlertid institusjonen selv fastsette.

Institusjonen kan både lempe for kravet om generell studiekompetanse på særskilte studier eller fag. Her siktes det til studier hvor det er annen kompetanse og ferdigheter som anses som viktigere enn generell studiekompetanse. Tilsvarende vil institusjonen kunne fastsette særskilte opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør det nødvendig. Eksempelvis vil kunststudier kunne kreve særskilte ferdigheter for opptak på samme måte som for krav om realfags-bakgrunn som forutsetning for opptak til medisinstudiet. Regelen åpner ikke for at hoveddelen av institusjonens fagportefølje kan fravike den generelle opptaksregelen. Unntaket må være begrunnet i at hensynet til studiets gjennomføring gjør det nødvendig å kreve særskilt kompetanse for opptak.

Bestemmelsen om at en student som er tatt opp ved en institusjon, og har avlagt en eksamen der tilsvarende en årsenhet, også har adgang til studier ved de øvrige, bygger på utvalgets forslag og vurderinger i NOU 1999:17. Bestemmelsen vil omfatte alle studenter uavhengig av opptaksgrunnlag. Bestemmelsen innebærer imidlertid ikke at slike studenter vil kunne unntas fra eventuelle køordninger ved opptak til andre utdanninger. Bestemmelsen definerer slike studenter som kvalifiserte for opptak og de må således søke på like vilkår med andre utdanningssøkende. Om det aktuelle studiet har særskilte opptakskrav, vil disse gjelde tilsvarende. I slike tilfeller må det utvises noe fleksibilitet.

Videre anses beslutningene om opptak å være beslutninger med karakter av enkeltvedtak. Forvaltningslovens bestemmelser bør således gjelde i slike tilfeller.

Til § 4-2

Bestemmelsen gir for det første departementet hjemmel til å organisere et felles opptakssystem slik som Samordnet opptak. Et slikt system vil kunne være hensiktsmessig for å gjøre søknadsprosessen for den enkelte søker, enklere og mer oversiktlig. Det vil likevel innenfor et slikt system, være institusjonen selv som foretar vurderingen av den enkelte søkers kompetanse. For det andre gis institusjonene hjemmel til å informere andre institusjoner under denne lov, om den oppdager at en utdanningssøkende har levert falsk dokumentasjon.

Til § 5-1

Bestemmelsen tildeler departementet hjemmel til å fastsette hvilke grader, yrkesutdanninger eller andre utdanningsprogram som kan tildeles en institusjon. Departementet fastsetter navn og tid for disse. Bestemmelsen gir imidlertid ikke hjemmel for å definere innholdet i de ulike gradene. Heller ikke gir bestemmelsen hjemmel for å tildele institusjoner bestemte fagporteføljer. I andre ledd er det faglige tilsynsorganet gitt hjemmel til å fastsette generelle krav til bredde og dybde i den enkelte grad, yrkesutdanning eller andre utdanningsprogram. Bestemmelsen vil i sin helhet erstatte den tidligere reguleringen av faginnhold gjennom forskrifter, nasjonale rammeplaner og rundskriv. De generelle kravene til bredde og dybde vil tilfredsstille kravene til nasjonal samordning, samtidig som institusjonene og fagmiljøene selv gis stor grad av mulighet til å utvikle sine fagtilbud. Bestemmelsens bakgrunn er drøftet i kapittel 7.5 om kvalitet og effektivitet i læringsmiljøet.

Til § 6-1

Bestemmelsen setter generelle rammer for hvorledes ulike utdanninger, nasjonale og internasjonale skal godskrives studenten og kunne innordne i studentens samlede grad. Senteret for evaluering og akkreditering er gitt hjemmel til å presisere slike regler. Utvalget foreslår i denne lovskissen, bestemmelsen på generelt grunnlag og presiserer den ikke ytterligere.

Til § 7-1

Bestemmelsen inneholder et krav til at sensuren av eksamen skal foretas av to sensorer hvorav en ekstern. Regelen vil ha gyldighet for de tradisjonelle eksamensformene, da det er unntaksmuligheter om utdanningen anses som særlig bedre egnet ved alternative evalueringsformer. Videre fastsetter bestemmelsen, at for vedtak om eksamen og sensur gjelder forvaltningslovens bestemmelser, med de særregler som følger av loven her. Bestemmelsen vil omfatte både vedtak knyttet til prosedyrer og avholdelse av eksamen, samt til det konkrete sensur vedtaket.

Til § 7-2 til §§ 8-3

For disse reglene ønsker ikke utvalget å endre rettstilstanden fra den tidligere lovgivningen. Bestemmelsene foreslås således videreført. Bestemmelsene er ikke presisert ytterligere i denne lovskissen.

Til § 9-1

Bestemmelsen gir studentene en rett til å organisere et studentråd, samt institusjonen en plikt til å legge til rette for dette. Studentenes rett til studentråd omfatter alle nivå i institusjonen. Studentene kan således organisere seg både på institusjonsnivå og avdelings- og grunnenhetsnivå. Institusjonens plikt til å legge til rette for slik virksomhet innebærer for det første en plikt til å involvere studentrådene i beslutningsprosessene eller lignende. For det andre innebærere det en plikt til å stille til rådighet infrastruktur som egnede kontorlokaler, telefon, nettverk og maskiner. Bestemmelsen må også innebære en plikt til å sikre organisasjonen driftstilskudd, om dette skulle anses som nødvendig for driften. Ved de største institusjonene vil det ikke være uvanlig med fulltids tillitsvalgte. I slike tilfeller vil institusjonen gi disse en rimelig økonomisk kompensasjon. Utvalget har drøftet betydningen av studentorganiseringen i kapittel 12, om ledelse og styring i institusjonene.

Til § 10-1

Senteret for evaluering og akkreditering vil ha som hovedoppgave å evaluere institusjoner og utdanningstilbud med sikte på godkjenning. Godkjenning fra senteret er et nødvendig vilkår for å motta statlige tilskudd.

Til § 10-2

Bestemmelsen regulerer sentrale organer. Senteret er forutsatt å ha en uavhengig stilling overfor departementet og har således et eget styre oppnevnt av Kongen. De ansatte i senteret har krav på styrerepresentasjon under behandlingen av visse saker. Senterets uavhengige stilling er også reflektert i at det ikke er anledning for styrets medlemmer eller senterets tjenestemenn, å inneha lønnet arbeid ved en institusjon. Utover dette stilles det ikke særskilte krav til styrets medlemmer.

Til § 10-3

Bestemmelsen regulerer forhold omkring senterets sentrale ledelse. Direktøren ansettes av styret på åremål. Videre er det anledning for senteret å engasjere nasjonal og internasjonal ekspertise til å forestå selve evalueringen. Slik engasjert ekspertise vil inneha de samme fullmakter som senteret er tillagt. Senteret kan i tillegg på eget initiativ oppnevne utvalg til å foreta en selvstendige granskinger innenfor senterets arbeidsområde. Slike utvalg vil også ha tildelt de samme fullmakter og den samme myndighet som senteret.

Til § 10-4

Senterets oppgaver er utførlig beskrevet i utvalgets kapittel 15.5.

Til § 10-5

Bestemmelsen tillegger senteret offentlig myndighet innenfor bestemte områder. For det første er senteret tillagt myndighet til å kreve virksomhet som senteret ikke finne godkjent, for innstilt. Det må forutsettes at forut for slike vedtak vil institusjonen gis tilstrekkelig forvarsel og mulighet til å rette opp feil og mangler ved utdanningstilbudet. Senteret har like fullt myndighet til å kreve at ikke godkjente tilbud må innstilles. For det andre er senteret tildelt myndighet til å fastsette generelle krav til bredde og dybde i den enkelt grad, yrkesutdanning eller studieprogram. Bestemmelsen gir kun hjemmel til å fastsette generelle krav. Det innebærer at detaljerte forskrifter som beskriver innholdet, ikke vil være hjemlet i loven. Det er en forutsetning at hver institusjon har mulighet til variasjon og tilpassing av sine utdanningsprogram. For øvrig vises til kommentarene under § 5-1 nr.2.

For det tredje er også senteret gitt hjemmel til å nærmere regulere kravene til godkjenning og godskrivelse av utdanninger fra innland og utland. Se kommentarene under § 6-1.

For det fjerde har institusjonene en plikt til å legge til rette for senterets undersøkelser. Dette innebærer å gi senteret tilgang til alle relevante dokumenter eller lignende. Tjenestemenn i institusjonen vil ha opplysningsplikt både overfor senteret og dets representanter som kan være engasjert ekspertise eller oppnevnte utvalg.

Til § 10-6

Bestemmelsen fastsetter særskilte regler for klage på senterets vedtak. Vedtak av senteret er av stor betydning for den enkelte institusjon, og det vil være nødvendig med en klageordning. Det er imidlertid viktig at behandlingen av også klagen, blir basert på faglige kriterier alene, og ikke på andre vurderinger. Om en klageinstansen legges til departementet, setter dette departementet i en vanskelig situasjon da departementet vanskelig vil kunne la være å ta politiske hensyn. På denne bakgrunn ønsker utvalget en klagenemnd som er uavhengig av departementet. Vedtak fattet av denne nemnda vil være endelig.