14 Norsk som fagspråk

14.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende:

• Dagens ordning med en egen lovbestemmelse om ansvar for utvikling og vedlikehold av norsk fagspråk videreføres.

• En rett til å få eksamensoppgavene på den målformen studentene ønsker lovfestes.

14.2 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven § 1-7 pålegger alle universiteter og høyskoler et ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk. Universiteter og høyskoler skal utarbeide individuelt tilpassede språkstrategier og bidra til at det blir utviklet termer både på bokmål og nynorsk, blant annet ved å sørge for at det utarbeides oppdaterte termlister med parallell terminologi.1 Institusjonene har også ansvar for å vise at vedlikehold og utvikling av norsk fagspråk er en forpliktende del av undervisningen, og for å medvirke til at det blir utviklet norskspråklige læremidler for høyere utdanning. Institusjonene skal også drive formidling på norsk. Ansvaret for å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk skal ikke være ikke til hinder for at institusjonene bruker og utvikler fremmedspråklig kompetanse, for eksempel engelsk.

Universitets- og høyskolerådet har en «språkpolitisk plattform», der rådet anbefaler at den enkelte institusjon utarbeider en språkstrategi.2 Denne må være utformet slik at den ivaretar og fremmer bruk av norsk språk, likevel slik at engelsk eller annet internasjonalt språk kan brukes der det er hensiktsmessig. Alle institusjonene har nå utviklet sine egne språkpolitiske retningslinjer.

Tidligere lov om universiteter og høgskoler (1995)3 hadde en bestemmelse om at undervisningsspråket til vanlig skulle være norsk. Denne bestemmelsen ble tatt ut ved en revisjon av loven i 2002.4 Begrunnelsen var at institusjonene som et ledd i internasjonalisering av utdanning og forskning skulle kunne bygge opp et bredere tilbud på et fremmedspråk, fortrinnsvis på engelsk. Samtidig ble det også understreket at det fremdeles ville være en viktig oppgave å bevare og videreutvikle norsk som fagspråk.

Da dagens universitets- og høyskolelov ble vedtatt i 2005 ble det ikke lovfestet noe krav om norsk som fagspråk. Spørsmålet ble tatt opp i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og Meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. I Ot.prp. nr. 71 (2008–2009) ble det å utvikle og holde levende et fullstendig vitenskapelig fagspråk på norsk holdt frem som en språkpolitisk utfordring. Utdannings- og forskningssektoren ble pekt på som strategisk viktig for å beholde norsk som fagspråk. I 2009 ble det derfor på nytt vedtatt å lovfeste ansvaret for språkutviklingen.5

Samisk høgskole er en utdannings- og forskningsinstitusjon som rekrutterer studenter og ansatte fra hele Sápmi6. Samisk høgskole skal ivareta samiske språk i utdanning, forskning, formidling og administrasjon. Styret for høyskolen har i sin strategi pekt på at den innenfor sine rammer skal bidra til styrking og utvikling av det samiske samfunnet. Dette gjelder både næringer, språk og kultur. Samisk høgskole skal være ledende i Sápmi med hensyn til å utvikle solide samiskspråklige og samiske studier fra nybegynnernivå til doktorgradsnivå.

14.3 Innspill fra Språkrådet og Noregs mållag

Utvalget har mottatt innspill om språk fra Språkrådet og Noregs mållag.7 Språkrådet foreslår at lovbestemmelsen om norsk fagspråk endres. Språkrådet mener at

[…] dagens lovbestemmelse om at universiteter og høgskoler har et ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk, har hatt liten virkning, til tross for at forarbeidene uttrykkelig presiserer hva dette ansvaret innebærer. I løpet av de ti årene som er gått siden bestemmelsen ble innført, har bruken av engelsk i høyere utdanning og forskning fortsatt å øke. Derfor kan det være nødvendig å konkretisere meningsinnholdet i lovbestemmelsen og løfte den inn i formålsbestemmelsen (nåværende § 1-1) og bestemmelsen om institusjonenes virksomhet (nåværende § 1-3).

Språkrådet anbefaler at lovutvalget vurderer å ta inn i lovteksten følgende punkter fra forarbeidene til nåværende § 1-7:

• utforme lokale språkpolitiske retningslinjer

• gjøre det tydelig at norsk fagspråk er en forpliktende del av undervisningen

• medvirke til å utvikle norskspråklige læremidler for høyere utdanning

• bidra til at det blir utviklet nye fagtermer på norsk, både bokmål og nynorsk

Videre foreslår Språkrådet at formuleringen «bidrar til å sikre norsk fagspråk på begge målformer» tas inn i lovens formålsbestemmelse, og at følgende formulering tas inn som nytt bokstavpunkt i bestemmelsen om institusjonenes virksomhet: «sørge for at norsk fagspråk på både bokmål og nynorsk blir utviklet, brukt og gjort tilgjengelig».

Språkrådet begrunner forslaget sitt slik:

Endringene Språkrådet foreslår, er en utdyping av meningsinnholdet i den nåværende bestemmelsen. Dersom endringene tas inn, vil systematisk språkarbeid bli et tema i overordnede strategier og styringsdokumenter. Endringene vil også kunne føre til en økt bevissthet om ansvaret for norsk fagspråk, og det vil komme tydeligere fram hvilke konkrete tiltak som kan gjennomføres for å oppfylle lovkravet.

Språkrådet foreslår i tillegg at utvalget tydeliggjør merknaden til bestemmelsen.

Noregs mållag er samstemt med Språkrådet om at det er viktig å skjerpe bestemmelsen om ansvar for norsk fagspråk. Mållaget ber om at hensynet til at Norge har to offisielle språk blir tillagt vekt. Mållaget skriver:

Noregs Mållag meiner difor at formålsparagrafen må sikra norsk fagspråk på både bokmål og nynorsk. Den nye lova må slå klårt fast at høgare utdanning har ansvar for å ta vare på og vidareutvikla norsk fagspråk på begge målformer, og staten må setja i verk straffetiltak mot dei som saboterer gjennomføringa av denne lova.

Noregs mållag skriver følgende om studentrettigheter og målform:

Det er viktig å hegna om retten til å få eksamen på eige språk. I dag er dette sikra i ei forskrift til mållova og i nokre av eksamensforskriftene til einskilde UH-institusjonar. I dag er ikkje private høgskular omfatta av denne retten, det bør dei bli, og den nye lova må slå denne retten klårare fast. Høgare utdanningsinstitusjonar som ikkje gjev nynorskstudentane eksamen på nynorsk, skal møta sanksjonar.

Om ein skal sikra norsk fagspråk, må studentane få rett på undervisning på norsk til og med bachelor, og dei må gjevast ein rett til å skriva bachelor- og masteroppgåver på norsk. I fag der lærebøker eller undervisning er på engelsk, skal det finnast norskspråkleg støttemateriell.»

Språkrådet og Noregs mållag ber om at det innføres systemer for å belønne bruk av norsk som fagspråk.

Noregs mållag kommenterer også studentsamskipnadsloven.8 Mållaget påpeker at studentsamskipnadene ikke er pålagt å tilrettelegge for bruk av begge målformer, gjennom eksempelvis tospråklige brosjyrer, skjemaer og så videre. Mållaget krever derfor

[…] at lov om studentsamskipnader blir endra, slik at studentsamskipnadene lyt følgja mållova og blir rekna som nasjonale statsorgan. Alternativt må studentane sine språkrettar løysast gjennom andre vedtak som sikrar like gode språklege vilkår som mållova ville ha gjeve dei.

14.4 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener at kravet om at høyere utdanningsinstitusjoner skal ha et særskilt og lovhjemlet ansvar for norsk som fagspråk, bør videreføres. Utvalget ser at det å bevare norsk som fagspråk og bidra til at fagspråket videreutvikles og brukes er en viktig oppgave for universiteter og høyskoler. Utvalget deler Språkrådets og Noregs mållags betraktning om at norsk som fagspråk er under press. Det å ha en levende norsk terminologi og levende norske faguttrykk er svært viktig på de fleste områder i samfunnet, blant annet for å kunne trekke forskning inn i norsk, offentlig debatt. Utvalget er enig i at kunnskap som tilegnes på en utdanningsinstitusjon vil spres og brukes også i andre sektorer. For å kunne kommunisere godt med elever, brukere, klienter, pasienter og så videre, må man ha et godt og dekkende ordforråd som alle som bruker norsk som daglig tale kan forstå. Dersom de som forsker og underviser ved universiteter og høyskoler, i stor grad går over til for eksempel engelske ord og uttrykk i medisin- og sykepleierutdanningen, vil det kunne påvirke hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienter, noe som igjen kan føre til avstand og fremmedgjøring mellom behandlere og de som blir behandlet. Det samme gjelder på andre fagområder. Uten et godt utviklet og levende norsk fagspråk står dessuten deler av samfunnsdebatten i fare for å forvitre. Det er derfor viktig at institusjonene som tilbyr høyere utdanning, legger til rette for og deltar aktivt i å utvikle norske faguttrykk og norsk terminologi som igjen kan brukes i andre deler av samfunnet. I et innlegg i Aftenposten 25. november 2019 viser Språkrådets direktør Åse Wetås til en undersøkelse der det blant annet vises at tre av fire studenter velger å skrive på norsk på eksamen, men en tredjedel av dem som brukte norsk i de undersøkte besvarelsene, hadde mange engelske faguttrykk i tekstene sine.9 Ansvaret for å finne frem til relevante norske faguttrykk hvilte på studentene.

Utvalget har merket seg Språkrådets forslag om at det tas inn bestemmelser om ansvar for fagspråk både i bestemmelsen om formål og i bestemmelsen om virkeområde, og at bestemmelsen blir presisert ved at punkter fra forarbeidene til gjeldende § 1-7 tas inn i loven.

Utvalget ser at dette kan bidra til å tydeliggjøre og understreke ansvaret for norsk som fagspråk. Etter en vurdering av hva som er en hensiktsmessig struktur i loven, mener utvalget at bestemmelsen om fagspråk er best tjent med å stå for seg selv. Utvalget foreslår derfor å videreføre dagens ordning med å ha en bestemmelse om språk i en egen bestemmelse. Når det gjelder forslaget om å lovfeste enkelte av punktene fra forarbeidene til gjeldende § 1-7 ser utvalget det ikke som ønskelig å lage en så detaljert lovbestemmelse. Punktene som Språkrådet foreslår å ta inn i selve lovbestemmelsen, er tiltak eller virkemidler for å oppnå at norsk som fagspråk vinner terreng. Hvilke tiltak eller virkemidler som er nødvendige, kan variere over tid, og det er derfor utvalgets oppfatning at det er bedre at disse er nevnt i merknaden til bestemmelsen, ikke i selve lovteksten. Merknadene kan videreføres, og på den måten vil de fremdeles tjene som veileder i tolkningsspørsmål.

Noregs mållag ønsker at det lovfestes at vedlikehold og videreutvikling av språket skal skje på begge målformer. Utvalget mener at denne formuleringen kan bidra til å presisere at vi har to offisielle, likestilte målformer i Norge. Utvalget ønsker likevel ikke at dette kravet lovfestes, fordi det kan tolkes som at det skal være et krav om at alt skriftlig materiale skal publiseres, eller tilgjengeliggjøres på andre måter, på begge målformer. Det må imidlertid være et ansvar for sektoren at begge målformer blir brukt. Utvalget foreslår at institusjonene selv vurderer hvordan dette ansvaret best kan fordeles. Dette ansvaret kan presiseres i merknaden til bestemmelsen.

Utvalget mener at det er hensiktsmessig å ta inn en bestemmelse om alle studenters rett til å få eksamensoppgavene på den målformen de ønsker (bokmål eller nynorsk ved norske eksamensoppgaver). Mållova10 gjelder ikke for private institusjoner. Det gjør heller ikke forskrift om målform i eksamensoppgåver.11 Studenter ved private institusjoner har derfor i dag ikke rett til å avlegge eksamen på enten bokmål eller nynorsk. Utvalget ønsker å endre dette og foreslår at en slik rett tas inn som et nytt andre ledd i bestemmelsen om språk.

Utvalget foreslår å endre ordlyden i bestemmelsen. I stedet for at universiteter og høyskoler skal ha ansvar for «vedlikehold og videreutvikling av» norsk fagspråk foreslår utvalget at institusjonene skal ha ansvar for å «vedlikeholde og videreutvikle» norsk fagspråk. Endringen er i tråd med klarspråk-prinsipper og innebærer ingen innholdsmessig endring.